Høringsuttalelse fra Statens helsetilsyn til foreslåtte endringer i Lov om folkehelsearbeid

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 18.10.2024 om endringer i Lov om folkehelsearbeid.

Bakgrunn for revisjon av folkehelseloven

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) bygger på sunnhetsloven av 1860, kommunehelsetjenesteloven av 1984 og lov om fylkeskommuners ansvar for folkehelse av 2009. Loven tredde i kraft 1.1.2012.

Loven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal involvere alle sektorer, fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse.  

Evalueringer, tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang av folkehelsearbeidet viser at loven er et viktig rammeverk for folkehelsearbeidet i kommuner, fylkeskommuner og i staten. Loven bidrar til systematikk i folkehelsearbeidet, og styrker det nasjonale og regionale arbeidet med å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller. Erfaringer fra pandemien, sikkerhetspolitiske endringer i verden og nye folkehelseutfordringer, viser samtidig at loven nå bør revideres.

Departementets lovrevisjon bygger på erfaringer med loven siste 12 år, og innspillsmøter med kommuner, fylkeskommuner, Statsforvaltere, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Revisjonen bygger også på tilsynserfaringer med loven i 2014, 2019 og 2024, på Riksrevisjonens vurderinger, på Koronakommisjonens del 2 rapport, på University College Londons vurderinger av Norges folkehelseutfordringer og på Stortingets behandling av folkehelsemeldingen og andre stortingsmeldinger som berører folkehelseloven. 

Innspill fra Folkehelsemeldingen er at kommunene skal planlegge for tiltak som bidrar til at folkehelseutfordringer kan løses lokalt. Innspill fra Meld. St.12 (2023-2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, er at det skal tas hensyn til den samiske befolkningen ved iverksetting av tiltak. Innspill fra Meld. St.5 (2023-2024) Helseberedskapsmeldingen er at folke-helsen er viktig for helseberedskapen, og at smittevern og beredskap bør tydeligere integreres i folkehelsearbeidet. Innspill fra Meld. St.9 (2023-2024) Nasjonal helse og samhandlingsplan, er at tidlig folkehelseinnsats kan dempe innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester og bidra til et bærekraftig samfunn.

Departementets høringsnotat om revisjon av loven består av;

• Del 1: Overordnede rammer for revisjon av loven s.5-19
• Del 2: Oppgaver/ansvar for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter s.20-51
• Del 3: Andre områder som er vurdert revidert s.52-65
• Forslag til endringer i folkehelseloven s. 66-73

Forslaget til revidert folkehelselov klargjør ansvar og legger til rette for samarbeid, helhet og systematikk i folkehelsearbeidet. Forslaget inneholder ingen vesentlige endringer i ansvar og oppgaver for kommune, stat og virksomheter.

Helsetilsynets tilsynsrolle og tilsynserfaringer med folkehelseloven

Helsetilsynet har et overordnet tilsynsansvar med barnevern, sosiale tjenester i NAV, helse- og omsorgstjenestene og kommunenes arbeid med folkehelse, smittevern og helseberedskap. Sammen med statsforvalterne følger vi opp at innbyggere får trygge og sikre tjenester. Kommunene skal ha oversikt over det som skjer i tjenestene, følge opp tjenesteutfordringer med egnede tiltak, evaluere, forbedrer og styre tjenestene i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene.

Vi har gjennomført tre landsomfattende tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid. Første tilsyn ble gjennomført i 2014. Loven var på dette tidspunktet relativt ny, og tema for tilsynet var om kommunene hadde igangsatt et tverrfaglig oversiktsarbeid, og om kommunene hadde oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helsetilstanden. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon i 50 kommuner. Tilsynsfunn var at 35 kommuner hadde igangsatt og organisert arbeidet som forventet i loven, og at 15 kommuner ikke var kommet i gang med arbeidet. Tilsynet viste at det tar tid før ny lovgivning blir iverksatt.

