Rapport etter tilsyn med beredskapsplanlegging i Arendal kommune 2019

Fylkesmannen i Agder gjennomførte tilsyn med Arendal kommune i perioden 22.08.2019 til 11.12.2019 og besøkte i den forbindelse kommunen den 05.10.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at beredskapsplanleggingen blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at befolkningen får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2019. Fylkesmannen viser til foreløpig rapport datert 18.11.2019. Vi har ikke mottatt noen kommentarer til den foreløpige rapporten. Innholdet i den endelige rapporten er derfor identisk med innholdet i den foreløpige.

Fylkesmannens konklusjon

Det ble gitt 4 avvik og 3 merknader.

Avvik 1:

Arendal kommunes system for internkontroll sikrer ikke at all dokumentasjon er samordnet og oppdatert i henhold til bestemmelsene i lov og forskrift.

• Jf. FKB §§ 6 og 9 og forskrift om HSB § 2

Avvik 2:

Plan for helsemessig og sosial beredskap er ikke behandlet og fastsatt i bystyret.

• Jf. forskrift om HSB § 2, første ledd

Avvik 3:

Arendal kommune har ikke et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

• Jf. FKB § 7, 2. ledd og forskrift om HSB § 7

Avvik 4:

Arendal kommune har ikke et system for å utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging i sitt beredskapsarbeid.

• Jf. FKB § 3, bokstav a

Merknader:

1. Risiko- og sårbarhetsforhold utenfor kommunens område som kan påvirke kommunen bør utredes grundigere.
2. Kommunen bør ha en plan for øvelser som sikrer progresjon og variasjon i øvingsform, og som bør være basert på helhetlig ROS.
3. Kommunen bør påse at evaluering av øvelser og hendelser gjøres skriftlig og følges opp.

Vedlagt følger Fylkesmannens rapport fra tilsynet. Fylkesmannen ber nå om tilbakemelding fra kommunen på retting av avvikene inkludert en tidsplan. Vi ber om at kommunen gjennomgår de observasjoner som ligger til grunn for avvikene og beskriver en plan for hvordan den vil rette forholdene som påpekes i rapporten.

Vi ber om tilbakemelding innen 20.01.2020.

Eventuelle spørsmål kan rettes til:

Ass. fylkeslege Styrk Fjærtoft Vik, tlf. 38 17 61 63
Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy, tlf. 38 17 62 50

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvikene og merknadene som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS-analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS-analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§ 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2- 2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (forskrift om HSB). Det vises også til ”Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009).

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighet for revisjon og oppdatering. Det skal fremgå av planen hvor ofte planen og ROS- analysen den bygger på skal evalueres og oppdateres.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr, jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Arendal kommune har omkring 45 000 innbyggere og er administrasjonssenter i Aust-Agder. Kommunen har rådmann og er organisert med fem kommunalsjefer.

Beredskapsarbeidet i Arendal kommune er basert på ansvars- og likhets- og nærhetsprinsippene ved at beredskapsansvar- og oppgaver i stor grad er delegert til enhetsledernivået. Videre baserer kommunen sin krisehåndtering på bruk av varslingslister og tiltakskort for etablering og drift av kriseorganisasjonen og i mindre grad på tiltakskort knyttet til spesielle hendelser. Kommunens grunnberedskap prioriteres dermed. Kommunen har mangler i den helhetlige overbygningen til beredskapsarbeidet. Kommunen sikrer ikke på en god nok måte at den gode beredskapskompetansen som finnes i organisasjonen videreføres til stedfortredere og etterfølgere. Tilsynet har ikke funnet planer for oppfølging av funn i helhetlig ROS-analyse, noe som vanskeliggjør et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen er fra 2011 og inneholder et eget kapittel om samfunnssikkerhet og beredskap. I kapittelet er listet hovedmål og delmål for beredskapsarbeidet og en del av disse er fulgt opp. Ny samfunnsdel er under utarbeidelse og der har ikke samfunnssikkerhet og beredskap fått en like fremtredende plass.

Arealdelen er fra 2019 og plankartet har hensynssoner for naturfare. Kommunen har planer om flomsonekartlegging av Nidelva nedstrøms Rykene.

