Fødselshjelpere bør ha større oppmerksomhet om risikoen ved å bruke ri-stimulerende medikamenter

Fødeinstitusjonene må etablere rutiner for hvordan ri-stimulering skal utføres, hvordan barnet skal overvåkes og når lege skal involveres.

I norske fødeinstitusjoner blir oxytocin brukt i nesten en tredjedel av alle fødsler for å bedre riene. I tillegg blir seks prosent av fødslene igangsatt med samme preparat, ifølge Medisinsk fødselsregister. Det er grunn til å bruke oxytocin med forsiktighet, fordi uønskede virkninger kan inntreffe. Det er en fare for overstimulering, altså at riene kommer for tett. Det kan redusere blodgjennomstrømningen i morkaken og redusere oksygentilførselen til barnet. Alvorlig oksygenmangel kan gi hjerneskade eller føre til dødsfall. Nasjonale retningslinjer i fødselsomsorgen anbefaler derfor at det overvåkes kontinuerlig med CTG (overvåking av barnets hjertefrekvens og mors rier), og at slike forløp overvåkes som risikofødsler.¹

Flere tilsyn etter alvorlige hendelser i fødselsomsorgen viser at rutiner og praksis kan forbedres når det gjelder ri-stimulering. Det er særlig følgende risikoområder som fødeinstitusjonene må fokusere på:

• Overstimulering
• Tolkning av CTG
• Samhandling mellom jordmor og lege
• Rutiner og retningslinjer for ri-stimulering

Overstimulering

Oxytocin-drypp kan i noen tilfeller føre til overstimulering av livmoren, og dette kan påvirke barnet. Det er derfor viktig at fødselshjelpere registrerer hyppighet av rier og hvordan fosterhjertefrekvensen blir påvirket (CTG). Tilsyn har vist at overstimulering kan skje fordi ri-frekvens ikke blir registrert, fordi jordmor ikke er til stede hos den fødende eller fordi oxytocin blir gitt i for høy dose. Videre har tilsyn også vist at oxytocin-infusjon i noen tilfeller blir økt, i stedet for stoppet, ved tegn på oksygenmangel. Dette kan tyde på at fødselshjelpere ikke alltid innehar nødvendig kompetanse. ²

CTG-tolkning

I noen tilfeller kan det være vanskelig å tolke et CTG-mønster. Men, tegn på alvorlig oksygenmangel er vanligvis lett å gjenkjenne. Fødselshjelpere skal kunne identifisere tegn på alvorlig oksygenmangel. Tilsynssaker har derimot vist at dette ikke alltid er tilfelle. Da er det grunn til å stille spørsmål om fødselshjelperne har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan CTG skal brukes og tolkes. Virksomheten har et ansvar i å gi alle fødselshjelpere regelmessig opplæring i fosterovervåking. Det gjelder både fast ansatte og vikarer. Undervisning må gjennomføres for både jordmødre og leger. Det er viktig å gjennomgå kompliserte fødselsforløp, der tolkning av CTG har vært avgjørende for utfallet. Disse gjennomgangene må gjøres i et tverrfaglig møte der fødselsleger og jordmødre er samlet, kanskje også barneleger og anestesileger. På den måten kan alle lære av hendelsene.  

Tilsynserfaring viser at det må være et tett samarbeid mellom jordmor og lege når det foreligger tegn på oksygenmangel eller tvil om fostrets trivsel. I slike tilfeller er tverrfaglig vurdering av både fødselsforløp og fosterovervåking av stor betydning.

Samhandling mellom jordmor og lege

Jordmor kan alene ha ansvar for overvåking og behandling av de normale fødselsforløpene. Lege bør involveres når fødselsforløpene avviker fra det normale, og de skal tilkalles når komplikasjonene er alvorlige, for eksempel ved tegn på alvorlig oksygenmangel. Det er en utfordring i fødselsomsorgen å vite i hvilke situasjoner det er grunn til å innhente bistand fra fødselslege. En tverrfaglig vurdering av et avvikende fødselsforløp vil alltid gi det beste grunnlaget for videre håndtering. Tilsyn har vist at flere fødeavdelinger ikke har gode nok rutiner for når og hvordan samhandlingen skal gjennomføres.⁴

Rutiner og praksis

Det er vanlig at fødselsforløpene kan trekke ut i tid, altså at det foreligger langsom framgang og behov for ri-stimulering. Hver enkelt fødeavdeling må ha rutiner og prosedyrer som beskriver hva man forstår ved langsom framgang, og når det er grunn til å starte stimulering med oxytocin. Hvis slike rutiner ikke er på plass, vil det være tilfeldig hvem som blir stimulert, og det er uheldig. Tilsynssaker har vist at oxytocin fortsatt blir gitt, selv om det ikke foreligger en reell langsom framgang. Da utsettes mor og barn for en unødvendig risiko. Det er virksomheten som må sørge for at disse rutinene er på plass, og at de blir fulgt.

Fødeavdelinger må sette inn tiltak for å redusere risiko

Tilsynssaker har vist at bruk av ri-stimulerende medikamenter kan føre til alvorlig uønskede hendelser. Det er grunn til å være særlig oppmerksom på hvordan ri-stimulering gjennomføres, hvordan barnet reagerer på stimuleringen, doseringen av medikamentet og samhandlingsrutiner mellom jordmor og lege. Virksomheten har det overordnede ansvaret for at rutiner er etablert, og at disse blir fulgt. Da sikrer virksomheten at overvåking og behandling er i tråd med god praksis. Flere alvorlige uønskede hendelser kan da unngås.  

Referanser

1. Den norske legeforening. Veileder i fødselshjelp 2020 
2. Johansen LT, Braut GS, Acharya G, Andresen JF, Øian. How common is substandard obstetric care in adverse events of birth asphyxia, shoulder dystocia and postpartum hemorrhage? Findings from an external inspection of Norwegian maternity units.  Acta Obstet Gynecol Scand. 2021 Jan;100(1):139-146.
3. Johansen LT, Braut GS, Øian. Fødselsomsorgen kan bli bedre. Tidsskr Nor Laegeforen. 2022 Apr 27;142(8)