Rapport fra tilsyn - tjenester til barn 7 – 12 år med psykiske utfordringer Flekkefjord kommune 2019

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Flekkefjord kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 02.04.2019 til 05.04.2019.

Vi undersøkte om Flekkefjord kommune sørger for oppfølging og samhandling slik at tjenestene til barn 7-12 år med psykiske utfordringer blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Flekkefjord kommune i perioden 2. -4. april 2019. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Bakgrunn for tilsynet er en økende bekymring knyttet til barn og unge som er i ferd med å utvikle eller har psykiske utfordringer. Erfaringer fra andre områder viser at selv om enkelttjenester kan være gode hver for seg, kan det svikte når det gjelder samhandling.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjenester i medhold av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (khol) § 12-3.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• Hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet
• Tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig
• Tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Tema for tilsynet er kommunale helse og omsorgstjenester til barn og unge 7 – 12 år med psykiske utfordringer.

Vi har avgrenset tilsynet til å gjelde barn i aldersgruppen 7 – 12 år. Det har vært fokus på tidlig innsats gjennom flere år, og barnehagealderen har fått stor oppmerksomhet. Både barnehage og helsestasjon er tett på barna og familiene. Barnas utfordringer får ofte et tydeligere språk når de kommer i ungdomsskolen. Gruppa vi retter vårt tilsyn mot, barneskolealderen, er den som minst «sier fra». Voksentettheten er en annen i skole enn i barnehage, med større fare for ikke å se, og skolehelsetjenesten har ikke samme tette kontakt med barn og familier som helsestasjonstjenesten.

I Helsedirektoratets veileder om «Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» fra 2007 er begrepet psykiske vansker definert som følger:

Psykiske vansker refererer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil, avhengig av type og omfang av symptomer, i ulik grad påvirke daglig fungering i forhold til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske vansker kan være normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon.

I nasjonal faglige retningslinje for skolehelsetjenesten 2018 er begrepene psykiske plager og psykiske lidelser brukt.

Psykiske plager viser til tilstander som er plagsomme og som i noen grad går utover normal fungering og læring.

Psykiske lidelser viser til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.

Fylkesmannen har valgt å bruke begrepet psykiske utfordringer i betydningen psykiske vansker. I følge definisjon referer begrepet psykiske vansker til en psykisk symptombelastning som ikke

nødvendigvis kvalifiserer til en diagnose. Det er viktig at barn og unge med psykiske utfordringer får hjelp og oppfølging tidlig, for å forebygge videre utvikling til en psykisk lidelse.

Vi har undersøkt hvilke rutiner og systemer Flekkefjord kommune har for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester for barn 7 – 12 år som har, eller er i ferd med å utvikle, psykiske vansker. Vi har tatt utgangspunkt i barn som er henvist ABUP og sett på forløpene forut for henvisningen til spesialisthelsetjenesten og etter, når saken er avvist eller avsluttet i ABUP. Det er samhandlingen internt i Flekkefjord kommune som har vært fokus for tilsynet. Vi har sett på kommunenes helsetjenester, hvordan samhandlingen er mellom disse tjenestene og også hvordan tjenestene samhandler med andre kommunale tjenester som skole, PP-tjeneste og barnevern.

Vi har hjemmel for å føre tilsyn med helsetjenestene, men vi har også beskrevet enkelte funn knyttet til utdanning- og barnevernsektoren fordi de kan ha betydning for kommunens helhetlige tjenester til barna.

Rapporten omhandler de funn som er avdekket under revisjonen innenfor et avgrenset tema, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnekonvensjonen om «barns beste, samarbeid og barns rett til å bli hørt:
Barnekonvensjonen artikkel 3 punkt 1 lyder:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Det følger indirekte av flere artikler i barnekonvensjonen at det er en forutsetning for at barns rettigheter knyttet til skole, helse, beskyttelse og sosiale forhold ivaretas, at ansvarlige for tilbudene samarbeider. Artikkel 24 punkt 1 er et eksempel på dette, ved at det understrekes at «partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester».