Kommunen har til hensikt å utarbeide en egen kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap. Den vil kunne fange opp flere av de manglene som er påpekt under tilsynet. Arendal kommune er den første kommunen på Agder som utarbeider en slik kommunedelplan og Fylkesmannen ønsker å bli holdt orientert om arbeidet.

Arendal kommunes helhetlige ROS-analyse er organisert med en oppsummerende del, to vedlegg med enkeltanalyser og to dybdeanalyser på vann og avløp og på store arrangementer. Ny dybdeanalyse på vegnettet er nettopp utarbeidet. Analysen fremstår som grundig og leservennlig og tilfredsstiller de fleste forskriftskravene. Risikoforhold utenfor kommunen som påvirker kommunen burde vært analysert noe mer omfattende, f. eks. mht. kritisk infrastruktur.

Tilsynet finner ikke at kommunen har noen plan for hvordan den vil jobbe med de risikoreduserende tiltakene som er avdekket i analysen. Det er mange og gode tiltak, men de er ikke prioritert, kostnadsberegnet og ansvarsfastsatt. Noen tiltak utføres fortløpende som del av driften mens andre tiltak krever mer omfattende planlegging og budsjettering. Manglende oppfølgingsplan svekker kommunens helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Kommunens overordnede beredskapsplan er organisert med plan for kriseledelse, plan for informasjonsberedskap, plan for evakuerte- og pårørendesenter (EPS) og plan for helsemessig og sosial beredskap. Planverket tilfredsstiller FKBs krav om innhold. Kommunen baserer seg på bruk av varslingslister og tiltakskort for etablering og drift av kriseorganisasjonen og i mindre grad på tiltakskort for spesifikke hendelser. Gjennom dette prioriterer kommunen grunnberedskapen, noe som styrker evnen til å håndtere «den ukjente hendelsen». Tilsynet vil kommentere at det i tiltakskort TK08 henvises til et beredskapssystem som ikke er i bruk. Når det gjelder planverk for EPS har kommunen både et tiltakskort for dette og en egen plan. Dette bør kunne samordnes i ett dokument. Plan for informasjonsberedskap framstår som et gjennomarbeidet og godt dokument.

Kommunen har årlige øvelser for kriseinformasjonspersonellet og får også gjennomgått, prøvet og videreutviklet sine prosedyrer ifm. store arrangementer som f. eks. Arendals-uka.

Kommunens internkontrollsystem består av flere deler: En plan for internkontroll, en håndbok for beredskap og en kvalitetshåndbok.

Plan for internkontroll er et dokument som omfatter årshjul, bestemmelser om oppdateringer og revisjoner, opplæring, øvelser og evalueringer, mm. Tilsynet oppfatter et slikt dokument som nyttig, men det ble sist oppdatert i 2016, er ikke i praktisk bruk og har følgelig mindre verdi i dag. For å ha en funksjon må et slikt dokument oppdateres kontinuerlig for å fange opp f. eks. gjennomførte aktiviteter, opplæringer og planer for kommende år. I tillegg er bestemmelsene om oppdatering i planen ikke samordnet. Det står f. eks. i årshjulet at beredskapsplanen skal revideres hvert fjerde år mens det senere i samme plan står at den skal revideres årlig. Planen må gjennomgås slik at slike bestemmelser blir samordnet.

Håndbok beredskap er en samling av beredskapsdokumentasjon i kommunens intranett. Kvalitetshåndboken er et system der noe beredskapsdokumentasjon er samlet på enhetsnivå med tilhørende funksjonalitet for varsling av tid for oppdateringer.

I intervjuene fremkommer det at internkontrollen i beredskapsarbeidet er mangelfull. I mangel av et fungerende, overordnet system har enkelte enheter utviklet sine egne systemer. Internkontrollen framstår som fragmentert og lite samordnet. Kommunen skal innføre kvalitetssystemet QM+.

Tilsynet anbefaler likevel at plan for internkontroll revideres samordnes med QM+ og videreføres fordi det fanger opp forhold som ikke er naturlig å inkludere i QM+, i beredskapsplanverket eller i helhetlig ROS-analyse. Dette gjelder f. eks. årshjul, bestemmelser om evaluering, øvingsplan og opplæringssystem.

