Høringssvar – Prioriteringsnotat om sykehjem og hjemmetjenester

Statens helsetilsyn viser til «Prioritering av kommunale helse- og omsorgstjenester under covid-19 pandemien – prioriteringsråd og veiledning til sykehjem og hjemmebaserte tjenester», med høringsfrist 16. april 2020. Deres ref.: 20/11316-3.

Innledningsvis vil vi understreke viktigheten av at kommunene får praktiske råd og veiledning for krevende prioriteringer av helse- og omsorgstjenester som kan bli nødvendig på grunn av covid-19 pandemien. Siden notatet knytter sammen faglige tilrådninger og juridisk rammeverk må det forventes at det vil få betydelig normerende effekt. Statens helsetilsyn har i dette høringssvaret fokusert på balansen mellom behovet for å planlegge generelle tiltak i tjenestene og hensynet til den enkelte tjenestemottaker.

Prioriteringsnotatets omfang bør reduseres

En del avklaringer som allerede er nedfelt i andre dokumenter fra Helsedirektoratet, for eksempel i «Koronavirus – beslutninger og anbefalinger», er tatt inn i notatet. For å unngå gjentakelser mener vi at det heller bør vises til eksisterende dokumenter, og at bare det som er særlig viktig for prioritering av tjenester i sykehjem og hjemmetjenester er med i prioriteringsnotatet.

Tiltak må planlegges, men ikke iverksettes før det er helt nødvendig.

I notatet fremkommer det at rådene særlig vil kunne komme til anvendelse i fase 3 og 4 av pandemien. Vi mener det kan tydeliggjøres at prioriteringer som medfører endringer eller reduksjon i tjenestene til den enkelte ikke skal settes i verk før smittesituasjonen utfordrer kommunens kapasitet på en slik måte at det ikke er mulig å opprettholde tjenesteytingen på et nivå som i en normalsituasjon. Kommunene kan legge planer for prioritering, men iverksette endringer først når situasjonen tilsier at det er nødvendig. På samme måte må det være tydelig at når kapasitetssituasjon er bedret, må tjenestene tilbake til det opprinnelige hvis bruker/pasients behov fortsatt er der.

Endringer av tjenester til brukere/pasienter i sykehjem og i hjemmet må ivareta hensynet til den enkelte

Før kommunen kan gjøre en prioritering av tjenestene, må de vurdere tjenestebehov og mulighet for endringer i tjenesteytingen. Under overskriften

«Kapasitet i tjenestene» er det beskrevet hva kommunene må ivareta. Dette er viktige forhold som, hvis mulig, med fordel kunne vært mer konkretisert.

Kommunene bør, som en del av forberedelser og planlegging i forbindelse med pandemisituasjonen, foreta en gjennomgang av alle tjenestemottakere av hjemmetjenester og for pasienter på korttidsopphold på sykehjem

(rehabilitering, avlastning, vurdering mv.). Dette for å vurdere om det vil være mulig og forsvarlig å endre/redusere tjenestene om kapasitetssituasjonen tilspisser seg. Det må vektlegges at slike vurderinger alltid må gjøres individuelt og ut fra brukerens/pasientens helhetlige situasjon. Brukerinvolvering må bli ivaretatt, og ev. involvering av pårørende. Vi mener det bør presiseres at en endring/reduksjon av tjenestene kun kan settes i verk når kapasitetssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å ivareta andre og mer presserende oppgaver.

Mange kommuner foretok betydelige endringer og reduksjoner i tjenestetilbudet medio mars for å håndtere den mest akutte situasjonen. Ovenfor nevnte gjennomgang må også inkludere de brukerne som allerede har fått mistet eller fått betydelig reduksjon i tjenestene.

For nye søkere av hjemmetjenester og sykehjemsplass, når kapasitetssituasjonen er tilspisset, må det også bli gjort en slik individuell vurdering av behov og helhetlig situasjon. Dette må vurderes igjen når kapasitetssituasjonen er bedret.

Hva er rammene for de faglige normene?

Vi er enig i den generelle beskrivelsen av begrepene «nødvendig» og

«forsvarlig» som dynamiske størrelser. Samtidig vil vi peke på at det er en betydelig utfordring at det ikke gis noen nye konkrete føringer for hva som vil være de ytre rammene (minstestandard) som kommunene uansett må forholde seg til, når det som etter vanlig praksis anses som akseptabelt suspenderes. Slik det er formulert i utkastet kan det se ut til at dette er helt overlatt til kommunene å vurdere, med begrenset støtte til det faglige skjønnet.

Formalisering av endringer i tjenestetilbudet

Det framgår av høringsnotatet at dagens lover og forskrifter som regulerer de kommunale helse- og omsorgstjenestene også gjelder under en pandemi.

Det betyr at pasient- og brukerrettighetsloven gjelder, både retten til nødvendig hjelp og retten til å klage på avgjørelser fra kommunen. Det er derfor viktig at rettsgrunnlaget for å gjøre endringer blir tydelig og oversiktlig både for kommunen og tjenestemottakere. Dette gjelder både for behandling av nye søknader om tjenester og endringer i allerede tildelte og pågående tjenester.

Vi vil foreslå at direktoratet forenkler framstillingen av grunnlaget for omgjøring av vedtak om tjenester og fokuserer på hva som i denne situasjonen vil være det juridiske grunnlaget. Henvisningen til Lovavdelingens uttalelse og tilde generelle reglene for omgjøring i direktoratets veileder er etter vår vurdering til begrenset nytte og kan evt tas med i fotnoter.

Dagens regulering av kommunale helse- og omsorgstjenester «strekkes» for å imøtekomme pandemisituasjonen. Vi anbefaler at dette blir vurdert om koronalovens hjemmel til å lage midlertidige forskrifter også bør tas i bruk på området kommunale helse- og omsorgstjenester for at det ekstraordinære og midlertidige i situasjonen blir tydeligere.

Det er understreket i utkastet at muntlig saksbehandling kun bør skje når det er konkrete forhold som rettferdiggjør det, og at skriftlig saksbehandling fremdeles skal være hovedregelen. Vi understreker betydningen av gode prosesser og dokumentasjon også i ekstraordinære situasjoner, og med tanke på håndtering av eventuelle klager.