Artikkel 12 punkt 1 om barns rett til å bli hørt lyder:

Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

§ 4-1 Forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

1. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
2. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
3. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
4. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

Forsvarlighetskravet er det lovmessige minstekravet som stilles til tjenestene. Det vil si at ikke ethvert avvik fra god praksis i seg selv tilsier uforsvarlighet. Hva som er faglig forsvarlig endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatning, og bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold. Anbefalinger i faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis. Kommunen bør ha som mål å yte tjenester som er i tråd med slike retningslinjer, men kommunen har et handlingsrom hvor tjenestene vil kunne være forsvarlige selv om praksis avviker noe fra gitte anbefalinger

Kommunen har videre stor frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes. Det er en helse- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov som er avgjørende for hva kommunen plikter å tilby av tjenester i det enkelte tilfellet.

Samarbeid
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 inneholder en generell bestemmelse om kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Denne innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven, og en plikt til å samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. En normal språklig forståelse av begrepet "deltjenester innad i kommunen" viser til andre tjenester/sektorer som kommunen har ansvar for, for eksempel kommunalt barnevern, sosiale tjenester i NAV, grunnskole mv., slik at kommunen har et ansvar for å sørge for at helse- og omsorgstjenestene samhandler med andre kommunale tjenester/sektorer som ikke omfattes av loven.

Med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt enkelte forskrifter som også inneholder bestemmelser om samarbeid på systemnivå. Dette gjelder særlig forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som i § 2-1 tredje ledd inneholder en bestemmelse om tjenestens ansvar for samarbeid på systemnivå. Bestemmelsen presiserer at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten, i tillegg til pasienter, brukere og deres pårørende.

Det er i tillegg gitt en bestemmelse i fastlegeforskriften § 8 som pålegger kommunene et ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud.

Meldeplikt
Meldeplikt til barneverntjenesten er hjemlet i helsepersonelloven § 33. Det fremgår at helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten skal melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barn blir utsatt for omsorgssvikt. Tilsvarende bestemmelser finner også i andre særlover og i barnevernloven § 6-4, der det står; «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for forvaltningen» har tilsvarende meldeplikt..

Styring
Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens ansvar innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i tråd med lov og forskrift. Forskrift om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten § 4. jf. § 6 til § 9.

I Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, er dette presisert. Det skal blant annet sikres god og tydelig ansvarsfordeling og det skal gå klart frem hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. I tillegg skal ledelsen sikre tilstrekkelig fagkompetanse og arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet blant annet med å ha innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres og at det innad i virksomheten etableres en felles forståelse rundt hva som er virksomhetens hovedoppgaver og mål.

I dette tilsynet er virksomheten vurdert mot følgende krav til ledelse og kvalitetsforbedring:

• Kommunen skal sørge for innarbeidede rutiner for:
  • Samhandling mellom ulike tjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, herunder fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • Oversikt over og følge med på brukerens situasjon og mulige tjenestebehov
  • Samordning av tjenester - samarbeid og plan for tjenesteyting

Koordinering
Av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 fremgår at kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og at enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan (IP), og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 fremgår at kommunen skal utarbeide IP for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. For brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen også tilby koordinator etter § 7-2, selv i tilfeller der IP ikke ønskes av pasient/bruker. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte bruker, sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med IP.

Fastlegene skal ifølge fastlegeforskriften § 19 «ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere».

Barns rett til medvirkning
I følge pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 har pasient eller bruker rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og det står videre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

I «styringskapittelet» til nasjonal faglig retningslinje, er brukermedvirkning i disse tjenestene særlig nevnt. Her står det at tjenestene skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, både på system- og individnivå. På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta dem med på råd i saker som angår dem selv.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Flekkefjord kommune er en kystkommune som ligger helt vest i Vest-Agder, og grenser mot Rogaland i vest, mot Sirdal i nord og Kvinesdal i øst. Kommunen har drøye 9 000 innbyggere, om lag 6000 bor i tettstedet Flekkefjord. Kommunen er en del av Listersamarbeidet.

Kommunen er organisert med rådmann og rådmanns ledergruppe inndelt i tre seksjoner under ledelse av kommunalsjef; oppvekst og kultur, helse og velferd og samfunn og teknikk.

Oppvekst og kultur
Ole-Øyvind Fossdal er for tiden kommunalsjef for oppvekst og kultur, i et vikariat for to år. Han skal tilbake til sin stilling som rektor ved Sira skole etter sommeren.

