Høringer
Høringssvar til Helsedirektoratet sendes ikke som vanlig brev, men leveres i Questback. Dette påvirker oppsett og layout
Fra: | Statens helsetilsyn |
---|---|
Til: | Helsedirektoratet |
Dato: | 18.10.2022 |
Vår ref.: | 2022/1853-2, 1A MAH |
Helsetilsynet støtter viktigheten av at pakkeforløpet utvides til å omhandle somatisk helse, seksuell helse og tannhelse. Våre tidligere tilsynserfaringer har vist hvilke alvorlige konsekvenser det får for barn og unge når barnevernet og tilhørende tiltaksapparat har mangelfull og utilstrekkelig informasjon om barnas behov. Det har ført til at barn og unge ikke har fått forsvarlig omsorg, behandling og hjelp av offentlige instanser og at iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelig tilpasset deres individuelle behov1.
Vi er klar over at høringsrunden ikke omfatter pakkeforløpet som helhet. Men når pakkeforløpet nå utvides til å gjelde somatisk helse, tannhelse og seksuell helse mener vi det er særlig viktig å tydeliggjøre ansvar, roller og formål. For å lykkes med intensjonen, mener vi at pakkeforløpet i sin helhet i større grad må rettes både til barnevernet, primær- og spesialisthelsetjenestene. Et konkret forslag er å lage en felles innledning som henvender seg til begge tjenestene, og som tydeliggjør formål med pakkeforløpet og begge tjenesters ansvar og roller. Dette vil også være et grep for å forhindre enkelte gjentakelser videre i teksten – for eksempel ser vi at beskrivelser av roller og ansvar går igjen flere steder.
Når det nå er flere forløp og veiledere som omhandler barnevern og psykisk helse, mener vi det er et godt grep direktoratene gjør gjennom å lenke direkte til annen relevant veiledning. Vi savner derimot henvisning til ny nasjonal veileder for
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier, Bufdirs saksbehandlingsrundskriv, Samhandlingsruten for samarbeid mellom politi og barnevern, samt informasjonssiden for Tverrfaglig helsekartlegging2.
Som det vises til har barn i barnevernet økt sannsynlighet for dårligere ivaretakelse av helse og større sannsynlighet for udiagnostiserte sykdommer. Vi ber direktoratet vurdere om helsetjenestenes handlingsrom for å vurdere oppstart av pakkeforløpet av eget initiativ bør inntas allerede i innledningen. I utkastet omtales et slikt initiativ først på s. 32, og da under overskriften “Reaktivering av pakkeforløp”; Den tjenesten som har informasjon om at det på ny oppstår et behov, tar initiativ til at pakkeforløp iverksettes". I praksis kan et tidligere initiativ få betydning dersom helsetjenestene blir kjent med pasienter som har kontakt med barnevernet, og hvor de ser at samhandlingen ikke er på plass. Dette kan være særlig aktuelt for skolehelsetjenesten, fastleger og BUP. Vi mener at dette vil tydeliggjøre at ansvaret for samhandling ikke bare ligger til barnevernet.
Vi mener det er en styrke at pakkeforløpet presenteres som en del av barneverntjenestens undersøkelse. Det å gjøre en bred kartlegging så tidlig som mulig, vil kunne gi bedre grunnlag for god og tilpasset hjelp. Det legges her opp til at barnevernet innen 12 uker etter beslutning om iverksettelse av undersøkelse skal dokumentere hvorfor/hvorfor ikke forløpet er startet. Vi mener en vurdering av iverksettelse av pakkeforløpet bør skje så tidlig som mulig i en undersøkelse. I vår høringsuttalelse om ny helsekartlegging i barnevernet3 ba vi nettopp departementet vurdere å flytte gjennomføring av helsekartleggingen til undersøkelsesfasen, fordi vi mente det var for sent å gjøre vurderingen etter at beslutning om å flytte barnet var fattet.
Når pakkeforløpet nå utvides til å omhandle flere temaer mener Helsetilsynet det er viktig at fremdrift og aktiviteter står i forhold til rammene for gjennomføring av barnevernets undersøkelser. Dette gjelder for eksempel innhenting av samtykker og i tråd med at undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Et konkret forslag er å vise til Bufdirs saksbehandlingsrundskriv4.
Vi ber også direktoratet vurdere om formålet for barnevernstjenesten kan tydeliggjøres noe. Det kan fremstå som om pakkeforløpet kommer i tillegg til barnevernets undersøkelse. Vi mener at det må være tydelig at pakkeforløpet inntrer som en del av barnevernets undersøkelse. En felles innledning slik vi foreslår, samt henvisning til saksbehandlingsrundskrivet vil også være med på å tydeliggjøre formålet.
