4. Informasjon fra tilsynsmyndighetenes rapporteringssystem

I dette kapitlet beskriver vi funn som er relevante for eldre pasienter i spesialisthelsetjenesten fra gjennomgangen av varselsaker, tilsynssaker, rettighetsklager og planlagte tilsyn.

I perioden 2020−2023 kom det inn totalt 2580 varsler som omhandlet hendelser i spesialisthelsetjenesten. Av disse gjaldt 800 varsler pasienter over 65 år (32 prosent av 2519 varsler der pasientalder er kjent). Andel varsler sett i forhold til folketall innen 5-års aldersgrupper øker med økende alder, spesielt fra 70 år og oppover.

Figur 4 viser innkomne varsler i perioden 2020-2023 (n=2519) fordelt på 5-års aldersgrupper, relatert til folketall innen hver aldersgruppe (andel per 100.000 innbygger). Vi ser at andelen varsler stiger for de eldste aldersgruppene. Denne tendensen kommer ikke fram hvis vi ser på absolutte tall, da det er færre personer i de eldste aldersgruppene.

Figur 4 Mottatte varsler fordelt på 5-års aldersgrupper, andel pr 100.000 innen hver aldersgruppe (spesialisthelsetjenesten 2020-23, n=2519)

Varslene kommer hovedsakelig fra helseforetak/sykehus og ikke pasienter/pårørende (det gjelder 91 prosent av varslene som omhandler pasienter over 65 år, mot 93 prosent av varslene der pasient er under 65 år). Det er ikke uventet, siden spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å varsle om alvorlige hendelser.

Varslene som gjelder pasienter over 65 år blir i noe større grad oversendt fra Helsetilsynet til statsforvalteren for videre oppfølging, henholdsvis 82 prosent for de over 65 år mot 73 prosent for de under 65 år.  Varsler som gjelder pasienter over 65 år blir i noe mindre grad avsluttet uten videre oppfølging (17 prosent mot 24 prosent) og i noe mindre grad blir de vurdert å falle utenfor varselordningens kriterier (8 prosent mot 15 prosent).

I den aktuelle perioden gjennomførte Helsetilsynet tilsynsmessig oppfølging i 12 saker som gjaldt pasienter over 65 år (1,5 prosent av varslene i aldersgruppen), og i 48 saker i aldersgruppen under 65 år (3 prosent). Hvordan Helsetilsynet konkluderer i varselsakene, kan si noe om hvorvidt varslene vurderes forskjellig avhengig av aldersgruppe, men kan også være relatert til andre faktorer, slik som ulikt innhold i varslene.

Varslene som gjelder pasienter over 65 år omhandler i hovedsak hendelser som skjer under innleggelse på sykehus. Hendelsessted er en flervalgsvariabel i vårt registreringssystem, og 66 prosent av registreringene gjaldt innleggelse på sykehus. Det kan registreres mer enn ett alternativ for hvor i behandlings-forløpet hendelsen skjedde, noe som var tilfelle i 40 av varslene (5 prosent) som gjelder pasienter over 65 år. Det tyder på at flere aktører var involvert og kan muligens være uttrykk for samhandlings-utfordringer mellom aktørene.

Hendelser det varsles om som gjelder pasienter over 65 år dreier seg hovedsakelig om forhold relatert til somatiske sykdommer (78 prosent), og er i liten grad relatert til hendelser innenfor psykiatri, rus og vold (11 prosent). Dette er vesentlig forskjellig fra varsler i den yngre aldersgruppen der somatikk utgjør 28 prosent av varslene, mens psykiatri, rus og vold utgjør 40 prosent.

For pasienter over 65 år er de tre hyppigst forekommende hendelsestypene «kirurgiske inngrep/operasjon» (16 prosent), «medisinsk undersøkelse/diagnostikk» (16 prosent) og «medisinsk behandling» (14 prosent), som til sammen utgjør 46 prosent av varslene i denne aldersgruppen. Tilsvarende tall for varsler som gjelder pasienter under 65 er betydelig lavere, henholdsvis 7 prosent, 7 prosent og 3 prosent, det vil si kun 18 prosent av varslene i denne aldersgruppen.

Andel varsler klassifisert som «annet» (dvs ikke passer inn i noen av de andre klassifikasjons-alternativene) er også ulik i de to aldersgruppene, og utgjør 8 prosent av varslene som gjelder pasienter over 65 år, mot 20 prosent av varslene som gjelder pasienter under 65 år.

