Høringssvar – NOU 2023:13 På høy tid

Statens helsetilsyn viser til Kultur- og likestillingsdepartementets brev av 28. august 2023, om høring av NOU 2023:13 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter, med høringsfrist 1. desember 2023.

Utvalget slår fast at funksjonshindrede mennesker i Norge ikke får oppfylt sine rettigheter. Det legges for dårlig til rette for at funksjonshindrede kan leve et godt og trygt liv, og for at funksjonshindrede kan oppleve reell likestilling.

Utvalget ønsker en rettighetsbasert tilnærming til diskusjonen om funksjons-hindringer, mangfold og likestilling: «Helseparadigmet er fortsatt rådende blant mange som yter tjenester. Manglende kunnskap fører til at funksjonshindrede ikke får innfridd sine rettigheter og ikke oppnår likestilling på mange områder. Helseparadigmet må erstattes av et rettighetsparadigme, dvs. at rettighetstenkningen i CRPD må på plass i alle forvaltningsnivå.»

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Vårt mandat som tilsynsmyndighet er å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene, bidra til rettssikkerhet og styrke befolkningens tillit til tjenestene. Vårt høringssvar tar utgangspunkt i dette.

Overordnede kommentarer

Statens helsetilsyn anerkjenner at mennesker med ulike funksjonshindringer har behov for trygghet og rettferdig tilgang til ulike tjenester når de trenger det og på ulike samfunnsområder. På helse- og omsorgstjenesteområdet er det likevel også nødvendig å trekke frem utfordringene vi står overfor framover i tid. Som Helsepersonellkommisjonen har pekt på i sin rapport NOU 2023:4 Tid for handling, vil det være et økt press på tjenestene med færre ressurser for å kunne møte de konkrete behovene i samfunnet generelt og i helsetjenesten spesielt.

I dag har pasienter og brukere en rekke rettigheter i gjeldende lovverk. Sett fra vårt ståsted er det derfor grunn til å understreke at rettighetsfesting i lov må understøttes av ytterligere tiltak slik at rettighetene kan bli en realitet. Fra Statens helsetilsyn sin side vil vi fortsette vårt overordnede arbeid med å styrke statsforvalterens behandling av rettighetsklagesaker, med den hensikt å få en mer harmonisert praksis, videreutvikle kvaliteten og medvirke til trygge og gode tjenester til de som trenger det. 

Utvalget har drøftet flere tiltak som vil kunne bidra til å nå målet om høyere livskvalitet og opplevelse av reell likestilling for funksjonshindrede. Helsetilsynet vil i det følgende knytte noen kommentarer til behovet for veiledere, retningslinjer og rundskriv, bedre samarbeid og samordning, og til organisering, styring og ledelse.

Oppdaterte veiledere og rundskriv

Utvalget viser blant annet til at det er behov for klarere retningslinjer, og oppdaterte veiledere og rundskriv for tildeling av helse- og sosialtjenester. Flere av rundskrivene er utdaterte og tar utgangspunkt i regelverk som ikke lenger er gjeldende.

Uavhengig av diskusjonene om rettighetsfesting av CRPD og om tjenester skal være statlige eller kommunale, er Helsetilsynet enig i at oppdaterte rundskriv og retningslinjer vil kunne bidra til likere og mer harmonisert behandling av praksis og i klagesaksbehandling. I tillegg kan oppdaterte og tydelige veiledere, rundskriv og retningslinjer gi føringer for hvordan personer med funksjonsnedsettelser skal bli ivaretatt ut fra sine behov.

Utvalget trekker blant annet frem at dagens BPA-ordning må forbedres og utvides. Det henvises hyppig til NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, og utvalget mener ordningen kan være et godt likestillings- og frigjøringsverktøy. Statens helsetilsyn viser i denne sammenheng til vårt høringssvar av 20. juni 2022 til Helse- og omsorgsdepartementet, der vi støtter en mer detaljert og samlet regulering av ordningen gjennom egen forskrift. Vi er kjent med at det er utilsiktede forskjeller mellom kommunene og i klagesaksbehandlingen hos statsforvalterne. Vi støtter derfor at det utarbeides nytt rundskriv og veiledning særlig når det gjelder BPA.

Vi viser for øvrig til Helsedirektoratets pågående arbeid med å lage en Nasjonal veileder for prioriteringsprosesser i kommunale helse- og omsorgstjenester, på bakgrunn av Meld. 38 (2020-2021): Nytte, ressurs og alvorlighet. Prinsipper for prioritering skal bidra til at prioriteringsbeslutninger blir mindre tilfeldige og at pasienter og brukere med likeartede behov får likeverdig behandling.

Bedre samarbeid og samordning av tjenester til personer med store og komplekse behov

Erfaringer fra tilsyn viser stadig til at samhandling mellom nivå og ulike tjenester er risikoområder. «Silotenkning» er et utfordringsområde.

Helsetilsynet har ved flere anledninger, senest i gjennomgangen av saker der barn med tilknytning til barneverninstitusjon har mistet livet i 2023, pekt på utfordringer i samarbeid mellom tjenester for personer med store og komplekse behov. Tilsvarende funn ble blant annet gjort i de to landsomfattende tilsyn i 2017-2018 med tjenester til personer med psykisk lidelse og samtidig rusproblem – eller mulig samtidig ruslidelse. Ulike tjenester preges av forskjellig syn på pasienters og brukeres utfordringer, og har manglende felles forståelse av deres behov. Tjenestene evner i liten grad å samles om felles mål og å utvikle en felles plan for å nå disse. Til tross for lov- og forskriftsfestet rett til koordinator og individuell plan er brukererfaringene varierende, selv om individuell plan er verktøyet som skal sikre samarbeid og samordning av tjenestene.

De siste årene har det blitt utformet nye bestemmelser om samarbeid og nasjonale forløp som skal sikre bedre samarbeid på tvers. Konkrete verktøy er viktige for å sikre bedre samarbeid. Samtidig er det viktig at noen har tydelig ansvar for å koordinere samarbeidet.

I forbindelse med endring i velferdslovgivningen, har det blitt innført en rett til barnekoordinator for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Ordningen er foreløpig lite kjent blant foreldre, og det er behov for å sikre at denne ordningen blir bedre kjent. Det er også et behov for å gjøre skillet mellom koordinator og barnekoordinator tydeligere, da kommunene er usikre på hva som i praksis skiller ordningene fra hverandre. Det er også behov for å presisere hva de ulike rollene skal bidra med og hvilket mandat de skal ha.

Organisering, styring og ledelse

Statens helsetilsyn har ikke en klar oppfatning om ulike tjenester eller oppgaver skal være et statlig eller kommunalt ansvar. Det vi imidlertid kan trekke fram gjennom gjentatte tilsynserfaringer er at systemtenkning, god ledelse på ulike beslutningsnivåer, tilstrekkelig kompetanse og brukerinvolvering, er avgjørende for å sikre at de som har behov for, og krav på tjenester, får det.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi
konstituert direktør

Lisa Basmo
rådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: rådgiver Lisa Basmo, tlf. 21 52 99 68

Saksbehandler: seniorrådgiver Camilla Kayed, tlf. 21 52 98 71