Avslutning av tilsynssak

Bakgrunn

Statens helsetilsyn viser til brev av 14. mars 2023 fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). NEM ba oss om å vurdere Dagbladets artikkelserie i 2021 «En syk skinasjon», og om dette arbeidet skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning, jf. helseforskningsloven § 46. Spørsmålet er om helseforskningsloven får anvendelse på Dagbladets arbeid. Anvendelse av loven på journalistisk arbeid er ikke omtalt i helseforskningsloven eller i lovens forarbeider.

NEM og Dagbladet har motstridende oppfatninger. NEM mener at prosjektet er helseforskning. Dagbladet mener at arbeidet med artikkelserien ikke er omfattet av helseforskningsloven. Den sentrale begrunnelsen for Dagbladets syn er at formålet med artikkelserien og undersøkelsene som ble gjennomført, var journalistisk.

Formålet var å dokumentere omfanget av spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i skiidretten for å stille ledere i skimiljøet til ansvar. Dagbladet var klar over at arbeidet lignet på et forskningsprosjekt, men anså sine undersøkelser som journalistikk.

For å belyse saken har Statens helsetilsyn innhentet en juridisk utredning fra professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, Bjørn Henning Østenstad. Utredningen av 27. februar 2024 følger vedlagt.

Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Statens helsetilsyns merknader

Helseforskningslovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning, jf. § 1. Den omfatter medisinsk og helsefaglig forskning. Med dette forstås virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, jf. § 4 bokstav a.

Ved forskning som involverer mennesker, skal loven beskytte deltakerne. Derfor må helseforskning ha en forhåndsgodkjenning fra REK, jf. §§ 9 og 10, og deltakerne vil vernes av lovens bestemmelser.

Dagbladet har i stor grad brukt metodikk som også brukes i helseforskning. Særlig gjelder dette biokjemiske og radiologiske undersøkelser. Undersøkelser som benyttes innen helseforskning brukes imidlertid også i en rekke andre sammenhenger, for eksempelvis strukturerte intervjuer, bygging av databaser og kjemiske og fysiske prøver. Om noe er helseforskning i lovens forstand, kan derfor ikke fastslås ut fra metodene alene.

For å anses som helseforskning, må formålet med arbeidet også ha vært å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Helseforskning og journalistikk skiller seg fra helsehjelp, ved at formålet ikke er å bidra til deltakernes helse, men å fremskaffe viten. I journalistikk er dette et middel i et bredt samfunnsoppdrag. Dagbladet har i saken her pekt på at formålet med artikkelserien var å avdekke og belyse et samfunnsproblem, i form av spiseforstyrrelser hos utøvere innen skiidretten.

Når det gjelder ytringsfriheten og pressens arbeid, er det rettslige utgangspunktet Grunnloven § 100 og EMK Art 10, som går foran annen lovgivning og gir et særlig vern mot forhåndskontroll av ytringer. For å kunne ivareta sin samfunnskritiske rolle, må pressen kunne belyse et område uten å måtte søke om forhåndsgodkjenning.

Krav om forhåndsgodkjenning etter systemet i helseforskningsloven lar seg dårlig forene med pressens arbeidsmåte. Journalister arbeider ikke ut fra en fastlagt protokoll, og kan endre arbeidsmåte, formål og hypoteser underveis. Resultatet blir vurdert redaksjonelt, etter andre kriterier enn for publisering i et forskningstidsskrift. Sanksjonssystemet og offentlighetskravene i helseforskningsloven kan heller ikke sees å være egnet for pressens arbeid og rett til kildebeskyttelse.

På den andre siden skal helseforskningsloven være en sikkerhetsmekanisme. Å beskytte personer som deltar i forskning mot uetiske fremgangsmåter, er et sentralt hensyn bak loven. Et annet sentralt hensyn er å sikre tilliten til og oppslutningen om å delta i helseforskning. Ifølge lovens forarbeider var det et ønske om å sikre deltakerne like god beskyttelse uavhengig av hvem som utfører forskningen.

En avgrensning av helseforskningslovens virkeområde mot journalistisk virksomhet vil kunne innebære en viss risiko for omgåelse. Det vil også kunne føre til at personer avgir personlig helseinformasjon, inkluderes i helseundersøkelser og eksponeres for funn, uten at helseforskningslovens beskyttelsesmekanismer gjelder.