Andre tilsyn ble gjennomført i 2019. Tema for tilsynet var om kommunene fulgte opp sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i kommunens skoler og barnehager. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon i 51 kommuner. Statsforvalter konstaterte lovbrudd i 42 av 51 kommuner med bakgrunn i at kommunene enten ikke gjennomførte tilsyn, at tilsyn ikke var basert på kunnskap om risiko eller at kommunene ikke hadde noen styringsaktiviteter eller internkontroll for å følge opp at tilsynsarbeidet ble ivaretatt i tråd med kravene i lov og forskrift.

Det tredje tilsynet ble gjennomført i 2024. Tema for tilsynet var «kommunenes systematiske folkehelsearbeid for å fremme barn og unges psykiske helse». Tilsynet undersøkte om kommunene hadde oversikt over barn og unges psykiske helse, vurderte årsaker til og konsekvenser av identifiserte hovedutfordringer, fulgte opp hovedutfordringene i planarbeidet med tiltak, evaluerte og hadde internkontroll med folkehelsearbeidet.

Tilsynet ble gjennomført som et dialogbasert tilsyn i 357 kommuner med;

• Informasjonsbrev om tilsynet til alle kommuner i januar 2024
• Statsforvalter digitale informasjonsmøter om tilsynet i februar 2024
• Spørreundersøkelse til alle kommuner i mars-april 2024 om de arbeidet systematisk for å fremme av barn og unges psykiske helse, om de hadde et oppdatert oversiktsdokumentet som identifiserte faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse, om oversikt kunnskapen legges til grunn for planarbeid mål, strategier og tiltak, om relevante tiltak iverksettes og om kommunene evaluerer sitt folkehelsearbeid
• Statsforvalter dybdeintervjuer i tre kommuner i hvert embete for en mer inngående innsikt i folkehelsearbeidet og kvalitetssikring av svarene i spørreundersøkelsen
• Helsetilsynets oppsummeringer av nasjonale funn fra spørre-undersøkelsen og dybdeintervjuer i oktober 2024
• Avsluttende samlinger i desember 2024 i alle embeter med Stats-forvalteren, kommunene, fylkeskommunen, Helsetilsynet, Helsedirektoratet m. flere.

Det tilsynsmyndigheten fant var at mange kommuner arbeider godt med folkehelsen, men ikke systematisk. De aller fleste kommunene har fått på plass en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet, og nesten alle kommuner har en skriftlig oversikt over folkehelsen. Alle kommunene hadde iverksatt en rekke tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse. Tilsynet avdekket imidlertid at ¾ av kommunene ikke oppfyller folkehelselovens krav til systematikk og mangler en rød tråd i folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet kan mangle oppdatering og vurderinger av årsaker og konsekvenser til identifiserte folkehelseutfordringer. Oppfølgingen av oversikten over utfordringer i planarbeidet kan være mangelfull, og bare halvparten av iverksatte tiltak er kunnskapsbaserte i oversiktsdokumentet. Bare halvparten av kommunene evaluerer folkehelsearbeidet, og få kommuner styrer folkehelsearbeidet med internkontroll.

Vår vurdering av tilsynsfunnene er at mange kommuner bør styrke systematikken, ledelsesforankringen og styringen/internkontrollen av folkehelsearbeidet slik at;

• Oversiktsdokumentet oppdateres til rett tid, identifiserer kommunens viktigste folkehelseutfordringer og vurderer utfordringer, årsaker og konsekvenser
• Oversiktsarbeidet følges bedre opp i kommunens planarbeid etter plan- og bygningsloven med tiltak som er forankret i oversiktsdokumentet. De som utarbeider oversikt over helsetilstanden, må «finne» kollegene sine i planavdelingen, og styrke overgangen fra oversikt til planprosesser.
• Folkehelsearbeidet evalueres, og danner grunnlag for forbedringer

Helsetilsynets innspill til foreslåtte endringer i folkehelseloven 

Gjeldende folkehelselov består av seks kapitler;

• Kapittel 1. Innledende bestemmelser om lovens formål mm.
• Kapittel 2. Kommunens ansvar for folkehelsen
• Kapittel 3. Miljørettet helsevern
• Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar
• Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar
• Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll og tilsyn mv.

