Hopp til hovedinnhold

Kriger og konflikter på flere kontinenter har gjort at millioner av mennesker er på flukt fra hjemmene sine. FN anslo i mai 2023 at mer enn 110 millioner mennesker i dag er på flukt. Barn på flukt er sårbare, men spesielt sårbare er de vi omtaler som enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg til å være på flukt, er de alene og har en usikker fremtid mens de venter på svar på søknaden sin om asyl. Dette legger et ekstra ansvar på asylmottakene som skal ivareta og gi omsorg for de som bor der.  

Til nå har det vært lite kunnskap om driften av mottakene for enslige mindreårige og omsorgen de yter.

Dekorativt bilde. Sitat.

Erfaringer så langt fra tilsyn med asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, viser at mange barn ikke får tilstrekkelig og forsvarlig omsorg.

 

Omsorg og botilbud for enslige mindreårige asylsøkere

Mennesker som søker asyl i Norge, skal tilbys et sted å bo mens de venter på svar på asylsøknad eller i påvente av utreise. Dette gjelder også for de under 18 år som kommer uten foresatte.  

Enslige mindreårige som er under 15 år når de søker asyl, får et bo- og omsorgstilbud i regi av barnevernstjenesten. For barn mellom 15 og 18 år har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for omsorgen. Barna får tilbud om innkvartering i egne asylmottak for enslige mindreårige. Noen enslige mindreårige kommer med en voksenperson som ikke har foreldreansvar, som kalles følgeperson. Disse bosettes sammen på ordinære asylmottak, uavhengig av barnets alder. Uavhengig av om enslige mindreårige (15–18 år) bor på egne mottak eller på ordinære mottak med følgeperson, er det asylmottaket som gir omsorgen på vegne av UDI.

Asylmottakene skal sørge for at omsorgstilbudet er i tråd med omsorgsforskriften, som er hjemlet i utlendingsloven §95, og regulerer kravene til forsvarlig omsorg på asylmottak. Formålet med forskriften er å gi asylmottakene retningslinjer, slik at barna som bor der får forsvarlig omsorg under oppholdet, og at omsorgen er tilpasset den enkeltes individuelle behov.

Tilsyn med omsorgen enslige mindreårige får i asylmottakene  

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynsordningen. Statsforvalteren i Oslo og Viken har ansvaret for å gjennomføre tilsynene. Formålet med tilsyn er å kontrollere at enslige mindreårige får omsorg som er i samsvar med gjeldende krav. Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med omsorgsforskriften, kan statsforvalteren gi pålegg til UDI og eier av asylmottaket om å rette lovbruddet.

Når Statsforvalteren gjennomfører tilsyn med asylmottak skal fokus rettes mot forhold hvor Statsforvalteren vurderer at det kan være risiko for svikt. Statsforvalteren bør gjennomføre tilsyn på områder som har stor betydning for barnas omsorg, velferd og rettssikkerhet. Hvilke områder Statsforvalteren fører tilsyn med varierer utfra kunnskap om situasjonsbildet til enslige mindreårige på mottak. Dette gjør at temaet for tilsyn kan variere fra mottak til mottak.  

Fra oppstart av tilsynsoppdraget i juli 2022 har det blitt gjennomført fire tilsyn med mottak der det bor enslige mindreårige asylsøkere. Statsforvalteren har avdekket brudd på omsorgsforskriften i tre av tilsynene. Disse mottakene oppfyller ikke lovkravene som skal sikre barna som bor der tilstrekkelig og forsvarlig omsorg. Funnene viser blant annet svikt i opplæring av ansatte, ikke tilstrekkelig barnefaglig kompetanse, ikke tilstrekkelig bemanning, og manglende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Tilsyn gjør det mulig å avdekke svikt, slik at mottakene kan gjøre nødvendige endringer og videreutvikle tjenestene sine for å ivareta barna som bor der. Det har også vært med på å belyse andre utfordringer, for eksempel stramme økonomiske rammer. Dette har Helsetilsynet videreformidlet til Justisdepartementet, som har det overordnede ansvaret for UDI og asylmottakene.  

Økt bekymring for barn med følgeperson og for asylsøkernes psykiske helse 

Våre funn gir grunn til bekymring for både enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson, og for de barna som opplever lang saksbehandlingstid hos UDI.

Enslige mindreårige med følgeperson 

Dekorativt bilde. Sitat.

Siden februar 2022 har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige som kommer med følgeperson.

 

En følgeperson er ofte en som har familiær tilknytning til barnet, det kan være en nabo, en venn eller lignende. I mange tilfeller er det mangel på dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte relasjonen mellom barnet og følgepersonen. Følgepersonen regnes i mange tilfeller som barnets nærmeste omsorgsperson, uten at det er gjort en kartlegging av følgepersonens omsorgsevne eller forutsetninger for å gi forsvarlig omsorg. I tillegg kan det være uklart hvem som skal ha ansvaret for den daglige omsorgen for enslige mindreårige med følgeperson. Det er asylmottaket som har den daglige omsorgen på vegne av UDI, men den daglige oppfølgingen har i realiteten blitt overlatt til følgepersonen.

Det har også blitt avdekket flere forhold som kan ha negativ innvirkning på barna. Eksempler på dette er konfliktfylte forhold, utagering og rus blant andre beboere, og følgepersoner som ikke klarer å ta vare på barna.

Vi er bekymret for at barn med følgeperson som bor på ordinære mottak ikke får den omsorgen de skal ha. Dette knytter seg til summen av forholdene rundt barna, som gir et foruroligende bilde av risiko for enslige mindreårige med følgeperson.

Å bo lenge på mottak kan gi alvorlige konsekvenser for barna 

Flere enslige mindreårige som bor på mottak, venter lenge på å få sin asylsøknad behandlet. Et høyt antall flyktninger legger press på UDI sine tjenester og begrenser kapasiteten deres. Lang saksbehandlingstid gir lengre botid på mottak. En undersøkelse viser at lang ventetid på vedtak i asylsaker har flere alvorlige konsekvenser for de enslige mindreårige. Blant de mest alvorlige hendelsene er selvskading, selvmordsforsøk, økt bruk av medikamenter, konflikter, samt fysisk og psykisk uhelse blant barna.  

Økning i antall enslige mindreårige gir økt behov for tilsyn 

Tilsynene som er gjennomført hittil, har avdekket flere alvorlige lovbrudd. UDI anslår at antall enslige mindreårige asylsøkere vil tredobles i 2024, fra ca. 600 i slutten av 2023, til ca. 1800 i løpet av 2024.

Dekorativt bilde. Sitat.
Det er behov for en tilsynsordning som er dimensjonert slik at det er mulig å gjennomføre et tilstrekkelig antall tilsyn, som skal bidra til rettssikkerhet for disse barna.

Den samlede bevilgningen til Statsforvalteren i Oslo og Viken ligger langt under det estimerte behovet, og konsekvensen av dette blir at mange mottak ikke vil få tilsyn i 2024.

Helsetilsynet anser ressurssituasjonen som alvorlig, og har påpekt både overfor UDI og Justisdepartementet at det framover ikke er mulig å gjennomføre tilsyn i forsvarlig grad med dagens ressurser.

Tilsynsrapporter - Enslige mindreårige asylsøkere

Søk

Les mer

Enslige mindreåriges rettssikkerhet på asylmottak Statsforvalteren i Oslo og Viken