Tall og fakta 2021

Barnevern

Statsforvalterne fører tilsyn med de kommunale barnevernstjenestene, barneverninstitusjonene, omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere, sentrene for foreldre og barn og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).  Som en del av tilsynet fører statsforvalterne kontroll med at barnevernstjenestene overholder frister fastsatt i barnevernloven. De behandler også klager på vedtak barnevernstjenestene fatter og klager på bruk av tvang og begrensninger av rettigheter i institusjonene.

Tilsyn

Statsforvalterne opprettet 551 saker i 2021. Dette er omtrent som året før da det ble opprettet 565 saker. I 2019 ble det opprettet 717 saker, og i 2018 var antallet 844. Det har dermed vært en betydelig nedgang i antallet opprettede saker de to siste årene. 

Tabell 1 viser tilsynssakene statsforvalterne avsluttet i 2021. Antallet avsluttede saker i 2021 var 597, mot 677 året før.  I 2021 ble 227 av de avsluttede sakene overført til virksomhetene for videre oppfølging i samråd med den som hadde klaget på virksomheten. De andre 372 sakene ble vurdert av statsforvalterne opp mot aktuelle lovkrav. Lovbrudd ble konstatert i 49 prosent av de vurderte sakene.

I tilsynssakene var 83 prosent av vurderingene rettet mot den kommunale barnevernstjenesten, de øvrige mot institusjoner og Bufetat.

Det er mange kilder til tilsynssakene. I 2021 var barn kilde til 66 saker, foreldre til 272, fosterforeldre til 24, annen privatperson til 50 og advokat til 66 avsluttede saker.  I tillegg var barnevernstjenester, barneverninstitusjoner, statsforvalterne og andre offentlige virksomheter kilde til 168 saker.

Tabell 2 viser hva slags bestemmelser i barnevernloven som er blitt vurdert i tilsynssakene.

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at det i mange saker blir gjort vurderinger opp mot flere lovbestemmelser (er mer enn ett vurderingsgrunnlag). Krav til forsvarlighet er den lovbestemmelsen som virksomhetene blir vurdert opp mot (bvl. § 1-4) flest ganger, deretter hensynet til barnets beste (bvl. § 4-1), barnets rett til medvirkning (bvl. § 1-6), plikten til å følge opp barn som er under omsorg av barnverntjenesten (bvl. § 4-16), barnevernstjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser (bvl. § 4-3), barnevernstjenestens plikt til å samarbeide med barn og foreldre (bvl. § 1-7), og plikten til å følge opp hjelpetiltak (bvl. § 4-5).

Tabell 3 gjelder forskriftspålagte tilsyn i barneverninstitusjonene. Det er stor variasjon mellom statsforvalterne i hvor mange institusjoner og enheter/avdelinger de må føre tilsyn med.

Statsforvalterne er gjennom forskrift pålagt å gjennomføre et gitt antall tilsyn i barneverninstitusjoner hvert år. Disse tilsynene utgjør en stor del av arbeidet som statsforvalterne utfører innen barnevernet. I 2021 ble det gjennomført 915 tilsyn med barneverninstitusjonene, mot 855 i 2020. Til sammen ble det ført tilsyn med 148 institusjoner med 426 enheter som skulle ha to eller fire tilsyn, avhengig av om barna var plassert etter de såkalte atferdsbestemmelsene i barnevernloven. Av tilsynene som ble gjennomført i 2021 var 410 (45 prosent) uanmeldt. Ut fra den spesielle situasjonen med koronapandemi, ble statsforvalterne bedt om å vurdere nøye uanmeldte tilsyn.

Samtale med barna i institusjonene er en viktig del av disse tilsynene. Statsforvalteren skal ta kontakt med alle barna og spørre om barnets syn på oppholdet. I 2021 fikk 95 prosent av barna i barneverninstitusjonene tilbud om samtale, mot 89 prosent i 2020. Når tilbudet ikke blir gitt til alle, skyldes det at en del barn av ulike grunner ikke er til stede når tilsynet blir gjennomført. Statsforvalterne skal prøve å nå barna i ettertid med tilbud om samtale dersom de ikke får kontakt under tilsynsbesøket. Statsforvalterne gjennomførte samtale med 42 prosent av barna som var registrert ved institusjonene i 2021, mot 47 prosent i 2020. I alt ble det gjennomført 934 samtaler i 2021, mot 995 året før.

