Høringssvar - Forslag til lov om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Statens helsetilsyn viser til brev av 20. desember 2024 med invitasjon til høring på forslag til lov om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, med høringsfrist 31. januar 2025.

Regjeringen besluttet i juni 2024 å legge undersøkelsesordningen for svært alvorlige saker som gjelder barn til Statens helsetilsyn. Plassering av ordningen innebærer en utvidelse av Helsetilsynets oppgaver, metoder og virkeområde for alvorlige saker som gjelder barn. Helsetilsynet ser det som svært nyttig og viktig at ordningen etableres i tilknytning til våre eksisterende fagmiljøer.

Helsetilsynet har sammen med statsforvalterne lang erfaring med tverrsektoriell innsats og tilsyn på barnevern-, sosial- og helsetjenesteområdet, og har gjennom dette opparbeidet en bred tverrsektoriell kompetanse. Siden Helsetilsynet allerede som har som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til læring og forbedring, gir dette et godt grunnlag for å skape en effektiv og nyttig ordning.

Det skjer fortsatt svært alvorlige hendelser som omhandler barn. Senest i 2023 fremla Helsetilsynet en gjennomgang av saker hvor barn i barnevernsinstitusjoner har mistet livet. Det er derfor svært viktig på vegne av de barn dette gjelder, deres familie og pårørende, at en slik ordning nå endelig blir etablert. Det er av særlig stor betydning at det i høringsnotatet legges opp til det brede mandatet, slik at alle sektor, tjenester og aktører omfattes. Et slikt mandat har ingen i dag, hverken tilsynsmyndigheten eller Ukom.

Helsetilsynet har fra september 2024 arbeidet med utvikling av metode, organisering og grenseoppgang mellom den nye ordningen og eksisterende ordninger. Sentralt i arbeidet med etablering av ordningen er kunnskap og erfaring fra andre ordninger og kommisjoner og fra eget tilsynsarbeid. Gjennom innspillsmøter med over 40 ulike organisasjoner og virksomheter, har vi fått klare og tydelige tilbakemeldinger på at ordningen ønskes velkommen. Vi har også mottatt mange og svært nyttige innspill på hvordan ordningen bør innrettes. Særlig viktig tema under innspillsmøtene har vært hvordan ordningen reelt kan bidra til forbedring og læring. Dette har gitt oss et meget godt grunnlag for det videre arbeidet med etablering og utvikling av ordningen.

Helsetilsynet støtter i hovedsak lovforslaget. Konkret ønsker Helsetilsynet å spesielt løfte frem følgende områder hvor vi har innspill:

1       Ordningens uavhengighet

Det er i høringsnotatet vist til at Barne- og familiedepartementet vil kunne gi nærmere styringssignaler om hvordan rapportene skal utarbeides i årlige tildelingsbrev til Helsetilsynet. Helsetilsynet mener at styringssignaler på hvordan rapportene skal utarbeides vil være uheldig i forhold til ordningens uavhengighet. Det vil være avgjørende for troverdighet og tillit til ordningens arbeid at verken departementet eller Helsetilsynets direktør instruerer ordningen i forhold til valg av saker, tematikk, metode, utforming av rapport og formidling av funn. Sentralt i ordningens mandat er muligheten til å gjøre undersøkelser av tjenester og instanser/aktører på alle nivåer, også departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter.

2       Tidspunkt for når ordningen skal inn i saker

I lovforslaget skisseres det tre alternativer for når undersøkelsesordningen skal kunne starte undersøkelse av en hendelse som også forfølges i straffesporet eller er gjenstand for en tilsynssak. I alternativ 2 skal ordningen ikke undersøke saker som er under strafferettslig etterforskning eller saker som er under behandling hos tilsynsmyndigheten, men saken trenger ikke være strafferettslig avgjort.

Helsetilsynet mener at alternativ 2 er den mest hensiktsmessige løsningen. Dette vil gi mulighet for å igangsette en undersøkelse av saken i rimelig tid etter at hendelsen(e) fant sted, samtidig som dokumenter fra etterforskning og tilsynsrapporter foreligger. Dette vil gi et godt grunnlag for å forta en helhetlig og sammenhengende undersøkelse av hele hendelsesforløpet samt gi mulighet til også å se på politiets og tilsynsmyndighetens arbeid. Samtidig så vil vi anbefale at man her ikke er alt for rigid, da det også vil kunne være hensiktsmessig å gå inn tidligere i enkeltsaker. Her vil det være viktig at det er en god dialog og avklaring mellom ordningen og henholdsvis tilsynsmyndigheten og politiet for å sikre at man har en avklart arbeidsdeling.

Helsetilsynet skal formidle sine analyser og funn om systemsvikt til relevante aktører, samt gi anbefalinger til myndighetene om forbyggende tiltak som bør iverksettes for å hindre liknende tilfeller, herunder eventuelle behov for regelverksendringer. Dersom ordningen skal vente med å gå inn i saker til rettsbehandling er ferdig, vil det gå for lang tid fra hendelsen skjedde til ordningen har gjort sine analyser og kan gi sine anbefalinger. Viktig erfaring, kunnskap og muligheter for læring og forbedring vil da kunne gå tapt. Alternativ 2 vil også gi ordningen den nødvendige fleksibiliteten i forhold til vurderingen av når det er hensiktsmessig å gå inn i saken.

Alternativ 3 innebærer at statsforvalters og politiets meldeplikt inntrer når en straffesak er endelig strafferettslig avgjort eller en tilsynssak er ferdigbehandlet. Dersom ordningen først kan starte en sak etter at saken er strafferettslig avgjort, vil dette innebære at det vil gå lang tid fra selve hendelsen skjedde til ordningen kan se på saken. Helsetilsynet mener dette er uheldig av flere grunner: involverte parter har ikke lenger nødvendig nærhet til hendelsen, vi kan miste “det pedagogiske vinduet” som nærhet til hendelsen innebærer både i tjenesten og samfunnet generelt, samt at det går for lang tid fra hendelsen til man finner hva som har gått galt og kan igangsette endrings- og forbedringsarbeid.

Helsetilsynet har lang erfaring med å samhandle og koordinere arbeidet med politiet i tilsynssaker og varselsaker, et samarbeid som fungerer godt og er til gjensidig nytte i arbeidet med sakene, selv om vi har ulike roller og formål.

3       Undersøkelse av saker

Ordningen skal i tillegg til å undersøke enkeltsaker også sammenstille og analysere et samlet datamateriale for å samle kunnskap om forhold som fører til at alvorlige hendelser som gjelder barn. Ved å undersøke et stort datamateriale fra ulike kilder og sektorer kan ordningen si noe om årsaksforhold og trender på tvers av sektorer og tjenester. Det er derfor viktig, for å oppfylle formålet, at ordningen kombinerer kunnskap fra større datamengder og saker med grundige gjennomganger av enkeltsaker.

4       Formidling av funn

Formidling av funn fra undersøkelser for å skape læring og forbedring i tjenestene vil være en sentral del av ordningens arbeid. Samordning av innsats og virkemidler mellom ordningen, tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet og statsforvalterne), direktorater, KS og andre kompetansemiljøer vil kunne gi større samlet kraft og i større grad bidra til læring og forbedring i de ulike sektorene og tjenestene.

5       Rapportering

Ordningen skal presentere sine funn i rapporter som skal offentliggjøres. Det er foreslått at rapportene skal sendes til Barne- og familiedepartementet, som vil vurdere om og på hvilken måte funn og tilrådninger fra undersøkelsene skal følges opp.

Helsetilsynet mener at rapporten(e) bør sendes til alle relevante/berørte departementer og at det må skje en felles og samlet vurdering av rapportene fra både de involverte departementers side og fra underliggende etater. Rapportene skal gi anbefalinger om eventuelle endringer i praksis eller regelverk og foreslå tiltak for å forebygge alvorlige hendelser i fremtiden. Forandring på systemnivå innebærer blant annet klarere ansvarslinjer, endring av praksis og regelverk og gode samhandlingsrutiner innad i virksomheter og på tvers av tjenester. Det vil derfor være sentralt at rapportene sendes til og følges opp i alle departementer som vil ha en rolle i det videre arbeidet med å sørge for læring og forbedring i de ulike sektorene og tjenestene som rapporten(e) omfatter.

6       Sanksjonsfrihet

Helsetilsynet skal i sine undersøkelser ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar, men vil i sitt arbeid med undersøkelse av saker kunne oppdage alvorlige forhold knyttet til virksomheter eller tjenestepersoner/profesjonsutøvere. I lovforslaget forslåes det at Statens helsetilsyn innenfor rammen for taushetsplikt etter § 11 skal holde relevant offentlig myndighet underrettet om alvorlige forhold som avdekkes i løpet av undersøkelsen og sine egne foreløpige vurderinger av disse, i den grad dette anses nødvendig for pasient- og brukersikkerheten og/eller barns rettsikkerhet. Helsetilsynets erfaring er at det kun være et fåtall saker der det vil være aktuelt å underrette om eventuelle alvorlige forhold som avdekkes i løpet av en undersøkelse. Helsetilsynet har siden 2010 ført tilsyn etter alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Tilsynene har helt siden oppstarten vært innrettet mot virksomhetenes ansvar. Det har vært svært få varsler i perioden 2012-2021 som har ledet til administrative reaksjoner fra tilsynsmyndighetene. Ansatte i ordningen vil ha en avvergeplikt etter straffeloven § 196 og en meldeplikt til barnevernet etter barnevernsloven § 13-2, på linje med alle andre aktører i forvaltningen.

7       Formål

Helsetilsynet ber departementet vurdere om ordlyden i § 1 kan formuleres bredere slik at ordningen tydelig omfatter mer enn der barnet er fornærmet, men også tilfeller der barnet er gjerningsperson som begår alvorlige handlinger. Barn som begår alvorlige handlinger og alvorlig kriminalitet bør inngå, uavhengig av om handlingen er rettet mot andre barn eller ei, fordi handlingen i seg selv er egnet til å få alvorlige konsekvenser for barnet som er gjerningsperson sin fremtidige helse og psykososiale fungering. Det kan også vurderes om begrepet drap kan erstattes med “dødsfall” for at formålsbestemmelsen skal ivareta den intensjon og omfang av type saker som beskrives for øvrig i høringsnotatet.

Med hilsen

Sjur Lehmann
direktør

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift