«Aksjon injeksjon»
Helsepersonell som utfører kosmetisk behandling, må sette seg inn i og følge regelverket som gjelder for markedsføring av kosmetisk behandling.
Helsetilsynet, Legemiddelverket og Forbrukertilsynet gjennomførte 28. og 29. mars for første gang en tverretatlig tilsynsaksjon mot ulovlig markedsføring av kosmetiske inngrep. De avdekket et stort omfang av ulovlig markedsføring fra klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep.
- Vi så behovet for å samarbeide med en felles aksjon på dette området, da de tre etatene har tilgrensende tilsynsfunksjoner og til dels overlappende regelverk. Tanken bak å ha en felles aksjon var og kraftsamle innsatsen for å nå bredere ut og å være mest mulig effektive, sier seniorrådgiver og prosjektleder i Helsetilsynet, Karen Pareliussen.
«Aksjon injeksjon», som tilsynsaksjonen ble kalt, er en oppfølging av en lignende aksjon Legemiddelverket gjennomførte i fjor sommer.
Regelverk når helsepersonell markedsfører kosmetiske inngrep
Det er viktig at helsepersonell som utfører og markedsfører kosmetiske inngrep setter seg inn i regelverket som gjelder for deres virksomhet.
På dette området kommer både legemiddelloven, helsepersonelloven, lov om medisinsk utstyr og markedsføringsloven til anvendelse, med tilhørende forskrifter som legemiddelforskriften, forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep og forskrift om medisinsk utstyr.
De tre etatene har sammen laget en veileder til klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep og hva som er lov når de markedsfører tjenestene sine.
- Sinnarynker, gummy smile og nedtoning av risiko
Under aksjonen fokuserte Helsetilsynet på klinikkenes bruk av verdiladede begreper som f.eks. sinnarynker, gummy smile og bunny lines, før- og etterbilder, nedtoning av risiko og manglende informasjon om medisinsk ansvarlig for de kosmetiske inngrepene. Forbrukertilsynet så spesielt etter markedsføring av kosmetiske inngrep som kan bidra til kroppspress blant barn og ungdom, og Legemiddelverket så på markedsføringen for medisinsk utstyr som fillere og trådløft og reseptpliktige legemidler som botulinum toksin.
- Vi er dessverre ikke overrasket over at vi fant brudd på regelverket. Det som derimot overrasker oss, er omfanget av regelbruddene, sier Pareliussen.
De tre etatene sendte totalt 51 brev om regelbrudd til 40 klinikker. Flere klinikker mottok brev fra mer enn en etat, fordi de markedsfører sin virksomhet i strid med flere ulike regelverk.
- Særlig alvorlig ser vi på at markedsføringen på sosiale medier, spesielt på populære plattformer som TikTok og Instagram, treffer mindreårige, som er en ung og sårbar gruppe, sier Pareliussen.
10 av 10 klinikker brøt regelverket
Helsetilsynet sendte brev til 10 klinikker og forhåndsvarslet om at vi ville pålegge retting (fjerning og/eller endring) av den ulovlige markedsføringen.
- Resultatene fra aksjonen er at nesten samtlige klinikker har innrettet seg etter forhåndsvarselet, ofte etter dialog og veiledning. Utfordringene er imidlertid at mange klinikker ikke setter seg inn i regelverket i tilstrekkelig grad, og ikke innretter seg uoppfordret. Det kommer også stadig nye aktører, sier Pareliussen.
Helsetilsynet ser også av markedsføringen at flere klinikker opptrer i strid med kravet til faglig forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven.
- Noe av det vi ser er blant annet en utstrakt mangel på samarbeid mellom medisinsk ansvarlig lege og sykepleierne, og helsepersonell som går utenfor sin kompetanse når de utfører behandlinger med legemidler. Dette kan potensielt gå utover pasientsikkerheten, og det ser vi svært alvorlig på, avslutter Pareliussen.