Kommunenes folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Hva vet vi om barn og unges psykiske helse? 

Undersøkelser viser at de aller fleste barn og unge i Norge har det bra. Allikevel har det de senere årene vært et økt fokus på barn og unges psykiske helse. Stadig flere unge rapporterer om psykiske helseplager, og andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene. Det har også vært en økning i totalbruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge.  (FHI, 2024). I media kan vi høre om «generasjon prestasjon» og skolevegring blant barn og unge (barn som vil gå på skole, men som av ulike årsaker ikke får det til) (2). 

Barn og unge som har de største utfordringene, har ofte sammensatt problematikk som krever involvering fra flere deler av hjelpeapparatet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 peker på at dårlig sammenheng mellom helse- og omsorgstjenestene er en av de største utfordringene helsetjeneste (3). Et godt fungerende tverrsektorielt samarbeid er sentralt for å utjevne sosiale helseforskjeller, og et fundament for vår felles helsetjeneste.

Flere undersøkelser viser at barn i familier med lav sosioøkonomisk status oftere har blant annet dårligere psykisk og fysisk helse. Siden 2008 har andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier økt med 50 prosent (4). Sosial ulikhet bidrar til at barn ikke har samme forutsetninger for å oppnå god helse, og er et viktig område å forebygge i fremtiden (5).

Formål og tema for tilsynet

I 2024 skal statsforvalterne gjennomføre tilsyn etter folkehelseloven (6). I dette tilsynet ønsker vi å undersøke om kommunenes folkehelsearbeid for god psykisk helse hos barn og unge følger systematikken i folkehelseloven. Har kommunen oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen? Bruker kommunene kunnskapen til å iverksette planer som følges opp med tiltak, for å forebygge og hindre negativ utvikling hos barn og unge?

En sektorrapport om folkehelse fra Helsedirektoratet i 2021 viser at de fleste kommunene har et oversiktsdokument, men at kun 60 prosent av respondentene mener det er sammenheng mellom påpekte folkehelseutfordringer og tiltakene som iverksettes for å møte folkehelseutfordringene (7).

Vi ønsker å nå ut til alle kommunene for å få en nasjonal oversikt, og samtidig bidra til å stimulere kommunene til helsefremmende og forebyggende arbeid for å motvirke utvikling av psykiske uhelse hos barn og unge.

Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv. Det kan bidra til et bærekraftig samfunn med redusert sykdomsbyrde og at færre unge faller utenfor skole og arbeidsliv. Temaet understøtter regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet, jf. folkehelsemeldinga. Psykiske lidelser påfører store økonomiske kostnader for samfunnet, og gjør at mange blir stående utenfor arbeidslivet.

Vi vil i denne artikkelen gå nærmere inn på noen temaer som er sentrale i dette tilsynet, og som vi ønsker å motivere kommunene til å ha søkelys på.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

For at kommunene skal kunne jobbe med å fremme folkehelse, må de ha en oversikt over helsetilstanden til befolkningen. Derfor skal alle kommuner ha et skriftlig oversiktsdokument som belyser befolkningens fysiske og psykiske helse. Oversikten skal blant annet basere seg på kunnskap og opplysninger fra relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale aktører. 

Oversiktsdokumentet skal belyse både positive og negative påvirkningsfaktorer, og skal være oppdatert på utviklingstrekk i lokalsamfunnet. I tilsynet spør vi etter faktorer som kan påvirke barn og unges helse. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer.

For at kommunene skal ha et oversiktsdokument som er i tråd med kriteriene ovenfor, krever det at dokumentet oppdateres minst hvert 4 år (8).

Implementering av planer og tiltak

Oversiktsdokumentet legger grunnlaget for kommunenes planarbeid med å utarbeide mål og strategier for å fremme folkehelsen i kommunen. Kommunen skal bruke den kunnskapen de har om lokale utfordringer knyttet til psykisk helse hos barn og unge, til å utarbeide og iverksette planer som følges opp med tiltak. Dette kan være antimobbekampanjer, tilstrekkelig tilbud om fritidsaktiviteter og tiltak for lavinntektsfamilier.

Tverrfaglig og tverrsektoriell forankring

Barn og unge i det norske samfunnet beveger seg i et økosystem av forskjellige møteplasser og arenaer. Eksempler på dette er barnehager, skoler, aktivitetssentre og idrettslag. Alle disse aktørene er med på å påvirke barn og unges liv. De sitter også på kunnskap og oversikt over barna de møter, og utviklingen i miljøet de vokser opp i. Det vil være god ressursutnyttelse at kommunen utnytter den samlede kunnskapen og ressursene de har i utviklingen av oversiktsdokumentet, for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge.

Planarbeidet og -strategien bør ha definert tydelige mål og tiltak som er kjent for alle aktører, for å forankre folkehelsearbeidet i alle sektorer i kommunen. Kommunen skal legge til rette for barn og unges medvirkning i planarbeidet. 

De aller fleste kommuner har en praksis med tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid. Vi ønsker at dette tilsynet kan bidra til at kommunene fortsetter å legge til rette for et godt samarbeidsklima og koordinering mellom de forskjellige aktørene. Tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid krever avklart rolle- og ansvarsfordeling, og kjennskap til hverandres kompetanse og arbeidsoppgaver.

Gjennomføring av tilsynet

Første del av tilsynet er en elektronisk spørreundersøkelse som er obligatorisk for alle kommuner å besvare. I utformingen av besvarelsen bør kommunene legge til rette for tverrsektoriell deltakelse.

I andre del av tilsynet skal statsforvalterne velge ut minimum tre kommuner i sitt distrikt, der det skal gjennomføres dybdeintervjuer. Informasjonen fra dybdeintervjuene inngår i Helsetilsynets landsomfattende oppsummering og bidrar til å gi et mer utfyllende bilde av situasjonen i landets kommuner. Barn og unges stemme er viktig: Statsforvalterne oppmuntres derfor til å intervjue ungdommer, for eksempel kommunens ungdomsråd, for å få med deres perspektiver og meninger om kommunenes arbeid med barn og unge.

Den tredje og siste delen av tilsynet er en oppsummering av både undersøkelsen og resultater fra intervjuene i hele landet. Helsetilsynet vil presentere funnene i en oppsummeringsrapport mot slutten av 2024. Statsforvalterne inviterer kommunene til samling høsten 2024, der de vil få presentert resultatene fra oppsummeringen.

Referanser:

1. Prop. 121 S (2018–2019). Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024).
2. Bakken A., Sletten M., Eriksen I. Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stressNordisk tidsskrift for ungdomsforskning (Vol. 18) 2/2018.
3. Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste.
4. Aase H, Holt T, Helland MS. Barn og unges helse: oppvekst og levekår. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018 (sist oppdatert 23.06.2022).
5. Meld. St. 5 (2022 –2023). Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.
6. LOV-2011-06-24-29. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).
7. Sektorrapport om folkehelse 2021 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 20. oktober 2021).
8. FOR-2012-06-28-692. Forskrift om oversikt over folkehelsen