Høringssvar - forslag om forenklinger og justeringer i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger og stønad ved barn sykdom (pleiepenger)

Statens helsetilsyn viser til Arbeids- og sosialdepartementets høringsnotat av 9. januar 2020 om forslag til forenklinger og justeringer i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger og stønad ved barns sykdom (pleiepenger). Bakgrunnen for forslaget er å legge til rette for at offentlige oppgaver og interne arbeidsprosesser i forvaltningen skal digitaliseres så langt det er mulig.

Statens helsetilsyn kommenterer forslag der vi har relevante tilsynserfaringer eller der forslaget har betydning for tilsyn med barnevern, sosiale tjenester i Nav og helsetjenestene. Vi har valgt å kommentere departementets forslag om å endre folketrygdloven §§ 8-48 og 11-27, som omhandler retten til å velge ytelse når vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger er oppfylt samtidig. I høringsnotatet oppstilles det to alternative forslag til forenkling av dagens regelverk. Vi vurderer at begge alternativene kan få betydning for brukernes behov for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, avhengig av den enkeltes situasjon.

Alternativ 1 går ut på at retten til sykepenger alltid benyttes først for alle som fyller vilkårene for sykepenger. Forslaget vil legge til rette for å kunne automatisere saksbehandlingen. Departementet påpeker at forslaget vil kunne ha negative konsekvenser for personer som har svært lavt sykepengegrunnlag og som i dag har rett til arbeidsavklaringspenger som er høyere enn sykepengegrunnlaget. Alternativ 2 går ut på at retten til sykepenger skal benyttes først såfremt sykepengegrunnlaget utgjør minst 2 G. Hvis sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G, kan bruker heller velge arbeidsavklaringspenger. Dette alternativet ivaretar brukere som har et lavt sykepengegrunnlag. Departementet påpeker at alternativ 2 er mindre inngripende i rettighetene man har i dag etter folketrygdloven, men det vil ikke være like forenklende som alternativ 1.

Statens helsetilsyn er positiv til at departementet foreslår endringer i regelverket som vil forenkle saksbehandlingen. Dette vil kunne frigi tid til Nav-ansatte til å følge opp brukere. I det følgende vil vi komme med noen betraktninger rundt alternativenes betydning for brukeres behov for økonomisk stønad, og som vi ber departementet ta hensyn til ved valg av alternativ.

Alternativ 1 vil være til fordel for brukere som trenger bistand over tid, ved at forslaget gir en inntektssikring på inntil fire år. Dette vil også være til fordel for langtidssyke med lavt sykepengegrunnlag, hvor en bruker eventuelt kun vil ha behov for supplerende økonomisk stønad i denne perioden. Alternativ 1 vil imidlertid kunne slå uheldig ut for brukere med lavt sykepengegrunnlag som ikke har behov for inntektssikring utover tre år. Ved at brukere først må ha sykepenger vil det kunne føre til behov for å søke supplerende økonomisk stønad for å dekke nødvendige utgifter i denne perioden.

Alternativ 2 vil opprettholde retten til å velge ytelse ved sykepengegrunnlag som er lavere enn 2 G. Denne retten til å velge vil for enkelte brukere bety en mulighet til å få en høyere ytelse og dermed unngå å måtte søke om økonomisk stønad slik som beskrevet i avsnittet ovenfor. Departementet viser i høringsnotatet til at det ikke foreligger statistikk over hvor mange som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, eller tall over antall brukere som faktisk benytter valgretten etter gjeldende regler. Ut fra en beregning antar departementet at det er 2 700 personer som kan tenkes å være aktuelle brukere for den gjeldende retten til å velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger, og at dette er personer som med sykepenger ville inngått i gruppen arbeidssøkere og inaktive. Dette antallet indikerer at det kun er en liten gruppe som vil få en valgrett etter alternativ 2. En manuell behandling av disse søknadene vil ikke være til hinder for en automatisering av hovedvekten av søknader.

En slik løsning krever imidlertid at brukere får informasjon om valgets betydning for den enkeltes situasjon, og forutsetter at Nav følger opp og veileder. Det er viktig at den statlige og kommunale delen av Nav samarbeider om informasjonen og veiledningen som gis. Erfaring fra tilsyn med den kommunale delen av Nav viser at brukere ikke får tilstrekkelig med informasjon om ytelser og rettigheter. Tilsyn viser også at det er ulikt hvordan samarbeidet mellom den statlige og kommunale delen av Nav fungerer i praksis. Dette tilsier et behov for tydelige retningslinjer for hvordan Nav skal veilede ved valg av ytelse.

Statens helsetilsyn har ingen andre merknader til høringen. Det vurderes at de øvrige forslagene til endringer i regelverket om sykepenger og pleiepenger ikke vil få betydning for behovet til de sosiale tjenestene i Nav, da endringene ikke medfører negative konsekvenser for brukerne av sykepenger og pleiepenger.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi etter fullmakt
assisterende direktør

Agnethe Lurén
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Agnethe Lurén, tlf. 21 52 99 07