Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning – høringssvar

Statens helsetilsyn viser til e-post fra Kunnskapsdepartementet, datert 26. november 2020, hvor det bes om høringsinnspill til forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning.

Forskriften skal sikre at utdanningen fremstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsetilsynet støtter departementets forslag om at krav til to års klinisk erfaring forskriftsfestes. Ved utøvelse av sykepleieyrket opparbeides ferdigheter i observasjoner, behandling og oppfølging innenfor et mangfold i pasientgrunnlaget. Sykepleiere som starter i ABIOK-utdanning bør ha opparbeidet seg kompetanse fra klinisk praksis før de skal utdanne seg innenfor et spesialfelt.

Helsetilsynet støtter også at det er kvalitetsfremmende og hensiktsmessig at ABIOK-utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Etter vår vurdering, er det viktig med tiltak som kan sikre mest mulig likeverdig kvalitet i utdannelsen uavhengig av hvilken institusjon den er gjennomført ved. Detaljerte beskrivelser av innholdet i utdanningen, kan bidra til dette.

Helsetilsynet mener det er av betydning at ABIOK-utdanningene tilbys som masterstudie (120 studiepoeng). Om en avslutning av utdanningene før master, men etter 90 studiepoeng (kreftsykepleie 60 studiepoeng), sammenliknet med en master på 120 studiepoeng vil påvirke kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene, er vanskelig å vurdere. Vi har ikke tilsynserfaringer som tilsier forskjeller mellom sykepleiere med masterutdanning og sykepleiere som har en spesialisering uten gjennomført master.

Kravene til kompetanse i helsetjenesten er i stadig endring og kunnskapsbasert kompetanse er av stor betydning for kvalitet og pasientsikkerhet. Etter vår erfaring arbeider sykepleiere med utdanning innen ABIOK i komplekse, dynamiske fagmiljøer og må kunne respondere raskt på pasientens endrende, helhetlige og komplekse behov. En masterutdanning vil gi økt kunnskap og kompetanse. I tillegg vil selve masteroppgaven kunne gi økt motivasjon og større ferdigheter i å oppsøke kilder og tilegne seg oppdatert kunnskap. Helsetilsynet vurderer at dette er positivt for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Våre erfaringer fra tilsynssaker tilsier at virksomhetene har en viktig rolle i tilretteleggingen av et lærende og utviklende fagmiljø.

I forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning, er kompetanseområdene beskrevet på et overordnet nivå. I gjeldende rammeplan er kompetanseområdene mer konkrete, for eksempel kompetanseområdet knyttet til cytostatika- og strålebehandling, og til barn og ungdoms spesielle behov. Helsetilsynet vil påpeke at større grad av detaljering i kompetanseområdene, slik det fremgår av gjeldende rammeplan, bedre vil tilrettelegge for likt kunnskapsnivå på tvers av utdanningsinstitusjonene.

I høringsutkastet er det beskrevet at utdanningen skal sette kandidaten i stand til å gi helhetlig sykepleie til pasienter i alle aldre. Det er i kompetanseområdene i liten grad lagt vekt på kreftsykepleie til barn og ungdom. Det som fremkommer i kompetanseområdene, er knyttet til ivaretagelse av barn og unge som pårørende.

Vår tilsynserfaring tilsier at det er mangelfull kompetanse om lindrende behandling, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kreftsykepleier spiller en viktig rolle både i ivaretagelse av pasienter i palliativ fase og deres pårørende. Kreftsykepleier har også en viktig oppgave i videreformidling av kompetanse til annet helsepersonell på begge tjenestenivåer. Vi vil anbefale at lindrende behandling utgjør et eget kompetanseområde.

Det er lite fokus på pasientsikkerhet i høringsutkastet for kreftsykepleierutdanningen. I retningslinjene for anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanningene er pasientsikkerhet i større grad løftet frem under kompetanseområdene. I høringsutkastet for kreftsykepleie brukes begrepet tjenesteforbedring. Det er uklart for oss om begrepet har samme innholdsmessige betydning som pasientsikkerhet. Helsetilsynet er av den oppfatning at pasientsikkerhet bør være sentral også i kreftsykepleieutdanningen, f.eks. når det gjelder administrering av cytostatika. Flere tilsynssaker omfatter mangelfull risikovurdering i administrering av cytostatika.

Karoline Olsen
seniorrådgiver