Reaksjonsformer overfor helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten

Generelt

I de fleste tilsynssakene som statsforvalteren avgjør, kommer statsforvalteren frem til at verken virksomhet eller helsepersonell har brutt plikter som de er pålagt i helselovgivningen. Selv om statsforvalteren ikke finner at plikter er brutt, kan virksomheten ha vært utført på en måte som ikke anses å være i samsvar med god praksis. Statsforvalteren kan i slike tilfeller gi råd og veiledning for hvordan god praksis ville vært.

I et mindretall av sakene som behandles av statsforvalterne, konkluderes det med pliktbrudd. Det vil si at statsforvalteren mener at virksomheter eller helsepersonell har brutt plikter som de er pålagt i lov eller med hjemmel i lov. Statsforvalteren kan i disse sakene velge mellom to alternativer: Det ene er å påpeke pliktbruddet og gi veiledning/følge opp at feilene rettes, det andre er å sende saken til Statens helsetilsyn slik at de kan vurdere om det bør gis en administrativ reaksjon.

Statsforvalteren skal alltid underrette pasienter eller deres representanter som har fremmet tilsynssak, om resultatet/utfallet av saksbehandlingen, med en kort begrunnelse for resultatet.

I noen tilfeller vil helsepersonell selv ønske å si fra seg en autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning eller rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B (vanedannende legemidler). I disse tilfellene vil statsforvalteren gjøre visse undersøkelser før Statens helsetilsyn treffer vedtak.

Påpeking av pliktbrudd til helsepersonell og virksomhet i helsetjenesten

I saker der statsforvalteren mener at virksomheter eller personell i helse- og omsorgstjenesten har brutt plikter som de er pålagt i lov eller med hjemmel i lov, kan de påpeke dette og gi veiledning.

Overfor personell kan dette være aktuelt der lovbruddet ikke er så alvorlig at det gir grunnlag for å gi administrativ reaksjon. Statsforvalteren er gitt slik myndighet etter helsepersonelloven.

Overfor virksomheter kan påpeking av pliktbrudd også være aktuelt i mer alvorlige forhold, da det ikke er anledning til å gi administrative reaksjoner til virksomheter utover pålegg og tvangsmulkt. Der statsforvalteren avdekker pliktbrudd og/eller kritikkverdige forhold i spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste eller privat virksomhet, vil statsforvalteren i brev til virksomheten be om/pålegge at forholdene rettes innen en viss frist og beskrive hvordan tilsynsmyndigheten eventuelt vil følge opp at dette gjøres (avviket lukkes). 

Påpeking av pliktbrudd er ikke et enkeltvedtak og kan således ikke påklages, verken av personell eller virksomheter.

Administrative reaksjoner

Statens helsetilsyn, som er et forvaltningsorgan, har etter helsepersonelloven kapittel 11 og enkelte andre særbestemmelser mulighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor personell og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester dersom de bryter lovpålagte plikter. En administrativ reaksjon er ikke en straff i straffelovens forstand.

En administrativ reaksjon overfor et helsepersonell kan være et faglig pålegg, suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, begrensing av autorisasjon, suspensjon eller tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. En administrativ reaksjon overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan være pålegg om å rette på forholdene, eller stenge virksomheten. Statens helsetilsyn kan også gi tvangsmulkt til virksomheter i spesialisthelsetjenesten som ikke følger et pålegg.
 
Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og fremtidige pasienter ved å korrigere helsepersonellets yrkesutøvelse/helsetjenestens virksomhet. Dette skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten.

Det er statsforvalteren som i første omgang fører tilsyn med personell i helse- og omsorgstjenesten og virksomhetene i helsetjenesten. I saker av mindre alvorlig karakter kan statsforvalteren påpeke pliktbrudd og gi veiledning til personell i helse- og omsorgstjenesten og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner. Statsforvalteren vil derfor i alvorlige saker forberede saken og oversende den til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon.

Faglig pålegg

Fra 1. juli 2022 kan tilsynsmyndigheten gi reaksjonen «faglig pålegg» til helsepersonell. Hensikten med reaksjonen er at helsepersonell, ved brudd på helselovgivningen, skal få mulighet til å styrke sin kompetanse under oppfølging og veiledning.

Faglig pålegg kan være aktuelt i saker der lovbruddet gjelder svikt i yrkesutøvelsen, og det er usikkert om helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter eller vil sørge for å tilegne seg dette. Et faglig pålegg skal ivareta sikkerheten og tilliten til helsetjenesten ved å sikre at helsepersonell iverksetter tiltak som bidrar til å gi adekvat kompetanse og ferdigheter i yrkesutøvelsen (helsepersonelloven § 56)

Faglig pålegg skal ikke brukes i saker som utelukkende gjelder personlige forhold hos helsepersonellet, som for eksempel rusmiddelmisbruk eller sykdom.

Tilbakekall

Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er aktuelt der innehaveren anses uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Tilbakekall av autorisasjon kan også skje dersom innehaveren til tross for faglig pålegg unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Dersom en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er gitt med grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land og den mister sin gyldighet i dette landet, kan tillatelsen i Norge også bortfalle.