Figur 5 viser mottatte varsler fordelt på «type hendelse», gjeldende pasienter over og under 65 år, angitt i prosent av antall varsler innen hver aldersgruppe.

Figur 5 Mottatte varsler fordelt på «type hendelse», % av antall varsler innen hver aldersgruppe (spesialisthelsetjenesten 2020-23, > 65 år n= 800, < 65 år n= 1719

De 17 forhåndsdefinerte klassifikasjonsalternativene omfatter ulike kategorier som på forskjellig vis kan beskrive/karakterisere en hendelse. For en og samme sak kan flere alternativer være aktuelle (dvs. at alternativene er ikke gjensidig utelukkende), men det registreres kun ett alternativ per sak. Rekkefølgen slik den fremkommer i figuren er i henhold til hvor hyppig hendelses-typen forekommer i varsler som gjelder pasienter over 65 år.

For oversiktens skyld har vi gruppert «type hendelse» i åtte grupper. Hendelser relatert til somatiske sykdommer er samlet i fire grupper: Kirurgi, Medisinsk oppfølging, Annen somatikk og Akutt/intensiv. Hendelser relatert til selvmord, selvmordsforsøk/selvskading, overdose/intoks og drap/vold er samlet i gruppen Suicid/intoks/vold. Klassifikasjonsalternativet Annet er beholdt som egen gruppe, og Resterende kategorier er samlet i en gruppe.

Figur 6 viser mottatte varsler fordelt på «type hendelse» gruppert, gjeldende pasienter over og under 65 år, angitt i  prosent av antall varsler innen hver aldersgruppe. 

Figur 6  Mottatte varsler fordelt på «type hendelse» (gruppert), % av antall varsler innen hver aldersgruppe (spesialisthelsetjenesten 2020-23, > 65 år n=800, < 65 år n=1719)

Fra analysene kommer det tydelig fram at hendelser i spesialisthelsetjenesten som gjelder pasienter over 65 år omfatter et bredt spekter av fagområder, inkludert både indremedisinske og kirurgiske fag.

Varslet hendelse kan klassifiseres i henhold til «nærmeste helsefaglige område», og er en mer detaljert inndeling enn «type hendelse» (omfatter 53 valgmuligheter). Dette er en såkalt flervalgs-variabel der mer enn ett alternativ kan registreres for hvert varsel, våre analyser viser 965 registreringer på totalt 802 varsler.

Figur 7 viser mottatte varsler fordelt på «nærmest helsefaglige område», gjeldende pasienter over 65 år, angitt i prosent av totalt antall registreringer.

Figur 7 Mottatte varsler fordelt på «nærmeste helsefaglige område», % av antall registreringer (spesialisthelsetjenesten 2020-23, pas > 65 år, antall varsler = 802, antall registreringer = 965)

I perioden 2020-2023 gjennomførte Helsetilsynet tilsynsmessig oppfølging av 12 av varslene som gjaldt pasienter over 65 år; fem som «stedlig tilsyn» og sju som «annen tilsynsmessig oppfølging». Sistnevnte omfatter ulike metoder for tilsynsmessig oppfølging (der stedlig tilsyn ikke anses som nødvendig for å opplyse hendelsen), som oftest i form av såkalt «egenrapport» fra virksomheten. I samme periode ble det til sammenlikning gjennomført 11 stedlige tilsyn og 37 tilsynsmessige oppfølginger av annen type gjeldende pasienter under 65 år.

Vi har gjort en gjennomgang av de tolv rapportene og vurdert om hendelsesforløp og innhold kan gi oss utdypende informasjon av hva som går galt i alvorlige hendelser som involverer eldre pasienter.

To av rapportene har utgangspunkt i komplikasjoner ved bruk av blodfortynnende i forbindelse med spinal- og epiduralanestesi. I begge tilfellene var pasientene allerede under behandling med blodfortynnende og hadde økt risiko for blødning på grunn av dette.  Begge pasientene fikk imidlertid for høy dose blodfortynnende i forbindelse med anestesi, noe som medførte lokal blødning og lammelser i bena. I begge tilfellene ble håndtering av komplikasjonen forsinket, slik at det ikke lenger var mulighet for å behandle dette. Hendelsene illustrerer at multisyke (typisk eldre) pasienter som trenger anestesi i tilknytning til behandling har en økt risiko, noe som krever både oppmerksomhet og situasjonsforståelse hos behandlende personell. I tillegg er det nødvendig med gode rutiner for å vurdere risikoen, fange opp symptomer og håndtere komplikasjoner hvis/når de oppstår.

