Statens helsetilsyns høringsuttalelse til forslaget om å autorisere naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere i henhold til helsepersonelloven

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev av 26. mars 2021, med høringsfrist 4. juni 2021.

Departementet ber om merknader til forslaget om å autorisere naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere i helsepersonelloven, jf. § 48. Dette vil medføre 33 grupper helsepersonell med autorisasjon mot dagens 29. Videre skisseres hvilke krav som stilles til nevnte gruppene for å bli autorisert.

Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet. Ordningen skal blant annet sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Det skal også være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. Når helsepersonell gis autorisasjon medfører det også at de får rett til å bruke en beskyttet tittel, jf. helsepersonelloven § 74. Gjennom dette kan ikke personer bruke titler de ikke er kvalifisert til å inneha, noe som gir økt sikkerhet for pasienter.

Tilsynsmyndigheten skal bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til disse tjenestene. Tilsyn må være risikobasert, slik at tilsynsressursene rettes dit risikoen for svikt er størst, der konsekvensen av svikt for fremtidige pasienter og brukere er mest alvorlige og der innsats fra tilsynsmyndigheten er mest påkrevd.

Et virkemiddel for å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten kan være regulering gjennom autorisasjonsordningen. Statens helsetilsyn har myndighet til å blant annet begrense, suspendere eller tilbakekalle helsepersonells autorisasjon. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal imidlertid være målrettet for å få til endring og øke sikkerheten i tjenestene. Formålet skal være å sikre kvalitet og bidra til læring for det enkelte helsepersonell og tjenesten for øvrig. I denne sammenheng er det viktig å peke på virksomhetens ansvar for systematisk styring; jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Endringer i virksomhetens praksis vil være det viktigste bidraget til å styrke kvalitet og sikkerhet i tjenesten i fremtiden. For å få en helhetlig forståelse av hvorfor en hendelse kunne skje eller en uønsket praksis kunne utvikle seg, må bakenforliggende forhold i virksomheten undersøkes. Når en hendelse eller et forhold har skjedd i en virksomhet, bør undersøkelse av virksomheten normalt inngå, uavhengig av om informasjonen vi har innledningsvis i hovedsak peker mot enkeltindividet med potensiell betydning for individets autorisasjon som helsepersonell. Det er sjelden slik at uønskede hendelser utelukkende skyldes individuelle forhold ved personene som var involvert eller at tiltak rettet mot disse i tilstrekkelig grad vil redusere risikoen for lignende framtidige hendelser. Individuelle tiltak, som kan få betydning for autorisasjonen vil imidlertid kunne inngå som en del av oppfølgingen.

Paramedisinere, en relativt ny yrkeskategori, har tilnærmet blitt vurdert opp mot krav stilt til ambulansearbeidere. I den utstrekning osteopater eller naprapater følges opp med tilsyn, vurderes de i dag etter lov om alternativ behandling av sykdom mv. Logopeder, som har ulik grad av helsefaglig innhold i yrket sitt, kan utøve tjenester til pasienter som trenger logoped som følge av sykdom eller skade. Etter det vi kjenner til, er det svært få tilsynsmessige erfaringer, både når det gjelder vurdering av individ- og virksomhetsansvar, når det gjelder disse yrkesgruppene.

Statens helsetilsyn er opptatt av at virksomhetene skal styres og organiseres på en slik måte at helsepersonell settes i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. For de nye yrkesgruppene har det ikke tidligere vært etablert ordninger hvor kompetanse, enkelthandlinger eller vedvarende praksis er blitt vurdert opp mot helselovgivningen. Arbeidsområdene har heller ikke vært gjenstand for tilsynsmyndighetens uavhengige vurdering av hvor den nedre grense går for hva som er akseptabel standard for pasienter og brukere.

Ut fra dette støtter Statens helsetilsyn forslaget om å autorisere de nevnte gruppene slik at de kommer inn under helsepersonellovens bestemmelser om forsvarlig yrkesutøvelse. Samtidig vil vi peke på at det i framtidig håndtering av tilsynssaker, må være handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet, hvor det er mulig å oppnå formålet med tilsyn, som nevnt over.

I høringsnotatet fremkommer det at flere av de nevnte yrkesgruppenes yrkesutøvelse baserer seg på lite dokumentert vitenskapelig grunnlag. I tilsynsmyndighetens vurderinger av om et helsepersonell har behandlet en pasient forsvarlig, gjør vi en konkret vurdering av hva som kan forventes av helsepersonellet utfra alminnelig god praksis på området. Når autorisasjonsordningen utvides med helsepersonell som driver med selvstendig pasientbehandling som ved yrkesutøvelsen innebærer et særlig ansvar for pasientens sikkerhet og/eller hvor skadepotensialet er av et visst omfang, blir det utfordrende for tilsynsmyndigheten å angi avvik fra god praksis når denne ikke er normert utfra et vitenskapelig eller erfaringsbasert grunnlag i Norge.
 
Statens helsetilsyn mener derfor at departementet bør gi oppdrag til Helsedirektoratet eller andre kompetente fagmiljøer å utforme retningslinjer for de aktuelle yrkesgruppene, slik at normeringen for hva pasienter, helsepersonell, virksomheter og tilsynsmyndighet kan forholde seg til blir tydeliggjort.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Kristin Utseth Njerve
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver Kristin Utseth Njerve, tlf. 21 52 99 18
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver Robert Magnusson, tlf. 21 52 99 45
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver Ståle Ackermann, tlf. 21 52 98 61