Vi nevner her særlig behovet for et informert samtykke. Videre kan enkeltpersoner få alvorlige tilbakemeldinger om sin helsesituasjon, eller oppleve psykiske reaksjoner knyttet til deltakelsen, uten at det er gjort en risikovurdering eller lagt en konkret plan for oppfølging. Etter vårt syn bør det gjelde et rettslig minimumsvern, selv om undersøkelsene gjennomføres som ledd i et journalistisk arbeid.

Et slikt minimumsvern kan imidlertid ivaretas gjennom andre regelverk enn helseforskningsloven. For det første vil deltakerne kunne beskyttes av alminnelige straffe- og erstatningsrettslige bestemmelser. For det andre vil helsepersonell som bidrar inn i arbeidet kunne være omfattet av bestemmelser i helsepersonelloven, selv om arbeidet som sådan ikke regnes som helseforskning.

Oppsummering og avslutning

Grensedragningen mellom journalistikk og helseforskning reiser vanskelige spørsmål på et juridisk uklart område. Etter en konkret vurdering har Østenstad i den innhentede betenkningen konkludert med at Dagbladet i arbeidet med artikkelserien

«En syk skinasjon» skulle ha søkt om forhåndsgodkjenning fra REK. Av utredningen fremgår etter vårt skjønn gode argumenter og avveiinger, selv om denne ikke er lagt til grunn for konklusjonen nedenfor.

Journalistisk arbeid som medfører bruk av helseopplysninger og helseundersøkelser, kan i det ytre skille seg lite fra helseforskning når det gjelder konsekvenser for deltakerne. Hensynet til å beskytte deltakerne vil kunne tale for at det bør foreligge et visst vern i lovgivningen. Dette kan også tale for at pressens egne organisasjoner vurderer behovet for en tydelig pressefaglig standard på feltet.

Imidlertid er pressefrihet, og særlig fravær av forhåndskontroll, grunnlovsfestet og må gis stor vekt ved forståelse og anvendelse av særlovgivning. Et krav om forhåndsgodkjenning vil åpenbart kunne begrense pressen i arbeidet med å belyse samfunnsproblemer, slik Dagbladet viser til i denne saken.

En eventuell lovregulering av pressens metoder bør uansett være tydelig besluttet av politiske myndigheter etter offentlig debatt, og ikke etableres gjennom forvaltningspraksis. Viktigheten av en uavhengig og kritisk presse understrekes av at helseforskning i sin tid ble lovregulert nettopp i kjølvannet av Dagbladets journalistiske arbeid.1 2

Ut fra en samlet vurdering, anser vi derfor helseforskningslovens bestemmelser som lite egnet for å anvendes på Dagbladets metoder i arbeidet med artikkelserien «En syk skinasjon». Det å følge opp eller føre tilsyn med pressens virksomhet, er ikke en oppgave for Statens helsetilsyn.

Vi har på denne bakgrunn kommet til at vi ikke ser grunnlag for å gjøre en videre vurdering av Dagbladets fremgangsmåte.

Vi finner heller ikke grunn til nærmere innhenting av informasjon om det involverte helsepersonellets handlemåte. Vi legger da særlig vekt på at ingen av deltakerne har klaget, og vi har ikke informasjon som tilsier at de har blitt skadelidende.

Med dette avslutter vi saken.

Vi sender kopi av dette brevet til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet som informasjon om de problemstillingene saken gjelder.

Med hilsen

Sjur Lehmann
direktør

Nina Grøttum
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver Nina Grøttum, tlf. 21 52 99 92

Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver Marianne Kjøsen, tlf. 21 52 98 76

Vedlegg:

Juridisk utredning fra Bjørn Henning Østenstad

Kopi til:

De nasjonale forskningsetiske komiteene
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Bjørn Henning Østenstad
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet

1 Se f. eks. «Torturmetoder i norsk vitenskap», Dagbladet s 1 og 17 den 19.2.1974.

2 Forskningsetikk på dagsordenen – debattene bak de etiske komiteene, Nadia Shad Paulsen, Anne Kveim Lie, Tidsskrift for den norske legeforening 2016 136: 1739-43