En rapport omhandler oppfølging av en pasient som døde etter blodtransfusjon som, etter pasientens ønske, ble gitt poliklinisk. Hendelsen illustrerer at behandling av eldre, multisyke pasienter kan kreve spesiell tilrettelegging som kan innebære en noe endret organisering av helsetjenestene og spesiell oppmerksomhet fra behandlende helsepersonell.

Seks andre rapporter har transport eller medisinsk behandling som tema. I disse sakene framstår pasientens alder som mindre eller ikke relevant for innholdet.

Vi kan ikke konkludere med at pasientens alder har vært en avgjørende faktor i de ulike hendelsesforløpene vi har sett, men i gjennomgangen av de tolv rapportene basert på innkomne varsler, gjenfinner vi risikofaktorer som vi kjenner fra de andre datakildene våre. Enkelte av sakene illustrerer godt at høy alder kombinert med at pasienten kan ha flere sykdommer og bruker flere legemidler, krever spesiell oppmerksomhet og god situasjonsforståelse. Eldre pasienter har sammensatte utfordringer, lavere motstandskraft og mindre reservekapasitet, som gjør at både risiko for alvorlige hendelser og konsekvensen av en eventuell hendelse er forhøyet. 

En av rapportene omhandler behandlingen av en pasient som er utlokalisert og utskrivningsklar, og framstår som illustrativ for noen utfordringer som er typiske for eldre i møte med spesialisthelsetjenesten. Saken presenteres i kapittel 1.1 som en pasienthistorie. Utlokalisering vil si at pasienten på grunn av kapasitetsutfordringer plasseres på en annen enhet enn der hen opprinnelig hører hjemme.

I vår gjennomgang av rettighetsklager har målet vært å få en oversikt over omfanget av klager, hvilke tjenester de omhandler, hvor de kommer fra, hva utfallet blir og hva vi vet om klager fra eldre pasienter.

Vi har gjort analyser av rettighetsklager som gjelder både spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester, men i det følgende presenterer vi i hovedsak presentere funn knyttet til rettighetsklager som gjelder helseforetak.Vi vil sette disse i sammenheng med rettighetsklager som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester der vi mener det er relevant. 

Antallet realitetsbehandlede rettighetsklager har økt betraktelig de siste årene. I 2022 ble det behandlet nesten dobbelt så mange rettighetsklager som i 2017. Om dette er uttrykk for en reell økning i mulige rettighetsbrudd eller om det dreier seg om andre faktorer (som økte forventninger og/eller enklere digital klagemulighet), er uvisst.

Samlet sett er det færre klager rettet mot helseforetak enn mot kommuner/bydeler. Det har imidlertid vært en betydelig økning i behandlede klager rettet mot helseforetak siden 2017 og at økningen har vært markant fra 2021 til 2022, mens antallet klager rettet mot kommune/bydel har økt i mindre grad. Figur 8 viser antall realitetsbehandlede rettighetsklager i årene 2017 til 2022, fordelt på aldersgruppe.

I 2022 var det 1312 klager rettet mot helseforetak. 141 av klagene gjaldt pasienter i aldersgruppen 65-84 år og 7 klager gjaldt pasienter i aldersgruppen over 85 år. Klagene rettet mot helseforetak som dreier seg om eldre pasienter utgjør altså en liten andel av det totale antall klager. De over 85 år utgjør kun 1 prosent av klagene, mens pasienter i aldersgruppen 65-84 år utgjør 14 prosent. Aldersgruppene 18-44 år og 45-64 år står for det største antallet klager. 

Figur 8 Realitetsbehandlede rettighetsklager rettet mot helseforetak 2017-22, etter år og aldersgruppe

Samme år var det 1600 klager rettet mot kommune/bydel. 249 av dem gjaldt pasienter i aldersgruppen 65-84 år og 217 gjaldt pasienter på 85 år og eldre. Til sammen utgjør dette nesten en tredel av alle klagene. Her har det vært mindre variasjoner over tid. Figur 9 viser antall realitetsbehandlede rettighetsklager rettet mot kommune og bydel for årene 2017 til 2022, fordelt på aldersgruppe.

Figur 9 Realitetsbehandlede rettighetsklager rettet mot kommune/bydel i perioden 2017-22, etter år og aldersgruppe

Når vi ser alle aldersgrupper under ett, kommer det flest klager på tjenester innen psykiatri (46 prosent) og deretter somatikk (41 prosent). Figur 10 viser imidlertid at for pasienter over 65 år handler nesten alle klagene om somatisk helsehjelp (henholdsvis 85 prosent i aldersgruppen 65-84 år og 95 prosent aldersgruppen 85 år og eldre). Dette er sannsynligvis et uttrykk for hvilke tjenester denne pasientgruppa har hyppigst kontakt med.

Figur 10 Realitetsbehandlede rettighetsklager rettet mot helseforetak 2017-22, etter alder og tjenesteområde

Statsforvalterne vurderer klagene ut fra forskjellige hjemler. For rettighetsklager rettet mot helseforetak i perioden 2017-2022 er den hyppigst anvendte hjemmelen pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b «Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten». Den er anvendt i 87 prosent av vurderingene. Denne bestemmelsen regulerer pasientenes lovfestede rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.

I en stor andel (81 prosent) av klagene rettet mot helseforetak blir helseforetakets vedtak stadfestet. Det vil si at den som klager ikke har fått medhold i klagen. Vedtaket kan også bli opphevet og sendt tilbake til tjenesten for ny behandling (10 prosent) eller helt eller delvis endret (9 prosent). Statsforvalterne stadfester en større andel av vedtakene fra helseforetak sammenlignet med klager rettet mot kommuner/bydel, der bare 63 prosent av vedtakene stadfestes.

Av vedtakene knyttet til somatisk helsehjelp blir 92 prosent stadfestet, 6 prosent blir opphevet og 2 prosent endret. Vedtak som gjelder de eldste aldersgruppene blir i noe større grad stadfestet, sammenlignet med yngre aldersgrupper (henholdsvis 92 prosent for aldersguppen 65 -84 år og 97 prosent for de over 85 år). 

Samlet sett ser vi at det er sjelden klager på rettigheter til nødvendig somatisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten fra eldre fører fram. Vi kan ikke si noe om årsakene til dette uten å gå inn i de enkelte sakene, noe som faller utenfor omfanget av dette arbeidet. 

I vår gjennomgang av tilsynssaker har målsetningen vært å få en oversikt over omfanget av saker, hvilke tjenester de gjelder, hvor sakene kommer fra, hvordan de følges opp av statsforvalteren og hva vi vet om de tilsynssakene som angår eldre pasienter:

Figur 11 Tilsynssaker 2017-22, etter pasientens aldersgruppe

Vi har i våre analyser tatt utgangspunkt i et datasett med til sammen 23 828 tilsynssaker som gjelder spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Firgur 11 viser hvordan sakene fordeler seg etter aldersgruppe. Om lag en fjerdedel (25 prosent) av tilsynssakene er knyttet til pasienter over 65 år, det vil si i underkant av 6000 saker. Aldersgruppen 65−84 år utgjør 18 prosent, mens aldersgruppen over 85 år utgjør 7 prosent av alle saker. I nesten en femdel av tilsynssakene er det ikke registrert fødselsår på pasient/bruker.

Det har vært en økning i det totale antallet tilsynssaker i den undersøkte perioden. Antallet saker hvor pasienten er over 85 år har variert litt, mens andelen har vært stabil, på 6−7 prosent i alle årene. Andelen saker der pasienten er mellom 65−84 år har gått ned, fra 19 prosent i 2017 til 16 prosent i 2022.

Innen spesialisthelsetjenesten omhandler 81 prosent av sakene virksomheter, mens 15 prosent omhandler helsepersonell (individsaker) og 4 prosent både virksomhet og helsepersonell. I saker innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det en større andel individsaker 45 prosent, virksomhetssaker utgjør 50 prosent og 5 prosent omhandler begge deler. Mange av individsakene omhandler allmennleger.

Når sakene omhandler begge tjenestenivå, omhandler en større andel, 46 prosent, både individ og virksomhet, 52 prosent bare virksomheter og 3 prosent bare individer.  