I 2021 fantes fem omsorgssentre med ti avdelinger for mindreårige asylsøkere i hele landet. Fire av sentrene ligger i Viken, og ett i Innlandet. Statsforvalterne som har tilsyn med disse sentrene, har gjennomført til sammen ti tilsynsbesøk, ett av disse var uanmeldt. Som del av tilsynet i 2021 hadde statsforvalterne 35 samtaler med 37 registrerte barn. Alle fikk tilbud om samtale.

Det er totalt 18 sentre for foreldre og barn i landet, og de skal ha tilsyn minimum hvert annet år. I 2021 ble det gjennomført ni tilsyn med slike sentre, i 2020 ble det gjennomført ett. Dette innebærer vet

Statsforvalterne har gjennomført 60 tilsyn med kommunale barnevernstjenester i 2021. Av disse var 58 tilsynene en del av det landsomfattende tilsynet med undersøkelser i barnevernet.  

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd fra ni tilsyn med kommunale barnevernstjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Klager

Det er relativt få klagesaker innen barnevernet. Hovedtyngden av de 535 sakene som ble behandlet i 2021 var klager fra barn i barneverninstitusjoner. Rettighetsforskriften, som gjelder for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene, gir institusjonene rett til – på visse vilkår – å bruke tvang og innføre begrensninger. Av klagesakene gjaldt 59 prosent klager fra barn i barneverninstitusjoner og omsorgssentre, og 41 prosent klager mot barnevernstjenestene på tjenester og tiltak, eller mangel på slike. Fordelingen er vesentlig endret fra 2020 da 76 prosent av klagene var klager fra barn i barneverninstitusjonene.

I 2021 kom det inn 570 klagesaker, mot 837 året før. Statsforvalterne avsluttet behandlingen av 570 saker. Av disse ble 35 avvist. Når en klagesak blir avvist, handler det om at statsforvalteren ikke realitetsbehandler saken fordi vilkårene for å behandle klagen ikke er til stede. Tabell 4 har bare med de sakene som er behandlet, altså ikke avviste saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for behandling av klagene fra barn i barneverninstitusjonene var 0,7 md, for klager mot barnevernstjenestene 2,1 md. Tallet på ikke avsluttede saker (restanser) ved utgangen av 2021 var 57, samme som ved utløpet av 2020.  Både i klager fra barn i barneverninstitusjonene og i klagene på barnevernstjenestene ble det gitt helt eller delvis medhold i 24 prosent av klagene. I klagene mot barnevernstjenestene ble vedtaket enten endret til gunst for klager, eller opphevet og sendt tilbake til barnevernstjenesten for ny vurdering. 

I de 198 vurderingene i klagesakene som gjaldt statlige institusjoner, ble det gitt medhold i 24 prosent. Det er relativt få klagesaker, så en skal være forsiktig med å trekke slutninger om utfallene. Det er mange forhold ved institusjonene, barna og klagene som virker inn på klageomfanget og behandlingen, og dermed utfallet.

I en sak kan flere forhold, og dermed lovbestemmelser, bli vurdert. Tabell 5 gir en oversikt over vurderingene, skilt mellom barnevernstjenestene og institusjonene. Den mest vurderte bestemmelsen i 2021 var hjelpetiltak (bvl. § 4-4 annet ledd). Tidligere år har bestemmelser som gjelder tvang og begrensninger i barneverninstitusjonene vært mest påklaget. Det gjelder særlig tvang i akutte faresituasjoner (rettighetsforskriften § 14), vedtak om elektroniske kommunikasjonsmidler (§ 24), og vedtak om begrensninger i adgangen til å bevege seg innenfor eller utenfor institusjonens område (§ 22). De to siste gjelder kun barn og unge som er plassert etter atferdsbestemmelsene (bvl. §§ 4-24 - 4-26).

Det har vært en betydelig nedgang i antall klager fra barn i barneverninstitusjoner fra 2020 til 2021.  Helsetilsynet er bekymret for denne nedgangen ettersom barns rett til å påklage avgjørelser er viktig av rettssikkerhetsmessige hensyn. Den kan ha sammenheng med at mal for tvangsprotokoll er endret, men vi trenger å vite mer om hva som kan være årsaker til nedgangen.

Sosiale tjenester i Nav

Tilsyn

Tilsyn blir gjennomførte ved at statsforvalterne behandler hendelser og forhold som de blir kjent med gjennom klager fra enkeltpersoner, informasjon fra ansatte i sosialtjenesten eller andre kilder, eller ved at det blir gjennomført, planlagte tilsyn, vanligvis som systemrevisjon.

Tradisjonelt behandler statsforvalterne få tilsynssaker rettet mot Nav-kontor. I 2021 ble det opprettet 52 saker og avsluttet 51, mot henholdsvis 52 og 61 i 2020. Av de avsluttede sakene ble 16 overført til Nav-kontor for videre oppfølging, fordi sakene var av en slik karakter at mulige lovbrudd burde følges opp av virksomheten selv, i samråd med den som hadde klagd. I 2019 ble det opprettet 58 saker og i 2018 var antallet 70, så tendensen har vært synkende de siste årene. I de 35 sakene som statsforvalterne vurderte, ble det påpekt lovbrudd i 64 prosent av de 42 forholdene som ble vurdert.  

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 100 planlagte tilsyn der sosiale tjenester var tema. Av tilsynene var 50 undersøkelser som inngikk i det landsomfattende tilsynet. I tillegg tilrettela Statsforvalteren i Oslo og Viken slik at 37 Nav-kontor utførte egenvurderinger av deler av tjenestene. Ut over dette ble det utført ti systemrevisjoner og tre andre tilsynsaktiviteter.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen seks tilsyn med sosiale tjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Klager

Det er relativt mange klager på sosiale tjenester, selv om antallet er lavt sett i forhold til alle vedtakene som blir fattet overfor de ca. 130 000[1] sosialhjelpsmottakerne. I 2021 kom det inn 2671 klagesaker, mot 3178 i 2020 og 3848 i 2019.  Vi merker oss nedgangen, men trenger mer presis kunnskap om hva som er årsak til nedgangen.

I 2021 ble det avsluttet 2879 saker, hvorav 51 ble avvist. Antallet ikke avsluttede saker (restanser) ved utløpet av året var 287, mot 494 ved utgangen av 2020.  

Gjennom mange år har om lag fire av fem vedtak som er påklaget, blitt stadfestet. Slik var det også i 2021. Statsforvalterne endret 9 prosent av vedtakene, og opphevet 11 prosent ved at sakene ble sendt tilbake til Nav-kontoret for ny behandling.

[1] Tall fra 2020

De fleste klagesakene gjelder økonomisk stønad, men en del gjelder andre tema etter sosialtjenesteloven. I tabell 8 er det gitt en oversikt over klagetema, og utfallet av sakene som statsforvalterne har behandlet.

Statens helsetilsyn fikk som overordnet organ ingen klagesaker til overprøving i 2021.

Helse- og omsorgstjenester

Tilsyn med helse- og omsorgstjenestene blir utført dels av statsforvalterne, dels av Statens helsetilsyn. I gjennomgangen nedenfor tar vi først for oss tilsyn og klagesaker som statsforvalterne har utført og behandlet, deretter oppgaver utført av Statens helsetilsyn. 

Tilsyn utført av statsforvalterne

Tilsynssaker er saker som handler om mulig svikt i tjenestene og blir behandlet på grunn av henvendelser fra pasienter, pårørende og andre kilder. Statsforvalterne opprettet totalt 4473 tilsynssaker i 2021. Det er en økning på 23 prosent fra 2020, da det ble opprettet 3627 saker. Økningen henger sannsynligvis sammen med endring i måten statsforvalterne registrerer henvendelser på. Fra 21.september 2021 blir flere henvendelser registrert som tilsynssaker. Tallet på avsluttede saker var 4005 i 2021, mot 3860 året før. Dermed har tallet på tilsynssaker under arbeid (restanser) hos statsforvalterne økt fra 1929 ved inngangen til året til 2402 ved utgangen av 2021. Dette gir en økning på 25 prosent.

Statsforvalterne påpekte ett eller flere lovbrudd i 38 prosent av sakene som ble vurdert (856 av 2241 saker). I tillegg var 225 saker så alvorlige at de ble oversendt Helsetilsynet for å få vurdert en administrativ reaksjon mot helsepersonell. Prosentandelen med lovbrudd var den samme som året før.

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at mange blir vurdert etter mer enn én lovbestemmelse (mer enn ett vurderingsgrunnlag). Tallet på vurderingsgrunnlag gikk ned i 2021 til 3168 fra 4149 året før. Lovbestemmelsene om å gi forsvarlige helsetjenester blir oftest vurdert. Plikten til å yte forsvarlige tjenester er både en individuell plikt (helsepersonelloven § 4) og en plikt som virksomheter har (spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1). Samlet sett gjaldt 68 prosent av vurderingene en av disse bestemmelsene. Dette er litt høyere enn året før, da andelen var 61 prosent, og omtrent på nivå med årene før, da andelen har ligget rundt 70 prosent.

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 114 forebyggende, planlagte tilsynsaktiviteter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mot 92 i 2020.  Av tilsynsaktivitetene som ble gjennomført i 2021 var 74 systemrevisjoner, 14 oppfølging av kommunale egenvurderinger, 2 stikkprøver, 13 tilsyn etter andre metoder, og 11 var andre tilsynsaktiviteter, som oppfølging av kommuner etter tidligere tilsyn og som ledd i omfattende tilsynssaker.  

I tillegg til det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp gjennomførte statsforvalterne 20 tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap, 10 tilsyn med ulike tjenester i sykehjem og 10 tilsyn rettet mot bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming. I tillegg ble det ført tilsyn med tjenester til hjemmeboende eldre, skolehelsetjenesten, samarbeidet mellom skole, barnevern og helsetjenesten overfor barn med psykiske lidelser, folkehelsearbeid og miljørettet helsevern.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen 29 tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 104 forebyggende, planlagte tilsyn i spesialisthelsetjenesten, mot 29 i 2020. Av tilsynene som ble gjennomført i 2021 var syv systemrevisjoner. Statsforvalterne har i 2021 gjennomført og fulgt opp egenvurderingstilsyn med 86 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. De øvrige tilsynsaktivitetene var ekstraordinært store tilsynssaker, og oppfølging av virksomheter som følge av tidligere tilsyn.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen seks tilsyn med spesialisthelsetjenesten fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Klager om manglende rettigheter

Statsforvalteren er klageinstans når pasienter og brukere mener de ikke får innfridd rettigheter de har i pasient- og brukerrettighetsloven eller andre helse- og omsorgslover. Den som har ansvaret for tjenestene (kommunen, sykehuset/helseforetaket osv.) skal ha vurdert saken på nytt før statsforvalteren behandler klagen.

Det var i 2021 en nedgang i antall behandlede saker fra 6083 i 2020 til 4975 i 2021. Det skyldes særlig nedgang i antallet klager knyttet til utgifter til pasientreiser, men også klager innen andre sakstyper ble redusert. I 2021 fikk statsforvalterne 5337 rettighetsklager til behandling, mot 6109 i 2020.  

Statsforvalterne stadfestet 79 prosent av vedtakene, endret 7 prosent, og 14 prosent av vedtakene ble opphevet og saken sendt tilbake til førsteinstansen, vanligvis kommunen, for fornyet behandling. I tabellen ovenfor er disse utfallene slått sammen til helt eller delvis medhold for klager. Andelen stadfestede vedtak er noe lavere enn året før, 79 mot 83 prosent. Det kan skyldes at andelen klager som gjelder manglende refusjon av reiseutgifter har gått mye ned, en sakstype som vanligvis har høy andel stadfestede vedtak.

 ^*Noen av sakene omfatter vurderinger opp mot mer enn én lovbestemmelse. Derfor blir summen av vurderingene større enn summen av saksantallet.

Den som klager har ikke adgang til å klage på statsforvalterens avgjørelse i slike rettighetsaker. Finner Statens helsetilsyn grunn til det, kan imidlertid Helsetilsynet vurdere saken på nytt som overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 35. Statens helsetilsyn har i 2021 behandlet tre slike saker. Vi avsluttet én sak der vi påpekte feil lovanvendelse, men opprettholdt statsforvalterens vedtak.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Tvang overfor personer med utviklingshemming

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruken av tvang overfor personer med utviklingshemming. Formålet er å unngå eller redusere bruken av tvang, hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å sikre at personer får dekket grunnleggende behov. Som tvang regnes både tiltak som personen ikke ønsker, og tiltak som objektivt er å regne som tvang. Tiltakene er delt inn i to hovedgrupper: skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav b og c.

De vanligste tiltakene for å dekke grunnleggende behov er å begrense tilgang til mat, drikke, nytelsesmidler og eiendeler, hindre tilgang til vann/eiendeler, låse dør/vindu og ha varslingssystem for utgang.

Blant tiltakene som blir kategorisert som skadeavvergende er de vanligste å holde, føre og hindre tilgang til vann/eiendeler.

Statsforvalteren må godkjenne vedtak om bruk av tvang før tvangstiltak kan iverksettes. I 2021 overprøvde statsforvalterne 1934 vedtak, mot 1994 året før. Det er en reduksjon på 3 prosent.

Av de 1934 overprøvde vedtakene ble 1794 godkjent. Av disse ble 1612 godkjent uten endringer, 182 etter at statsforvalterne hadde foretatt endringer i vedtaket.

Figur 1 Formål med vedtak om tvang overfor personer med utviklingshemming 2021

I 57 prosent av vedtakene var formålet å dekke grunnleggende behov, i 18 prosent var formålet å forhindre skade, mens 25 prosent av vedtakene hadde begge formålene. Dette er en svak endring fra 2020 da fordelingen var hhv. 57, 22 og 21 prosent.  

Ved utgangen av 2021 var det gjeldende vedtak om tvangstiltak overfor 1665 personer, mot 1673 ved utgangen av 2020. Det var 40 prosent kvinner og 60 prosent menn, en kjønnsfordeling som har vært stabil over mange år. De godkjente vedtakene i 2021 omfattet 4401 enkelttiltak, mot 4365 i 2020.

Statsforvalterne registrerte også skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a. I 2021 ble det registrert 29 883 tiltak mot 41 531 i 2020. Dette er en nedgang på 39 prosent. Samlet var det 1187 personer som ble utsatt for skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner i 2021, mot 1239 i 2020.

Det er vanligvis svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2021 ble det registrert 4 klager på beslutning om tvang i nødssituasjoner og 8 klager på overprøvde vedtak.

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 157 stedlige tilsyn for å kontrollere godkjente tvangstiltak. I 2020 ble det gjennomført 132 stedlige tilsyn. Begge disse årene er det gjennomført få stedlige tilsyn.

Tvang overfor personer uten samtykkekompetanse

Kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelp. Pasientene det gjelder er hovedsakelig personer med demens. Helsetjenesten skal fatte vedtak om bruk av tvang. Det skal sendes en kopi av vedtaket til statsforvalteren, som skal kontrollere vedtaket og kan endre eller oppheve det. I 2021 mottok statsforvalterne 5583 vedtak, mot 5270 i 2020. Det har vært en jevn økning i antall innkomne vedtak de siste årene.

Dersom det ikke er klaget på vedtaket om tvungen helsehjelp etter kapittel 4A, og helsehjelpen vedvarer, skal statsforvalteren av eget tiltak vurdere om det fremdeles er behov for helsehjelpen når det er gått tre måneder fra vedtaket ble fattet. Et vedtak varer i maksimalt ett år. Når vedtakstiden er over, må virksomheten vurdere situasjonen på nytt og eventuelt fatte nytt vedtak. Tallet på vedtak som ble kontrollert etter tre måneder hos statsforvalterne i 2021 var 2586, mot 2267 året før.

Statsforvalterne opphevet eller endret 8 prosent av vedtakene som ble gjennomgått/overprøvd, og 14 prosent av vedtakene ved kontrollen etter tre måneder, tilsvarende for 2020 var 8 og 19 prosent.

I 2021 avsluttet statsforvalterne 33 klagesaker, mot 24 i 2020.

Statens helsetilsyn har i 2021 ikke behandlet klager på statsforvalternes overprøvinger av vedtak etter pbrl. § 4A-8

Tilsyn med virksomheter og helsepersonell – bruk av administrative reaksjoner mv.

Når statsforvalterne vurderer at det i en tilsynssak er hensiktsmessig og nødvendig å vurdere en administrativ reaksjon for å oppnå forbedring og økt pasientsikkerhet, blir saken oversendt til Statens helsetilsyn. Vi har myndighet til å gi administrative reaksjoner. Det kan være å gi advarsel, begrense eller tilbakekalle helsepersonells autorisasjon eller gi pålegg eller tvangsmulkt til virksomheter.I 2021 avsluttet vi 394 saker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, mot 307 året før. Antallet avsluttede saker omfatter også 32 saker vi avsluttet som en del av vår deltagelse i Nasjonalt restanseprosjekt. Median saksbehandlingstid i 2021 var 5,4 måneder, mot 4,8 måneder i 2020.

Helsetilsynet fikk 341 nye saker til behandling i 2021, mot 320 i 2020. Per 31. desember 2021 var 148 tilsynssaker til behandling i Statens helsetilsyn, mot 164 på samme tid i 2020. 

