Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning – høringssvar

Statens helsetilsyn viser til e-post fra Kunnskapsdepartementet, datert 26. november 2020, hvor det bes om høringsinnspill til forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning.

Forskriften skal sikre at utdanningen fremstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsetilsynet støtter departementets forslag om at krav til to års klinisk erfaring forskriftsfestes. Ved utøvelse av sykepleieyrket opparbeides ferdigheter i observasjoner, behandling og oppfølging innenfor et mangfold i pasientgrunnlaget. Sykepleiere som starter i ABIOK-utdanning bør ha opparbeidet seg kompetanse fra klinisk praksis før de skal utdanne seg innenfor et spesialfelt.

Helsetilsynet støtter også at det er kvalitetsfremmende og hensiktsmessig at ABIOK-utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Etter vår vurdering, er det viktig med tiltak som kan sikre mest mulig likeverdig kvalitet i utdannelsen uavhengig av hvilken institusjon den er gjennomført ved. Detaljerte beskrivelser av innholdet i utdanningen, kan bidra til dette.

Helsetilsynet mener det er av betydning at ABIOK-utdanningene tilbys som masterstudie (120 studiepoeng). Om en avslutning av utdanningene før master, men etter 90 studiepoeng (kreftsykepleie 60 studiepoeng), sammenliknet med en master på 120 studiepoeng vil påvirke kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene, er vanskelig å vurdere. Vi har ikke tilsynserfaringer som tilsier forskjeller mellom sykepleiere med masterutdanning og sykepleiere som har en spesialisering uten gjennomført master.

Kravene til kompetanse i helsetjenesten er i stadig endring og kunnskapsbasert kompetanse er av stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet. Etter vår erfaring arbeider sykepleiere med utdanning innen ABIOK i komplekse, dynamiske fagmiljøer og må kunne respondere raskt på pasientens endrende, helhetlige og komplekse behov. En masterutdanning vil gi økt kunnskap og kompetanse. I tillegg vil selve masteroppgaven kunne gi økt motivasjon og større ferdigheter i å oppsøke kilder og tilegne seg oppdatert kunnskap. Helsetilsynet vurderer at dette er positivt for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Våre erfaringer fra tilsynssaker tilsier at virksomhetene har en viktig rolle i tilretteleggingen av et lærende og utviklende fagmiljø.

I forslaget er kompetanseområdene innenfor barnesykepleierutdanningen beskrevet på et overordnet nivå sammenliknet med gjeldende rammeplan. Statens helsetilsyn mener at en større grad av detaljering i kompetanseområdene ville kunne sikre likt kunnskapsnivå på tvers av utdanningsinstitusjonene.

Når det gjelder barnesykepleierutdanningen, er ikke kompetanseområdet pasientsikkerhet like grundig omtalt som i for eksempel forslaget til intensiv- og anestesiutdanningene. Etter vår vurdering, bør kompetanseområder knyttet til pasientsikkerhet omtales enhetlig på tvers av videreutdanningene.

Når det gjelder spørsmålet om behovet for nasjonal standardisering er ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene, mener vi at begreper som avansert og bred kunnskap gir for stort rom for tolkning. Manglende detaljering kan føre til utilsiktede forskjeller ved de ulike utdanningsinstitusjonene.

Barnesykepleiere møter en stor variasjon av pasienter; alt fra for tidlig fødte og akutt syke nyfødte til ungdommer opp til 18 år. Praksiserfaring ved de ulike utdanningsinstitusjonene vil variere. Vi ser derfor for oss at det kan bli utfordrende å sikre et nasjonalt ensartet kunnskapsnivå, dersom praksislengde- og innhold ikke spesifiseres i forskriften.

Karoline Olsen
seniorrådgiver