Froland kommune landsomfattende tilsyn med kommunens tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern 2019
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Froland kommune og besøkte i den forbindelse kommunen 04.09.2019 og 05.09.2019. Vi undersøkte om kommunens folkehelsearbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barnas arbeidsmiljø blir ivaretatt etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Tilsynet ble gjennomført som del av landsomfattende tilsyn initiert av Statens Helsetilsyn.
Fylkesmannen påpeker følgende:
Kommunen har ikke tilstrekkelig internkontroll for å sikre at fastsatte krav i folkehelseloven blir ivaretatt.
Kommunens særskilte dokumentasjonskrav med hensyn til ledelsens oppfølgning av tilsynsoppgavene er ikke ivaretatt og kommunenes ledelse har heller ikke fulgt opp tilsynsmyndigheten i praksis.
Lovbrudd på følgende myndighetskrav:
Folkehelselovens § 30
Vi ber om en tilbakemelding innen 31.12.2019 på hvordan kommunen vil rette opp lovbruddet. Vi ønsker også en tidsplan for arbeidet.
1. Tilsynets tema og omfang
I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.
Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarn og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade.
Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima. Problemene har vist seg ofte å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt. Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket.
Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for:
- klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse
- oversikt over godkjenningspliktige skoler og barnehager
- at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen
- at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd
Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og saksbehandling. Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt.
Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen har sørger for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene og at dette er dokumentert.
Kommunen tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen. Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i skoler og barnehager og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og –skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres.
For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres.
Informasjon om tilsynet
På miljørettet helsevernområdet er fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Fylkesmannen omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler.
Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område, og som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i § 2).
Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene.
2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med folkehelsetjenesten, etter folkehelseloven § 32. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.
Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsyn
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens lovlighetskontroll med miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9 og § 30 om internkontroll. Fylkesmannens tilsyn er avgrenset til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 10 A.
Rettslig grunnlag for kommunens tilsyn
Ifølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven skal kommunen ha sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom, og har blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25.
Tilsyn med kommunens arbeid med tilsyn
I det følgende gir vi en oversikt kravene i lov og forskrift som gjelder på områdene som skal undersøkes i tilsynet.
Kommunens plikt til internkontroll
Kommunen har en plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 2.
Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miljørettet helsevern
Folkehelseloven § 30 annet ledd bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9.
Klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum.
Krav om et uavhengig tilsyn
Kommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd.
Krav til kompetanse
Kommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven § 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i
lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse.
Krav om oversikt over godkjenningsstatus
Det inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen.
Risikobasert tilsyn
Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med skoler og barnehager i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven.
Opplysnings- og informasjonsplikten
Kommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at det interne/eksterne tilsynsorganet mottar opplysningene.
Valg av tilsynsmetode
Kommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 overholdes.
Oppfølging og avslutning av tilsyn
Når kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging.
Krav til saksbehandlingen
Kommunen er bundet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes.
3. Beskrivelse av faktagrunnlaget
Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.
- Det er i praksis tydelig hvem som har myndighet og ansvar for tilsynsoppgaven.
- Den skriftlige delegasjonen er ikke helt tydelig.
- Det er utarbeidet plan for miljørettet helsevern som utdyper oppgaven og ansvarsområdet. Planen videreutvikles noe.
- Tilsynsorganet er uavhengig fra virksomhetene det føres tilsyn med.
- Tilsynsorganet har god faglig kompetanse på miljørettet helsevern og vi oppfatter som at kapasiteten er god nok til å utføre oppgaven.
- Formkravene i forvaltningsloven bør ivaretas bedre i tilsynsvirksomheten (veiledning)
- Per i dag er det ikke dokumentert ordninger for å følge med på utøvelsen av tilsynsoppgaven, og i praksis følger ikke ledelsen dette opp per i dag.
- Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus.
- Oversikten holdes kontinuerlig oppdatert og ligger til grunn for utarbeidelse av tilsynsplaner.
- Det er i praksis tydelig hvem som har ansvar for å oppdatere oversikten og utarbeide risikobasert Dette bør også komme frem av planen.
- Det er ikke dokumentert hvordan kommunen følger med på om arbeidet gjennomføres som forutsatt.
- Det skal ifølge planen være årlig møtepunkt mellom tilsynsmyndigheten og skoler og barnehager, dette er foreløpig ikke kommet inn i årshjul.
- Avviksmelding systemet/driftsmeldinger gis i IK Slik vi forstår det kommer det ikke automatisk varsling, men tilsynsorganet har tilgang på det. Det er ikke utarbeidet rutiner for melding av risikoforhold til kommuneoverlege. Det er ikke laget rutiner for innhenting av fortløpende informasjon fra private virksomheter.
- Klagemuligheten til kommuneoverlegen er lite kjent.
