Tapt autorisasjon – når tidligere helsepersonell fortsetter praksis

Det kan eksempelvis dreie seg om en tidligere psykolog eller psykiater som omtaler seg som terapeut eller psykoterapeut og tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser gjennom samtale, veiledning, coaching eller lignende. Dette kan skape usikkerhet om hvilke kvalifikasjoner som ligger til grunn og hva slags hjelp og tjenester som egentlig tilbys. Om hjelperen nå omtaler seg som psykoterapeut eller terapeut, er det da helsehjelp som tilbys, eller er det å regne som alternativ behandling?

Tap av autorisasjon

Noen av de som har mistet sin autorisasjon vil etter hvert søke om ny autorisasjon eller om å få autorisasjon med begrensninger for yrkesutøvelse, men ikke alle gjør dette. Heller ikke alle blir vurdert som skikket til å få innvilget en ny autorisasjon.

De som mister sin autorisasjon kan i etterkant utøve yrker eller tilby tjenester som ikke krever en form for godkjenning, autorisasjon eller lisens. De står dermed fritt til å benytte titler som ikke tilsier at de er autorisert helsepersonell.

Hva gjør de som mister autorisasjonen?

Det føres ikke systematiske oversikter over hva de som har mistet sin autorisasjon gjør etter tilbakekallet av autorisasjonen, eksempelvis hvilke yrker de utfører eller hvilke sektorer de arbeider i.

Enkelte fortsetter å arbeide i helse- og omsorgstjenesten i stillinger som ikke krever autorisasjon som helsepersonell, for eksempel som assistenter. Da er det en fare for at tidligere hendelser eller atferd gjentas, uten at arbeidsgiveren er klar over risikoen eller har iverksatt risikoreduserende tiltak.  

Tjenestene som tilbys kan i stor grad ligne på det helsepersonellet tilbød mens de hadde autorisasjon. Samtaleterapi eller samtalebehandling er eksempler på begreper som blir benyttet både før og etter tapet av autorisasjon. Det kan være at helsepersonellet selv aktivt reklamerer for lignende tjenester, eller at potensielle brukere oppfatter hjelpen som kan gis som svært lik den som ble gitt før de mistet autorisasjonen. Måten tjenestene omtales på, kan gi inntrykk av at vedkommende fremdeles er helsepersonell, og bidra til å skape uklarheter om det faktisk kan regnes som helsehjelp i juridisk forstand. Og hva kan hjelpen defineres som, om den ikke er helsehjelp?

Helsehjelp eller alternativ behandling?

En psykoterapeut, terapeut eller lignende som ikke har autorisasjon som helsepersonell utøver alternativ behandling, og ikke helsehjelp, jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv..

Helsehjelp defineres som «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell», jf. helsepersonelloven. Det er altså bare helsepersonell som kan utøve helsehjelp, og dette gjelder også utenfor helse- og omsorgstjenestene.

Alternativ behandling er «helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell», jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv..

Noen behandlingsformer skal kun utføres av helsepersonell. Dette omfatter medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter, behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer og andre alvorlige sykdommer og lidelser.

Hvis den som mister autorisasjonen fortsetter å gi helserelatert behandling eller samtaler utenfor helse- og omsorgstjenesten, omfattes dette primært av lov om alternativ behandling av sykdom mv., i stedet for helsepersonelloven.

Lovene tilsier at det kun er helsepersonell som kan behandle alvorlige sykdommer og lidelser, eller utføre behandling som kan medføre alvorlig helserisiko. Dette betyr at for behandling av psykiske lidelser, er det kun helsepersonell som kan behandle alvorlige psykiske lidelser. En psykolog eller psykiater som mister sin autorisasjon kan dermed ikke behandle alvorlige psykiske lidelser, og må på lik linje med psykoterapeuter, terapeuter og andre følge alternativ behandlingsloven.

Hva som utgjør alvorlige psykiske lidelser er derimot ikke entydig definert, hverken i faglitteraturen eller i lovverket. Eksempelvis vil som regel angst- og depresjonslidelser ikke anses som alvorlige psykiske lidelser, mens psykoselidelser og enkelte personlighetsforstyrrelser er psykiske lidelser av alvorlig art. Dette kompliseres ved at mange psykiske lidelser kan være av både lettere og alvorlig art, for eksempel depresjon.

Hvilket ansvar har den som tilbyr tjenestene?

Hovedansvaret for ethvert tilbud om behandling, samtaler og lignende, enten det er helsehjelp eller alternativ behandling, ligger hos den som tilbyr tjenestene.

For alternativ behandling er det for eksempel ikke tillatt å markedsføre at behandlingen har effekt på konkrete sykdommer og lidelser, eller at alvorlige sykdommer eller lidelser vil bli behandlet (1). Alternative behandlere kan tilby behandling, i denne sammenhengen samtalebehandling, som eksempelvis kan lindre eller dempe symptomer, men som ikke er ment til å kurere en alvorlig sykdom (2). 

Tidligere helsepersonell som har mistet sin autorisasjon, er ikke pliktig i å oppgi at de har mistet sin autorisasjon når de utøver alternativ behandling.

Når et tidligere helsepersonell arbeider i en kontekst som er svært lik den som var når vedkommende hadde autorisasjon, er dette et grunnlag for bekymring. Denne bekymringen er særlig stor når tapet av autorisasjon skyldes seksuell utnytting av pasienter. Dette gjelder også i tilfeller der det tidligere helsepersonellet tar seg arbeid i helse- og omsorgstjenesten, for eksempel som assistent, og arbeidsgiver ikke er kjent med bakgrunnen for tapet av autorisasjon. Dette er noe Helsetilsynet har uttrykt bekymring for i forbindelse med en gjennomgang av tilsynssaker der helsepersonellet har hatt en seksuell relasjon til en pasient eller bruker, eller har utøvd grenseoverskridende seksuelle handlinger (3). Helsetilsynet ønsker at dette temaet i større grad settes på dagsorden, eksempelvis i en vurdering av lovgivningen på området.

Referanser

1. Markedsføring av alternativ behandling. Tilgjengelig fra: www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/helse
2. Hva er lov og ikke? Tilgjengelig fra: nafkam.no/hva-er-lov-og-ikke
3. Tilsynssaker der helsepersonellet har hatt en seksuell relasjon til pasient/bruker eller utøvd grenseoverskridende seksuelle handlinger – rapport fra en intern gjennomgang. Internserien 2/2022. Oslo: Statens helsetilsyn, 2022.