Vi mener at pakkeforløpet i større grad bør vektlegge dialog med barn og foreldre, og tydeliggjøre at mye av det som beskrives fordrer et samtykke. Gjennomføring av undersøkelse i barnevernet kan oppleves svært inngripende for barn og foreldre. Helsetilsynet mener at god dialog med barn og foreldre er særlig sentralt når det gjelder kartlegging av helseforhold. Slik pakkeforløpet første del fremstår nå, forutsettes det at barn og foreldre er enige i barnevernets vurdering om å starte pakkeforløpet. Vi ber direktoratet vurdere å innta tidligere mer om veiledning og viktigheten av dialogen med barn og foreldre, og mer om regelverket rundt gjennomføring av barnevernets undersøkelse, taushetsplikt osv. dersom barn og foreldre motsetter seg kontakt med helsetjenestene.
Vi stiller spørsmål til noen av punktene i listen over bekymringstegn. Vi mener det er viktig at barnevernsarbeidere, som ofte ikke er helsefaglig utdannet, forstår begrepene, og at listen i større grad bør eksemplifisere hva barnevernsarbeideren bør se etter. Vi ber for eksempel direktoratet vurdere om begrepet «nedsatt funksjon og sykdom» er en egnet beskrivelse av selvskading. Et konkret endringsforslag kan være «har synlige skader som f.eks. blåmerker eller sår/arr etter mulig selvskading". Vi stiller også spørsmål ved begrepet «utviklingsnedsettelser», og ber direktoratet vurdere å forklare dette ytterligere.
Selv med tydelige kriterier vil det i praksis være sammensatt og skjønnspreget hva som vil utløse oppstart av pakkeforløpet. Vi mener det er viktig at barnevernsarbeideren får god veiledning i forskjellen på kriterier og risikofaktorer, og foreslår at det inntas en setning om forskjellen på disse, og hvordan de står i forhold til hverandre.
Under dette punktet mener vi at viktigheten av dialog med barn og foreldre er særlig relevant og må tydeliggjøres. Vi stiller spørsmål til avsnittet hvor det henvises til barnevernloven § 4-10. Vi er usikre på om dette hører hjemme i et pakkeforløp, og mener det bør nyanseres noe, samt tydeliggjøres at kriteriet her er “livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade”. Vi stiller spørsmål til om kriteriene er tilstede, og om det er hensiktsmessig å vise til denne bestemmelsen som en konsekvens av foreldres manglende samtykke av en innledende helsekartlegging/undersøkelse slik det her gis inntrykk av.
Vi ber direktoratet vurdere å tydeliggjøre teksten om plan, og vise til nytt regelverk og veiledning her. Vi mener at individuell plan vil være aktuelt for mange av barna pakkeforløpet vil gjelde for. Vi ber også direktoratet vurdere å flytte teksten «Plan for gjennomføring av samarbeid» som nå er plassert under kap. 4 “Statusmøte”, i sammenheng med dette punktet. I praksis mener vi det vil det være naturlig å utarbeide plan i forbindelse med, eller som et resultat av, et oppstartsmøte. Vi stiller også spørsmål til om begrepet «kulturformuleringsintervju» er et allment begrep og ber direktoratet vurdere en referanse.
Punkt 18 – I avsnittet om øyeblikkelig hjelp og vold/overgrep savnes en referanse til politianmeldelse og barnehus, jf avvergelsesplikt i straffeloven § 196. Her kan det også lenkes til samhandlingsrutine politi og barnevern5.
I punktet som handler om barn som flyttes ut av hjemmet bør det refereres til Tverrfaglig helsekartlegging jf bvl. § 4-3 a og beskrive noe om forholdet mellom pakkeforløpet og denne kartleggingen.
Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill og ønsker direktoratet lykke til videre med ferdigstillelse av pakkeforløpet. Vi legger merke til arbeidet med å erstatte begrepet «pakkeforløp», og mener at akkurat dette forløpet aktualiserer viktigheten av et nytt og bedre begrep for produkter som dette. «Pakkeforløp» fremstår lite dekkende for prosessen som beskrives her slik vi ser det, og vil ikke være et begrep barn og unge vil oppleve tillitsvekkende og trygt. For å lykkes med intensjonen med forløpet mener vi det er helt avgjørende at forløpsbeskrivelsen må bidra til å nettopp skape tillit og trygghet.
Med hilsen
Jan Fredrik Andresen
direktør
Mari Holth
seniorrådgiver
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Saksbehandler: Mari Holth, tlf. 21 52 99 46
1 Kilder legges inn med direkte lenker i QuestBack: «Barnets synspunkter når ikke frem» Landsomfattende tilsyn med Bufetat 2017, «Det å reise vasker øynene» Gjennomgang av 106 barnevernssaker 2019, «Barnas hjem. Voksnes ansvar» Landsomfattende tilsyn med barneverninstitusjoner i 2019, «Når barn trenger mer», Omsorg og rammer 2019, og «Gjennomgang av barnevernets oppfølging av de to jentene som var plassert på Vestlundveien og som senere døde 2020.
2 Lenker legges inn i Questback-skjemaet
3 Jf. Fotnote 2
4 Kilde settes inn i Questback-skjema
5 Lenke legges i skjema