Helsetilsynet viser for hvert kapittel til departementets forslag til revisjon av loven, og gir for hvert kapittel innspill til lovrevisjonen basert på våre tilsynsfunn.  

Helsetilsynets innspill til kap.1 om lovens formål, struktur og prinsipper mm. 

Departementet foreslår å;

• Beholde de grunnleggende elementer i dagens lov, og formålet med loven om å beskytte innbyggerne mot ulike helsetrusler, forebygge helseskade, fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller mm.
• Erstatte begrepet trivsel i formålsparagrafen med «livskvalitet».
• Videreføre gjeldende struktur i loven som regulerer folkehelsearbeidet for forvaltningsnivåene kommune, fylkeskommune og stat, og som stiller krav til elementene i det systematisk folkehelsearbeid fremfor krav til bestemte tiltak innen ulike innsatsområder.
• Styrke kravet til systematikk i folkehelsearbeidet både for kommuner og staten. Kommunens bør gis et tydeligere ansvar for å følge opp folkehelse-utfordringer med tiltak og for å evaluere folkehelsearbeidet. Oversikten over helseutfordringer skal være konkret og vurdere utfordringer årsaker og konsekvenser, utfordringer skal følges opp med tiltak i arbeidet etter plan og bygningsloven, folkehelsearbeidet skal forankres politisk, forslag til tiltak skal inngå i kommunale og fylkeskommunale oversiktsarbeidet og folke-helsearbeidet skal evalueres.  
• Videreføre de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeidet omtalt i Prop.90 L (2010-2011). Dette er prinsippene om «utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var tenkning, bærekraftig utvikling og medvirkning» (s.16). Departementet vil ta inn prinsippet om «barnas beste vurdering» i loven.

Helsetilsynet støtter at grunnleggende elementer, strukturer, prinsipper og krav til systematikk i loven videreføres. Når lovens innhold er gjenkjennelige over tid, blir det lettere for kommuner, fylkeskommuner og myndigheter å forstå hva folkehelse-arbeidet er, og å arbeide systematisk med folkehelsearbeidet.

Helsetilsynet støtter spesielt at kravene til systematikk tydeliggjøres, og anbefaler at lov og forskrifts ordlyder formidler hva som menes med disse kravene. Vi begrunner dette med at systematisk styring, ledelse og internkontroll er viktig for gode tjenester. Både i folkehelsetilsynet i 2024 og i våre felles beredskapstilsyn med DSB, finner vi at et flertall kommuner ikke oppfyller kravene til systematisk arbeid, evaluering og internkontroll og mangler en rød tråd både i folkehelse- og helseberedskapsarbeidet. Vi anbefaler videre at folkehelseloven med enkle ord bidrar til at kommunene forstår at lovens krav til systematikk bygger på samme ledelse- og styringsprinsipper som forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene, smittevernloven, beredskapslovverket og plan- og bygningsloven. På alle områder skal kommunen ved virksomhetsledelsen, ha oversikt over områdets utfordringer, analysere utfordringer, årsaker og konsekvenser, følge opp utfordringene i kommunes planprosesser med politisk forankrede tiltak eller beredskapsplaner, evaluere og løpende forbedre tjenestetilbudene. Våre tilsynserfaringer viser at vanligste årsak til svikt nettopp er mangel i virksomhetens ledelse, styring og internkontroll.    

Helsetilsynet støtter videre at prinsippene om «utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre- var tenkning, bærekraftig utvikling og medvirkning» videreføres i loven og at prinsippet om «barnas beste» tas inn i loven. Det er viktig for folkehelsen at kommunene jobber målrettet med å utjevne sosial ulikhet, fremme helse i alle sektorer, forebygger helseskade ved å basere risikovurderinger på føre-var tenkning og bidrar til et bærekraftig samfunn ved å legge til rette for at ungdommer fullfører skole og kommer i jobb. Medvirkning fra pårørende og brukere er viktig for forbedring av tjenestene. Helsetilsynet har fra tilsyn med barnevernet erfart at tjenestene også må ta større hensyn til «barnas beste», og støtter dette prinsippet.

