Høringssvar – En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier

Helsetilsynet viser til høringsbrev med referanse 23/3448 og rapporten En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier med høringsfrist 27. januar 2024.

Generelle tilbakemeldinger

Vi vil først gi noen innledende kommentarer til helheten i rapporten. Deretter vil vi kommentere noen av anbefalingene som gjelder barnevern, sosial- og helsetjenestene, de områdene Helsetilsynet har overordnet faglig tilsyn med.

Sammenheng mellom utfordringsbildet og tiltakene som foreslås

Ekspertgruppen framhever at enkelte grupper barn og unge har systematisk høyere risiko for å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt sammenlignet med andre grupper. De peker på følgende seks kjennetegn ved familier under lavinntektsgrensen; hvor i landet de bor, sammensetningen av husholdningen barnet lever i, innvandrer- og landbakgrunn til barnet og foreldrene, foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet og hva de mottar av ytelser, helsesituasjonen til foreldrene og familiens bosituasjon.

Disse risikofaktorene er etter vår vurdering et godt utgangspunkt for å vurdere tiltak. Vi finner imidlertid bare delvis samsvar mellom utfordringene og tiltak, særlig innenfor vurderinger og anbefalinger på tjenestenivå. Ekspertgruppen avgrenser for eksempel mot konkrete tiltak innenfor helsesektoren, til tross for at de fremhever foreldrenes helse som en av risikofaktorene for fattigdom. Ekspertgruppen avgrenser også mot tiltak innenfor barnevernet, og viser her til andre utredninger, uten å spesifisere tydelig hvilke tiltak de støtter. Innenfor helsestasjonstjenesten, sosiale tjenester, boligsosialt arbeid og tverrfaglig samarbeid er det til dels vanskelig å forstå hvorfor det konkrete tiltaket er valgt, og hvorfor andre tiltak ikke er diskutert.

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier og kommunens helhetlige ansvar

Det har blitt satt i gang tiltak på overordnet statlig nivå for å sikre bedre samarbeid i hele det offentlige tjenesteapparatet. Departementenes kjernegruppe for barn og unge (KUBU) og Etatssamarbeidet viderefører 0-24 samarbeidet. Fagmyndighetene har gjort endringer i velferdslovgivningen for å sikre bedre samarbeid mellom tjenester til familier og barn. I 2021 utarbeidet de fire velferdsdirektoratene Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet en tverrsektoriell veileder om endringene i de 14 velferdstjenestelovene; Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. Det er også utarbeidet flere tjenestespesifikke veiledere for samarbeid. En rekke forsøk med ulike former for samarbeidsmodeller har blitt prøvd ut i kommunene, og mange kommuner har et godt organisert samarbeid mellom tjenester. Helsetilsynet mener at ekspertgruppens beskrivelser, vurderinger og anbefalinger i større grad burde bygget videre på det omfattende arbeidet som er gjort de siste årene for å utvikle tjenestene til utsatte barn og unge.

Ekspertgruppen nevner flere steder at det er viktig med helhetlige tjenester og samarbeid, og foreslår tiltak innenfor helsestasjonen (styrket tverrfaglig innsats), Nav (familiekoordinator) og skole (laget rundt eleven). Helsetilsynet mener imidlertid at et helhetlig perspektiv må dekke alle aktuelle velferdstjenester. Barn i fattige familier er forskjellige, og hvilke tjenester barnet eller familien har behov for at skal samarbeide, vil variere. Styrken i de endringene som har blitt gjort i lovgivningen, er at de omfatter alle de aktuelle velferdstjenestene.

Velferdstjenestene har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse om fattigdom og hvordan det er for barn å vokse opp med vedvarende lavinntekt (se for eksempel Kojan, Ulset, Paulsen og Storhaug, 2023). Helsetilsynet mener derfor det hadde vært hensiktsmessig om ekspertgruppen hadde fokusert mer på hvordan vi kan styrke fattigdomsperspektivet på tvers av alle velferdstjenestene som kommer i kontakt med sårbare barn, unge og deres familier.

Vi savner også et større fokus på tiltak rettet mot kommunenes helhetlige ansvar. Kommunens ledelse har et overordnet ansvar for at utsatte barn og unge og deres familier fanges opp og ivaretas på en forsvarlig måte innenfor alle tjenesteområdene, og for at kommunen tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester. Ekspertgruppen nevner kort barnevernsreformen, som innebærer at kommunene får mer ansvar på barnevernsområdet. Helsetilsynet mener det hadde vært naturlig at ekspertgruppen foretok en grundigere vurdering av barnevernsreformens innhold og konsekvensene den vil ha for kommunenes arbeid med forebygging og tidlig intervensjon.

Tiltak for integrering og inkludering

Ekspertgruppen viser til at seks av ti barn i familier med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn. Forekomsten varierer med landbakgrunn. Norge står i en situasjon med høy innvandring grunnet krig og konflikt i verden. Ekspertgruppen omtaler imidlertid ikke tiltak som er målrettet mot personer som har kommer som flyktninger eller innvandrere til landet. Helsetilsynet mener det hadde vært naturlig å omtale ulike målrettete tiltak for denne gruppen i tillegg til universelle tiltak.

Boligsosiale problemer

Ekspertgruppen foreslår økt bostøtte og økt bruk av områdesatsninger for å bedre levekårene til barn i fattige familier. Helsetilsynet mener at ekspertgruppen har vært snevre i sin tilnærming til boligsosiale problemer, og at de boligsosiale utfordringene krever et bredere spekter at tiltak.

Rapporten Det å reise vasker øynene – gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 2019, viser funnene fra Helsetilsynets gjennomgang av barnevernssaker som førte til omsorgsovertakelse eller akuttvedtak. Dårlige boforhold var et sentralt tema i mange av sakene. Noen barn bodde i familier som manglet bolig og flyttet rundt til familie og venner. Andre bodde trangt, noen hadde boliger med svært dårlig standard, og andre opplevde å måtte flytte mange ganger. Noen barn hadde foreldre som på grunn av økonomiske problemer eller disponeringsproblemer ikke klarte å betale husleie og strøm. Noen foreldre hadde dårlig boevne. På grunn av dårlige og ustabile boforhold kunne barna bli sosialt isolert, siden de ikke kunne invitere venner hjem. I rapporten etterlyste Helsetilsynet økt samarbeid mellom barnevernet og andre instanser.

Siden en trygg boligsituasjon er helt fundamentalt i barnas liv, savner Helsetilsynet vurderinger og anbefalinger knyttet til kommunenes helhetlige ansvar for boligsosialt arbeid i barnefamilier.

Tiltak innenfor barnevernet

NTNU viste i rapporten Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet (Kojan og Storhaug, 2021) at barn med tilhørighet i familier med lav sosioøkonomisk status er sterkt overrepresentert i barnevernet. Foreldre med lav sosioøkonomisk status mottar oftere foreldreveiledning, men tiltakene som settes inn for disse foreldrene er i liten grad målrettet mot sosioøkonomiske forhold.

Helsetilsynet så også i vår rapport Det å reise vasker øynene – gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 2019 at familiene i utvalget hadde lavere utdanningsnivå, svakere tilknytning til arbeidslivet og høyere grad av psykososiale utfordringer enn befolkningen som helhet. De aller fleste familiene i rapporten hadde komplekse og sammensatte problemer. Mange av disse problemene kan ikke barnevernstjenesten løse alene. Sakene viste et stort behov for mer samarbeid med andre instanser. Et samarbeid med andre kan være nødvendig for at barnevernstjenestens hjelpetiltak kan bli virksomme for foreldrene.

Ekspertgruppen viser til forskning om den uklare ansvarsdelingen mellom barnevernstjenesten og Nav, og til risiko for at økonomiske utfordringer ikke blir tematisert i barnevernet, eller at barnevernet og Nav ikke samarbeider godt nok om utfordringer knyttet til økonomi. Senest i desember 2023 påpekte forskere at fattigdomsperspektivet er lite synlig i barnevernet (Kojan, Ulset, Paulsen og Storhaug, 2023). Ekspertgruppen foreslår ikke tiltak for å bøte på dette, men viser til barnevernsutvalget (NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid — Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet). Helsetilsynet mener det er viktig med en tydelig avklaring av forholdet mellom barnevernstiltak og sosiale tjenester, og hvordan disse skal opptre sammen.

Ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger av kontantytelser

Vi viser til våre generelle kommentarer til rapporten. Vi vil her kommentere ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger under overskriften kontantytelser, og som omhandler sosiale tjenester i Nav hvor vi har tilsynsansvar.

Sosiale tjenester i Nav er mer enn økonomisk sosialhjelp

Ekspertgruppen deler den offentlige ressursinnsatsen rettet mot barn i fattige familier i kontantytelser og tjenester. De definerer økonomisk sosialhjelp som en kontantytelse.

Økonomisk sosialhjelp er hjemlet i sosialtjenesteloven. Formålet med loven er blant annet å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dessuten skal den bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven klargjør de overordnende politiske målene som ligger til grunn for kommunens arbeid, og innholdet i den enkelte bestemmelse i loven skal alltid forstås i overenstemmelse med lovens formål. For å oppnå formålet med loven, kreves det at Nav-kontorene tilbyr brukerne sosialfaglig oppfølging og ikke bare økonomisk stønad.

Opplysning, råd og veiledning er et lavterskeltilbud og en kjerneoppgave i Nav, og er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Hensikten med tjenesten er å løse eksisterende sosiale problemer eller forebygge at slike problemer oppstår. Tjenesten er et viktig virkemiddel for å nå lovens målsetting om å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Våre tilsyn viser at barnefamilier ikke alltid får den oppfølgingen de har behov for.

Vi mener det blir for snevert å omtale sosialhjelp bare som en kontantytelse, uten å samtidig vise til det helhetlige ansvaret Nav-kontorene har for å tilby sosialfaglig oppfølging. Helsetilsynet savner en omtale av kommunenes oppfølgingsansvar etter sosialtjenesteloven i rapporten. Vi mener videre at rapporten setter opp et kunstig skille ved at anbefalingen om en egen lovbestemmelse om barns beste omtales under kontantytelser, og anbefalingen om utprøving av familiekoordinator i Nav omtales under tjenester. Vi mener det hadde vært hensiktsmessig at ekspertgruppen hadde sett disse anbefalingene i sammenheng.

Vi savner også en omtale av økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning som er en viktig del av hjelpen Nav-kontorene gir etter sosialtjenesteloven § 17. Økonomisk rådgivning er en tjeneste som kan ha stor betydning i fattige familier. Formålet med tjenesten er tredelt; å forebygge økonomiske problemer, å søke å løse akutte økonomiske problemer, og å bidra til å finne helhetlige og varige løsninger for personer med behov for økonomisk bistand. I dagens situasjon med økte matvarepriser, høye renter og høye strømutgifter, er denne tjenesten svært sentral. Økonomisk rådgivning vil bli tema for det landsomfattende tilsynet statsforvalterne skal gjennomføre i 2024 og 2025.

Helsetilsynet støtter å styrke barne- og familieperspektivet i Nav

Ekspertgruppen foreslår å styrke barne- og familieperspektivet i Nav med en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. Helsetilsynet støtter dette forslaget.

Ekspertgruppen viser til at en egen bestemmelse om barnets beste vil være en ytterligere styrking av Arbeids- og velferdsdirektoratets pågående arbeid med barneperspektivet i Nav. De har mottatt flere innspill om at det er viktig å tydeliggjøre hensynet til barnets beste gjennom en egen bestemmelse i sosialtjenesteloven, og de mener en slik lovendring kan bidra til at Nav-kontoret i større grad tar hensyn til barns behov ved vurdering og utmåling av sosialhjelp.

Helsetilsynet deler denne vurderingen. Statsforvalterne har i 2023 og 2024 ført tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når foreldrene søker økonomisk stønad. Vi har ikke oppsummert alle funnene fra tilsynet ennå, men de foreløpige resultatene viser at Nav-kontorene i for liten grad sørger for forsvarlige kartlegginger, vurderinger og beslutninger. Konsekvensen kan bli at barna i familiene ikke får en levestandard som ivaretar deres individuelle behov for utvikling og deltakelse, inkludert mulighet for deltakelse på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende. De kan også gå glipp av hjelp fra andre velferdstjenester som Nav- kontoret plikter å samarbeide med.

Ekspertgruppen viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet holder på å utarbeide en normativ veileder for hvordan barneperspektivet skal anvendes i Nav sin praksis, der de skal stadfeste og konkretisere reglene i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon. Direktoratet har lagt opp til at veilederen skal omfatte både sosiale tjenester og den statlige delen av Nav.

Uavhengig av om det kommer en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven, mener Helsetilsynet at en slik veileder er viktig. Vi er imidlertid usikre på om en veileder som skal dekke alle områdene i Nav vil bli for generell til at den er til nytte for den enkelte ansatte som har oppgaver innenfor sosiale tjenester i Nav. Vi mener fagmyndighetene derfor bør vurdere om det også er behov for en egen veileder for de sosiale tjenestene.

Veiledende retningslinjer for økonomisk sosialhjelp

Ekspertgruppen peker på at det er viktig at de statlige veiledende satsene for sosialhjelp er basert på et faglig grunnlag, og at satsene gjør det mulig å sikre gode levekår for barna. Ekspertgruppen peker på at Nav-kontorene i stor grad følger de statlige veiledende retningslinjene, til tross for at de plikter å gjøre individuelle vurderinger av hjelpebehovet. Helsetilsynet er enig i at satsene skal være faglig funderte og tilstrekkelig høye til å sikre et forsvarlig livsopphold. Vi mener det er positivt at SIFO på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal foreta en utredning av det faglige grunnlaget for satsene.

Tilsyn viser at mange Nav-kontor forholder seg til de veiledende retningslinjene for økonomisk stønad uten å gjøre individuelle vurderinger av om familiene skal få støtte til de behovene som er kartlagt. I mange tilfeller vil ikke de veiledende satsene være tilstrekkelige til å dekke barnas særskilte behov. Slike situasjoner vil kunne oppstå uavhengig av om satsene øker. Individuelle vurderinger skal sikre at ulike familier med ulike sosiale problemer får en hjelp som er tilpasset deres situasjon og behov.

Vi mener derfor at i tillegg til å vurdere størrelsen på satsene, er det også viktig å vurdere tiltak for at Nav-kontorene i større grad skal ivareta plikten til å gjøre individuelle vurderinger av hjelpebehovet. Våre tilsynserfaringer tilsier at Nav- kontorene trenger mer veiledning i hvordan de skal foreta slike vurderinger for at tjenesteutøvelsen skal være faglig forsvarlig.

Økning av barnetrygden og forholdet til økonomisk sosialhjelp

Ekspertgruppen mener at det beste virkemiddelet for å skape mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for fattige barnefamilier er å øke og skattlegge barnetrygden.

Sosialtjenesteloven § 18, tredje ledd ble endret med virkning fra 1. september 2022. Nav-kontorene kan ikke lenger ta hensyn til barnetrygden ved vurdering av økonomisk sosialhjelp til barnefamilier. Før lovendringen varierte det fra kommune til kommune om barnetrygden ble inntektsberegnet. Det var også vanlig å avslå søknader om å få dekket ekstra utgifter til barn ved å vise til barnetrygden. Dette kan ikke Nav-kontorene gjøre etter lovendringen. Det landsomfattende tilsynet om Nav- kontorenes ansvar for å ivareta barns behov har pågått i 2022-2023, og resultatene fra tilsynet viser at praksis i stor grad er endret i tråd med lovendringen.

For at tiltaket med økt barnetrygd skal ha effekt for familier som mottar økonomisk sosialhjelp, må man samtidig opprettholde bestemmelsen om at barnetrygden ikke skal tas hensyn til ved vurderingen av sosialhjelp. Ekspertgruppen sier de har vurdert sine anbefalinger opp mot hensynet til foreldrenes arbeidsinsentiver og legitimiteten til velferdsordningene. Helsetilsynet savner derfor en drøfting av konsekvensene for sosialhjelp av en så stor økning av barnetrygden.

Ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger av tjenester

Helsetilsynet viser til våre generelle kommentarer til rapporten. Vi vil trekke fram noen konkrete tiltak under overskriften tjenester som vi kommenterer nærmere.

Anbefalinger om tiltak for å styrke helsestasjonens ivaretakelse av barn fra fattige familier

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har allerede en viktig rolle i arbeidet med å fange opp barn og unge i risiko, herunder barn i fattige familier, slik at de fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Samarbeid med andre sentrale tjenester i kommunen, som Nav-kontoret, er da viktig. Helsetilsynet mener ekspertgruppen burde ha vist til den nasjonale faglige retningslinjen for arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Ulike tiltak for styrket tverrfaglig innsats, lavterskeltilbud, og varierte former for foreldreveiledning er omtalt i den nasjonale faglige retningslinjen. Det burde gå tydeligere fram om ekspertgruppen støtter de anbefalingene som er gitt i den nasjonale faglige retningslinjen, om de mener noen av anbefalingene bør endres, eller om de mener at det bør gis nye anbefalinger.

Utprøving av modeller for veiledning i foreldrerollen på helsestasjon Ekspertgruppen anbefaler systematisk utprøving av modeller for foreldreveiledning som en del av de faste konsultasjonene på helsestasjonen. Helsetilsynet er enig i at helsestasjonen er en svært viktig universell tjeneste, som kan fange opp foreldre som sliter. Slik vi forstår ekspertgruppens forslag, skal det utvikles en veiledningsressurs som skal prøves ut, og målet er at foreldreveiledning gjennomgående skal ta en større plass i konsultasjonene. Det finnes, som ekspertgruppen også viser til, en rekke foreldreveiledningsprogrammer som er testet ut og evaluert. En del helsestasjoner har egne foreldreveiledningskurs eller samarbeid med andre tjenester som har tilbud om dette, og egne oppfølgingsprogram som retter seg mot førstegangsfødende med sammensatte utfordringer, blant annet vedvarende lavinntekt.

Det er uklart for Helsetilsynet om ekspertgruppen mener at en veiledningsressurs skal bygge på de programmene som allerede finnes, eller om det skal utvikles noe nytt. Det er også uklart for oss hvorvidt sammenhengen mellom fattigdom og foreldreferdigheter er tydelig nok til at økt foreldreveiledning vil være mer treffsikkert enn andre tiltak for denne gruppa. Det hadde også vært interessant om ekspertgruppen hadde foretatt en vurdering av hvorvidt universelle tiltak eller mer målrettede tiltak for utpekte grupper på helsestasjonen er best egnet til å nå målet om forbedring av barns levekår.

Ekspertgruppen problematiserer ikke dagens situasjon med underdekning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og de store utfordringene med å rekruttere kvalifisert personell (se Rapport om helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra SINTEF 2021, NOU 2023:4 Tid for handling - personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste). Helsetilsynet mener en utvidelse av tjenestens oppgaver bør vurderes i lys av dagens situasjon, og at ekspertgruppen burde vurdert om styrket foreldreveiledning skal foregå i helsestasjonstjenesten eller kan ivaretas av andre instanser.

Styrket tverrfaglig innsats og lavterskeltilbud

Ekspertgruppen foreslår utprøving av modeller for tverrfaglig innsats på helsestasjonen. Helsetilsynet anerkjenner behovet for å komme tidlig i gang med tverrfaglig arbeid for familier som sliter. Vi minner likevel om endringene i velferdslovgivning for å sikre bedre samarbeid, og veilederen som er utarbeidet for å konkretisere hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Det er også utarbeidet en rekke veiledere for samarbeid mellom konkrete tjenester, blant annet er det et helt kapittel i den nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten om samhandling og samarbeid med andre tjenester. Statsforvalterne kan føre tilsyn med at samarbeidsplikten er oppfylt.

Gjennomføre systematisk utprøving av familiekoordinatorer

Ekspertgruppen peker på at fattige barnefamilier med sammensatte utfordringer ofte har behov for tett og helhetlig oppfølging. De viser til forsøk med familiekoordinatorer, blant annet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF). Ekspertgruppen uttaler at det i begrenset grad har vært mulig å måle effekten av slike tiltak, spesielt effekten for barna. De foreslår derfor en systematisk utprøving av familiekoordinator, der man også skal måle virkninger for barns læring, utvikling og helse.

Helsetilsynet ønsker å påpeke at familiekoordinatorer-ordningen som ble prøvd ut i HOLF, var et tiltak for å forbedre oppfølgingen av lavinntektsfamilier i Nav.

Koordinatorene jobbet med koordinering i Nav-kontorene, og skulle trekke på ressurser på kommunal og statlig side i Nav. Det er uklart om ekspertgruppen mener at familiekoordinator fremdeles skal være et tiltak for oppfølgingsarbeid i Nav, eller om man tenker at den også skal prøves ut i andre tjenester, eller på tvers av ulike tjenester. Vi kan ikke se at ekspertgruppen har drøftet om denne modellen er egnet for utprøving i andre tjenester.

Som nevnt ovenfor, er det de siste årene gjort endringer i velferdslovgivningen for å sikre bedre samarbeid mellom tjenester til familier og barn. Velferdsdirektoratene har utarbeidet en veileder for samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier som også omfatter sosiale tjenester i Nav. Veilederen viser til ulike koordinatorfunksjoner, blant annet barnekoordinator. Noen kommuner har også utviklet egne koordinatorfunksjoner som følger opp familier. Helsetilsynet mener ekspertgruppen burde ha vurdert sitt forslag opp mot nytt lovverk, eksisterende koordinatorfunksjoner og veilederen som allerede er utarbeidet.

Helsetilsynet har i 2022-23 gjennomført tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Enkelte av Nav-kontorene som har hatt tilsyn, har familiekoordinator. Vi ser at statsforvalterne påpeker lovbrudd også i kommuner med familiekoordinator. Det kan være en utfordring at ikke alle familiene ved et Nav-kontor får tilbud om oppfølging av koordinatoren. Der slike tiltak er organisert som et eget prosjekt, klarer ikke Nav-kontoret alltid å overføre erfaringene til den daglige driften. Dersom ordningen skal bidra til bedre oppfølging av alle familiene som mottar sosiale tjenester i Nav, er det viktig at familiekoordinatoren blir en del av det ordinære arbeidet ved Nav-kontoret.

Oppsummering

Helsetilsynet støtter forslaget om en styrking av barne- og familieperspektivet i Nav. Vi savner imidlertid en omtale av det helhetlige ansvaret Nav-kontorene har for å tilby sosialfaglig oppfølging.

Helsetilsynet mener ekspertgruppens forslag på de ulike tjenesteområdene bare delvis treffer utfordringsbildet. Som beskrevet i høringssvaret, synes vi det er til dels vanskelig å forstå hvorfor et konkret tiltak er valgt og hvorfor andre tiltak ikke er diskutert. Vi mener også at forslagene er for lite knyttet til andre pågående prosesser innenfor tjenestene til sårbare barn, unge og deres familier.

Med hilsen

 

Jo Kittelsen etter fullmakt
fung. assisterende direktør

Tove Kristin Dalheim
Seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Tove Kristin Dalheim, tlf. 21 52 99 71