Risiko ved bruk av skåringsverktøy ved forverret somatisk sykdom hos beboere i sykehjem

Statens helsetilsyn har ført tilsyn med helsehjelpen til sykehjemsbeboere i en kommune. Hovedtemaet var hvordan kommunen hadde tilrettelagt for forsvarlig helsehjelp til beboere i sykehjem ved forverret somatisk tilstand.

Tilsyn etter alvorlig hendelse

Bakgrunnen for tilsynet var et varsel om en alvorlig hendelse hvor det kom frem at en beboer på sykehjem ikke var henvist til akuttmedisinsk helsetjeneste, til tross for symptomer på forverret somatisk sykdom i opp mot 48 timer. Beboeren hadde sagt ifra til personalet om symptomer og sin mistanke om alvorlig sykdom. Da ambulanse ble tilkalt viste det seg at det var for sent med behandling.

Helsetilsynet ønsket å se på kommunens tilrettelegging av helsehjelpen for å kunne identifisere aktuelle læringspunkter og forbedringsområder.

Tidlig identifisering og behandling er kritisk ved alvorlige tilstander som krever akuttmedisinsk behandling. Tilsynet viste at det var nødvendig med en gjennomgang i kommunen for å forbedre tilrettelegging og styring, særlig innen følgende områder i sykehjemmet; rutiner, opplæring og kommunikasjonssystemer.

Helsetilsynets vurdering i saken

Vi vurderer at hendelsen var et utslag av en gjeldende praksis ved sykehjemmet.

Det ble lagt for stor vekt på resultater fra NEWS, som ikke var egnet til å avdekke sykdommen beboeren hadde. Det ble ikke sørget for egnede medisinske undersøkelser for å avdekke om beboeren hadde alvorlig somatisk sykdom.

Beboeren ble undersøkt med skåringsverktøyet NEWS. NEWS er et enkelt verktøy for å oppdage generell forverring i pasientens tilstand. Ved mistanke om alvorlig somatisk sykdom er det viktigere med målrettede og grundige kliniske undersøkelser. NEWS bør bare brukes som et tillegg i slike tilfeller. Selv om NEWS er lett å bruke, har det begrensninger. En pasient kan være alvorlig syk uten at NEWS viser alarmerende resultater. NEWS er ikke et hjelpemiddel egnet til å alene avdekke alle typer forverring og alvorlig somatisk sykdom.

Flere ansatte undersøkte beboeren uten å oppdage at tilstanden hadde blitt verre. De stilte heller ikke spørsmål ved den første vurderingen som var gjort. Dette tyder på at det er en systemfeil i hvordan ansatte på sykehjemmet vurderer og reagerer på symptomer på alvorlige tilstander som krever rask akuttmedisinsk behandling. Helsepersonell bør ha fått opplæring i gjenkjenning av forverring av somatisk sykdom og når de skal kontakte legevakt eller AMK (113).

Utydelig ansvarsfordeling blant personalet svekket muligheten for å sikre pasienten rask og riktig helsehjelp. For eksempel var det ikke klart for personalet når de skulle kontakte legevakt eller AMK.

Vi kom til at beboeren ikke fikk forsvarlig helsehjelp fra kommunen. Forsvarlig helsehjelp innebærer at pasienter får riktig behandling til rett tid. I dette tilfellet ble ikke nødvendige tiltak iverksatt i tide.

Viktige læringspunkter

Tilsynet har vist at det er flere viktige områder som kan bidra til bedre helsehjelp for beboere i sykehjem med forverret somatisk sykdom:

• Å lytte til beboere og pårørendes bekymringer er viktig for å oppdage alvorlige tilstander tidlig. Hvis bekymringer ignoreres, kan tjenestene bli uforsvarlige. Helsepersonell må lytte til sykehjemsbeboers egne opplevelser, spesielt når det gjelder symptomer på alvorlige tilstander. Å ignorere slike bekymringer, kan medføre at sykehjemmet forhindrer eller forsinker akutthjelp.
• Det er viktig å bruke skåringsverktøy riktig og sørge for grundig dokumentasjon av beboernes tilstand og vurderinger underveis i et sykdomsforløp.  
• For trygge tjenester av god kvalitet er det viktig at kommunen tilrettelegger for at ansatte jobber innenfor sine kvalifikasjoner. Ansatte trenger opplæring i å gjenkjenne symptomer på alvorlige tilstander som krever akuttmedisinsk behandling.
• Tydelig ansvarsfordeling og effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell er også viktig for å forbedre tjenestene.
• God dokumentasjon er avgjørende for å sikre kontinuitet og kvalitet i behandlingen og for å kunne evaluere og forbedre praksis. Det var mangler i dokumentasjonen av beboerens tilstand og de vurderinger som ble gjort.

Ved å gjennomgå egen praksis på disse områdene kan kommuner sikre at beboerne i sykehjem får riktig og forsvarlig helsehjelp til rett tid.

Kommunens forbedringsarbeid

Kommunen har gjennomført flere tiltak for å forbedre tjenestene etter den alvorlige hendelsen. Helsetilsynet vurderer at disse tiltakene vil bidra til bedre tjenester for beboere med forverret somatisk tilstand.

De har styrket opplæringen for ansatte, forbedret dokumentasjonspraksis og tydeliggjort ansvarsfordelingen mellom ulike ansatte. Kommunikasjonen er endret ved å innføre stille rapporter (at helsepersonellet ved vaktens start leser seg opp på relevant skriftlig informasjon om beboerne), og det er lagt vekt på å lytte til beboere og pårørende. En ny overordnet rolle for sykepleier er opprettet for bedre håndtering av kritiske situasjoner. Kommunen vil involvere pårørende i forbedringsarbeidet, og de vil evaluere om de nye tiltakene har ønsket effekt for kvaliteten og pasientsikkerheten.