Virksomhetenes ansvar for å følge med på pasientrettigheter under koronapandemien

Koronaloven av 27. mars 2020 og den midlertidige forskriften om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven ga grunnlag for at helse- og omsorgstjenesten kunne prioritere å behandle alvorlig koronasyke pasienter, selv om det ville medføre at andre pasienter ikke fikk den helsehjelpen de vanligvis ville hatt rett til innen en gitt frist. Sentrale pasientrettigheter innen spesialisthelsetjenesten ble med dette midlertidig innskrenket. Innskrenkningen omfattet blant annet retten til å få en frist for når helsehjelp senest skulle startes opp, og retten til å få et alternativt tilbud ved brudd på fristen for de som allerede hadde fått en frist.

Per i dag er alle pasientrettighetene gjeninnført og koronaloven er opphevet. Ettersom det fortsatt er usikkerhet om utviklingen av pandemien, kan det imidlertid også i fremtiden være behov for raske endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, for å gi helse- og omsorgstjenesten handlingsrom til å gjøre nødvendige prioriteringer.

Pasient- og brukerrettigheter er et viktig sikkerhetsnett. Fravikelse av sentrale pasientrettigheter – også for en kort periode – medfører risiko for alvorlige og uønskede konsekvenser for pasienter. Eksempelvis er en tidlig vurdering av rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, en viktig klargjøring av at spesialisthelsetjenesten har overtatt sin del av ansvaret for den henviste pasienten. En juridisk bindende frist for oppstart av helsehjelp, bidrar til å sikre forsvarlige pasientforløp.

Når sentrale pasientrettigheter fravikes, er det viktig at helsetjenesten har god oversikt over det enkelte pasientforløp, slik at pasienter ikke faller ut av systemet eller at forverringer i tilstand ikke blir fanget opp. Konsekvensene ved svikt kan bli store for pasienter med alvorlige tilstander som for eksempel kreftdiagnoser som krever rask diagnostisering og oppstart av behandling. Men også for andre pasientgrupper fører endringene til mindre forutsigbarhet og større risiko for svikt.

Som ledd i Helsetilsynets oppfølging av pandemien, har vi fulgt med på kunnskapskilder og systematisert informasjon om håndteringen av koronapandemien og konsekvenser av tiltak (1).  Tall fra Helsedirektoratet viser at det I tiden etter mars 2020 var en økning i ventetid og antall fristbrudd i deler av den somatiske spesialisthelsetjenesten. Også innen psykisk helsevern og rusbehandling var det flere pasienter som under pandemien opplevde forlenget ventetid og fristbrudd i deler av tjenesten. Forlenget ventetid og økt antall fristbrudd for dem som fortsatt venter på oppstart av utredning eller behandling, er et kritisk risikoområde. Forlenget ventetid før behandling starter, kan påvirke prognosen til pasienter.

Tallene Helsetilsynet har gått gjennom sier ikke noe om hvor lenge pasienter med fristbrudd ventet utover sin frist eller om de faktisk fikk forsvarlig behandling. Pasienter kan derfor ha ventet etter fristbruddet uten å få tilbud om helsehjelp. Blant disse vil det kunne være pasienter med alvorlig sykdom, som får forsinket diagnose og behandling.

I en situasjon med kapasitetsutfordringer og hvor sentrale pasientrettigheter blir opphevet, men kravet til forsvarlige tjenester fortsatt gjelder, må virksomhetene ha god oversikt over hvem som venter, hvor lenge de har ventet og mulige konsekvenser for den enkelte av å utsette utredning og behandling. Helsetilsynet er bekymret for om dagens pasientadministrative IKT-systemer er gode nok, og om de eksisterende systemene blir godt nok utnyttet til å ivareta behovet for registrering og måling av data for å følge med på pasientforløp og ventetider. Vi forventer at virksomhetene har nødvendige systemer som gjør dem i stand til å følge med på og følge opp dette under en pandemi, slik at pasientene får forsvarlig behandling.

Referanse

1. Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. Rapport fra Helsetilsynet 5/2020. Oslo: Statens helsetilsyn, 2020.