Hopp til hovedinnhold

Helsetilsynet mener det er stor fare for svikt i tjenestene til den eldre delen av befolkningen.

Helsetilsynet har gått gjennom data og tilsynserfaringer fra tjenester til eldre. Vi har sett på håndtering av varsler om alvorlige hendelser, behandling av rettighetsklager og tilsynssaker, rapporter fra planlagte tilsyn og andre tilsynsaktiviteter. Dette arbeidet er et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering av tilsynsaktiviteter. Tilsynsaktivitetene skal rettes mot områder der faren for svikt er særlig stor, og konsekvensene av svikt kan være alvorlig for pasientene.

Tilsynssatsingen vil omfatte både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle risikoområder i spesialisthelsetjenesten

Fem risikoområder der det er stor fare for svikt i spesialisthelsetjenestens tilbud til skrøpelige eldre:

  • Spesialisthelsetjenesten er så fragmentert og høyspesialisert at det er en fare for at skrøpelige eldres helhetlige behov ikke blir ivaretatt.

Det er fare for at sykdommer ikke blir oppdaget eller at grunnleggende behov, som for eksempel mobilisering, munnstell og ernæring, ikke blir godt nok ivaretatt. Konsekvensen er at pasientens helsetilstand gradvis kan bli verre under en innleggelse, til tross for at hen får riktig behandling for det hen ble innlagt for.

  • Det er behov for grunnleggende geriatrisk kompetanse hos alle som jobber med pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Eldre, skrøpelige pasienter har ofte flere sykdommer og et sammensatt symptombilde. Det krever at helsepersonellet har oppmerksomhet, observasjonskompetanse og tid med pasienten. I tillegg har eldre oftere kognitiv svikt og kan i varierende grad gjøre rede for sin egen sykdom og situasjon. Dersom sykehusene ikke har personell med geriatrisk kompetanse eller sykepleiefaglig spesialkompetanse om de eldre pasientene og deres spesielle behov, er det en fare for at de ikke får god og helhetlig helsehjelp.

  • Tjenestenivåene må samhandle og ha en plan ved utskrivning av eldre pasienter.

Ved utskrivning av eldre pasienter, enten til hjemmet eller ulike tilbud i kommunen, er det fare for svikt. Spesialisthelsetjenesten, enten det er døgnavdeling, dagkirurgi eller poliklinikk, må kommunisere med oppfølgende instans i kommunen for å sikre at pasientene får forsvarlig behandling og oppfølging etter utskrivning.  

En konsekvens av dårlig organisert eller for tidlig utskriving er at pasienten reinnlegges etter kort tid.

  • Legemiddelbehandling er et risikoområde, spesielt i overgangen mellom sykehus og kommune.

Det er behov for tydelig å plassere ansvar for helhetlig legemiddelgjennomgang og oversikt over faktisk legemiddelbruk, inkl. å sikre at pasienten får de legemidlene hen skal ha og at de blir brukt riktig.

  • Det er viktig å følge med på hvordan spesialisthelsetjenesten legger til rette for å forebygge digitalt utenforskap.

Rapporten Fragmentering og spesialisering – Hva vet tilsynet om eldre i spesialisthelsetjenesten? beskriver risikoområder vi ser innen spesialisthelsetjenester til eldre.

Aktuelle risikoområder i kommunale helse- og omsorgstjenester

Fem risikoområder i kommunale helse- og omsorgstjenester der det er stor fare for svikt i tilbudet til skrøpelige eldre:

  • Stor og uønsket variasjon mellom kommunene i kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.

Selv om vi ser at det blir gjort mye godt faglig arbeid i kommunene, er det er for stor og uønsket variasjon mellom kommunene i tilbudet om og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene som gis. Stram økonomi og utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig med kompetent personell, vil presse tjenestetilbudet ytterligere. Det er risiko for at forskjellene mellom kommunene vil øke heller enn å avta.

  • Mangel på helhet i tjenestetilbudet

Helsetilsynet er særlig bekymret for at de eldres ulike og sammensatte behov for helhetlige tjenestetilbud ikke blir ivaretatt. Risiko knyttet til for eksempel ernæring, legemidler og fall henger ofte sammen. Helse- og omsorgstjenestene må ha en systematisk tilnærming til hele mennesket ved utarbeidelsen og gjennomføringen av tjenestetilbudet.

  • Svikt i styring og ledelse

God styring og ledelse er sentralt for å sikre struktur og systematikk i arbeidet, og funn fra våre tilsynsrapporter tilsier at det mange steder er store utfordringer på dette området.

Vi finner at ansvaret for å holde oversikt over tjenestebehovet til den enkelte ofte ikke er plassert. Mangler ved dokumentasjon av pasientens behov og situasjon er et annet gjentakende funn i våre tilsyn. Eldre som ikke har pårørende eller av andre grunner ikke er i stand til å uttrykke sine behov og ønsker, er ekstra sårbare.

  • Mangel på kompetanse

Tilstrekkelig tilgang på fagfolk med riktig helsefaglig kompetanse, som sykepleiere, helsefagarbeidere og leger, er viktig for å ivareta eldre som har sammensatte behov. Dette gjelder både i sykehjem og i hjemmetjenestene.

  • Velferdsteknologi må være tilpasset brukerne

Velferdsteknologi kan kompensere noe for personellmangel og bidra til at det blir trygt for mange eldre å bo hjemme og klare seg selv lenger.

Samtidig er det store utfordringer knyttet til å vurdere om teknologien er egnet for pasienter og brukere, både ved tildeling og bruk.

Basert på en vurdering av aktuelle risikoområder, prioriterer vi tilsynsinnsatsen inn mot