Hopp til hovedinnhold
Bilde av forsiden rapport fra Helsetilsynet 2/2022

Det handler om ledelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021

Rapport fra Helsetilsynet 2/2022
PDF

Veileder for landsomfattende tilsyn 2020–2021 med barnevernets arbeid med undersøkelser

Internserien 10/2019. Justert utgave februar 2021
PDF

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk etter tilsynsrapporter

Søk

Svikt i 8 av 9 barneverntjenester

Artikkel i tilsynsmeldingen

På oppdrag fra Statens helsetilsyn gjennomførte Statsforvalterne i 2020-2021 landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser. Tilsynene ble gjort som systemrevisjoner og som egenvurderinger. Totalt ble praksis i 90 barneverntjenester gjennomgått. Det ble konkludert med lovbrudd eller forbedringspunkter i 80 av disse.

Det er et gjennomgående funn at barneverntjenestene ikke gjør en god nok jobb i undersøkelsene. Dette dreier seg om svikt i det faglige arbeidet og mangelfulle vurderingene av de opplysninger som kommer frem. Mange undersøkelser blir gjennomført etter en standard mal, uten at det vurderes konkret hva som er relevante tema å utrede nærmere og hvilke opplysninger det er aktuelt å innhente fra hvem.

Mange barneverntjenester gir barna for lite informasjon til at de kan gjøre seg opp en mening om saken. Videre er det mange tilfeller der barn blir ikke hørt og får sagt sin mening. Der barna har gitt uttrykk for sin oppfatning, kommer ikke disse alltid frem i saksfremstillingen eller i vurderingene av hva som vil være til beste for barnet.

Det er også mange undersøkelser ikke har den fremdrift som sakens alvor skulle tilsi. Mange barneverntjenester har et så stort fokus på å holde fristene, at dette i noen tilfeller går ut over grundigheten i undersøkelsene.

I fere av tilsynene er det påpekt at barneverntjenesten har mangelfull saksbehandling og forvaltningsforståelse. Det er også jevnt over mangelfull dokumentasjon av faglige vurderinger og begrunnelser for aktiviteter og konklusjon i undersøkelsene.

At slik praksis får utvikle seg og opprettholdes, skyldes i stor grad at ledere ikke har nødvendig oversikt og at de ikke følger opp feil som blir gjort. Kvaliteten i undersøkelsesarbeidet blir dermed avhengig av den enkelte saksbehandler, ikke barneverntjenesten som sådan.