Arendal kommune har gjennomført øvelser for kriseledelsen iht. krav i FKB § 7. Tilsynet anbefaler at kommunen utarbeider en langsiktig plan for øvelser basert på helhetlig ROS-analyse som vil sikre at øvelser gjennomføres, at det er variasjon i scenario og variasjon av øvingsform.

Kommunen evaluerer øvelser og hendelser og følger opp funn. Det blir også gjort mer uformelle evalueringer som ikke er skriftlige. Tilsynet anbefaler at alle evalueringer gjøres skriftlig.

Kommunen har laget et e-opplæringssystem for beredskap som alle ansatte må gjennomgå. Dette er positivt og lager en god plattform for videre utvikling av kompetanse. Tilsynet savner en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for medlemmene i kriseorganisasjonen og hvordan denne kompetansen kan tilegnes (eksterne og interne kurs, øvelser, etc.). Det er her snakk om kompetanse som er knyttet til krisehåndteringsrollen og ikke til den enkeltes fagrolle. Vi vil presisere at vi med dette ikke mener at kompetansen i kriseorganisasjonen pr. i dag er for dårlig, men at grunnlaget for opplæring av stedfortredere og etterfølgere er for svakt. Tilsynet savner også en oversikt over hvilke kompetansebyggende aktiviteter personellet i kriseorganisasjonen har gjennomgått (kurs, øvelser, mm.). I sum er det tilsynets oppfatning at kommunen ikke har et fungerende system for opplæring.

Fylkesmannen har i denne tilsynsrunden fokus på velferdsteknologi i kommunene. Arendal kommune har mobilnettbaserte trygghetsalarmer for 900 brukere. Kommunen er tilknyttet responssenteret i Kristiansand og har prosedyrer som iverksettes ved utfall av alarmene. Tilsynet anbefaler at risiko rundt velferdsteknologi omtales i helhetlig ROS-analyse pga. teknologiens betydning for liv og helse og fordi antall brukere vil øke i årene som kommer.

Kommunen har en plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen er utarbeidet i 2017 og er en del av overordnet beredskapsplan. Det framstår som om denne planen er basert på kommunens helhetlige ROS-analyse. Det synes som om de enkelte avdelinger skal gjennomføre egne ROS- analyser og utarbeide tiltakskort på bakgrunn av de funn som gjøres. Det er ikke noe overordnet system som sikrer at dette faktisk blir gjennomført, men vi har sett eksempler på at dette blir gjort i enkelte avdelinger. Planen er ikke politisk forankret og det framgår ikke av planen hvor ofte den skal evalueres og oppdateres. Kommunen har ikke en plan for forsyningssikkerhet ved mangel på legemidler. Det er en egen plan for smittevernberedskap som er underlagt plan for helsemessig og sosial beredskap.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Vi vil poengtere at vi i vårt tilsyn har funnet at Arendal kommune har et høyt fokus på ordinær drift og «grunnberedskap» i sin organisasjon. I dette kapittelet vil vi vurdere om kommunen oppfyller de aktuelle lovkravene innenfor tilsynets tema.

Kommunens system for internkontroll innen beredskapsarbeid sikrer ikke at beredskapsplanene er samordnet, oppdatert og revidert i henhold til lovkravene. Det er mange eksempler på dette, men det mest iøynefallende er at «Plan for internkontroll» ikke er i praktisk bruk og sist ble oppdatert i 2016.

Det er krav i forskrift om HSB § 2 om at plan for helsemessig og sosial beredskap skal være fastsatt av bystyret. Tilsynet har avdekket at denne planen ikke er politisk forankret.

Det er krav om system for opplæring i FKB og samsvarende bestemmelser i forskrift om HSB § 7. Tilsynet har avdekket at kommunen ikke har et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Arendal kommune har en helhetlig ROS-analyse fra 2017. Det er et krav i FKB § 3 at på bakgrunn av denne skal kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Vi har gjennom tilsynet etterspurt dette, men vurderer at kommunen ikke oppfyller dette kravet. Videre finner vi at den helhetlige ROS-analysen i for liten grad vurderer forhold utenfor kommunens område som kan påvirke kommunen og dens innbyggere.

