Høringssvar - Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord

Retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og TSB

Innledning

Helsetilsynet ønsker å gi høringsinnspill til utkastet til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Alt i alt synes vi denne revisjonen har gjort retningslinjen bedre. Helsetilsynet har valgt å ikke svare ut selve høringsskjemaet, men vi ønsker å formidle en noe mer spesifikk tilbakemelding på noen områder.

Selvmordsrisikovurderinger

Vi merker oss at fokuset på selvmordsrisikovurderinger er fjernet, og syns det er klokt. Vår erfaring var at det ble fokusert for mye på individuelle risikovurderinger i de varslene vi mottok, på bekostning av den kliniske vurdering av pasientens tilstand og behandling av denne. Begrepet er erstattet med klinisk vurdering og behandling av selvmordsatferd. Vi er usikre på om dette er tilstrekkelig dekkende, siden atferd referer til det man kan observere, mens selvmordstanker ikke dekkes.

Læring

Det foreslås å bruke hendelsesanalyse ved selvmord, som er veldig bra. Det er vår erfaring at mange sier de skal gjøre en hendelsesanalyse, men kvaliteten på de vi mottar er varierende. Det kan være behov for å lage en retningslinje som beskriver hva denne skal inneholde, og hvem som bør involveres. Vi tror også at ledelsen bør gjøres oppmerksom på at det som diskuteres og besluttes i kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg må bringes tilbake til klinikerne. Det samme gjelder avsluttede tilsynssaker som har læringsverdi. Vår erfaring fra egen tilsynsmessig oppfølging, er at involvering av klinikere, implementering av tiltak/endring og læring fra tilsynssaker som ikke gjelder egen enhet, er krevende å få til. Personlig engasjement fra ledelsen og virksomhetenes kultur og holdning til forbedringsarbeid påvirker utfallet. Dette kommer også fram i UKOMs rapport om pasientsikkerhet.

Kronisk suicidalitet versus gjentakende selvmordsatferd

Vi merker oss at det foreslås at begrepet «kronisk suicidalitet» skal erstattes med «gjentakende selvmordsatferd». Vi mener begrepene har forskjellig innhold. Gjentakende atferd er ikke det samme som å være plaget med selvmordstanker/planer mer eller mindre hele tiden. Dette er en fluktuerende tilstand. Heller enn å skifte begrep, kan man definere det begrepet man har, bedre.

Kompetansekrav

Det står at alle skal ha opplæring før de går vakt, men det står ingenting om hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen må ha. Her hadde vi håpet at det ble stilt kompetansekrav til de som skal gi opplæring, og at det blir et krav om at opplæringen må være obligatorisk.

Ferdighetstrening nevnes, men det spesifiseres ikke hva som ligger i det, f.eks. mester-svenn læring eller journalveiledning, som burde vært obligatorisk. Vi erfarer at journalkvaliteten er veldig varierende, og det virker som få virksomheter har et system for å sørge for god kvalitet på journalene.

Rusmiddelbruk

Rusmiddelbruk inngår i hva man skal kartlegge, men er for lite utdypet:

«rusmiddelbruk: hvilken betydning/funksjon rusmiddelbruken har for pasienten». Man må kartlegge omfang og bestemme seg for om det kvalifiserer til misbruk eller avhengighet, og evt. henvise til rusbehandling.

Alvorlig depresjon

Alvorlig depresjon nevnes, men bør beskrives bedre, slik at de som leser retningslinjene skjønner hva de skal se etter.

Utskrivning fra døgnenhet

I forslaget sies det at «Pasienter med selvmordsatferd bør følges opp i minimum 30 dager etter utskrivning fra døgnenhet. Oppfølgingen bør gjennomføres av utskrivende behandlingsenhet eller den instans som har tatt mot pasienten til videre oppfølging.»

Her bør man nevne akutte ambulante team som oftest følger opp disse pasientene i mellomrommet mellom utskrivning fra døgnavdeling og til de får poliklinisk oppfølging. Ansvaret ligger på den utskrivende avdelingen.

I forbindelse med utskrivninger fra døgnenhet er det viktig å tydeliggjøre samhandling mellom spesialisthelsetjenestene og helsetjenesteyterne på andre nivåer. Dette er en erfaring som vi avdekker som mulige sviktområder i mange saker.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi
konst. direktør

Morten Venberget
underdirektør

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Morten Venberget, tlf. 21 52 98 58