Andelen saker som omhandler virksomheter har vært økende siden 2017, og økningen har vært større i 2021 og 2022 enn i årene før. Dette henger sammen med innføringen av nye behandlingsmåter av tilsynssaker hos statsforvalterne, der virksomhetsperspektivet i tilsynssaker i større grad skal vektlegges.

Den hyppigst forekommende registrerte klagekilden innen både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester er «pasient» (pasient/bruker/representant). Den inkluderer også pårørende. Hos de eldre er dette kilden i henholdsvis 60 prosent (65-84 år) og 65 prosent (over 85 år) av sakene.  En annen viktig kilde for tilsynssaker er pasient- og brukerombudene (8 prosent av kildene innen spesialisthelsetjenesten og 5 prosent av kildene innen kommunal helse og omsorgstjenesne). I spesialisthelsetjenesten er varselordningen en viktig kilde (16 prosent). Helsepersonell og arbeidsgiver kan også være kilder til saker. Vi finner ingen klar sammenheng mellom alder og registrert kilde for tilsynssaker.

De hyppigst registrerte klagegrunnene er «dårlig eller feil behandling» og «helsefaglig behandling og oppfølging inkl. pleie og omsorg». Dette gjelder begge tjenestenivå. I 53 prosent av tilsynssakene er det registrert én klagegrunn, i 24 prosent er det registrert to, og 9 prosent er det registrert tre eller flere klagegrunner. I 14 prosent av sakene er det ikke registrert klagegrunn.

Innen spesialisthelsetjenesten er de oftest forekommende klagegrunner:  

• dårlig eller feil behandling (20 prosent) 
• helsefaglig behandling og oppfølging inkl. pleie og omsorg (10 prosent) 
• mangel på nødvendig hjelp i spesialisthelsetjenesten (10 prosent) 
• kommunikasjonssvikt/mangel på informasjon/samtykke (10 prosent) 
• feil eller for sen diagnose (6 prosent) 
• undersøkelse/diagnostisering (6 prosent) 

Det har vært endringer i statsforvalternes kodesystem for klagegrunn. Koden «dårlig eller feil behandling» er brukt t.o.m. 17. oktober 2021, men vil også være anvendt i noen av sakene som ble avsluttet i 2022. Koden «helsefaglig behandling og oppfølging inkl. pleie og omsorg» er ny og primært brukt i saker ferdigbehandlet etter 17. oktober 2021. Klagegrunnene som omfattes av disse kategoriene er like, men den tidligere koden «dårlig eller feil behandling» kan også omfatte klager knyttet til «omsorgsfull hjelp», som etter oktober 2021 er skilt ut i en egen kategori.

Vi ser ingen klar sammenheng mellom alder og registrert klagegrunn i tilsynssakene.

Tilsynssakene kan ha tilsynsobjekter (i betydning tilsyn mot enkeltpersonell eller virksomhet) innen både kommunale helse- og omsorgstjenester- og i spesialisthelsetjenesten, og de kan ha både virksomheter og enkeltpersonell som tilsynsobjekter.

Litt over halvparten av sakene (53 prosent) omhandler kommunal helsetjeneste, 43 prosent spesialisthelsetjenesten og 4 prosent av tilsynssakene omfatter tilsynsobjekter innen begge tjenestene. Det er altså få tilsynssaker som gjelder både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, og registrert klagegrunn er til dels de samme i disse sakene som i andre saker. 

I saker som gjelder spesialisthelsetjenesten utgjør saker med eldre pasient/brukere henholdsvis 18 prosent (for de mellom 65 og 85 år) og 3 prosent (>85 år). I saker innen kommunale helse- og omsorgstjenester utgjør de tilsvarende 17 prosent og 9 prosent. I de sakene som er registrert med både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste som tilsynsobjekt, utgjør pasient/brukere i de eldre aldersgruppene henholdsvis 30 prosent og 7 prosent, altså en betydelig større andel. Dette gjelder få saker totalt sett, og vi vet ikke nok om innholdet i disse sakene til å kunne vurdere hva dette kommer av.