Både FKB og forskrift om HSB har bestemmelser om øvelser og FKB har i tillegg krav om evaluering av krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser. Tilsynet viser at kommunen arrangerer og deltar på øvelser i beredskapsarbeid og at det utføres evaluering i etterkant av øvelser og hendelser. Kommunen har ikke en plan for øvelser som sikrer en progresjon og variasjon i øvingsform eller at øvingstema gjenspeiler forhold som er avdekket i helhetlig ROS. Vi finner at her er rom for forbedring, men vurderer at dette ikke er brudd på lovkravene.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Avvik 1:
Arendal kommunes system for internkontroll sikrer ikke at all dokumentasjon er samordnet og oppdatert i henhold til bestemmelsene i lov og forskrift.

• Jf. FKB §§ 6 og 9 og forskrift om HSB § 2

Avvik 2:
Plan for helsemessig og sosial beredskap er ikke behandlet og fastsatt i bystyret.

• Jf. forskrift om HSB § 2, første ledd

Avvik 3:
Arendal kommune har ikke et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

• Jf. FKB § 7, 2. ledd og forskrift om HSB § 7

Avvik 4:
Arendal kommune har ikke et system for å utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging i sitt beredskapsarbeid.

• Jf. FKB § 3, bokstav a

Merknader:

Risiko- og sårbarhetsforhold utenfor kommunens område som kan påvirke kommunen bør utredes grundigere.

Kommunen bør ha en plan for øvelser som sikrer progresjon og variasjon i øvingsform, og som bør være basert på helhetlig ROS.

Kommunen bør påse at evaluering av øvelser og hendelser gjøres skriftlig og følges opp.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 22.08.2019. Tilsynsbesøket ble gjennomført i Arendal kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 09.10.2019. Etter informasjonsmøtet ble kommunens elektroniske kvalitetssikringssystem demonstrert og deretter ble det gjennomført 8 intervju.

Oppsummerende møte med gjennomgang av observasjoner og foreløpige konklusjoner ble avholdt på Skype 16.10.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av og i etterkant tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart
• Kommuneplan – lenke til samfunnsdel og arealdel
• Plan for kriseledelse med tiltakskort, varslingslister og ressurslister. Godkjent av rådmann mai 2016
• Overordnet ROS Arendal kommune 2017
  Vedlegg 1 Enkeltanalyser
  Vedlegg 2 Sektoranalyse vann og avløp
  Vedlegg 3 Store arrangementer
  Vedlegg 4 Andre enkelthendelser
• Håndbok beredskap - innholdsfortegnelse
• Plan for helsemessig og sosial beredskap (i Håndbok – Beredskap)
• Plan for internkontroll i beredskapsarbeidet, vedlagt FKB
• Plan for EPS
• Plan for informasjonsberedskap
• Plan for smittevernberedskap
• Infeksjonskontrollprogram
• Tuberkulosekontrollprogram
• Plan for atomberedskap
• Planverk for Arendal legevakt og Myratunet
• Brannrutiner for krisesenter
• Reviderte ROS-analyser og tiltakskort for E-helse
• Lokal beredskapsplan for NAV Arendal
• Tilsynsrapporter fra Mattilsynet og brannvesen
• Evaluering av LRS-øvelse i 2018
• Internkontroll Årshjul beredskapsplan helse- og omsorg
• Risikovurdering hjemmetjenesten, MAL og framgangsmåte

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Yngve Årøy, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder kommunal beredskapsplikt
• Jan Gunnar Bjørtvedt, Fylkesmannen i Agder, revisor kommunal beredskapsplikt
• Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder helsemessig og sosial beredskap
• Synnøve Spinnangr, Fylkesmannen i Agder, revisor helsemessig og sosial beredskap

Med hilsen

Yngve Årøy (e.f.)
fylkesberedskapssjef

Kristin Hagen Aarsland (e.f.)
fung. avdelingsdirektør
Helse- og sosialavdelingen

Medisinsk faglig ansvarlig: Styrk Fjærtoft Vik

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent