Høringssvar ny E-helselov og endringer i forskrift om ikt- standarder

Vi viser til utsendt høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedrørende forslag til ny E-helselov og endringer i IKT-standardforskriften. Med dette oversendes høringssvaret fra Statens helsetilsyn.

Generelle innspill

Statens helsetilsyn er positive til at Direktoratet for e-helse styrker sin myndighetsrolle og får en tydeligere rolle i å utforme retningslinjer og veiledere. Vi ser at normgrunnlaget for tilsyn innenfor e-helse området er mangelfullt. Statens helsetilsyn støtter at det er behov for i større grad å bruke rundskriv, veiledere mv. til å informere om tolkninger av regelverket. Vi har erfart at dette i dag savnes av virksomhetene. Også når vi skal føre tilsyn er mangelen på fortolkninger en utfordring.

Situasjonen som er beskrevet i sammendraget sammenfaller med utfordringene som Statens helsetilsyn ser med manglende informasjonsflyt i helsevesenet, både mellom virksomheter og internt i virksomhetene. Det mangler integrasjoner mellom kliniske IKT-system som skal understøtte pasientbehandling. Dette fører til feil og mangelfull informasjon i overgangene mellom ulike deler av helsetjenestene. Det er også en utfordring med inkonsistente data internt i virksomheter. Vi støtter generelt forslaget til ny e-helselov og mener det vil være et bidrag til bedre felles løsninger. Sett fra Statens helsetilsyn er det støtter at forskriften om IKT-standarder og nasjonale e-helseløsninger utvides, den er et sentralt grunnlag for samhandling, samt egnet som grunnlag for tilsyn. Vi ser det som positivt at Direktoratet for e-helse skal utgi en referansekatalog med oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder, samt at flere standarder vurderes tatt inn i forskriften nærmeste år.

Det er positivt at det foreslås å lovfeste Direktoratet for e-helses ansvar og oppgaver. Avtaler om samarbeid og arbeidsdeling mellom Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet bidrar til tydeliggjøring. Samtidig etterspør vi at ansvars- og oppgavefordelingen mellom de to direktoratene kommer enda tydeligere frem av selve loven. Som Helse- og omsorgsdepartementet peker på i høringsnotatet, er e-helse i dag en nødvendig forutsetning for at tjenestene kan yte forsvarlig helsehjelp. E-helse er en integrert del av forsvarlighetskravet. Det delte ansvaret mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, hvor Helsedirektoratet har ansvar for å beskrive hva som ligger i forsvarlighetskravet og Direktoratet for e-helse skal normere og veilede i spørsmål om digitalisering bør beskrives tydeligere.

Statens helsetilsyn ser gjerne at det innenfor Direktoratet for e-helse sine arbeidsområder kan være behov for flere bindende føringer for sektoren. Det bør etter vår mening vurderes om sentrale deler av Normen som Direktoratet for e-helse har sekretariat for bør forskriftsfestes. Her ser vi blant annet at risikostyring er viktig for å kunne gi forsvarlige helsetjenester. Slike risikovurderinger er spesielt viktig sett i sammenheng med det som er beskrevet i høringsnotatets sammendrag. Eksempelvis savner Statens helsetilsyn risikovurderinger av måloppnåelse for de tre overordnede IKT-tiltakene i helsesektoren (høringsnotat kap. 2.2): Helseplattformen, en felles plan for tre regioner og Akson. Målet for IKT-løsningene er godt beskrevet i Meld. St 9 En innbygger – en journal. Det er generelt ønskelig med risikovurderinger som har forsvarlig og effektiv helsetjeneste som mål for alle IKT-tiltak.

Det følger noen ytterligere kommentarer fra Statens helsetilsyn under.

Plikt til å gjøre nasjonale e-helseløsninger tilgjengelige i virksomheten (e-helseloven § 5 og 6)

Helsetilsynet stiller seg positiv til en plikt til å tilgjengeliggjøring nasjonale løsninger begrunnet i behovet for økt samhandling og forsvarlige, helhetlige helsetjenester. Det er likevel nødvendig å påpeke at det ikke er tilstrekkelig med nasjonal tilgjengeliggjøring. Tilgjengeliggjøringen bør også inkludere lokal integrasjon av nasjonale løsninger for å sikre IKT-sikkerhet, herunder tilgjengelige og konsistente pasientdata. De nasjonale løsningene må være utformet og tilgjengeliggjort lokalt på en slik måte at helsepersonell opplever nytte og økt effektivitet ved å ta dem i bruk. Helsepersonell må slippe flere pålogginger, flere søk på pasienter eller dobbeltregistreringer som øker mengde inkonsistente data. Tilsynssaker viser at inkonsistente pasientopplysninger øker risiko for svikt i helsetjenestene. Tilgjengeliggjøring bør også inkludere innførings- og opplæringsaktiviteter.

Innspill til konsensusbasert styringsmodell og felles prosjektportefølje

Statens helsetilsyn støtter videreføring av en konsensusbasert styringsmodell. Det er nødvendig å involvere mange aktører og kompetanseområder i sektoren, noe en konsensusbasert styringsmodell kan bidra til. Representasjon i konsensusbasert styringsmodell bør gjenspeile kompetansen i kjernevirksomheten, slik at risikovurderinger og formål med løsningene i størst mulig grad preger ulike valg og prioriteringer. Helsepersonell må være tilstrekkelig representert på alle nivå slik at hensyn til forsvarlige helsetjenester blir ivaretatt i de ulike diskusjoner og prioriteringer. Det må også sørges for at modellen organiseres på en slik måte at alle representantene reelt involveres. Det er en fare med en konsensusbasert modell at aktørenes egeninteresser forhindrer konsensus, og dermed stopper eller forsinker utvikling på områder med behov for felles løsninger.

Aktører må melde inn tiltak av nasjonal betydning til den nasjonale e-helseporteføljen. Direktoratet skal så avgjøre om tiltaket skal inn i den nasjonale e-helseporteføljen. Målet er å legge til rette for åpenhet og kunnskapsdeling. Statens helsetilsyn støtter formålet om ha felles oversikt over tiltak av nasjonal betydning og mener at dette er et fornuftig ledd i å styrke den felles, nasjonal styringen på området. Vi vil påpeke at det er viktig at modellen sikrer at innovative tiltak og utprøving av nye løsninger ikke hindres av porteføljeprosessen. Det er viktig at porteføljemodellen sikrer veiledning, ivaretar «bottom-up» initiativ fra helsepersonell og gjenbruk av gode løsninger. Det er en fare for at antall tiltak som meldes inn blir stor. Det er viktig at informasjonen som skal inngå i rapporteringen ikke må være for omfattende, dette for å redusere rapporteringsbyrden både initialt og for videre statusrapportering til porteføljen.

Betalingsmodeller bør bidra til økt bruk av felles løsninger

Vi viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har etterspurt innspill til betalingsmodeller. Vi ser det som viktig at betalingsmodellene ikke er ressurskrevende å følge opp, at de motiverer for bruk av felles løsninger hos virksomhetene og for videreutvikling av løsningene.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Bente Nedrebø
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandlere: Børge Tomter, tlf. 21 52 98 66, Bente Nedrebø, tlf. 21 52 99 84