Nav må ta omsyn til barna sine behov når familiar treng økonomisk sosialhjelp

«Nærare 70 000 barn lever i familiar som får økonomisk sosialhjelp.»

Nettopp derfor er det så viktig at Nav-kontora har behova til barna med i vurderingane av økonomisk sosialhjelp til familiar. Det kan ha mykje å seie for kvardagen og oppveksten deira.

Barnekonvensjonen forpliktar styresmaktene til å hjelpe barn gjennom foreldra

Barnekonvensjonen er norsk lov. For å følgje barnekonvensjonen, må styresmaktene leggje forholda til rette for at foreldre kan forsørgje barna sine, og sørgje for tiltak som sikrar barn gode levekår.

Dei som handterer saker som handlar om barn, må i tillegg alltid vurdere kva som er best for barna. I praksis betyr dette at Nav er forplikta til å finne ut av, vurdere og vareta barn sine behov på best mogleg måte når foreldre søkjer om sosialhjelp. Ein viktig del av kartlegginga og vurderinga er også å klargjere kva barna sjølve meiner. Barna sine eigne meiningar kan bidra til å klargjere kva som er det beste for barna.

Statsforvaltarane har undersøkt om Nav-kontora kartlegg behova til barna

«Manglande kartlegging av behova til barna når foreldre søkjer sosiale tenester, er etter Helsetilsynet si vurdering eit av dei områda der det er høgast risiko for svikt i Nav-systemet.»

Å vekse opp i fattigdom kan ha store konsekvensar for oppveksten til barna. Statsforvaltarane fekk i 2022–2023 i oppdrag å føre tilsyn med ansvaret til Nav-kontora for å vareta behova til barna når familien søkjer økonomisk sosialhjelp. Tilsynet blir samanfatta på nyåret, men allereie no er det mogleg å konkludere med at Nav-kontora i for lita grad sørgjer for ei god kartlegging av behova til barna.

Tre hovudkonklusjonar frå tilsynet

• Nav-kontora kartlegg ikkje behovet til barna godt nok når foreldre søkjer om økonomisk sosialhjelp

Når foreldre søkjer om sosialhjelp, skal Nav-kontoret kartleggje kva dei enkelte familiemedlemmene har behov for. Dette gjeld ikkje minst barna. Nav skal kartleggje mellom anna busituasjon, helsesituasjon, nettverket til familien, fritidsaktivitetane til barna, behov for pc, mobiltelefon, internett osv. Ei slik kartlegging er også viktig for å sjå om familien har behov for andre velferdstenester, og for å vurdere korleis Nav kan samarbeide med tenester som til dømes psykisk helsevern og barnevernet. Kartlegginga skal i tillegg vareta barna sin rett til å bli høyrd i saker som vedgår dei.

Tilsynet viser at ei slik kartlegging blir gjennomført i altfor liten grad. Konsekvensen kan fort bli at barna går glipp av stønad, men også av hjelp frå andre velferdstenester.

• Nav-kontora gjer ikkje ei forsvarleg vurdering og avgjerd ved søknad om økonomisk sosialhjelp til familiar

Nav-kontoret skal vurdere om økonomisk sosialhjelp skal gjevast basert på den kartlegginga dei har gjort av familien, og særleg barna, sine behov. Kor mykje som skal gjevast, skal basere seg på ei individuell vurdering av behova i familien. Det skal vere mogleg å sjå kva vurderingar som er gjort, og korleis behova til barnet er tekne omsyn til og vege opp mot andre omsyn.

Tilsynet viser at mange Nav-kontor tek omsyn til dei rettleiande retningslinjene for økonomisk sosialhjelp utan å gjere individuelle vurderingar av om familien skal få støtte til dei behova som er kartlagde. I mange tilfelle vil ikkje dei rettleiande satsane vere tilstrekkelege til å dekkje det særskilde behovet til barna. Det kan til dømes dreie seg om helseutfordringar hos barna som gir regelmessige legeutgifter, ekstra transportutgifter for å dekkje behov eller utgifter i samband med regelmessig samvær med barna. Dei manglande individuelle vurderingane til Nav-kontora er ein følgjefeil av at kartlegginga i mange tilfelle ikkje finst, eller er for dårleg. God og rett informasjon er ein føresetnad for forsvarleg vurdering og avgjerd.

• Leiing og kontroll i kommunen sviktar

Nav-leiaren og leiinga til kommunen har ansvar for å sikre at Nav-kontora gjer ein forsvarleg jobb. Tilsynet viser at kontrollen med kvaliteten i arbeidet til Nav-kontoret ikkje er god nok. Kontrollen til Nav-kontoret fangar i for lita grad opp at kvaliteten på tenesta ikkje er god nok, det blir også i for lita grad rapportert til kommuneleiinga om kvaliteten på tenesta. Når internkontrollen er for dårleg, vil det kunne bidra til at feil og manglar i arbeidet ikkje blir oppdaga, og at det systematiske forbetringsarbeidet som skal sikre forsvarleg praksis, ikkje blir gjort.

Nav-kontora treng betre rettleiing

Helsetilsynet konkluderer på bakgrunn av dette tilsynet med at det er behov for konkret rettleiing til Nav-tilsette om kartlegging og vurdering av barna sine behov i søknader om økonomisk sosialhjelp.

Kvart enkelt Nav-kontor har ansvar for at kartlegginga av barna sine behov er forsvarleg. Ved ei heilskapleg og systematisk kartlegging, vurdering og oppfølging av barna sine behov i saker om økonomisk sosialhjelp, minimerer vi risiko for at manglande kartlegging, vurdering og oppfølging får konsekvensar for kvardagen til barna og høve til å vareta rettane deira. Tilsynsresultata må sjåast i ein større samanheng. I ei spørjeundersøking gjennomført av Røde kors, svarer 34 prosent av foreldre som har fått sosialhjelp, at dei ikkje opplever at Nav gjer ei grundig kartlegging av behova til barna deira. Over halvparten av foreldra meiner det er vanskeleg å dekkje behovet til barna med det dei får utbetalt. Det er ein samanheng mellom kartlegging av behov og varetaking av desse behova. Røde kors etterlyser gode nasjonale retningslinjer for korleis dei Nav-tilsette skal arbeide med sosialhjelp. Barneombodet har bede Arbeids- og velferdsdirektoratet lage ein rettleiar om korleis Nav-tilsette skal gjere konkrete vurderingar av barna sitt beste i kvar enkelt sak om økonomisk sosialhjelp. 

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider ein rettleiar for korleis dei tilsette i Nav skal vurdere barna sitt beste. Helsetilsynet håpar rettleiaren bidreg til at barna sine behov blir vurdert og i større grad enn i dag blir sikra.