Helsetilsynets innspill til kap.2 om kommunens ansvar

Departementet foreslår å;

• Samle alt av kommunens folkehelseansvar til kapittel 2 i loven så det skal bli lettere for kommunen å ha oversikt over sitt ansvar. Ansvaret for miljø og helse forslås flyttet fra kapittel 3 til 2, og ansvaret for samarbeid med andre kommuner, beredskap og internkontroll foreslåes flyttet fra kapittel 6 til 2.  
• Videreføre §§ 4-7 om kommunens folkehelseansvar med en tydeliggjøring av kommunens plikt til å følge opp oversikt utfordringer i § 5 med tiltak;
  • Nytt i §4 om kommunens folkehelseansvar er at kommunen skal legge til rette for forskning og kunnskapsutvikling om lokale folkehelse-tiltak, og ha oppmerksomhet på folkehelseutfordringer i samiske befolkning. Kommunens plikt til internkontroll av folkehelsearbeidet flyttes fra §30 i gjeldende lov til nye §4. 
  • Nytt i §5 er at oversikten over helsetilstanden også skal bygge på opplysninger fra regionale helseforetak om folkehelsen, på risikoforhold i kommunens smittevernplan og at oversikten kan avgrenses til det som ansees mest relevant for planbehov og tiltak.
  • Nytt i § 6 er at oversikten i §5 over helsetilstanden skal legges til grunn for tiltak mot kommunens utfordringer.
  • Nytt i §7 er en tydeliggjøring av kommunens plikt til å følge opp folkehelseutfordringer med tiltak for bakenforliggende påvirknings-faktorer som oppvekst- og levekårsforhold, livsstilsfaktorer, fremming av psykisk helse og helsetrusler som skader, ulykker og smittsomme sykdommer og at barnas beste skal vurderes ved tiltak.                
• Erstatte begrepet miljørettet helsevern med «miljø og helse» og styrke beredskapen for miljø- og helsehendelser. Kommunens skal som før, føre tilsyn med biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer som kan påvirke helsen, ha situasjonsoversikt og iverksette nødvendige tiltak som pålegg, retting eller stansing av helseskadelig virksomhet. Departementet vurderer videre kravene til virksomhet og eiendom planlegging og drift som så viktige, at kravene forslås flyttet fra forskrift om miljørettet helsevern § 7 til lovens kapittel 3.         
• Tydeliggjøre beredskapsbestemmelsene innen smittevern, helseberedskap og folkehelse på bakgrunn av pandemierfaringer og koronakommisjonens råd. Departementet vil styrke kommuneoverlegefunksjonen og det forebyggende beredskapsarbeidet innen smittevern, beredskap og folkehelse. Nytt er at kommunen skal planlegge for kompenserende tiltak som forebygger og begrenser uheldige konsekvenser av tiltak iverksatt for å håndtere helsekriser. Kommunen får videre et tydeligere beredskapsansvar for at kommunelege er tilgjengelig for hastevedtak, for å håndtere sykdomsutbrudd fra helse-skadelige miljøfaktorer, for å varsle myndighetene om helsetrusler og nytt ansvar for å sikre en «forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap». 
• Videreføre kommunen ansvar for å samarbeide med andre kommuner om folkehelsearbeidet, ulykker og andre akutte situasjoner. Departementet viser til at det er utfordrende for små kommuner å etablere egne robuste fagmiljøer, og til at interkommunalt samarbeide kan være nødvendig i arbeidet med drikkevann, folkehelse, smittevern og helseberedskap. Departementet vil også styrke det offentliges ansvar for samarbeide med frivillige organisasjoner, lag og foreninger, private og næringslivet om folkehelsen.

