Høringssvar - Høringsnotat med forslag til endringer i barnevernsloven

Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) viser til høringsnotat om forslag til endringer i barnevernsloven. Vi gir med dette våre kommentarer til høringsnotatet.

Høringsnotatet gjelder forslag til tre nye bestemmelser/endringer i barnevernsloven. Våre kommentarer i det følgende gis i tilknytning til de enkelte bestemmelsene.

Formidling av opplysninger mellom barnevernstjenestene i ulike kommuner

Helsetilsynet støtter departementets forslag til en ny bestemmelse i barnevernsloven som presiserer barnevernstjenestens plikt til å varsle barnevernstjenesten i andre kommuner. Forslaget er en tydeliggjøring av det ansvaret barneverntjenesten allerede har i dag. Helsetilsynet deler departementet syn på plikten bør gå mer direkte frem av loven. Som departementet skriver vil lovfesting av en slik plikt innebære en tydeliggjøring av barneverntjenestens myndighetsansvar, idet meldeplikten etter barnevernsloven § 13-2 er utformet som et selvstendig og personlig ansvar for den enkelte ansatte. Helsetilsynet mener det er et klokt grep å tydeliggjøre at dette er en plikt som ligger på systemnivå, slik at ansvaret for formidling av opplysninger til andre kommuner ikke alene ligger til den enkelte ansatte.

I ordlyden til forslag til ny § 13-2 heter det at barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt skal varsle barneverntjenesten i en annen kommune «dersom barnet anses å ha behov for videre oppfølging» fra denne barneverntjenesten. I høringsnotatet går det imidlertid frem at barneverntjenesten ikke skal ha plikt til å varsle i ethvert tilfelle, men at det etter en barnevernsfaglig vurdering må foreligge et
«reelt behov» for å varsle barnets nye oppholdskommune. Etter vårt syn vil barnevernets vurderinger i tråd med øvrige bestemmelser i barnevernsloven ofte allerede innebære en vurdering om at det er behov for oppfølging av barnets omsorgssituasjon. Vi ber derfor departementet vurdere om det kan tydeliggjøres hva som skal ligge i vurderingen av et «reelt behov», slik at denne vurderingen ikke bidrar til å skape ulik praksis hos barneverntjenestene.

Vi mener videre at faglige retningslinjer vil være egnet til å utdype og tydeliggjøre ytterligere hvordan formidling av opplysninger bør skje i praksis. I saksbehandlingsrundskrivet beskrives det i noen grad hvordan formidling av opplysninger bør skje. Vi tror at tydelige faglige retningslinjer vil bidra til en mer forsvarlig praksis. Selv om det i høringsnotatet legges til grunn at overføring er nødvendig fordi familier flytter «fra» barnevernet, er vi opptatt av at familier også skal oppleve at hjelpen de får henger sammen i tråd med prinsippet om likeverdige tjenester. Det kan oppleves trygt for barn og familier at kontaktpersoner de kjenner og har tillit til deltar i en overgangsfase med ny barnevernstjeneste for eksempel gjennom overføringsmøter.

Behandling og registrering av meldinger om ufødt barn

Som departementet beskriver i høringsnotatet har det rådet usikkerhet knyttet til registrering og lagring av meldinger og opplysninger om gravide og ufødte barn, hvilket har ført til ulik praksis mellom barneverntjenestene. Helsetilsynet støtter departementets forslag om å presisere adgang til behandling og registrering av melding om gravide og ufødte barn i barnevernsloven. En slik tydeliggjøring vil avklare hva som er forsvarlig praksis og bidra til likere tjenester.

Utkast til ny bestemmelse hjemler ikke noe utvidet ansvar for det ufødte liv i barnevernsloven. Helsetilsynet deler departementets syn på at det er behov for at det sees mer på hvordan man kan følge opp gravide man er bekymret for, men hvor tvang ikke er et alternativ. Dette gjelder ikke bare bekymring om rus, men også ved annen bekymring som psykisk helse og vold. I Helsetilsynets rapport «Det å reise vasker øynene» så vi at tidlig dialog mellom ulike tjenester som jordmor/helsestasjon, rusbehandling, fødeklinikk, og barnevernet både gjør at det tidlig sikres mest mulig opplysninger om familien, og at barneverntjenesten tidlig kan tilstrebe et samarbeid med foreldrene. Dette skaper tillit og forutsigbarhet for foreldre, men kan også i enkelte saker vise seg å være helt nødvendig for å sikre barnets trygghet. Vår anbefaling fra rapporten er samtidig at et tydelig regelverk og tydelige faglige retningslinjer er viktige når det gjelder ufødte barn, fordi dette er særdeles inngripende situasjoner.

Lovkrav om politiattest for eier av barneverninstitusjon

Helsetilsynet støtter departementets forslag til en justert bestemmelse om politiattest for eier av barneverninstitusjon og at en slik bestemmelse flyttes fra forskrift til lov. I praksis vil det kunne være flere personer som representerer institusjonseier, og som kan være involvert i daglig drift på institusjonen. Det er viktig at det kommer tydelig frem at kravet om politiattest gjelder alle disse personene. Slik ordlyden nå kan tolkes, ligger kravet om politiattest til institusjonseier som én person. Vi mener hensikten må være et krav som gjelder alle aktuelle personer som vil være til stede på institusjoner og i direkte kontakt med barna eller ungdommene som bor på institusjonen.

Vi støtter departementet i at krav om politiattest må ansees å være ett av flere virkemidler for å beskytte barn og unge mot vold og overgrep på barnevernsinstitusjon. Vi mener noe av det viktigste for barna er å legge til rette for å skape trygghet og tillit gjennom blant annet høy grad av medvirkning.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Ane Kristine Korsbøen Bierge
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Ane Kristine Korsbøen Bierge, tlf. 21 52 99 39