- Det er utarbeidet en Den er ikke tilgjengelig for dem det angår og heller ikke internt i kommunen slik at ledelsen kan følge med på oppgaven/myndighetsrollen.
- Det er foretatt en generell risikovurdering basert på nåværende tilsynsrunde og det kommer frem noen notater om det enkelte tilsynsobjekt i planen.
- Kommunens ledelse holder seg ikke informert om hvordan det interne tilsynsorganet planlegger, gjennomfører og har oversikt over sine tilsynsoppgaver.
- Det er ikke utarbeidet rutiner for oppfølgning av tilsyn i planen, men det følges opp med frister av tilsynsorganet.
- Det foreligger en samlet oversikt over ikke-avsluttede tilsyn i tilsynsplanen
- Kommunens ledelse følger ikke med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn og setter ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt.
- Styringen av oppfølging av tilsyn er dokumentert gjennom en oppdatert tilsynsplan, men ikke hvordan kommuneledelsen skal følge opp tilsynsarbeidet.
4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag
I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.
Etter at lov om folkehelsearbeid tredde i kraft 1.januar 2012 har kommunen fått et forsterket dokumentasjonskrav til internkontroll jf. § 30. Dette særskilte dokumentasjonskravet gjelder spesielt for kommunens tilsynsmyndighetsrolle etter § 9 i folkehelseloven.
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Det kommer frem av gjeldende delegasjonsreglement vedtatt av Froland kommunestyret 18.06.2015 at rådmann er delegert myndighet til å treffe avgjørelser i vedtak etter folkehelseloven. I videredelegasjonen fra rådmann til virksomhetsleder velferd står det at Folkehelsegruppa er delegert myndighet etter folkehelseloven. Skjema for videredelegasjon fra virksomhetsleder viser at folkehelselovens §§ 9-14, er delegert til kommuneoverlege. Fylkesmannen vurderer at det formelle i forhold til delegasjon ikke er entydig og bør ryddes opp i. Ny rådmann har startet en prosess med opprydning i delegasjon om internkontrollrutiner. I plan for miljørettet helsevern står det også at kommuneoverlege er delegert myndighet etter fhl §§ 9-14. Vi anbefaler at kommunen gir alle myndighetsoppgavene til det tiltenkte tilsynsorganet og godkjenningsorganet da virkemidlene etter tilsyn ligger i andre paragrafer enn kommuneoverlegen nå har blitt tildelt som sitt ansvarsområdet. I praksis er det allikevel en klar forståelse i kommunen for hvem som er tilsynsmyndighet og dens ansvarsområde og tilhørende oppgaver. Tilsynsorganets uavhengighet sikres også gjennom at kommuneoverlege ikke er organisert i samme sektor som virksomhetene det føres tilsyn med. Det bør komme frem tydeligere av planen for miljørettet helsevern at det er gjort vurdering av dette.
Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV etter § 9 i folkehelseloven har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse for å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig. Kommuneoverlegen har god kompetanse innen samfunnsmedisin og lang erfaring med folkehelsearbeid. Tilsyns og godkjenningsvirksomheten skal følge forvaltningslovens krav, Froland kommune bør utarbeide bedre rutiner for dette. Ut ifra dokumentgjennomgang vil vi anbefale at tilsynsvirksomheten formaliserer kommunikasjonen i tilsynene bedre blant annet ved å vise til forvaltningslovens mulighet for klageadgang på vedtak.
For at kommunen skal ha en god internkontroll og føre tilsyn med skoler og barnehager er det en forutsetning å ha en oversikt over virksomhetene kommunen skal føre tilsyn med. Tilsynsorganet i Froland har utarbeidet en oversikt over skolene og barnehagene som viser når de ble godkjente og når sist tilsyn ble foretatt. Det kommer frem av samtaler at det er kommuneoverlegen som har ansvaret for å utarbeide oversikten og holde den oppdatert.
Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger med bakgrunn i opplysninger fra virksomhetene, kjennskap til virksomhetene ut ifra tidligere tilsyn og godkjenningsstatus mm. Denne informasjonen og vurderingene av risiko er en forutsetning for å lage en risikobasert tilsynsplan og anses som en del av kommunens krav til internkontroll.
Fylkesmannen ser at Froland kommune holder på med tilsynsrunder og at det på bakgrunn av dette gjøres nye risikovurderinger. Ifølge plan for miljørettet helsevern skal det annet hvert år gjennomgås opplysninger om alle barnehagene/skolene i et møte mellom kommuneoverlege og kommunens barnehagesjef/skolesjef og helsestasjon. Fylkesmannen kan ikke se at dette er blitt satt inn i kommunens årshjul og dette bør gjøres slik at internkontrollrutiner blir i tråd med planen.
