Forsvarlig pasientbehandling uten IKT?

Statens helsetilsyn gjennomførte i 2020 en kartlegging av kritiske system, risikovurderinger og nødrutiner for IKT-system ved 17 norske sykehus. Funn i kartleggingen viser at virksomhetene har utarbeidet mange risikoanalyser for IKT-endringer. Men det er utarbeidet få overordnede risikovurderinger for bortfall av all IKT.

De fleste risikoanalysene har fokus på tekniske forhold, men lite på konsekvenser av IKT-bortfall i klinisk virksomhet. Helseforetakene mangler systematisk oversikt over hvilke IKT-saker som har størst konsekvens for forsvarlig helsehjelp og pasientsikkerhet. Ansvarsfordelingen mellom RHF, HF og IKT-driftsleverandør er også uklar når det gjelder prioritering av slike saker.

Risikoen for svikt i helsetjenestene øker jo lenger IKT-bortfall varer. Sykehusene mister raskt oversikt over innlagte pasienter. I akuttmottakene har mange pasienter uavklarte tilstander, og risikoen for feilbehandling øker når man ikke kjenner pasientens sykehistorikk. Virksomhetene mangler i stor grad nødløsninger for tilgang til informasjon om nye pasienter når vanlig journalsystem er utilgjengelig. Flertallet av virksomhetene vurderer at det blir vesentlig risiko for svikt i helsetjenester etter mindre enn 2 timer når EPJ-system faller bort.

Helseforetakene arbeider systematisk med å utarbeide nødrutiner og sørger for at helsepersonellet øver på å bruke dem. Virksomhetene har imidlertid for svake nødrutiner og/eller øvingsregimer for noen tekniske kommunikasjonsløsninger som alarmer og telefoni. Dette er kritisk fordi løsningene i stadig større grad baserer seg på IKT-nettverk, og samtidig er sentrale i mange nødrutiner ved sykehusene.

Kartleggingen avdekker også manglende konsistens i viktige data om pasientens legemiddelbruk. Til tross for kjente utfordringer med legemiddelinformasjon og visjon om «Én innbygger - én journal» har mange virksomheter innført nye system med duplikate data, krav til ekstra pålogging og ekstra oppslag (pasientsøk) for helsepersonell.