Svar på høring - Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd

Statens helsetilsyn har mottatt Helsedirektoratets utkast til «Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd». Veilederen erstatter «Håndbok for abortnemndene (IS-1496)», og den primære målgruppen for veilederen er medlemmer av primærnemndene og sentral klagenemnd, men også annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Her er våre tilbakemeldinger på innhold og format.

Formålet med veilederen er «å bidra til felles forståelse av forskrift om svangerskapsavbrudd slik at det blir gitt forsvarlig og likeverdig tilbud til abortsøkende kvinner i alle deler av landet». Vi er enige i at det er viktig, men etter vår vurdering lykkes man bare delvis med dette. For å få tilstrekkelig oversikt over temaet, må man forholde seg både til lovtekst, forskrift med merknader og veileder. Slik veilederen er utformet, oppleves dette tungvint og lite pedagogisk. Som et eksempel på dette kan vi nevne at kriteriene for å få innvilget svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke står i abortloven, ikke i abortforskriften. Disse kriteriene er sentrale i primær- og abortnemndenes vurderinger. Et annet eksempel er veilederens omtale av fremsettelse og begjæring av svangerskapsavbrudd, forskriften § 1. Her omtales ikke lovens §§ 4 og 5 om samme tema, ei heller vises det til disse bestemmelsene under rettsgrunnlaget.

Etter vår vurdering burde veilederen omtalt lovbestemmelsene for å få en helhetlig beskrivelse av kriteriene.

Vi stiller spørsmål ved om det hadde det vært mer formålstjenlig å utarbeide en veileder som omhandler både abortforskriften og abortloven. Det ville kunne gi en bedre oversikt over temaet svangerskapsavbrudd, både for helsepersonell og pasienter/pårørende.

Høringsutkastet er relativt omfattende. Noe av det som står i veilederen er en direkte kopi av det som står i forskriften. Det gjelder også de avsnittene som er merket med «kommentarer» i veilederen. Ved første lesning er det lett å tro at «kommentarer» er Helsedirektoratets kommentarer til forskriften, men her gjentas mye av det samme som allerede står under «merknader» i forskriften. Det fremgår heller ikke alltid når lovteksten er tatt inn i veilederen. Vi mener at innholdet i veilederen blir lettere tilgjengelig hvis innholdet gjøres kortere og det tydeliggjøres hva som er henholdsvis lovtekst, forskriftstekst og Helsedirektoratets tolkning eller utdypende kommentarer.

Det fremgår av innledningen til veilederen at hver lovparagraf skulle ha tre underfaner:

«kommentarer, veiledning og rettslig grunnlag». Helsetilsynet har merket seg at det i omtalen av flere paragrafer i forskriften ikke er gitt noen veiledning. Det burde vært gitt veiledende kommentarer til flere av disse, for eksempel til § 15 som gjelder fritak av samvittighetsgrunner. Dette er et viktig område hvor det kan være vanskelig for helsepersonell å vite om de kan fritas fra oppgaven med å bistå eller behandle kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd. Det gjelder sykepleiere som arbeider på vanlig sengepost der noen svangerskapsavbrudd gjennomføres, men også jordmødre som bistår ved svangerskapsavbrudd på fødeavdeling. Både sykepleiere og jordmødre gir pleie og omsorg til denne pasientgruppen, men de administrerer også medikamenter og annen type behandling som er nødvendig for å gjennomføre svangerskapsavbruddet. Det er vanskelig å differensiere mellom pleie/omsorg og aktiv behandling som del av svangerskapsavbruddet. Helsepersonell som i dag har slike oppgaver kan ha et ønske om å fritas fra arbeidsoppgaven. Statens helsetilsyn mener at det ikke er like tydelig for alt helsepersonell om de har en rett til å fritas fra å behandle kvinner som gjennomfører svangerskapsavbrudd. Det kunne med fordel omtales grundigere i veilederen.

Helsetilsynet støtter at veilederen tar sikte på å omtale endringer i abortloven som gjelder fosterantallreduksjon. Etter vår vurdering blir det viktig å klargjøre for helsepersonell og pasienter/pårørende hvilken forskjell som gjelder ved begjæring om svangerskapsavbrudd og begjæring om reduksjon i antall fostre (tvillinger, trillinger etc.). I den forbindelse er det viktig at Helsedirektoratets veileder omtaler hvilke søknader som krever nemndbehandling, hvem som gjennomfører nemndbehandlingen og hvem som er den sentrale ankenemnden. Helsetilsynet mener også at veilederen må tydeliggjøre hvilken informasjon kvinnen har rett på ved begjæring om reduksjon i antall fostre.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Lars T. Johansen
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Lars T. Johansen, tlf. 21 52 99 29