Sundhedscollegiet 1809–1815.

Lenge var København begivenhetenes eneste sentrum i den dansk-norske staten. Men fra 1809 og noen år framover skjedde det noe som skulle komme til å prege den nasjonale forvaltningen av medisinalvesenet; det Kongelige norske Sundheds-Collegium i Christiania ble opprettet. Dette er det første norske, nasjonale forvaltningsorganet med særlige oppgaver i forhold til helsetjenesten, eller mer presist medisinal- og apotekvesenet.

Instruksen som ble gitt for dette organets arbeid er påfallende klar og tydelig, både når det gjelder oppdragets art og krav til saksbehandlingen. Kollegiet skulle ha et tydelig tilsynsperspektiv på arbeidet sitt. Det framkommer for eksempel i § 19 første setning: Collegiet har at vaage over, at de nu for Tiden gjældende Love for Medicinalvæsenet i Norge, eller de, som herefter maatte vorde udgivne, iagttages og overholdes. Om nødvendig skulle kollegiet ta behovet for ekstraordinære tiltak opp med de instanser som hadde et tjenestelig ansvar for dette. Arbeidet skulle være innrettet både mot virksomheter og personell, selv det militære medisinalvesen var omfattet av tilsynsoppdraget.

Kravene til saksbehandlingen i kollegiet er også bemerkelsesverdige. Ikke bare effektivitet blir vektlagt, men også åpenhet om vurderingene som blir gjort og krav om synliggjøring av tvil og uenighet kan den dag i dag stå som gode forvaltningsverdier.

Dette heftet gir en oversikt over det forvaltningsarbeidet som kollegiet sto for i sin virksomhetstid, slik det er mulig å gjenskape dette ut fra bevarte arkiver.