Helsetilsynet støtter at alt som er kommunens folkehelseansvar samles til lovens kapittel 2. En helhetlig oversikt over ansvaret for miljø og helse, helseberedskap, samfunnsmedisinsk kompetanse, smittevern, samarbeid med andre kommuner, evaluering og internkontroll, legger til rette for at kommunene ser sitt ansvar for alle oppgavene.

Vi støtter at kommunens kjerneansvar for folkehelsearbeidet i §§ 4-7 videreføres. Når kravene til kommunenes ansvar, oversiktsarbeid, oppfølging av utfordringer i planarbeidet, evaluering og internkontroll er like over tid, vil kommunene trygges på sine oppgaver. I en tid med fare for ny pandemi støtter vi at «risiko» i smittevern-planen og kunnskap fra helseforetak, skal inngå i § 5 folkehelseoversikten. Vi støtter forslagene til endringer i §§ 6 og 7 til tydeliggjøring av at helseoversiktens utfordringer skal legges til grunn for kommunens planarbeid og følges opp med konkrete tiltak. Det er helsetilsynets inntrykk at «overgangen» fra oversiktsarbeid til planarbeidet er sårbar, og at de som utarbeider oversikten må «finne sine kolleger i planavdelingen».

Helsetilsynet støtter at departementet vil styrke folkehelselovens beredskaps-bestemmelser og kommunens beredskapsansvar for miljø og helse, smittevern, helseberedskap, folkehelse og kommuneoverlegefunksjonen. Området miljø- og helse omfatter beredskap for kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære, eksplosive og sosiale miljøfaktorer, og er en viktig del av smittevern- og helseberedskaps-arbeidet. Våre tilsynsfunn fra helseberedskap og Koronakommisjonens pandemi erfaringer, viser at helseberedskapsplanleggingen i halvparten av kommunene kan mangle noe innhold, oppdateringer, ledelsesforankring og styring ved internkontroll. Helsetilsynet vurderer at foreslåtte endringer i beredskapsbestemmelsene er nødvendige for å styrke helseberedskapen i en urolig tid med fare for ny pandemi, nye helsetrusler og i verste fall krig. Kommunene bør i 2025 ha beredskap som forventet i Meld.St.5 om helseberedskap av 23.11.2023, for sikkerhetspolitiske scenarioer, sammensatte trusler, sabotasje og krig, økt evne til mobilisering av personell fra flere sektorer, oppskalering av helsetjenestens kapasitet, samhandling med frivillige organisasjoner, forsvaret og helseforetak og for kommuneoverlege-funksjonen. Kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kompetanse er viktig både for folkehelsearbeidet, smittevernet, helseberedskapsarbeidet og for å fatte hastevedtak i kriser.

Et helseberedskap tilsynsfunn er at mindre kommuner i perifere deler av landet, kan ha utfordringer med tilgang til personell og med å oppfylle beredskapskravene. Vi støtter derfor forslaget om at mindre kommuner kan etablere interkommunalt samarbeid om folkehelse-, smittevern- og helseberedskapsoppgavene og om kommuneoverlegefunksjonen.  

Helsetilsynet støtter videre at kommunen skal planlegge for kompenserende tiltak som forebygger og begrenser uheldige konsekvenser av nødvendige beredskapstiltak. Det er naturlig å lære av pandemierfaringene og planlegge for at barn, unge og eldre ikke isoleres unødig ved en ny pandemi som krever smitteverntiltak.

Helsetilsynets innspill til kapittel 3 om miljørettet helsevern

Departementet foreslår å;

• Gi kapittel 3 nye betegnelse «miljø og helse» på linje med endring som allerede er gjort i forskrift om miljø og helse i barnehager og skoler
• Ta inn bestemmelser fra forskrift om miljørettet helsevern i loven om at virksomheter ikke skal medføre helseskade, og om at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak ved fare for helseskade av miljøhendelser.
• Videreføre kommunens ansvar i §§ 10-18 for tilsyn, granskning, retting, tvangsmulkt, stansing, overtredelsesgebyr og straff knyttet til helseskadelige virksomheter.
• At Helsedirektoratet kan utøve myndighet i kriser berører flere kommuner

Helsetilsynet vurderer foreslåtte endringer som gode erfaringsbaserte endringer, og støtter disse. Større kriser kan stille krav til regional samordning av kommuner i nærliggende fylker, og vi støtter forslaget om at Helsedirektoratet kan utøve myndighet i slike situasjoner.

