Innspill til oppdatering av nasjonal veileder for legevakt

Helsetilsynet viser til pågående oppdatering av «Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral», og oversender med dette våre innspill til oppdateringen.

Tilsynserfaringer hos statsforvalteren og Helsetilsynet

Helsetilsynet har et overordnet nasjonalt tilsynsansvar med blant annet helsevirksomheter, folkehelsearbeid, smittevern og helseberedskap. Helsetilsynet utøver tilsynsansvaret ved å samarbeide med statsforvalter om tilsyn med helsetjenestene, varsler om alvorlige hendelser og klager på tjenestene.

Statsforvalterne gjennomfører på landsbasis hvert år noen tilsyn med legevaktvirksomheter. I 2021-2023 har statsforvalter bla. gjennomført tilsyn med kommunale legevakter i Arendal, Bærum og Oslo.

Gjennomgående tilsynsfunn er at en del legevakter ikke har en godfungerende styring og ledelse. Legevaktens ledelse evaluerer ikke det som skjer i virksomheten, kartlegger ikke områder med fare for svikt og har ikke planlagt tiltak for økt bemanningen ved økt pasientpågang. Dette kan gi seg utslag i at:

• Legevaktsentral telefonmottak kan ha betydelig manglende kapasitet. Tilsynene viser at flere legevakter bare besvarer ca. 50 % av telefoner innen to minutter, og at innbyggerne må vente i inntil 30 minutter på svar. Legevaktsentralene oppfyller ikke kravet i akuttmedisinforskrift § 13 d til at 80 % av telefonene skal besvares innen 2 minutter. Konsekvenser er at innbyggere med akutt og potensielt alvorlig sykdom får forsinket helsehjelp eller at helsehjelpen uteblir
• Legevaktens systemer for hastegradsvurdering og prioritering av pasientene er mangelfulle. I noen tilfeller utfører ikke legevaktsentralen hastegradsvurdering. I andre tilfeller kan pasienter bli liggende på vent i flere timer uten ny vurdering og overvåkning. Konsekvenser kan være at forverret helsetilstand ikke oppdages eller at pasientens tilstand forverres  
• Legevakten ikke er forsvarlig bemannet av personell i perioder med stor pasientpågang. Konsekvenser kan bli at legevakten i travle perioder ikke gir innbyggeren forsvarlig legetilsyn
• Medisinstudenter og nyutdannede leger ansettes og arbeider selvstendig i legevakten selv om de ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskrift. Når legene heller ikke veiledes av bakvakt, kan konsekvensen bli at pasientene ikke får forsvarlig helsehjelp

Statsforvalterne konkluderer i flere tilsyn med at legevakten bryter kravene til styring og ledelse av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6-9.

I behandlingen av klager og varselsaker på legevaktsentraler og legevakter finner vi, som ved tilsynene, at årsak til svikt ofte skyldes manglende ledelse, styring og drift av legevakten. Bare i et mindre antall saker, er svikten et individ ansvar.

Statsforvalter har også sett at svikt er knyttet til uklarheter i samhandling og ansvarsforhold mellom legevakt, sykehus, AMK-sentral og ambulansetjenesten. I noen situasjoner er det usikkerhet om det er legevakt eller sykehus som har ansvaret for pasienten, og om det er legevaktslege eller sykehuslege ansvar å rykke ut mm. Noen statsforvaltere tar også opp at mange kommunale akutte døgnavdelinger (KAD) er samlokalisert med legevakten, bruker samme personell og at veileder bør vie denne samlokaliseringen noe plass.

Innspill til oppdatering av veileder

Innspillene bygger på statsforvalter tilsynsfunn, våre varsel- og klagesaker og innspill fra flere statsforvaltere i forbindelse med dette innspillet.

1 Ledelse og styringen av legevaktene bør styrkes 

Vårt overordnede innspill er at veilederen bør tydeliggjøre kommunens og legevaktledelsens ansvar for ledelse og styring av virksomheten. Ledelse og styring er viktig i arbeidet med å sikre at kravene til bemanning, kompetanse, hastegradsvurderinger, journalføring mm., etterleves. Legevakten har personell i arbeid igjennom hele døgnet 365 dager i året, og mange legevikarer og andre i deltidsstillinger. Med bakgrunn i hvordan virksomheten er organisert og bemannet, er det et behov for ekstra tydelig ledelse og styring.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene, er sentral og pålegger ledelsen å evaluere virksomheten, kartlegge områder med risiko for svikt, planlegge for å minimalisere svikt, lære av klager og rette opp uforsvarlige eller lovstridige forhold. Ledelse og styring skal bidra til at legevakt og legevaktsentral drives forsvarlig med tilstrekkelige bemanning, kompetanse, gode faglige prosedyrer, at legevakten samhandler og øver med AMK-sentral, ambulansetjeneste og sykehus og har oppdaterte beredskapsplaner mm. 

2 Kommunen og legevakt ledelsen skal utarbeide beredskapsplaner for legevakten

Veilederen bør omtale at kommunen ved legevaktledelsen skal utarbeide risikobaserte beredskapsplaner for hendelser som kan påvirke virksomheten. Beredskapsplanen skal være oppdatert, ha tiltak for scenarioer som ny pandemi, mottak av smitte, sammensatte trusler og tap av infrastruktur mm. Sentralt er at legevakten har planer for omstilling til nye oppgaver og raskt kan oppskalere sine kapasiteter i kriser, jf. Meld. St. 5 (2023) om «En motstandsdyktig helseberedskap». Beredskapsplanen skal samordnes med kommunens og sykehus beredskapsplaner.

3 Øvrige innspill er at veilederen bør;

• Gi noe tydeligere retningslinjer for legevaktens samhandling med aktørene i den akuttmedisinske kjede, jf. statsforvalternes erfaring om svikt pga. uklare ansvarsforhold 
• Tydeliggjøre hva som er kravene til veiledning og opplæring av leger uten LIS1 og leger i LIS1. Veilederen bør omtale av hva som kan være tilstrekkelig veiledning, og ikke overlate det til hver enkelt legevakt
• Informere om hvordan pasienter med akutte tannskader på kveld, natt og helg skal håndteres.
• Vurdere å ta inn omtale av om legevakten bør ha en bemannet legevaktbil.
• Oppfordre kommunen til å se legevakten i sammenheng med fastlegeordningen, til å ha dialog med fastlegene og følge opp at fastlegene tilbyr akutt helsehjelp i sin kontortid
• Omtale hvordan kommunale akutte døgnavdelinger (KAD) kan samlokaliseres med legevakten

Med hilsen

Øystein Andre Hveding
seniorrådgiver                             

Kirsti Marie Stokkeland etter fullmakt
fungerende avdelingsdirektør

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Øystein Andre Hveding, tlf. 21 52 99 21