Saksbehandlingen av tilsynssaker hos statsforvalteren og i Statens helsetilsyn, anvendelsen av forvaltningsloven og krav til saksbehandlingstid
Mange artikler er under oppdatering blant annet som følge av lovendringer med virkning fra 1. juli 2022.
Saksbehandling
Det er statsforvalteren som fører tilsyn med helse- og omsorgstjenester i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Statsforvalteren kan påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter.
Statsforvalteren er underlagt Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenester i Norge. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner til helsepersonell og virksomheter. Statens helsetilsyn har gjennom sine veiledere gitt instrukser for behandlingen av tilsynssaker.
Statsforvalteren har to roller i behandlingen av en tilsynssak:
a) de er avgjørende instans og avslutter tilsynssaker eller
b) de er saksforberedende instans for Statens helsetilsyn som skal treffe avgjørelser/avslutte saken
I det første tilfellet skriver statsforvalteren ett eller flere avsluttende brev i tilsynssaken til partene. I disse sakene skal statsforvalteren selv ta stilling til om det foreligger brudd på helselovgivningen, de kan gi råd og veiledning og de kan iverksette oppfølging for å sjekke at eventuelle avvik lukkes/forhold rettes.
Hvis statsforvalteren mener at saken er av en slik karakter at det bør gis administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller virksomheter opptrer statsforvalteren som saksforberedende instans siden det bare er Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner. En administrativ reaksjon kan f. eks være en advarsel, et tilbakekall av autorisasjon, en begrensing av autorisasjonen eller et pålegg.
I disse tilfellene skriver statsforvalteren et oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn der de redegjør for bakgrunnen for saken, saksforholdet de mener er sannsynliggjort, hvilke tilsynsmessige problemstillinger saken reiser og hvilke lovhjemler det er aktuelt å vurdere saken opp mot. Statsforvalteren skal i disse sakene ikke selv ta stilling til om helselovgivningen er brutt og kan heller ikke ilegge administrativ reaksjon.
Det er viktig at like saker får lik behandling. Statens helsetilsyn har derfor utarbeidet veiledere med instrukser for hvordan statsforvalterembetene og Statens helsetilsyn skal behandle tilsynssaker. Avgjørelser truffet av Statens helsetilsyn kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.
Forvaltningsloven
Statsforvalteren og Statens helsetilsyn er forvaltningsorganer. Forvaltningsloven gjelder for all virksomhet som drives av forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 1.
Forvaltningsloven inneholder saksbehandlingsregler i kapitel IV-VI som bare gjelder for enkeltvedtak. Etter § 2 første ledd bokstav a er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer». Etter § 2 første ledd bokstav b er «enkeltvedtak» et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Følgende er enkeltvedtak:
- alle administrative reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11
- pålegg som gis i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 7-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 5-9 eller helsetilsynsloven § 5
- tvangsmulkt ilagt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 7-2
Forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler i kapittel II og III gjelder uavhengig av om tilsynsmyndigheten treffer enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven §§ 6-15 om ugildhet (inhabilitet), veiledningsplikt, saksbehandlingstid og foreløpig svar, adgang til å nytte fullmektig (advokat), taushetsplikt, pålegg om opplysninger og granskning får anvendelse. Helsepersonelloven har i tillegg enkelte bestemmelser som går foran forvaltningsloven, bl.a. om taushetsplikt.
Når tilsynsmyndigheten treffer avgjørelser som ikke er enkeltvedtak, for eksempel statsforvalternes avgjørelser i tilsynssaker etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 eller pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2, kreves det ikke at bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV-VI følges. Da gjelder imidlertid det alminnelige prinsippet om at saksbehandlingen må være forsvarlig. Generelt kan dette utlegges slik at tilsynsmyndigheten må vurdere om en eller flere av de reglene som følger av forvaltningslovens kapittel IV-VI likevel bør etterleves i den enkelte sak for at rettssikkerheten til de involverte ivaretas på en god måte. Forsvarlig saksbehandling må ses i lys av lovens formål og bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og allmennhetens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste.
Forvaltningslovens kapittel IV-VI, dvs. §§ 16–36, omfatter forhåndsvarsling av partene, forvaltningens plikt til å utrede saken, forvaltningens plikt til å holde partene løpende underrettet, partenes krav på å få se dokumenter, forvaltningens plikt til å begrunne sine standpunkter og reglene i samband med klage og omgjøring.
I noen tilfeller inneholder helselovgivningen spesielle saksbehandlingsregler som skal brukes i stedet for forvaltningslovens regler. Et eksempel er helsepersonellovens regler om taushetsplikt.
Saksbehandlingstid
Stortinget bestemmer krav til saksbehandlingstid, og kravet til saksbehandlingstid fremgår hvert år av statsbudsjettet (Prop. 1 S for HOD, kap 721) og embetsoppdraget til statsforvalteren. Statsforvalterembetene og Statens helsetilsyn har som mål at median saksbehandlingstid ikke skal være mer enn henholdsvis 5 og 6 måneder. Enkelte saker kan likevel ta vesentlig lengre tid.
Alvorlige saker må statsforvalteren avgjøre uten ugrunnet opphold. Dersom statsforvalteren ikke kan ferdigbehandle en sak i løpet av en måned, skal statsforvalteren snarest mulig sende informasjon (foreløpig svar) om saksbehandlingstiden til den som har henvendt seg til statsforvalteren, jf. forvaltningsloven § 11 a.
Offentleglova
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) gir bestemmelser om hvilke dokumenter offentligheten kan gis innsyn i.
Offentlig elektronisk postjournal (eInnsyn) er tilgjengelig for alle via internett. Statens helsetilsyns postjournal er tilgjengelig fra menyen Presse / Postjournal.
Utredning og vurdering av faglig forsvarlighet
Artikkelen Utredning og vurdering av faglig forsvarlighet i klinisk praksis gir utdypende informasjon om tilsynsmyndighetenes forståelse av faglig forståelse og kilder i saksbehandlingen.
Juridisk vurdering av Statens helsetilsyns veileder for behandling av tilsynssaker
På oppdrag fra Statens helsetilsyn gjennomgikk og vurderte professor dr. juris Aslak Syse i 2011 Statens helsetilsyns veileder for saksbehandling av hendelsesbaserte tilsynssaker. Bakgrunnen for oppdraget var at vi ønsket en gjennomgang for å få innspill i det kontinuerlige arbeidet med å sikre forsvarlig behandling av tilsynssakene. Syse konkluderer med at det er høy kvalitet over Statens helsetilsyns saksbehandlingsveileder del I og II (se Internserien). I sin vurdering tok han opp noen forhold som var relevante for Helsetilsynets arbeid med å utvikle veilederen.
En juridisk vurdering av Statens helsetilsyns saksbehandlingsveileder for behandling av hendelsesbaserte tilsynssaker (pdf) Av Aslak Syse, professor dr. juris, Oslo 26. april 2011 [fjernet fra nettstedet 2. november 2022]
Lenkeliste
Lover og forskrifter
Offentleglova
Lov av 19.5.2006 nr. 16om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Rettleiar til offentleglova
Helsepersonelloven
Helsepersonelloven sentrale forskrifter – hjemmelsregister
Helsepersonelloven – brev og uttalelser
Statens helsetilsyns veiledere og retningslinjer for saksbehandling av tilsynssaker
Policy for tilsynssaker i barnevern, sosial- og helsetjenestene
Veiledning for statsforvalterens behandling av tilsynssaker (helse- og omsorgstjenesten). [Fjernet fra nettstedet oktober 2024, bare publisert på intranett, henvendelse til Helsetilsynet].
Veileder for oppfølging av forebyggende (planlagt) tilsyn – hvordan bidra til endring
IK-2/2017
Informasjon deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den. Erstatter rundskriv IK-1/2009. Innholdet i dette rundskrivet er identisk med IK-1/2009, revidert versjon 2017.
IS-2231
Prosedyrer for rusmiddeltesting, Helsedirektoratet 2014.
Veileder for fylkesmannen i behandling av rekvireringssaker
Veileder i behandling av tilsynssaker etter sosialtjenesteloven. Internserien 2/2015. Erstattet av Veiledning for tilsynssaker på sosial- og barnevernområdet (ikke publisert på internett)
Veileder for sakkyndig undersøkelse av helsepersonell i tilsynssaker
Orientering til helsepersonell ved vurdering av administrative reaksjoner. 17.4.2012
Avgjørelser i tilsynssaker – eksempelsaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)
Klageorgan
- Statens helsepersonellnemnd (HPN)
- Statens helsetilsyn behandler klager på statsforvalternes avgjørelser etter offentlighetsloven innenfor saksområdet helse, fra 1. januar 2014.
Delegering av 2013-11-07 nr.1297 til Statens helsetilsyn etter offentlighetsloven
Samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtalar
Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden
- Håndbok over regulerte helsepersonellgrupper i Norden.
Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe Nordisk gruppe for helsepersonell
[1] Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fra 1. januar 2024.