Å bo på barneverninstitusjon under en koronapandemi
Hvordan er det å bo på barneverninstitusjon under en pandemi? Med utgangspunkt i rapporter fra gjennomførte institusjonstilsyn i 2020, finner Statens helsetilsyn stor variasjon i hvordan barn og unge som bor på barneverninstitusjon har opplevd pandemien og blitt påvirket av den. Mens noen barn og unge i mindre grad har opplevd merbelastninger, har konsekvensene for andre vært store – avhengig av hvilken barneverninstitusjon du bor på og hvilken skole, barneverntjeneste eller BUP du sokner til.
Behov for å løfte frem tilsynserfaringer
Fra ulike hold har det blitt gitt uttrykk for bekymring over sårbare barn og unges vilkår under koronapandemien. Samtidig er det lite kunnskap tilgjengelig om hvordan pandemien har påvirket kanskje en av de mest sårbare gruppene i samfunnet, nemlig barn og unge på barneverninstitusjon.
Helsetilsynet har gjennomgått 254 rapporter fra tilsyn med barneverninstitusjoner for å løfte frem kunnskap om hvordan pandemien har påvirket barn og unge på barneverninstitusjon. Ulike stemmer kommer til uttrykk i tilsynsrapportene; barn og unge, ledere og ansatte ved institusjonene og statsforvalteren som gjennomfører tilsynet. Helsetilsynet har i sin gjennomgang vært særlig opptatt av å få frem beskrivelser av barnas opplevelser og forhold i, eller utenfor institusjonen som er med på å påvirke hverdagen deres under pandemien.
For noen barn og unge har tilværelsen under pandemien vært helt grei ….
I en overvekt av tilsynsrapportene finner vi at barn og unge har fått god og tilstrekkelig informasjon om pandemien, at institusjonene har etablert rutiner og beredskap tilpasset smittesituasjonen, og at barn og unge utviser forståelse for iverksatte smitteverntiltak på institusjonen, så vel som i samfunnet for øvrig.
«En beboer fikk i Skypemøte med sin barneverntjeneste beskjed om at de utsatte samværet med 1 måned pga pandemien. For annen beboer på institusjonen ble samværsavtalene gjennomført under hele perioden, både på institusjon og hjemme.»
Noen barn og unge opplevde få særskilte endringer som følge av pandemien. Det var hyppigere håndvask og mer fokus på sosial avstand, men ikke utover hva som traff befolkningen som hele. Måltider ble gjennomført som vanlig i institusjonen, og det var fysisk kontakt med ansatte. Det ble tilrettelagt for samvær med venner, om enn i mindre grupper. Og da ulike fritidstilbud stengte ned, opplevde noen at institusjonen igangsatte en rekke aktivitetstilbud som de kunne ta del i. Noen arrangerte «kino» og «restaurant» inne på institusjonen, garasje ble innredet som treningsstudio, trampoliner ble satt opp, rom ble pusset opp og kyllinger ble ruget frem. Mange opplevde overgangen til hjemmeundervisning som uproblematisk, de mottok tilrettelegging og oppfølging eller de fikk tilbud om å møte fysisk på skolen. Videre var det flere som fikk fortsette sitt behandlingsforløp i BUP enten fysisk eller digitalt, og syntes dette fungerte greit. Likedan med samvær, der samværsavtaler ble gjennomført som ordinært. Flere barn og unge gir uttrykk for at nedstengingen ga rom for ro, og var positiv for dem. Og de opplevde at bemanningen var stabil og at de hadde ansatte de kunne snakke med ved behov.
… for andre har endringene og konsekvensene av pandemien vært store
For andre barn og unge førte pandemien med seg en rekke negative endringer og merbelastninger. Institusjonene her iverksatte smitteverntiltak som gikk lengre enn andre. Kjøkken ble stengt av, måltider måtte inntas alene på rommet, noen ble bedt om å holde seg mest mulig inne eller skifte klær dersom de hadde vært ute, og samvær med foreldre og søsken ble avlyst. Flere opplevde overgangen til hjemmeundervisning som svært krevende, de fikk ikke nødvendig tilrettelegging eller oppfølging, mistet motivasjonen, og noen falt helt ut av skolen i løpet av året. Noen fikk også utsatt eller mistet helseoppfølgingen sin, andre opplevde det som vanskelig å få oppfølging digitalt.
«En ungdom opplevde å miste både dagtilbudet og BUP-oppfølgingen som følge av pandemien, og ble i stedet henvist til akuttelefonen»
«Ungdommene har ekstra stort behov for tett oppfølging [av skolearbeidet], og denne oppfølgingen uteble gjennom hele perioden for hjemmeundervisning»
Noen unge opplevde å miste arbeidspraksisen eller dagtilbudet sitt. Og noen barn og unge opplevde at institusjonen verken kompenserte eller tilrettela for et aktivitetstilbud, og de fikk heller ikke tilrettelagt for å treffe venner. Disse barna kjedet seg da alt stengte ned. Mange barn og unge reagerte med engstelse og bekymring overfor pandemien, andre med uro og utagering. Noen opplevde hyppig bruk av vikarer på institusjonen. Og noen opplevde at de ikke hadde noen ansatte de var trygge på og kunne snakke med.
Flere institusjoner påpekte at de mest inngripende smitteverntiltakene deres kun var gjeldende i den første fasen av pandemien, og at disse etter hvert ble myknet opp eller avsluttet. Samtidig viser tilsynsrapportene at ved enkelte institusjoner ble strenge smitteverntiltak opprettholdt over flere måneder.
Smitteverntiltak må ikke være strengere enn nødvendig
Statens helsetilsyn finner det svært bekymringsfullt at noen barn og unge i barneverninstitusjon ikke har fått den hjelpen de har behov for og krav på under pandemien. Det er også bekymringsfullt at tilsynsrapportene avdekker så stor variasjon i hvilken tilrettelegging, oppfølging og kompensering institusjonene og tilgrensende tjenester tilbyr som følge av bortfall/endring av tjenester og tilbud til en sårbar gruppe barn og unge.
Overholdelse av påbud og anbefalinger fra helsemyndighetene er helt sentralt for å bekjempe pandemien. Samtidig stiller Helsetilsynet spørsmål ved enkelte institusjoners praktisering av smittevern. Helsetilsynet vurderer at enkelte smitteverntiltak kan ha bidratt til en utilsiktet innskrenking av barn og unges rettigheter, trygghet og trivsel på barneverninstitusjon.
«Det er behov for at barneverninstitusjonene finner den rette balansen mellom å ivareta nødvendig smittevern og samtidig sørge for at smitteverntiltakene ikke går på bekostning av barn og unges omsorgstilbud og opplevelse av «normalitet», på linje med andre barn og unge under pandemien.»
Dette særlig med tanke på at samfunnet nå er inne i en ny periode med nedstengte tilbud og tjenester. Helsetilsynet ber derfor statsforvalterne om at de ved fremtidige institusjonstilsyn følger særskilt med på institusjonenes praktisering av smittevern, herunder tiltakenes konsekvenser for barn og unge, og institusjonenes pådriverrolle overfor andre tilgrensende tjenester.
Tilsyn med barneverninstitusjoner
Statsforvalterne er lovpålagt å føre stedlig tilsyn med barneverninstitusjoner 2-4 ganger i året, hvorav halvparten av tilsynene skal skje uanmeldt. Tilsynet skal legges til tidspunkt der det kan forventes at barna er tilstede på institusjonen, og det enkelte barn skal kontaktes for å få barnets syn på oppholdet. Institusjonstilsynet skal blant annet påse at:
- lover og regelverk blir fulgt ved institusjonen
- barna får forsvarlig omsorg og behandling
- barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet
- tilsynet retter seg mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet
Om de 254 tilsynsrapportene
Ulike stemmer kommer til uttrykk i tilsynsrapportene; barn og unge, ledere og ansatte ved institusjonene og statsforvalteren som gjennomfører tilsynet.
Tilsynsrapportene er fra tilsyn gjennomført i perioden fra 1. mars til 15. november 2020. Det vil si at tilsynene er gjennomført umiddelbart etter at pandemien kom til Norge og samfunnet stengte ned, så vel som fra perioder hvor samfunnet igjen var mer åpent. Tilsynsrapportene må forstås som «tilstandsbilder» fra barneverninstitusjoner på et gitt sted, til et gitt tidspunkt, i en stadig skiftende pandemiperiode. Noen barneverninstitusjoner ligger i områder som har opplevd stort smittetrykk, andre i områder hvor det i mindre grad har vært smitte. Dette er forhold som nødvendigvis har betydning for funnene som presenteres.