Beskriver vi det samme med utgangspunkt i hvordan saker med pasient/bruker i de eldre aldersgruppene fordeler seg mellom ulike tjenestenivå, ser det slik ut:

Tilsynssaker innen kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter mange forskjellige tjenester. og de varierer naturlig nok med alderen til pasienten på en måte som ser ut til å avspeile de behov forskjellige aldersgrupper har. I saker hvor pasient/bruker er over 85 år er størsteparten av tilsynsobjektene sykehjem (57 prosent), hjemmebaserte tjenester (19 prosent) og allmennleger (14 prosent). For gruppen med pasient/bruker mellom 65 og 84 år er størsteparten av sakene knyttet til allmennlege (37 prosent), sykehjem (28 prosent), legevakt (17 prosent) og hjemmebaserte tjenester (12 prosent).

I spesialisthelsetjenesten gjelder tilsynssakene primært tilsynsobjekter i helseforetakene (87 prosent), mens private sykehus eller annen privat spesialisthelsetjeneste (leger og psykologer) utgjør en liten andel (hhv. 7 prosent og 6 prosent).

Statsforvalteren bruker 27 medisinske koder for å beskrive tilsynsobjektene. De hyppigst brukte fordeler seg slik:

• psykiatri 25 prosent
• indremedisin 12 prosent
• kirurgi 10 prosent
• irrelevant 9 prosent

For tilsynsobjekter med pasient/bruker som er mellom 65-84 år og over 85 år utgjør indremedisin henholdsvis 23 prosent og 30 prosent, kirurgi henholdsvis 19 prosent og 17 prosent. For objekter med pasient/bruker mellom 65-84 år utgjør onkologi en større andel enn for de øvrige gruppene. For tilsynsobjekter der pasient/bruker er over 85 år utgjør kodene geriatri og ortopedi en større andel enn for de yngre. De to eldste aldersgruppene har også en litt større andel objekter innen koden ambulanse enn de øvrige aldersgruppene. Vi kan anta at denne variasjonen reflekterer hvilke tjenester de eldre pasientene bruker.

Statsforvalterne har etter oktober 2021 behandlet tilsynssaker etter fem ulike fremgangsmåter, eller «behandlingsmåter», se nærmere beskrivelse i kapittel 3. Figur 13 viser antall tilsynssaker per år innen helse- og omsorgstjenesten (inkludert både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste) fra 2017 til 2022, og fordelingen mellom behandlingsmåter fra 2021. Det er noen variasjoner i valg av behandlingsmåte mellom de ulike aldersgruppene, uten at vi har funnet noen klar tendens. Vi tror at valg av behandlingsmåte i ulike saker, ikke har sammenheng med alder, men andre forhold ved saken.

Figur 13 Tilsynssaker innen helse og omsorgtjenestene 2017-22, etter år og behandlingsmåte

Utfallet av vurderingene varierer etter hvilken type sak det er, for eksempel sak som gjelder individ eller virksomhet, spesialisthelsetjeneste eller kommunale helse- og omsorgstjenester og hvilke vurderingshjemler som er brukt.

Utfall varierer generelt mellom virksomhetssaker og individsaker, da disse vurderes etter ulikt lovverk og ulike lovhjemler. Individsaker, der man vurderer å begrense eller tilbakekalle en autorisasjon, skal oversendes til Statens helsetilsyn. Nærmere en fjerdedel av individsakene oversendes. Virksomhetssakene skal primært behandles og avsluttes hos statsforvalterne og blir kun unntaksvis, 1 prosent, oversendt til Helsetilsynet. I over halvparten av virksomhetssakene er konklusjonen at det ikke har vært lovbrudd, og 10 prosent blir avsluttet etter en innledende utredning. Tilsvarende andeler for individsakene er 36 prosent og 6 prosent. I 37 prosent av virksomhetssakene blir det konkludert med lovbrudd, mens tilsvarende for individsakene er 34 prosent.

Utfall i tilsynssaker hvor pasient eller bruker er «eldre» skiller seg ikke ut fra de øvrige sakene.

De lovhjemler som statsforvalterne bruker når de vurderer tilsynssakene forteller oss noe om hva sakene handler om. I det følgende beskriver vi saker som er behandlet etter behandlingsmåte 5, det vil si de sakene der det er gjort en lovlighetsvurdering av det aktuelle forholdet. Det gjelder 1170 saker med til sammen 1350 tilsynsobjekter (hver sak kan ha flere tilsynsobjekter). Det kan i tillegg være flere lovhjemler som vurdert i hver sak og for hvert tilsynsobjekt (her 1689 vurderinger).

Saker hvor pasient/bruker er eldre over 65 år utgjør om lag 23 prosent av sakene etter behandlingsmåte 5. Det er noe variasjon i behandlingsmåte av saker mellom ulike aldersgrupper. Det tror vi skyldes andre forhold ved saken enn pasientens alder. 

Saker som gjelder individer og virksomheter, og saker fra kommunale helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste blir vurdert ut fra forskjellig lovverk. Sakene kan vurderes etter mange ulike lovhjemler, men vi ser  at det er noen få hjemler som brukes ofte. 

For virksomhetssakene innen spesialisthelsetjenesten er 78 prosent av sakene vurdert etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 «Plikt til forsvarlighet», mens for virksomhetssaker innen kommunale helse- og omsorgstjenesterer er 70 prosent av sakene vurdert etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 «Plikt til forsvarlighet».

I individsakene er den hyppigst forekommende hjemmel helsepersonelloven § 4 «Helsefaglig forsvarlighet», til sammen brukt i 43 prosent av sakene innen kommunale helse- og omsorgstjenester, og i 31 prosent av sakene innen spesialisthelsetjenesten. Dette er den generelle medisinsk-faglige forsvarlighetsparagrafen for helsepersonell. De øvrige vurderingshjemlene varierer noe mellom tjenestene.

Det er få saker som er vurdert, og det blir små tall og tilfeldigheter når vi deler opp etter aldersgrupper og vurderingshjemler. Det er derfor ikke mulig å se om saker hvor pasient/bruker er i en av de eldre aldersgrupper, skiller seg ut fra andre saker.

Av publiserte tilsynsrapporter om spesialisthelsetjenesten er det få som konkret kan knyttes til eldre. De fleste dreier seg om psykisk helsevern og rusbehandling. Vi fant to relevante tilsynen, det ene et tilsyn med Sykehuset Telemark HF, medisinsk klinikk, seksjon sengepost mage/tarm i 2018. Tilsynet gjaldt ytelse av helsetjenester med tvang til personer uten samtykkekompetanse. Det andre var et tilsyn med Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i 2022. Tilsynet gjaldt samhandlingen mellom kommunen og UNN om pasienter som er ferdigbehandlet ved sykehuset og meldes utskrivningsklare til kommunen (utskrivningsklare pasienter med liggedøgn). Tilsynet omfattet undersøkelser av om virksomhetene følger avtalte retningslinjer, samt hvilke konsekvenser situasjonen med mange utskrivningsklare pasienter har fått for pasientbehandlingen. Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon. Tilsynet gjelder i hovedsak eldre pasienter, gitt temaet.

Statsforvalteren i Finnmark og Troms gjennomførte i 2023 tilsyn med prostatakreftforløp, basert på egenutviklet veileder, ved Finnmarkssykehuset HF og UNN HF. Det er grunn til å anta at eldre pasienter er en relevant målgruppe her, selv om det ikke er spesifisert.

Når det gjelder landsomfattende tilsyn, ble det i den forrige «eldresatsingen» fra Helsetilsynet gjort landsomfattende tilsyn med behandling av skrøpelige eldre med hoftebrudd (stikkprøvetilsyn) og behandling av eldre med hjerneslag (systemrevisjon) i 2011 (36, 37).

Bakgrunnen for valget av disse områdene for tilsyn, var en arbeidsprosess der det ble identifisert 14 ulike risikoområder innen spesialisthelsetjenester til eldre (38). De viktigste risikoområdene omfattet: utilstrekkelig rask og kyndig hjelp til (skrøpelige) eldre med akutt sykdom eller skade; mangelfulle rutiner og kompetanse hos personell i somatiske spesialavdelinger, samt legemiddelrelaterte problemer. Det ble vurdert at risikoområdene dreide seg mye om organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.

Siden den gang er følgende landsomfattende tilsyn gjennomført innen somatiske spesialisthelsetjenester:

• Håndtering og vurdering av henvisninger m.v. i kreftbehandling (2012).
• Samhandling ved utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene (2014-2015).
• Tilsyn med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av sepsis (2016-2017).
• Somatiske spesialisthelsetjenester til utlokaliserte pasienter (2019-2020).