Oppvekst og kultur omfatter enhetene, Skole og kompetanse, Barnehagene og RBU som består av helsestasjon samt PPT og barnevern. Kommunen er en del av en interkommunal løsning for både PP-tjeneste og barneverntjeneste. Farsund er vertskommune for både PP-tjeneste og barnevernstjenesten, men PP-tjenesten har også et kontor i Flekkefjord.

Kommunen har fem barneskoler og en ungdomsskole. Tre er distriktsskoler med 1. – 7. trinn, en har 1. – 4. trinn og den siste er sentrumsskolen med over 500 elever.

Helsestasjonen
Tone Lende er enhetsleder for helsestasjonen, med i alt 8,8 stillinger, 5,7 helsesykepleiere, 1 psykologstilling samt 1,2 stillinger for familiekonsulenter.

Det er helsesykepleier til stede fast på alle skolene, fra en til fire dager avhengig av skolens størrelse. Barnefysioterapeut er tilknyttet helsestasjonen en halv dag pr uke. Helsestasjonslege og skolelege har en fast dag i uka hver. Det finnes opplysninger om dette på skolenes hjemmesider.

Helse og velferd
Inger Marete Egeland er kommunalsjef for helse og velferd, som omfatter helse og omsorg og sosial og flyktning.

Forvaltningsenheten er en egen enhet, med enhetsleder Anne Modalsli Grøtteland.

Legetjenesten, med kommuneoverlegen Marianne Omland er organisert under helse- og velferd, mens helsestasjonstjenesten er plassert i oppvekst og kultur. Kommunepsykologen Inge Svege er administrativt underlagt kommuneoverlegen, men fungerer i praksis som en del av helsestasjonstjenesten.

Kommunen har ni fastleger fordelt på to legesentre og en solopraksis. Det ene legesenteret er lokalisert i samme hus som helsestasjonen.

Enhet for integrering, rehabilitering og psykisk helse er en del av helse og velferd, og har en egen avdeling for psykisk helse. Ifølge kommunens hjemmeside har fastlegen, helsestasjonen og familiesenteret hovedoppfølgingen av barn og unges psykiske helse. Barn og unge kan få oppfølging fra avdeling for psykisk helse etter henvisning fra fastlege, helsestasjon eller spesialisthelsetjenesten.

Kommunen har organisert helsestasjonstjenesten under seksjon for Oppvekst og kultur. Kommunen er godt fornøyd med denne organiseringen, og opplever at det er en styrke for det tverrfaglige samarbeidet mellom skole/barnehage og skolehelsetjenesten.

Samarbeid
Sammen med andre kommuner i Lister, har kommunen innført BTI-modellen (bedre tverrfaglig innsats). BTI er en samhandlingsmodell og et arbeidsverktøy for fagfolk og foresatte om hvordan man skal gå fram i arbeidet med barn, unge eller familier hvor det foreligger en undring eller bekymring.

Kommunen har utarbeidet rutiner for samarbeidet mellom kommunen og fastlegene, både på system og individnivå. Det gjennomføres halvårlige møter mellom fastlegene og kommunehelsetjenesten, i tillegg til LSU, legenes samarbeidsutvalg, ALU, allmennlegeutvalget og «smågruppe» som gjennomføres en gang i måneden.

Rutinen omfatter også henvisning til ABUP, og avslutning, eller oppfølging etter avsluttet behandling eller avslag fra ABUP.

I forbindelse med tilsynet hadde kommunen utformet et oversiktskart over samarbeidsorganer og strukturen i samarbeidet internt:

Oppvekstteam: Hit formidles saker der det er utfordringer med barn og deres familier. Hensikten er å fange opp saker og sørge for at det jobbes videre på systemnivå. Teamet har møter 1 gang i måneden, forbereder saker til forbedringsteamet, har fokus på struktur, rammer og system. Alle som sitter i oppvekstteamet kan melde inn saker

Her sitter:

• Forvaltningsenheten v. leder
• Helsestasjonen v. leder
• Skolefaglig rådgiver
• Barnehagefaglig rådgiver

Forbedringsteam skal overvåke og utvikle det tverrfaglige arbeidet i kommunen. Målsettingen er at kommunens tjenestetilbud til barn og unge med psykiske vansker skal være oversiktlig, godt koordinert og ha klare ansvarsplasseringer.

