Hopp til hovedinnhold

Arbeidsgivers ansvar for forebygging og oppfølging av rollesammenblanding

For helsepersonell kan rollesammenblanding være mange ulike handlinger, fra private relasjoner til pasienter eller brukere til krenkende handlinger inkludert seksuelle overgrep i en behandlingskontekst.

Når grenseoverskridende atferd mot pasienter/brukere eller privatisering av relasjoner skjer av helsepersonell ansatt i en virksomhet, har arbeidsgiver et særlig ansvar. I denne artikkelen vil vi omtale arbeidsgivers ansvar for å forebygge, avdekke og følge opp rollesammenblanding. Med bakgrunn i våre erfaringer i tilsynssaker og vårt fokus på temaet rollesammenblanding, ser vi et behov for å tydeliggjøre arbeidsgiveres ansvar.

Hva er rollesammenblanding?

Rollesammenblanding skjer når helsepersonellet trår over en grense for hva som ligger innenfor rollen som helsepersonell. Ofte er dette bevisste handlinger, i den forstand at helsepersonellet skjønner at han/hun går over grensen for en profesjonell relasjon. Men det kan også være at helsepersonellet ikke evner å skille mellom private og profesjonelle relasjoner, eller ikke ser det problematiske i å opptre som privatperson i noen sammenhenger og være profesjonell i andre sammenhenger.

Vi skiller vanligvis mellom to ulike typer rollesammenblanding: privatisering og grenseoverskridende atferd. Merk at dette er forenklinger, som i mange sammenhenger vil overlappe. Inndelingen er primært gjort for å skille mellom helsepersonell som innleder private relasjoner, eksempelvis vennskaps- eller kjæresteforhold med pasienten, og helsepersonell som begår grenseoverskridende handlinger, eksempelvis utsetter noen for seksuelt krenkende handlinger eller seksuelle overgrep under behandlingen.

Privatisering og seksuelle relasjoner

Privatisering skjer når helsepersonellet har kontakt med pasienten/brukeren utenfor den profesjonelle rammen. Eksempelvis kan det handle om at helsepersonellet oppretter en vennskapelig relasjon eller har privat kontakt med pasienten gjennom sosiale medier. Privatiseringen kan være starten på en intim/seksuell relasjon eller et parforhold. Slike seksuelle relasjoner kan oppleves som likeverdige av pasienten og/eller helsepersonellet når relasjonen etableres. Imidlertid har den sitt utspring i en profesjonell relasjon med en klar skjevfordeling fordeling av makt og ansvar, og vil nær alltid være preget av en maktubalanse. Privatisering forekommer også ved overinvolvering i pasienters liv eller hvis helsepersonellet og pasienten utveksler tjenester.

Grenseoverskridende handlinger/atferd

Grenseoverskridende atferd er når helsepersonellet utfører handlinger som bryter med de grensene pasienten har for å beskytte sin integritet, og som oppleves som ydmykende eller invaderende. Grad av alvorlighet og skadepotensiale kan variere. Atferden kan være verbal, eksempelvis kommentarer om pasientens kropp eller utseende som oppleves krenkende for pasienten, eller fysisk, eksempelvis beføling eller voldtekt.

Risikoområder og starten på rollesammenblanding

Privatisering av en relasjon med pasienten eller brukeren starter gjerne med mindre handlinger som i seg selv ikke utgjør alvorlige brudd på en profesjonell behandlingsrelasjon, men som gradvis og i sum blir problematiske. Det kan eksempelvis være overdreven selvavsløring (deling av informasjon om en selv), utveksling av gaver eller tjenester mellom pasienten og helsepersonellet, eller en økende grad av uformelt språk og bruk av fysisk kontakt. Et annet eksempel er helsepersonell som bruker unødvendig mye tid sammen med pasienten eller møter pasienten på private arenaer.

Forskning på rollesammenblanding og Helsetilsynets erfaringer indikerer at handlingene kan eskalere i omfang og alvorlighet, om de fortsetter uten konsekvenser for helsepersonellet. Alle seksuelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter eller brukere, kan spores tilbake til mindre omfattende brudd på profesjonelle grenser.

Rollesammenblanding kan oppstå i alle sammenhenger der helsepersonell utøver sitt arbeid i helse- og omsorgssektoren. Risikoen er større når helsepersonellet er mye alene sammen med pasienten eller brukeren i "lukkede rom” som langvarig psykoterapi; om pasienten har særlige sårbarheter og utfordringer med å sette grenser overfor andre; og i sammenhenger der helsepersonellet har mye fysisk kontakt med pasienten, eksempelvis fysioterapi.

Helsepersonell vil kunne oppleve doble eller multiple relasjoner med pasienter og brukere, uten at dette i seg selv betyr en privatisering av den profesjonelle relasjonen. Risikoen for dette øker gjerne på mindre steder. Helsepersonellet vil som regel være vant til å navigere mellom slike skiftendende roller, og kommunisere med brukeren eller pasienten om disse utfordringene.

Kontakt i sosiale medier mellom helsepersonell og pasient eller bruker kan være problematisk. Slik kontakt øker sjansen for privatisering av relasjonen og utfordrer ivaretakelse av taushetsplikt. Vi anbefaler ikke at helsepersonell aksepterer invitasjoner til private relasjoner gjennom sosiale medier under eller nært i etterkant av at pasienten mottar helsehjelp. Slik kontakt, også gjennom e-post og SMS, kan medføre brudd på behandlingsrelasjonen. For SMS og e-post kan det å avtale konsultasjoner eller begrenset deling av informasjon være nødvendige formål. Kontakt gjennom sosiale medier påvirker risikoen for en gradvis privatisering av relasjonen. Arbeidsgivere bør se til at de ansatte ikke bruker sosiale medier i kontakt med pasienter eller brukere, samt oppfordre ansatte til ikke å legge til pasienter på sine sosiale medier.

Arbeidsgivers eller helsepersonellets ansvar?

Hovedansvaret for å unngå rollesammenblanding ligger på helsepersonellet selv. Autorisert helsepersonell skal i kraft av sin utdanning og bakgrunn kunne vurdere ulike etiske problemstillinger og forstå konsekvensene av sine handlinger overfor pasienter og brukere. Helsepersonell som har innledet private relasjoner til en pasient, må opplyse sin arbeidsgiver om forholdet. Fagorganisasjonenes etiske regelverk omtaler ofte hva som er forventet atferd med hensyn til eksempelvis private relasjoner eller utveksling av gaver og tjenester med pasienter.

Arbeidsgiver har like fullt et selvstendig ansvar for å forebygge rollesammenblanding, avdekke hendelser som oppstår og følge opp pasienter/brukere og eget helsepersonell. Virksomhetene skal rapportere til tilsynsmyndighetene hvis handlingene bør få konsekvenser for helsepersonellet eller det er risiko for gjentakelse, samt anmelde til politiet hvis handlingene er straffbare og/eller tilsier at helsepersonellet har utnyttet stillingen sin.

Forebygging av rollesammenblanding

Hva sier regelverket?

Virksomhetene har et generelt ansvar for at det legges til rette for at ansatte kan utføre sine lovpålagte plikter, jf. § 16 i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Virksomheter skal også kartlegge risikoområder og utarbeide planer og tiltak for å redusere risiko, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Videre skal de ha skriftlige rutiner som forebygger, avdekker og retter opp overtredelser. Dette angår i stor grad risikoen for rollesammenblanding i helse- og omsorgssektoren.

Oppfølging av regelverk

Virksomhetens rutiner og regelverk bør tematisere områder med særlig risiko, som situasjoner der man arbeider alene med pasienter eller brukere, eller gjennomfører undersøkelser som involverer intimsoner hos pasienter. Arbeidsgiver bør unngå at regelverket blir for generelt og overordnet, da dette blant annet øker muligheten for at den ansatte ikke tenker det er relevant for sine egne erfaringer. Rutinene bør brukes i internopplæringen og legge til rette for en felles forståelse for hvordan disse områdene skal håndteres.

Virksomhetene bør også ha regler for helsepersonellets kontakt med pasienter/brukere gjennom sosiale medier. Reglene bør være konkrete og direkte veiledende for helsepersonellet.

Ansettelse

Arbeidsgivere bør sette søkelys på risiko for rollesammenblanding helt fra rekrutteringsprosessen av, gjennom søk i Helsepersonellregisteret (HPR) og referansesjekk. Det er også mulig å be om innsyn i eventuelle tidligere saker helsepersonellet har hatt hos tilsynsmyndigheten. For enkelte stillinger må helsepersonellet fremlegge politiattest (lov om helsepersonell m.v. § 20a). Se flere tips i Helsetilsynet sjekkliste for ansettelser.

Arbeidsgiver bør ved ansettelse informere helsepersonellet om virksomhetens regelverk, både skriftlig og i all intern opplæring.

Intern kompetanseheving

Virksomhetene bør jevnlig gjennomføre intern kompetanseheving på området. Intern kompetanseheving bør omhandle og tilpasses alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten, også nyansatte i virksomheten, og kompetansehevingen bør inkludere dialog og veiledning rundt konkrete eksempler.

Kompetansehevingen bør i størst mulig grad omhandle særlige risikoområder og rammer som kan være utfordrende ved den enkelte virksomheten. Dette kan eksempelvis være hjemmebesøk hos pasienter og brukere, medleverpraksis eller kommunikasjon med pasienter ved undersøkelser av intimsoner. Medleverpraksis er en turnusordning der ansatte bor sammen med pasienter og brukere i en institusjon.

Noen aktuelle temaer for internopplæringen kan være:

  • Forståelse av rollesammenblanding
  • Gjeldende regelverk og lovverk, inkludert virksomhetens rutiner og tilsynsmyndighetenes praksis
  • Privatisering av profesjonelle relasjoner, inkludert vennskap med pasienter eller brukere
  • Intime og seksuelle relasjoner med pasienter eller brukere, inkludert håndtering av romantiske følelser som utvikler seg hos helsepersonellet eller pasienten/brukeren
  • Håndtering av doble relasjoner med pasienter eller brukere, inkludert de som oppstår naturlig
  • Gaver og tjenester til/fra pasienter og brukere
  • Bruk av selvavsløring og selvavgrensning i pasientkommunikasjon
  • Pasientkommunikasjon, spesielt situasjoner der pasienten er særlig sårbar

Arbeidsgivere bør aktivt legge til rette for muligheter til å reflektere over ulike problemstillinger man opplever i arbeidshverdagen. Her vil også intern kompetanseheving være et viktig element, og kompetansehevingen bør ikke bli kun en informasjonsdeling fra arbeidsgiver til de ansatte.

Det er også viktig at ansatte har en klar forståelse av hvordan man kan varsle om egne eller andres utfordringer, og at ansattes varsler eller behov for drøftinger blir fulgt opp av arbeidsgiver.

Avdekking av hendelser og tiltak i virksomheten

Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten bør etablere gode rutiner og en lav terskel for å motta varsler om atferd blant ansatte eller pasienter/brukere som kan indikere rollesammenblanding. På samme måte bør det være en lav terskel for å kunne motta henvendelser fra ansatte som ønsker å drøfte egen atferd eller situasjoner med pasienter som de finner krevende. Ansatte må ha en trygghet overfor ledere om at slik varsling eller tematisering av egne utfordringer vil bli tatt på alvor, og at de vil motta konkrete tilbakemeldinger fra arbeidsgiver. Virksomhetene bør ha en skriftlig plan for avdekking og oppfølging som omfatter alle deler av en prosess der varsler eller behov for veiledning ivaretas. En slik plan kan for eksempel inneholde:

  • Rutiner for varsling og avdekking av rollesammenblanding bør inkludere klare rapporteringssystemer som er kjent for alle ansatte, og dette interne regelverket bør beskrives i den interne kompetansehevingen.
  • Ved avdekking av mulige grenseoverskridende handlinger begått av ansatte, eller varsling om mulig privatisering av relasjoner med pasienter, bør virksomheten opprette dialog med alle berørte parter. Dialog med partene bør referatføres.
  • Ved aktuelle hendelser skal pasienter, brukere og pårørende rutinemessig følges opp og ivaretas. For pasienter eller brukere der det er mistanke om grenseoverskridende handlinger, bør pasienten eller brukeren skjermes fra det aktuelle helsepersonellet. Arbeidsgiver må også vurdere om det foreligger en risiko for at andre pasienter/brukere kan bli/ha blitt utsatt for grenseoverskridende handlinger.
  • Ved mistanke om rollesammenblanding, bør det vurderes om dette skal rapporteres til tilsynsmyndighetene. Rett instans vil da være statsforvalteren i den aktuelle regionen. Statsforvalteren vil undersøke varsler om rollesammenblanding og eventuelt utrede saken videre. Om statsforvalteren vurderer at saken er så alvorlig at den kan føre til en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven (eksempelvis tilbakekall av autorisasjon), vil saken bli oversendt til Statens helsetilsyn.
  • Virksomhetens plan for avdekking og oppfølging av rollesammenblanding bør også tydeliggjøre hvordan helsepersonellet skal følges opp av arbeidsgiver, og hvilken dialog som er forventet mellom virksomhet og ansatt. I noen sammenhenger er en suspensjon av den ansatte et aktuelt virkemiddel.
  • Virksomheten må vurdere om hendelsene skal politianmeldes. Dette er særlig viktig ved mulige seksuelle overgrep, eller der privatiseringen har preg av at helsepersonellet har utnyttet sin stilling for å innlede en seksuell relasjon. En politianmeldelse vil også kunne gi mulighet for en granskning av sider ved rollesammenblandingen, som eksempelvis tilsynsmyndighetene ikke nødvendigvis har tilgang til. I mange tilfeller vil handlingene være straffbare.