I 252 av de avsluttede sakene ga vi til sammen 230 administrative reaksjoner til helsepersonell og påpekte lovbrudd overfor 34 virksomheter. I de øvrige 142 sakene ga vi verken reaksjoner mot helsepersonell eller påpekte lovbrudd overfor virksomheter.

I 2021 begjærte vi påtale overfor 7 helsepersonell og 3 virksomheter. I 11 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale.

Figur 2 Antall avsluttede tilsynssaker og reaksjoner i 2021

Reaksjoner mot helsepersonell

I 2020 mistet 155 helsepersonell til sammen 158 autorisasjoner. Tilsvarende tall for 2020 var 128 autorisasjoner. Den hyppigste årsaken til at vi tilbakekalte autorisasjonen var, som tidligere år, rusmiddelbruk og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Eksempler på slik atferd er tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold.

Vi tilbakekalte autorisasjonen til 7 helsepersonell der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller helsefaglige ferdigheter/kunnskaper var det eneste grunnlaget – mot 9 i 2020. For 38 tilbakekall var svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper ett av flere grunnlag for tilbakekallingen. Rusmiddelbruk var det hyppigste tilleggsgrunnlaget.

Statens helsetilsyn begrenset i 2021 autorisasjonen til 27 helsepersonell i medhold av helsepersonelloven §§ 59 og 59 a. For 19 helsepersonell var grunnlaget svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper

Det var 2 leger som mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B helt eller delvis på grunn av uforsvarlig rekvirering.

Vi ga 43 advarsler i 2021, mot 58 i 2020. Det er en nedgang på 15. Det er leger som har fått flest advarsler (26). Statens helsetilsyn suspenderte autorisasjonen til 11 helsepersonell mens saken var under behandling.

Det var 20 helsepersonell som ga frivillig avkall på autorisasjonen. Seks leger ga frivillig avkall på rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.

I 2021 ba Helsetilsynet om sakkyndig vurdering i 9 avsluttede saker. Vi påla et helsepersonell sakkyndig medisinsk eller psykologisk undersøkelse, jf. helsepersonelloven § 60.

Søknader om ny/begrenset autorisasjon og ny rekvireringsrett

I 2021 behandlet Helsetilsynet 128 søknader fra 117 helsepersonell. Vi innvilget 49 søknader helt eller delvis og avslo 85. Når en søknad gjelder både ny og begrenset autorisasjon, registreres begge utfallene. Summen av antallet godkjenninger og avslag er derfor høyere enn antallet behandlede søknader.

Vi ga 11 helsepersonell ny autorisasjon uten begrensning og opphevet begrensningene til 24 helsepersonell. I tillegg fikk 15 helsepersonell begrenset autorisasjon til å utøve sin virksomhet under bestemte vilkår.

Klage på vedtak

Tilsyn med håndtering av blod, celler, vev og organ

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev, og forskrift om humane organer til transplantasjon. I 2021 ble det gjennomført 11 tilsyn innen ulike fagområder. Tre av disse er fremdeles under arbeid. De 11 tilsynene inkluderte totalt 28 avdelinger/enheter hvor det ble gjennomført intervjuer av involvert personell. Intervjuene ble gjennomført i forbindelse med tilsynsbesøk eller ved videomøter da korona-pandemien gjorde at tilsynsbesøk ikke lot seg gjennomføre. Ved 10 av avdelingene/enhetene ble tilsynet gjennomført ved gjennomgang og vurdering av virksomhetens dokumentasjon på aktuelle område (dokumenttilsyn). Ved helseforetakene omfattet tilsynet flere ulike fagområder og aktiviteter. Helsetilsynet konkluderte med 7 avvik fordelt på 5 av totalt 8 tilsyn der rapport er ferdigstilt.

Folkehelse

Det ble gjennomført tre forebyggende planlagte tilsyn med folkehelse i 2021, alle av statsforvalteren i Innlandet. Tema for tilsynene var tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler, samme tema som for det landsomfattende tilsynet i 2019. Det ble funnet lovbrudd ved alle tilsynene.

I 2021 behandlet statsforvalterne 13 klagesaker om miljørettet helsevern.

Regnskap og personell

Budsjettet tildelt for Statens helsetilsyn var 168 568 000 millioner kroner. Regnskapet for 2020 viste et mindreforbruk på 2,7 millioner kroner.

I 2020 ble det utført 111 årsverk i Statens helsetilsyn.