Høringssvar fra Statens helsetilsyn – NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt

Statens helsetilsyn viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev 4. mars 2022 med høringsfrist 1. juli 2022 på høring av NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt — Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Utredningen presenterer dagens ordning, utfordringene ved ordningen og utvalgets vurderinger og forslag til løsninger. Utvalgets medlemmer kom ikke til enighet om organiseringen og reguleringen av den fremtidige ordningen. Våre innspill knytter seg til «utvalgets helhetlige forslag» (heretter utvalget), som er forslaget flest medlemmer har stilt seg bak.

Kommunalt ansvar for ordningen med BPA

Vi støtter utgangspunktet omtalt i kapittel 19.3 om at ordningen fortsatt skal være et kommunalt ansvar, ikke et statlig ansvar. Personer som har BPA vil i mange tilfeller motta flere tjenester fra kommunen. Kommunen har større mulighet til å vurdere det totale tjenestetilbudet som ytes. I de tilfellene hvor personer har sammensatte tjenester som inkluderer BPA, mener vi at et statlig ansvar blant annet vil kunne skape utfordringer i klagebehandlingen når ordningen skal ses i sammenheng med andre tjenester.

Regulering av ordningen med BPA

Tatt i betraktning at ordningen skal være et kommunalt ansvar, er vi enige i utgangspunktet i kapittel 19.5 om at ordningen bør reguleres i helse- og omsorgstjeneste­lovgivningen. Det vil bidra til rettssikkerhet at pasient- og brukerrettighetsloven gjelder for personene som mottar BPA. I tillegg stiller pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) krav til kommunen som yter ordningen, som gir rettssikkerhet for personene som mottar BPA.

Vi er positive til utvalgets forslag i kapittel 20 om en mer detaljert og samlet regulering gjennom en egen forskrift. Vi viser til utfordringene som omtales i utredningen og særlig til de uheldige forskjeller mellom kommunene og i klagesaksbehandlingen hos statsforvalterne. Likevel antar vi at deler av forslaget til forskrift fortsatt kan åpne for ulikheter i praksis mellom kommunene. For eksempel vil fastsettelsen av timer selvstyrt personlig assistanse etter forslaget til forskrift § 5 andre ledd kunne tolkes ulikt, når det skal gjøres «ut fra en vurdering» av antallet timer nødvendig for å ivareta oppgavene etter § 2.

Vi støtter derfor at det utarbeides nytt rundskriv og ny veiledning for å bidra til likere behandling i kommunens praksis og klager. For øvrig er vi positive til at kommunen får et aktivt ansvar for å spre informasjon og gi individuell veiledning om ordningen.

Forholdet mellom kommunen og tjenesteyter

Når det gjelder forholdet mellom kommunens ansvar og tjenesteyter med avtale med kommunen, omtalt i kapittel 20.7.2, mener vi at det er viktig at ansvarsforholdene er avklart. Kommunene vil ha det overordnede ansvaret for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester etter hol. §§ 3-1 og 4-1. I tillegg har kommunene etter hol. § 3-1 tredje ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. Vi er positive til at kommunens plikt presiseres. Samtidig mener vi at ordlyden «følge med på» i forslaget til forskrift § 9 femte ledd er for generell og ikke tilstrekkelig presis på hva som er kommunens ansvar.

Avslutningsvis stiller vi spørsmål om og i hvilken grad kommunen kan overføre ansvar til andre offentlige eller private tjenesteytere. Vi anbefaler å tydeliggjøre forholdet mellom kommunens plikt etter hol. § 3-1 tredje ledd og forslaget til forskrift § 9 sjette ledd om at ansvar kan overføres til andre tjenesteytere.

Med hilsen     

Heidi Merete Rudi
fung. direktør

Mathilde Frogner Rimestad
seniorrådgiver             

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Mathilde Frogner Rimestad, tlf. 21 52 98 70