Krevende rammebetingelser utfordrer pasientsikkerheten i psykisk helsevern for barn og ungdom. Resultater fra landsomfattende tilsyn i 2021 og 2022

Andelen barn og unge som rapporterer at de sliter med psykiske plager som bekymringer og stress, har økt.1 Vi vet lite om årsaken til økningene, men vi vet at tidlig og riktig hjelp er viktig for barnas videre utvikling. Potensialet for å forebygge senere psykisk lidelse, er stort ved tidlig intervensjon. Motsatt kan konsekvensene av mangelfulle tjenester for barn og unge som sliter psykisk, gi alvorlige følger for resten av livet.   

Under koronapandemien økte etterspørselen etter tjenester til barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Dette førte til økt press på tjenestene. Det var regionale variasjoner, men på landsbasis var det fra februar til april 2020 en økning i antall fristbrudd for barn og unge på venteliste for behandling. Fra april til mai skjedde det en utflating.2  

Med dette som bakgrunn ble det besluttet å gjennomføre landsomfattende tilsyn i 2021 og 2022 i alle landets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker for å undersøke om barn og unge får gode og trygge tjenester til rett tid.  

Tilsynets tema og gjennomføring 

I dette tilsynet ble det undersøkt om helseforetakene la til rette for og fulgte opp at pasientforløpene i psykisk helsevern for barn og unge var preget av god fremdrift og kontinuitet, og at arbeidet var av god kvalitet. God behandling er avhengig av korrekte diagnoser basert på riktig håndtering av mottatte henvisninger og på gode utredninger. Tilsynet ble derfor innrettet med vekt på oppstartsfasene i pasientforløpet.  

Tilsynet ble på grunn av den pågående pandemien gjennomført som et egenvurderingstilsyn, der alle landets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker gikk igjennom egen virksomhet ved hjelp av et egenvurderingsskjema. Erfaring viser at virksomheter som selv avdekker mangler og behov for endring, er de som i størst grad gjennomfører tiltak som styrker kvalitet og sikkerhet i tjenestene. Alle poliklinikkene undersøkte kritiske trinn i pasientforløpet og vurderte egen praksis opp mot tilsynets åtte sjekkpunkt.

Innretningen på egenvurderingstilsynet viste seg ikke å gi tilstrekkelig informasjon til å gi et korrekt bilde av tjenestetilbudet i psykisk helsevern for barn og unge på de områdene som ble undersøkt. Denne oppsummeringsartikkelen baserer seg derfor dels på informasjon fra egenvurderingene og dels på samtaler med statsforvalterne om kontakten med poliklinikkene og forbedringsarbeidet som er gjort i etterkant.  

Tilsynet avdekket forbedringsbehov i de fleste poliklinikkene  

Tilsynet viste at de aller fleste poliklinikkene hadde behov for å forbedre tjenestetilbudet sitt. I denne artikkelen trekker vi frem de undersøkte områdene der det er et særlig behov for forbedringsarbeid. Dette gjelder sjekkpunkt 3, 4 og 5, men også sjekkpunkt 7 (se boks).  

Det ble avdekket at den første konsultasjon ofte ikke var starten på et sammenhengende og planlagt utredningsløp. Tverrfaglig utredning tok for lang tid i flere av de undersøkte pasientforløpene. Det ble ofte ikke gjort en tverrfaglig og helhetlig utredning innen 12 uker, slik det normalt forventes. Konsekvensen av dette kan være at helseforetakene ikke klarer å tilby de enkelte barn og unge et sammenhengende og planlagt utredningsløp. Når utredningen trekker ut i tid, vil det kunne føre til manglende intensitet i behandlingen og at barna ikke får hjelp når de trenger den. Dette kan ha betydning for om barna og deres familie opplever behandlingen som relevant og nyttig. 

Kartlegging av rusproblemer forventes normalt å være en del av utredningen av barn fra 12-årsalderen. Oversett rusproblematikk kan ha betydning for om pasientene får riktig og nødvendig behandling og oppfølging. Tilsynet viste at flere barn ikke blir systematisk kartlagt for mulig rusproblematikk. 

Statsforvalterne har fått tilbakemeldinger fra helseforetakene om at mangel på spesialistkompetanse fører til forsinkelser og mangelfulle pasientforløp. Vansker med å rekruttere og beholde psykiatere og psykologspesialister gjelder både store og små poliklinikker, også i sentrale strøk. Utfordringene ble særlig tydelige under pandemien med økning i henvisninger, omfattende smittevernsrutiner og økt sykefravær. For tilsynet framstår det likevel som at helseforetakene har potensiale for å gjøre forbedringer, selv innenfor utfordrende rammebetingelser. Det er viktig at helseforetakene gjør egne vurderinger av kompetansebehovet, og at de følger med på og tilrettelegger for tilstrekkelig bemanning i poliklinikkene. Erfaringsvis kan kapasitetsutfordringer helt eller delvis avhjelpes, for eksempel gjennom systematisk erfarings- og kompetanseutveksling, god styring og godt samarbeid internt i foretaket.  

I noen barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker er det innleide spesialister som er til stede kort tid av gangen. For de involverte barna kan dette bety at de må forholde seg til flere behandlere, noe som kan gjøre det vanskelig å oppnå den tilliten og forutsigbarheten som trengs for at de skal kunne åpne seg og få den hjelpen de har behov for. 

Forventninger til helseforetakenes forbedringsarbeid - fortsatt en vei å gå  

Det ble gjennom tilsynet avdekket forbedringsbehov i de fleste av landets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Det er helseforetakenes øverste ledelse som har ansvar for å legge til rette for, koordinere og følge opp egne forbedringsprosesser inntil praksis er tilfredsstillende rettet opp. 

Forbedringsarbeidet har for mange foretak vist seg å være krevende. For noen av poliklinikkene ble tilsynet og tilhørende forbedringsprosesser en oppgave som kom på toppen av en belastet arbeidshverdag under pandemien. Vår erfaring er likevel at tilsynets tema ble opplevd som viktig og relevant for pasientsikkerheten. Noen foretak vil fortsette å bruke egenvurderingsskjemaet for å følge opp egen praksis. 

Underveis i tilsynet ble det besluttet at statsforvalterne kunne legge hovedvekten av arbeidet på å støtte og følge opp poliklinikkenes forbedringsarbeid der dette var hensiktsmessig. Statsforvalterne følger opp helseforetakene på forskjellige måter. De gir blant annet råd og veiledning til poliklinikker, arrangerer møter og går gjennom resultater fra helseforetakenes forbedringsprosesser. Enkelte statsforvaltere gjennomfører også stedlige tilsyn i form av systemrevisjoner. Arbeidet med å følge opp helseforetakenes forbedringsarbeid, pågår fortsatt flere steder i landet. 

Det er viktig både for barn og unge i psykisk helsevern og for deres familier at tjenestetilbudet er tilgjengelig i rett tid og med rett kvalitet. Helseforetakene har ansvaret og tilsynsmyndigheten erfarer at de fortsatt har en vei å gå.

1. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelserapporten. Oslo: FHI, 2023.

2. Tilsyn med tjenester til sårbare barn og unge under koronaepidemien. Gjennomgang av spesialisthelsetjenestens behandlingskapasitet innen psykisk helse for barn og unge. Rapport fra Helsetilsynet 4/2020. Oslo: Helsetilsynet, 2020.