Det kan også reageres med tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Vilkåret er at rekvireringspraksisen anses uforsvarlig..

Begrensning av autorisasjon

En autorisasjon kan begrenses av Statens helsetilsyn. Autorisasjonen kan begrenses til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. For eksempel kan det stilles vilkår om at helsepersonellet bare kan arbeide i en bestemt virksomhet, med avgrensede arbeidsoppgaver og under tilsyn og veiledning. Det kan også settes vilkår om rusmiddeltesting og psykologisk behandling dersom årsaken er et rusmiddelmisbruk. Ulike rapporteringsforpliktelser for arbeidsgivere og andre involverte kan også settes som vilkår.

Pålegg til virksomhet i helse- og omsorgstjenesten

Når virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig, kan statsforvalteren gi de en frist til å rette på forholdene.

Dersom virksomheten ikke retter forholdene innen de fristene statsforvalteren har satt, kan statsforvalteren sende saken til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om å rette på forholdene (helsetilsynsloven § 8). Statens helsetilsyn kan pålegge virksomheter i spesialisthelsetjenesten å stenge helseinstitusjonen hvis det er nødvendig (spesialisthelsetjenesteloven § 7-1).

Statens helsetilsyns rett til å gi pålegg fremgår blant annet av helsetilsynsloven § 8, spesialisthelsetjenesteloven §§ 7-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 annet ledd, og smittevernloven § 7-10 a. Der statsforvalteren vurderer pålegg overfor kommunen følges kravene i kommuneloven kap 10A. 

Tvangsmulkt til virksomhet i  spesialisthelsetjenesten

Statens helsetilsyn kan fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt (spesialisthelsetjenesteloven § 7-2).

Frivillig avkall på autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved å sende inn en skriftlig erklæring til statsforvalteren. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal i den grad det er mulig, innleveres samtidig (helsepersonelloven § 61).

Statsforvalteren skal straks sende kopi av den mottatte erklæringen til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn vil sende en bekreftelse til helsepersonellet om avkallet og be om å få tilsendt autorisasjonsdokumentet. Statens helsetilsyn vil informere aktuelle berørte instanser.

Statsforvalteren vil:

• Avklare bakgrunnen for frivillig avkall. Dersom helsepersonellet ikke har opplyst om grunnen til avkallet, skal statsforvalteren be helsepersonellet om en begrunnelse. Disse opplysningene vil ha betydning ved vurderingen av om helsepersonellet igjen er skikket hvis han/hun senere sender inn en ny søknad om autorisasjon. Dersom helsepersonellet nekter å oppgi årsaken til frivillig avkall, må statsforvalteren vurdere om arbeidsgiver eller andre bør uttale seg. Øvrige skritt i saksbehandlingen må vurderes konkret ut i fra de opplysningene som fremkommer i saken. 
• Gi informasjon om konsekvens av frivillig avkall. Helsepersonellet må informeres om at han/hun ikke vil kunne få autorisasjonen tilbake uten å sende inn en ny søknad til Statens helsetilsyn, og at det er helsepersonellet selv som må dokumentere at han/hun er skikket.

Frivillig avkall på rekvireringsrett

Helsepersonell kan gi frivillig avkall på retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B. Avkallet kan være tidsbegrenset. Helsepersonell som gir frivillig avkall på rekvireringsretten, får den automatisk tilbake når fristen utløper.

Statsforvalteren vil spørre helsepersonellet om hvorfor han/hun gir avkall på rekvireringsretten,  foreta ekspedisjonskontroll av helsepersonellets egenrekvirering og vurdere om det er nødvendig med andre undersøkelser. Saken vil deretter sendes til Statens helsetilsyn som sender bekreftelse på at det frivillige avkallet er registrert og informerer berørte instanser om avkallet. Selv om det er gitt et frivillig avkall vil Statens helsetilsyn alltid vurdere om det kan være grunnlag for å tilbakekalle rekvireringsretten eller for å tilbakekalle helsepersonellets autorisasjon.

Selv om det frivillige avkallet i utgangspunktet er bindende for den perioden det er gitt for, kan helsepersonellet når som helst søke om ny rekvireringsrett. Hvis det er forsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi rekvireringsretten tilbake før fristens utløp.

Informasjon til berørte instanser og registrering i Helsepersonellregisteret

Statens helsetilsyn informerer berørte instanser om administrative reaksjoner mot helsepersonell. De berørte instansene vil være nordiske lands helsemyndigheter, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), helsepersonellets fagforening, statsforvalteren, eventuelt Nav og arbeidsgiver. Helsepersonellets autorisasjonsstatus vil bli oppdatert i Helsepersonellregisteret (HPR). 

Søknad om å få tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (helsepersonelloven § 62). Vilkårene er at vedkommende helsepersonell søker om det og kan godtgjøre at han /hun er skikket. Den nye autorisasjonen kan begrenses. Se rundskriv 2/2017 i lenkelisten nedenfor.

Lenkeliste

Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden

• Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden.
  Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell