Hva viser tilsyn med omsorgen for barn i norske asylmottak?

Tilsyn med omsorgen til enslige mindreårige asylsøkere 

Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som kommer til Norge alene og uten omsorgspersoner, får tilbud om å bo i et asylmottak mens asylsaken deres behandles. Dette skiller seg fra tilbudet til de under 15 år, som får et botilbud underlagt barnevernet. Barn under barnevernets omsorg får jevnlig undersøkt at omsorgen er forsvarlig, gjennom tilsyn fra statsforvalteren.  

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har siden sommeren 2022 hatt ansvar for å føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Helsetilsynet har vært overordnet faglig ansvarlig for tilsynet.  

Funn fra tilsynene  

Tilsynene med asylmottakene baseres på en risikovurdering, og det velges ut noen tema for tilsynene basert på risikovurderingen fra Statsforvalteren. Hittil har det vært gjennomført elleve tilsyn og ti tilsynsrapporter er publisert. Temaene for tilsynene har vært bemanning og kompetanse, kartlegging og tiltaksplan og barnas integritet. Det er påpekt lovbrudd i åtte av disse.   

For svak bemanning og kompetanse

Statsforvalteren konkluderer i tilsynene med at mottakene ikke har den bemanningen og kompetansen de trenger for å ivareta forsvarlig omsorg for barna. Hva som anses som forsvarlig bemanning og kompetanse vil variere fra mottak til mottak, for eksempel avhengig av hvor mange barn som bor der, om de har følgeperson med seg og lignende. Gjennomgående har mottakene ikke god nok barnefaglig kompetanse, og bemanningen er heller ikke organisert slik at kontinuitet og stabilitet for barna er sikret.  

Barna har rett til å få oppnevnt en særkontakt som skal ha spesielt ansvar for dem. Tilsynene viste at det er en god del barn som ikke hadde særkontakt eller visste hvem denne var, til tross for at dette er en rett de har.  

Statsforvalteren har ført tilsyn med åtte mottak der enslige mindreårige bor sammen med en følgeperson, inkludert et transittmottak. En følgeperson er en person som kommer til landet sammen med barnet, men som ikke er barnets forelder. Det kan være en tante, en nabo, en venn av familien eller en kjæreste. Enkelte av tilsynene viste at det kunne være utfordrende for de ansatte å finne ut om følgepersonen hadde god nok omsorgsevne til å ta godt vare på barnet. Det kommer i dag mange flere enslige mindreårige med følgeperson enn før, og statsforvalteren har pekt på denne gruppen som særlig utsatt for risiko.  

Mangler ved kartlegging og tiltaksplan

Statsforvalteren har konkludert med at mottakene ikke har tilfredsstillende systemer og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Kartlegging og tiltaksplan er viktig for å finne ut hvilke behov barna har og hvilke tiltak som bør settes inn. Tilsynene viste at flere av kartleggingene var mangelfulle, og at det kunne gå opptil et halvt år før det ble foretatt en kartlegging av barnas behov.  

Tiltaksplanen skal danne grunnlaget for individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres. Ved dokumentgjennomgang fant Statsforvalteren at noen barn ikke hadde tiltaksplan i det hele tatt, og noen hadde tiltaksplaner med få konkrete mål.  

Barns integritet

Barn har rett til vern om integritet. Det innebærer at barn har rett til å bli behandlet med respekt for sin kultur, religion og språk, og skal ikke utsettes for fysisk eller psykisk mishandling. Statsforvalteren kan ved tilsyn avdekke forhold som gjelder brudd på barns vern om integritet. Statsforvalteren har funnet ett slikt tilfelle. Dette var et svært alvorlig funn, som ble tett fulgt opp av Statsforvalteren.  

Ved flere av mottakene hvor det er konkludert med lovbrudd, fant Statsforvalteren at det er mangelfulle rutiner og prosedyrer for intern opplæring blant de ansatte. Dette gjelder både der Statsforvalteren har undersøkt bemanning og kompetanse, og kartlegging og tiltaksplan. Manglende kompetanse blant de ansatte svekker muligheten for at barna følges opp og får omsorg i tråd med omsorgsforskriften 

Behov for flere og hyppigere tilsyn 

Statsforvalteren er svært bekymret for barnas situasjon på mottakene. Deres innsikt viser at barn og ungdom i en allerede sårbar situasjon, etter flukt og alene i landet, kan oppleve omsorgssvikt, overgrep, manglende sikkerhet og forsvinning fra mottak. De er også bekymret for informasjon som tilsier at barn på mottakene kan være involvert i menneskehandel, ha tilknytning til tyngre utenlandske kriminelle nettverk og radikaliserte miljøer. Statsforvalteren er avhengig av tilstrekkelige ressurser for å kunne bidra til å bedre barnas sikkerhet, rettssikkerhet og rett til forsvarlig omsorg på mottakene.

Tilsyn er viktig for å kunne kontrollere at barn og unge i en utsatt situasjon, får den omsorgen de har krav på. Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker at regelverket omkring omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere ikke oppfyller kravene i barnekonvensjonen artikkel 25. Der står det at det skal foretas regelmessig kontroll av den behandlingen barnet får mens det er under statens omsorg. Slik kontroll er en viktig rettssikkerhetsgaranti for at barna sikres sine rettigheter etter konvensjonen. NIM konkluderer med at det er nødvendig med flere og hyppigere tilsyn enn i dag.

Helsetilsynet har derfor ved flere anledninger løftet behovet for å styrke tilsynsordningen. 

Siden ordningen ble opprettet, har det vært en stor økning i barn som kommer alene til Norge. Fra rundt 30 barn fordelt på to asylmottak i 2020, bor det nå 565 barn fordelt på 45 asylmottak. Det er derfor gode nyheter at bevilgningene til tilsyn blir økt vesentlig i 2025. Dette vil gi Statsforvalteren en mye større mulighet til å føre flere og hyppigere tilsyn. 

Uklart hva som ligger i kravet til forsvarlig omsorg 

Barn og unge som kommer til Norge uten omsorgspersoner, skal få forsvarlig omsorg mens de oppholder seg i asylmottak. På andre områder hvor staten har omsorg for barn, er kravet til forsvarlig omsorg tydelig definert gjennom veiledere og rutiner. Slik veiledning som kan bidra til å utfylle lovverket, finnes foreløpig ikke for denne gruppa.  

Justisdepartementet har uttalt at omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere skal ligge på et lavere nivå enn for andre barn og unge under statens omsorg. Dette innebærer at etablerte definisjoner av «forsvarlig omsorg» ikke kan overføres til barn i asylmottak. På dette feltet er det behov for tydeligere veiledning.