Her sitter:

• Forvaltningsenheten v. leder
• Helsestasjonen v. leder
• Skolefaglig rådgiver
• Barnehagefaglig rådgiver
• Barneverntjenesten
• PP-tjenesten
• Kommunelegen
• Kommunepsykolog
• Enhet for psykisk helse

TVIST (tverrfaglig veiledning i starten) skal være et lett tilgjengelig, tverrfaglig team for tidlig veiledning i vanskelige saker. Det er faste møter en gang i måneden.

Her sitter:

• ABUP
• Barneverntjenesten
• PPT
• Helsestasjonen
• Kommunepsykolog
• Kommunelege
• Enhet, psykisk helse
• Forvaltningsenheten
• Skole/barnehage
• Skole/barnehagefaglig rådgiver
• Barnet/foresatte

Det sitter en fast representant fra hver av faginstansene i teamet og alle har en fast vara. Saker kan gjelde enkeltbarn eller være av mer generell karakter. Skole, barnehage helsestasjon er de som særlig melder inn saker, sjelden noe fra PPT, lege, skolepsykolog. Erfaringsmessig sender de sakene direkte til ABUP. Fastlege kan møte i TVIST i konkrete saker.

TVIST synes å være godt kjent internt i kommunen, også blant fastlegene. Foreldrene kjenner i liten grad til TVIST.

Kommunen er i ferd med å gjennomføre en ny evaluering av TVIST, den er evaluert to ganger tidligere. De opplever stadig at det ikke helt fungerte slik de ønsker. Det er få saker som blir meldt opp. Det rapporteres at møter kan bli avlyst fordi det det meldes opp få saker. Teamet er stort og det er derfor fokus på at de som ikke har noe ansvar i den enkelte sak, heller ikke bør møte fordi det for foresatte og eventuelle barn/ungdom kan bli for overveldende med så mange aktører til stede.

Pedagogisk team
På hver skole er det et pedagogisk team. Dette er skolens forum for å analysere og drøfte enkeltsakene. Tidlig innsats er en sentral målsetting for teamets arbeid og BTI-modellen med handlingsveiledere og verktøy er viktige redskap. Kommunen har retningslinjer for oppgaver og organisering av arbeidet i de pedagogiske teamene. PPT møter fast i ped.teamene og andre møter ved behov, helsestasjon, psykolog, barnevern i utvidet pedagogisk team, ca en gang pr måned

Det er ingen informasjon om TVIST eller pedagogiske team på skolenes hjemmesider.

Forvaltningsenheten er en sentral aktør i det tverrfaglige samarbeid. Leder for forvaltningsenheten møter i både oppvekstteam, forbedringsteam og TVIST. Sammen med skolefaglig rådgiver har hun en sentral rolle i å utpeke koordinator og ha oversikt over ansvarsgruppene.

Om ansvarsgrupper
Alle nyetablerte ansvarsgrupper skal registreres hos leder oppvekstteam (skolefaglig rådgiver). Det kan være utfordrende å finne koordinator. Rutinen sier at den som er nærmest barnet skal være koordinator. Ved uenighet er det leder oppvekstteam som utpeker koordinator.

Det foreligger rutiner for kommunikasjon mellom skole og fastlege, mellom barnevern og fastlege og for henvisning til Abup og når saken kommer tilbake

Pakkeforløp for psykisk helse for barn og unge er innført fra 01.02.2019. Kommunen har rutine for dette, men siden dette er enda så nytt, har vi ikke gått nøyere inn i dette.

Barnets stemme
Barnet deltar som oftest ikke i TVIST og barna blir heller ikke informert om at det skal være møte om dem.