Helsetilsynets innspill til kapitel 4 om fylkeskommunens folkehelseansvar

Departementet foreslår at;

• Fylkeskommunen, som kommunene, skal arbeide systematisk med folkehelsen i fylket med utarbeidelse av folkehelseoversikt, oppfølging av tiltak i fylkets planprosesser, utarbeide tiltak og evaluere folkehelsearbeidet i fylket. Nytt er at fylket får et tydeligere ansvar for å følge opp identifiserte helseutfordringer i planprosessene med tiltak. Dette tydeliggjøres ved at dagens § 21 om helseoversikt, forslås delt i to bestemmelser som skiller mellom kravene til oversikt og kravene til mål, planlegging og tiltak.
• Fylkeskommunen, som kommunen, skal ta hensyn til «barnets beste» og spesielle helseutfordringer i samiske befolkning ved iverksetting av tiltak.
• Alt som er fylkeskommunens ansvar, som for kommunene, samles på et sted i loven i kapittel 4. Kravet om internkontroll av folkehelsearbeidet videreføres uendret, men foreslåes i samsvar med dette flyttet fra § 30 i kapittel 6 til § 20 i kapittel 4. 
• Fylkeskommunen fortsatt skal støtte kommunenes folkehelsearbeid med kunnskap i form av folkehelseprofiler og fylkesvise folkehelseundersøkelser (s.7 og 38) når folkehelseprogrammet opphører i 2026. Oppgavene foreslås videreført ved at de tas inn § 20.

Helsetilsynet støtter foreslåtte endringer om fylkeskommunen i kapittel 4. Det er naturlig at fylkeskommunen har samme folkehelseansvar som kommunene, og at utfordringene i fylkene følges opp med tiltak. Det er videre naturlig at vi ser folkehelsen i regionale- og nasjonale perspektiver og tar hensyn til barnas beste og den samiske befolkning ved iverksetting av tiltak.

Det ble avhold 10 avsluttende samlinger etter tilsynet med folkehelse i 2024 med statsforvalter, kommuner og fylkeskommunen. I disse samlingene erfarte vi at Fylkeskommunene, Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren er svært viktig kunnskapsstøtte for kommunene i deres folkehelsearbeid. Vi støtter derfor at fylkeskommunene skal støtte kommunene med folkehelseprofiler og fylkesvise folkehelseundersøkelser. 

Statsforvalteren leder fylkesberedskapsrådet, og veileder kommunene i deres beredskapsarbeid. Vi viser til statsforvalterens betydelige fylkesberedskapsrolle, og vil stille spørsmål ved om folkehelseloven i enda større grad enn det gjøres i § 23, burde vise til statsforvalter beredskapsansvar i fylket og «samordne folkehelse-ansvaret og beredskapsvaret i fylket». Folkehelse og beredskap henger tett sammen, og det er de samme kommunene i enkelte fylker som har utfordringer med å følge opp sine oppgaver på begge områdene.

Helsetilsynets innspill til kap.5 om statlige myndigheters folkehelseansvar 

Departementet foreslår at;

• Statlige myndigheter, som kommunene og fylkeskommunen, får et tydeligere krav om å ha systematisk folkehelsearbeid der staten har oversikt over nasjonale folkehelseutfordringer, legger nasjonale utfordringer til grunn for nasjonale planstrategier og retning for nasjonale folkehelsearbeid, forankrer folkehelsearbeidet politisk, iverksetter nasjonal folkehelsepolitikk (tiltak), evaluerer nasjonale tiltak og samler kunnskap og erfaringer som grunnlag for ny politikk. Staten skal, som kommuner og fylkeskommuner, beskytte, fremme helse og livskvalitet, utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen, og ved tiltak ta hensyn til barnas beste. Foreslåtte endringer gjøres ved presiseringer i kapittel 5 §§ 22-25.
• Statsforvalter, Helsedirektoratets, Folkehelseinstituttets og regionale helseforetaks roller og ansvar foreslås tydeliggjort i §§ 23-25 i samsvar med gjennomførte endringer i helseforvaltningen fra 1.1.2024. Helsetilsynets tilsynsansvar videreføres uten endringer. Statsforvalteren skal ha ansvar for beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner i samsvar med helseberedskapsloven § 2-1. Helsedirektoratet skal ha et helhetlig myndighetsansvar med «følge-med funksjoner» innen folkehelseområdet (s.45), og skal iverksette vedtatt politikk. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt og har ansvar for forskning, kunnskapsoppsummeringer og innen smittevernet, som i dag, også et operativt fagansvar ved overvåkning, rådgivning og veiledning.
• Nytt er at de regionale helseforetakene skal bidra med kunnskap om helsetilstanden i sin region som grunnlag for kommunale, fylkeskommunale og statlige folkehelseoversikter. Helseforetakene skal videre samarbeide med kommunene om folkehelse, herunder om beredskap innen miljø og helse (kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive agens) og smittevern. Det foreslåes at loven får en ny bestemmelse § 25 a om dette.

Helsetilsynet støtter at statlige myndigheter får et tydeligere krav om å ha et systematisk folkehelsearbeid av samme årsaker som for kommuner og fylkes-kommuner. Kravene om å fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller på nasjonalt nivå, legge nasjonale utfordringer til grunn for nasjonale folkehelsepolitikk og evaluere, gir oss som nasjon gode rammer for å følge med og fremme helsen for alle innbyggere.

Helsetilsynet støtter videre at statsforvalternes, Helsedirektoratets, Folkehelseinstituttets og regionale helseforetaks roller og ansvar tydeliggjøres i revisjon av loven. Dette bidrar til at nasjonale aktører i kriser har trygghet på hverandre, og legger til rette for god samhandling. Vi støtter at etablerte roller videreføres, som Folkehelseinstituttets godt befestede rolle innen smittevernet.

Helsetilsynet støtter også at regionale helseforetak får et tydeligere ansvar for å samhandle med kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter om folkehelsearbeidet, smittevernet og beredskap. Slikt samarbeid er viktig i en urolig tid med fare for ny pandemi og sikkerhetspolitisk uro.

Helsetilsynets innspill til kapittel 6 om samarbeid, beredskap, internkontroll og tilsyn mv.

Departementet foreslår at;

• Dagens kapittel 6 bestemmelser § 26 om samarbeide mellom kommuner, § 27 om samfunnsmedisinsk beredskap, § 28 om beredskap og § 30 om internkontroll, oppheves og flyttes til kapittel 2. Det foreslås at nytt kapittel 6 får betegnelsen Ikrafttredelse mv. og plasseres mellom dagens § 32 om overordnet faglig tilsyn og § 33 om videreføringer av forskrifter

Helsetilsynet har ingen kommentar til kapittel 6.

Oppsummering av Helsetilsynets innspill til foreslåtte endringer i folkehelseloven

Helsetilsynet vurdering er at departementet har gjort en svært grundig vurdering av hva som bør revideres i folkehelseloven. Foreslåtte endringer tydeliggjør kravene til samarbeide mellom forvaltningsnivåene og til et systematisk arbeide som styres med evaluering og internkontroll. Våre tilsynserfaringer viser tilsvarende at god styring, ledelse og internkontroll er viktige forutsetninger for gode tjenester, og vi støtter forslagene til revisjon av loven.

Med hilsen

Siri Bækkevold etter fullmakt
avdelingsdirektør

Øystein Andre Hveding
seniorrådgiver

Saksbehandler: Øystein Andre Hveding, tlf. 21 52 99 21