Kommunen bør sikre informasjonsflyt mellom private aktører og kommuneoverlegen bedre. Videre vurderer fylkesmannen at informasjon om avvik rundt barnas arbeidsmiljø må bli bedre ivaretatt slik at kommuneoverlege får løpende informasjon. Dette er viktig for at kommuneoverlege kan lage en risikobasert tilsynsplan og vurdere eventuelt behov for hendelsesbaserte tilsyn.
Tilsynsorganet i Froland har i plan for miljørettet helsevern utarbeidet en risikobasert tilsynsplan basert på den informasjonen som nå innhentes gjennom pågående tilsyn. Foreløpig er ikke dokumentet tilgjengelig for dem som trenger det. Kommunens ledelse har heller ikke mulighet til å følge med om tilsynene blir gjennomført som planlagt.
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging. I planen for miljørettet helsevern i barnehager og skoler foreligger det i notater i tilsynsplanen som en oversikt over ikke avsluttede tilsyn og det blir i tilsynsrapporter gitt tidsfrister for oppfølgning. Fylkesmannen ser at disse fristene ikke blir overholdt. Kommunens ledelse følger ikke med på oppgaven og setter ikke inn tiltak dersom ikke frister blir overholdt eller avvik ikke rettes. Kommunen må også lage en rutinebeskrivelse for hvordan tilsyn skal følges opp med ulike tidsfrister, og hvilke tiltak man setter i verk dersom ikke avvik blir rettet og på hvilket tidspunkt kommunens ledelse skal involveres. Fylkesmannen er kjent med at Froland kommune jobber med utvikling av nye internkontrollrutiner og at miljørettet helsevern vil bli bedre ivaretatt i nye internkontrollrutiner. Fylkesmannen vurderer at kommunen i dag ikke har et godt nok internkontroll system og at det er fare at det derfor er fare for at barnas arbeidsmiljø ikke blir godt nok ivaretatt.
5. Fylkesmannens konklusjon
Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.
Kommunen har ikke tilstrekkelig internkontroll for å sikre at fastsatte krav i folkehelseloven blir ivaretatt.
Kommunens særskilte dokumentasjonskrav med hensyn til ledelsens oppfølgning av tilsynsoppgavene er ikke ivaretatt og kommunenes ledelse har heller ikke fulgt opp tilsynsmyndigheten i praksis.
Dette er brudd på fhl § 30 som omhandler kommunens internkontroll og et særskilt dokumentasjonskrav av tilsynsmyndighetens oppgaver som ikke blir godt nok ivaretatt.
Med hilsen
Kristin Hagen Aarsland (e.f.)
fung. avdelingsdirektør
Marie Christine Frederique Calisch
seniorrådgiver
Helse- og sosialavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kopi til:
Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO
Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet
I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.
Varsel om tilsynet ble sendt 16.04.2019.
Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Froland kommune 04.09.2019 og innledet med et kort informasjonsmøte. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 05.09.2019.
En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:
- Organisasjonskart
- Delegasjonsreglement Froland kommune 18.06.2015
- Videre delegasjon av myndighet fra Rådmann til Virksomhetsleder Velferd, Barnevern og Helse datert 24.10.2016
- Skjema for videredelegering av fullmakt fra virksomhetsleder velferd datert 01.08.2019
- Plan for miljørettet helsevern av 01.07.2019
- Varsel om tilsyn Blakstadheia barnehage, e-post datert 07.01.2019
- Skjema for tilsyn, utfylt, Blakstadheia barnehage
- Kopi av radonmålinger i 2012
- Tilbakemelding etter tilsyn på Blakstadheia barnehage, e-post datert 28.02.2019
- Godkjenning av Blakstadheia barnehage, e-post datert 27.05.2019
- Varsel om tilsyn Mykland barnehage, e-post datert 28.02.2019
- Skjema for tilsyn, Mykland barnehage
- Tilbakemelding etter tilsyn ved Mykland barnehage, e-post datert 21.03.2019
- E-post utveksling rundt oppfølging av tilsyn i Mykland barnehage
- Varsel om tilsyn ved Mykland skole, e-post datert 28.02.2019
- Skjema for tilsyn Mykland skole
- E-post utveksling rundt oppfølging av tilsyn Mykland skole
- Godkjenning av Mykland skole, e-post datert 05.08.2019
- Eksempel på avviksmelding Kringletoppen barnehage
- Sjekkliste Froland ungdomsskole fysisk læringsmiljø
- Rutiner for avviksmeldinger- Froland barnehage
- Rutiner for psykososialt arbeidsmiljø – Froland barnehage
I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.
Ikke publisert her
Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
- seniorrådgiver, Marie Christine F. Calisch, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder
- seniorrådgiver, Elin Kristensen, Fylkesmannen i Agder, revisor
- seniorrådgiver, Hege Lauvland, Fylkesmannen i Agder, revisor
Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet
2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Søk etter tilsynsrapporter