Det fremgår ikke av interne rutiner hvordan barnets stemme sikres i saker som gjelder dem selv. Det ble nevnt at det kunne skje at barnets stemme kan bli overstyrt av pågående foreldre.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

For å vurdere om kommunens samarbeid på tvers tilfredsstiller kravene til faglig forsvarlighet, har vi satt opp følgende liste over kjennetegn på godt samarbeid:

• tydelig og oversiktlig organisering av tjenestene og oppgavene,
• møte- og rapporteringsstrukturer,
• etablerte samarbeidsrutiner som også er kjent for ansatte i kommunen, og for familiene
• henvisningsrutiner og tilbakemeldingsrutiner
• opplæring, opplæringsplaner
• ansvarsgrupper/samarbeidsmøter,
• at tjenestene kjenner sin egen organisering, oppgavefordeling og samarbeidsordninger mellom tjenestene
• at tjenestene kjenner de andre virksomhetenes ansvarsområder og funksjoner
• at tjenestene bruker hverandre og samarbeider ved behov
• at det foreligger gode rutiner for tjenestene, for samarbeidet dem mellom og for koordineringen rundt enkeltbarn med sammensatte behov
• at det er klart hvem som har hovedansvaret i den enkelte sak
• at noen følger opp om vedtatte tiltak, rutiner, prosedyrer, strukturer m.v er implementert og tilstrekkelig i praksis.
• det foretas systematisk gjennomgang og evaluering av saker
• det følges med på om tjenestene fanger opp behov for tjenester både fra eget ansvarsområde og tilstøtende ansvarsområder
• det foreligger planer for kompetanse-/fagutvikling
• det innhentes informasjon/erfaringer fra brukere av tjenesten – og dette brukes i forbedringsøyemed
• kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi forsvarlige tjenester

Om kommunens tjenestetilbud, Hol § 3-1
Den enkelte bruker skal ha et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Hol § 4-1, tjenestene skal være faglig forsvarlige.

Kommunen har et organisert samarbeid på tvers for denne gruppa, gjennom de ulike samarbeidsorganene som er beskrevet ovenfor. Vi fant at de har god kjennskap til hverandre og hverandres funksjoner på tvers i organisasjonen.

Det blir formidlet at det er kultur for å snakke sammen – også når det er uenighet.

Kommunen har en rekke sentrale funksjoner besatt med særdeles dedikerte fagfolk, samtidig som det er utarbeidet retningslinjer som gjør at samarbeidet ikke blir personavhengig.

Skolene er en sentral arena der alle barna ferdes. Det er like tilbud på alle skoler og ansvaret er tydelig for alle. Det er faste rutiner for pedagogiske team på alle skoler og de brukes aktivt.

Saker fanges opp i skolenes ped.team. Det er en gjennomgående bevissthet på at saker skal løses på det laveste effektive omsorgsnivå. Hver enkelt tar sitt ansvar.

Fastlegene er en sentral del av helsetjenesten både i egen og i samarbeidsinstansenes bevissthet. De fleste fastlegene kjenner til at det finnes ulike tverrfaglige fora, uten at de kunne navngi dem. Flere opplyser at de har møtt i ansvarsgruppemøter. De kjenner til at de enkelt kan sende PLO-meldinger til forvaltningsenheten, som så kan iverksette nødvendige tiltak. Vi fikk opplyst at en plan for legetjenesten er under utarbeidelse.

Psykisk helse er representert både i TVIST og i forbedringsteam, selv om det primære ansvaret for denne gruppa er definert å ligge på helsestasjon/fastlege, men som de selv sier, vi er kun en telefon unna. PLO-meldingene mellom dem og fastlegene gjør at det er lett å kontakte hverandre.

Kommunen har god kompetanse tilgjengelig. Vi vil særlig nevne kommuneoverlege, kommunepsykolog og lederen for forvaltningsenheten som svært sentrale aktører som besitter både spisskompetanse faglig og kan utnytte systemene kommunen har bygget opp.

I kommunen er det en kultur for at de alltid kan bli bedre. Det foreligger kompetanseplan. Fylkesmannen vurderer at kommunens organisering har styrket det tverrfaglige samarbeidet. Skolehelsetjenesten har et tett samarbeidet med skole og kommunen har gjennom forvaltningsenheten fått til at BTI-modellen er implementert også i helsetjenestene.

Samarbeid Hol § 3-4

Det har vært et stort fokus på betydningen av tverrfaglig innsats både på individ- og systemnivå og dette har dannet grunnlaget for de ulike samarbeidsorganene i kommunen.

Dette er blitt ytterligere forsterket gjennom satsingen på BTI-modellen.

De ulike organene er godt kjent blant de ulike aktørene i kommunen, og det samme gjelder rutinene for disse.

Det er tett kommunikasjon mellom fastlegene og helsestasjon/kommunepsykolog. Kommunikasjonen er gjort betydelig enklere gjennom at det nå kan sendes PLO-meldinger mellom fastleger og forvaltningsenheten, og under oppsummeringsmøtet ble vi gjort oppmerksom på at dette også nå er kommet på plass mellom fastleger og helsestasjonstjeneste.

Kommuneoverlegen har bidratt til systemtenkning rundt samhandling som også har involvert fastlegene og gitt dem en sentral rolle.

Det gis tilbakemelding på at utveksling av informasjon kan bli enda bedre, både mellom fastleger og skolehelsetjeneste/helsestasjonstjeneste og mellom barnevern og samarbeidsinstansene.

Kommunen har retningslinjer for bruk av ansvarsgrupper. Disse er kjent og de ansvarlige (skolefaglig ansvarlig/forvaltningsenheten) har oversikt over ansvarsgruppene.

Foreldrene vi snakket med hadde ulike erfaringer med kommunens tilbud. Flere gav uttrykk for at de ikke visste hvor de skulle henvende seg for å få hjelp, og de kjente i liten grad til ped.team og TVIST. Ansvarsgrupper var kjent

Styring
Kommunens avvikssystem - er i liten grad en del av forbedringsarbeidet. Compilo er kjent for de ansatte, men brukes i liten grad. Forbedringsarbeidet skjer gjennom systemene med oppvekstteam, forbedringsteam og TVIST.

Det foregår en kontinuerlig evaluering av de ulike samarbeidsorganene, og når noe ikke fungerer blir det tatt tak i. Derfor skal TVIST nå evalueres på nytt.

Det er en gjennomgående tanke i kommunen, at: vi kan alltid bli bedre.

Lederne er tett på på alle nivåer. Det er mye formell og uformell kontakt – bare en telefon unna. Det rapporteres til kommuneledelsen både på økonomi og kvalitet – mål og tiltak.

Det innhentes i liten grad erfaringer, informasjon fra brukerne, og kommunen har lite klager.

Barnets stemme
Alle aktørene snakker med barna, men barnets stemme løftes i liten grad inn i samarbeidsforaene, i alle fall ikke systematisk. Barna er ikke alltid informert om møter som gjelder dem, og kommunen har ikke rutiner som sikrer at barnets stemme kommer frem.

5. Fylkesmannens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Kristin Hagen Aarsland( e.f. )
ass. avdelingsdirektør

Helene Frydenberg
seniorrådgiver
Helse- og sosialavdelingen

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 16.01.2018.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 14.03.2019.

Vi gjennomførte samtaler med foreldrene den 2. mars, og fastlegene ble intervjuet på telefonen den 22. mars.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Flekkefjord kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 04.04.2018. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.04.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

1. Organisasjonskart
2. Aktuelle retningslinjer/rutiner
3. Rutiner for samarbeid mellom kommunale enheter
4. Rutiner for meldeplikt til barneverntjenesten
5. Rutiner/sjekklister for henvisning til A-BUP
6. Rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten
7. Samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten
8. Rutiner/beskrivelse av hvordan barns rett til medvirkning og informasjon ivaretas
9. Rutiner for avvikshåndtering
10. Kommunens kompetanseplan knyttet til barn og unges psykiske helse Oppvekstplanen se 4.4 (tverrfaglig samarbeid),
    Kap. 4.6 (Sosial kompetanse),
    Kap. 4.7 (psykisk helse).
11. Kompetansehevingsplan helse og velferd
12. Oversikt gjennomførte og planlagte kompetansetiltak
13. Brosjyre SMIL
14. Barn som pårørende, Flekkefjord Kommune
15. Ledelse -helsestasjonen

Det ble valgt 11 journaler etter følgende kriterier: Barn 7 – 12 år som var henvist ABUP siste året

Det ble gjennomført telefonintervju med 8 fastleger den 22.03.2019.

Det ble gjennomført samtaler med 7 foreldre og vi møtte tre barn den 20.03.2019..

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

1. Seniorrådgiver, Solveig Hervik, Fylkesmannen revisor
2. fylkeslege, Aase Aamland, Fylkesmannen, revisor
3. Seniorrådgiver, Helene Frydenberg, Fylkesmannen, revisjonsleder

Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO