Rapport fra tilsyn med beredskapsplanlegging i Grimstad kommune 2019

Sammendrag

Denne rapporten beskriver merknadene som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

• planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
• planene dekker de nødvendige områdene innen helsemessig og sosial beredskap
• planene er samordnet
• planene baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen
• planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
• planene er implementert, kjent og øvet og om ansvarslinjer er klare
• planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til krav

Det ble gitt fire merknader.

Merknad 1:
Ressursoversikten i overordnet beredskapsplan bør kompletteres og systematiseres på en bedre måte. Ressurslisten i plan for helsemessig og sosial beredskap bør gjøres operativ slik at den kan benyttes i en krisesituasjon.

Merknad 2:
Kommunens rutiner for samordning av beredskapsplanverk internt og med eksterne aktører bør dokumenteres.

Merknad 3:
Kommunen bør ha en langsiktig plan for øving av kommunens kriseorganisasjon. Kommunens rutiner for evaluering bør forbedres ved at alle øvelser og hendelser systematisk evalueres og dokumenteres.

Merknad 4:
Kommunens system for opplæring bør struktureres ytterligere.

Dato: 15.08.2019

Yngve Årøy
revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt

Styrk Fjærtoft Vik
revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Grimstad kommune i perioden 25.03.2019 – 15.08.2019. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2019.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler merknadene som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten

Grimstad kommune er en kystkommune med bysentrum og et større omland. Befolkningen er på 23 246 pr. 1. januar 2019. Den øker sterkt på sommeren, blant annet pga. mange fritidseiendommer.

Kommunen grenser mot Lillesand, Birkenes, Froland og Arendal kommuner.

Grimstad har et variert næringsliv, med verkstedindustrien som største bransje. Andre viktige bransjer er rederinæringen, trevare- og næringsmiddelindustri, det siste i sammenheng med at Grimstad er Aust-Agders viktigste landbrukskommune.

E18 går gjennom kommunen og det er mye skipstrafikk i hovedleden utenfor kommunen. Det er svært mye småbåttrafikk, spesielt i sommersesongen.

Grimstad kommune er ikke spesielt naturfareutsatt. Områder i kommunen ligger under marin grense og kan være utsatt for kvikkleire. Havnivåstigning og stormflo er også en utfordring for en kystkommune.

Kommunen er organisert i tre sektorer med hver sin kommunalsjef, to avdelinger, enhet for analyse og utredning og næringssjef. Rådmannen leder kriseledelsen, der også ordfører, kommunalsjefene for samfunn og miljø og for helse og omsorg, beredskapskoordinator 1 og rådgiver kommunikasjon er faste medlemmer. Kriseledelsen suppleres med øvrige deltakere iht. situasjonen.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i 2015 som vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel. Overordnet beredskapsplan ble sist endret i februar 2019. Plan for helsemessig og sosial beredskap er vedtatt av kommunestyret og ble sist revidert i januar 2019.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt Grimstad kommune ble gjennomført 2. september 2015. Siste tilsyn med helsemessig og sosial beredskap i Grimstad kommune ble gjennomført i 2005. Det var planlagt et slikt tilsyn i 2014 som ikke ble gjennomført.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 25.03.2019. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Åpningsmøte ble avholdt 29.05.2019.

Intervjuer
Tolv personer ble intervjuet 29.05.2019.

Sluttmøte ble avholdt 05.06.2019.

Rapport ble utsendt 15.08.2019.

4. Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS- analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS- analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§ 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (FHSB). Det vises også til ”Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009).

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighet for revisjon og oppdatering. Slik revisjon av ROS-analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr, jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5. Funn

Merknad 1:

Ressursoversikten i overordnet beredskapsplan bør kompletteres og systematiseres på en bedre måte. Ressurslisten i plan for helsemessig og sosial beredskap bør gjøres operativ slik at den kan benyttes i en krisesituasjon.

Merknad 2:

Kommunens rutiner for samordning av beredskapsplanverk internt og med eksterne aktører bør dokumenteres.

Merknad 3:

• Kommunen bør ha en langsiktig plan for øving av kommunens
• Kommunens rutiner for evaluering bør forbedres ved at alle øvelser og hendelser systematisk evalueres og

Merknad 4:

Kommunens system for opplæring bør struktureres ytterligere

• ved at det inkluderes en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for personellet som inngår i kommunens kriseorganisasjon og
• ved at det inkluderes en oversikt over hvem som har deltatt på de forskjellige aktivitetene i oversikt over planlagte

6. Hovedinntrykk

Tilsynet i Grimstad kommune bekrefter et langvarig inntrykk av at kommunen jobber godt og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en høy beredskapsbevissthet i kommunen, på alle nivåer. Kommunen har de planer og dokumenter som de er pålagt å utarbeide i lov og forskrift. Beredskapsdokumentasjonen er omfattende og kommunen må være bevisst på de utfordringene dette kan gi relatert til samordning og operasjonalisering.

Gjeldende kommuneplan, både areal- og samfunnsdel er fra 2015. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er et vedlegg til samfunnsdelen og ble dermed vedtatt i samme prosess som denne. En sammenfatning av risikobildet er tatt inn i hoveddelen av samfunnsdelen og det er trukket ut tre satsningsområder som kommunen må prioritere i beredskapsarbeidet: Risiko for storm og orkan, risiko for pandemisk influensa og risiko for skred/ras i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet. Dette er også reflektert i arealdelen, der det er hensynssoner for ras og skred og bestemmelser om kartlegging av løsmasser under marin grense. På et overordnet nivå er det følgelig en rød tråd fra helhetlig ROS-analyse til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

Kommunen er i prosess med ny arealdel.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er fra 2015. Den er en integrert del av kommuneplanens samfunnsdel. Slik analysen fremstår er den imidlertid ikke et godt nok grunnlag for gjennomgående risikoreduserende arbeid siden den mangler en prioritert tiltaksliste. Fylkesmannen uttrykte ingen innvendinger mot analysen den gang kommuneplanens samfunnsdel var på høring, og finner derfor at vi ikke kan gi avvik eller merknad på den ved dette tilsynet. Dessuten har kommunen iverksatt en prosess med en ny analyse. I den forbindelse ønsker vi å gi noen kommentarer til eksisterende analyse som kan være nyttige i det videre arbeidet med ny analyse. Kommentarene er basert på FKB § 2:

• Det er positivt at hovedtrekkene i risikobildet er gjengitt i kommuneplanens samfunnsdel og i overordnet beredskapsplan.
• Det er bra at kommunen har trukket ut tre hovedsatsningsområder fra helhetlig ROS- analyse som fremheves i kommuneplanens samfunnsdel og
• Det er tydelig at helhetlig ROS-analyse ligger til grunn for overordnet beredskapsplan ved at det er utarbeidet tiltakskort for hendelsene som er analysert i ROS-analysen.
• Til bokstav a: Hovedvekten i analysen ligger på eksisterende risiko- og sårbarhetsfaktorer. Av fremtidige faktorer bør kommunen vurdere klimautviklingen og økt betydning av velferdsteknologi.
• Til bokstav b: Kun atomhendelser er analysert i forhold til risiko og sårbarhet utenfor kommunen. Det kan også oppstå andre hendelser som vil påvirke kommunens kriseorganisasjon, f. eks. bussulykke med skoleelever, terroraksjoner og
• Til bokstav c, d og e: Kommunen har analysert bortfall av kraft og elektronisk kommunikasjon som én hendelse. Disse burde vært analysert hver for seg for å fange opp nyansene i dem. Kommunen bør tilstrebe god oversikt over kritisk infrastruktur som kraft og elektronisk kommunikasjon selv om kommunen ikke har ansvaret for å drifte dette. Utfall vil kunne påvirke kommunen i stor grad. Deltakelse i Fylkesmannens KEIV-prosjekt vil kunne gi god hjelp her.
• Til bokstav f: Behovet for befolkningsvarsling og evakuering burde vært analysert grundigere. Bruk av DSBs veileder i arbeidet med ny analyse vil kunne fange opp

• Til fjerde ledd: Det fremkommer ikke av analysen hvem som har bidratt internt og eksternt.

Kommunen har til hensikt å revidere den helhetlige ROS-analysen iht. DSBs veileder for kommunale helhetlige ROS-analyser. Dette er positivt og vil gi grunnlag for å ivareta kravene i forskriften. Rapporten bør utarbeides som et selvstendig dokument og ikke som en integrert del av andre dokumenter. Det må vektlegges en prioritert, ansvarsfastsatt og kostnadsberegnet handlingsplan for reduksjon av avdekket risiko.

Den helhetlige ROS-analysen er supplert av dybdeanalyser innen vannforsyning og brann og redningstjeneste.

Plan for kriseledelse er oppdatert iht. forskrift. Den inneholder fastpunkter iht. FKB § 4. Det fremgår klart hvem som inngår i kriseledelsen og hvem som er deres stedfortredere.

I forhold til evakuering har kommunen avtaler med frivillige organisasjoner, men ikke med hotellene som er nevnt i planen.

Planen bør inkludere informasjon om kommunens system for SMS-varsling, som administreres av teknisk sektor men som kan brukes også i mer generelle krisesituasjoner. Kontaktdata bør gjennomgås da enkelte av disse ikke er oppdaterte.

Endel tilgjengelige ressurser fremkommer av varslingslisten og andre vedlegg til overordnet beredskapsplan. Andre ressursoversikter finnes på sektornivå. Primært bør tilgjengelige og nødvendige ressurser beskrives på ett sted i overordnet beredskapsplan, eventuelt med lenker til andre planer eller andre punkter i overordnet beredskapsplan. Eksterne ressurser må også inkluderes.

Hensikten med samordning er å sikre at de forskjellige beredskapsaktørenes tiltak i en hendelse er vel tilpasset hverandre og ikke motvirker hverandre. Kommunen bør dokumentere hvordan beredskapsplanverket er samordnet både internt og med eksterne aktører.

Grimstad kommune øver aktivt og evaluerer øvelsene. Kommunen må vektlegge å dokumentere øvelsene og evalueringene skriftlig mht. oppfølging av erfaringer. Det gjelder både kommunens egne øvelser og der kommunen deltar i øvelser som andre arrangerer. Det bør utarbeides en langsiktig plan for øvelser som sikrer progresjon, relevant deltakelse og variasjon i øvingsform og omfang.

Kommunen er bevisst på betydningen av opplæring og vedlikehold av kompetanse og har utarbeidet en oversikt over planlagte aktiviteter på beredskapsområdet. Opplæringssystemet bør struktureres ytterligere. Det bør utarbeides en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for de forskjellige funksjonene i kriseorganisasjonen slik at kompetansetiltakene er tilpasset behovet. Videre bør kommunen ha oversikt over hvem som har gjennomført de forskjellige kompetansetiltakene.

Grimstad kommune er langt framme innen velferdsteknologi og har implementert flere teknologier. Kommunen er bevisst på risikoen knyttet til bortfall av ekom og har rutiner for oppfølging av brukerne når teknologier faller ut. Det er viktig at sårbarhet knyttet til velferdsteknologi omtales i helhetlig ROS-analyse. Omfanget vil øke og teknologien er viktig for brukernes liv og helse.

Grimstad kommune har egen plan for helsemessig og sosial beredskap som er vedtatt av kommunestyret, og den er sist revidert i januar 2019. Under tilsynet diskuterte vi om innholdet i denne planen ville kunne integreres i «Overordnet beredskapsplan» («Plan for

kriseledelse»). Fylkesmannen ser på dette som en god løsning, og en åpenbar fordel er at planverket på denne måten automatisk blir samordnet. FHSB § 2 og 3 sier at planen skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser som tar utgangspunkt i og er tilpasset virksomhetens art og omfang. Dette er vanskelig å gjenfinne i nåværende plan. I forbindelse med revisjon av den helhetlige ROS-analysen er det avgjørende at sentrale scenarier for helsemessig og sosial beredskap vurderes. Noen eksempler på slike scenarier som har opplagte konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene er utfall av strøm, utfall av ekom, svikt innen velferdsteknologi, pandemi, personellmangel. Planen inneholder et eget avsnitt om ressurslister. Denne listen er generell og overordnet slik at den ikke er operativ. Det fremkommer i samtaler at kriseledelsens medlemmer forventes å ha den nødvendige oversikt til å kunne oppfylle forskriftens krav om ressursdisponering og omlegging av drift (FHSB §4). Fylkesmannen vil kommentere at planverket skal bidra til å sikre at kommunen kan gjennomføre nødvendige tiltak også i en situasjon når kriseledelsens vanlige medlemmer ikke er tilgjengelige. Vi vil forøvrig berømme at problemstillinger som er avdekket i gjeldende ROS-analyse gjenfinnes i planverket og munner ut i praktisk rettede tiltakskort.

Kommunen har en egen smittevernplan som er fra april 2019. Den er oversiktlig og henviser i stor grad til sentrale dokumenter fra lovgiver og Folkehelseinstituttet. Dette sikrer oversikt og at informasjonen til enhver tid er oppdatert. Det er også utarbeidet et kortfattet tuberkulosekontrollprogram som viser til Folkehelseinstituttets hjemmesider og inneholder nødvendige lokale tilpasninger. Forøvrig har kommunen infeksjonskontrollprogram i regi av Sørlandet sykehus HF. Kommunen har nylig opplevd en smittevernhendelse som involverte en barnehage i kommunen.

7. Regelverk

• Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
• Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt
• Lov 30.03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
• Lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
• Lov 18.12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
• Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
• Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
• Forskrift 17.6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
• Forskrift 13.2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
• Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

8. Dokumentunderlag

Fylkesmannen ble gitt tilgang til kommunens kvalitetssystem QM+, der følgende dokumentasjon var å finne:

• Policy for beredskapsarbeid

• Kommuneplanens arealdel
• Kommuneplan med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som vedlegg
• Overordnet policy for internkontroll
• Plan for kriseledelse med vedlegg
• Plan for krisekommunikasjon
• NAV Beredskapsplan
• Plan for helsemessig og sosial beredskap
• Smittevernplan med vedlegg
• Pandemiplan
• Tuberkulosekontrollprogram
• Infeksjonskontrollprogram
• Diverse risiko- og sårbarhetsanalyser og prosedyrer knyttet til velferdsteknologi
• Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning
• Beredskapsplan tunnel – generell del Agder og spesiell del Grimstadporten
• beredskapsplaner skole
• Arbeidsdokument for ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• Oversikt ekom – prioriterte bygg
• Evalueringsrapport etter øvelse «Hendelse under Skralfestivalen» 2015
• Oversikt over planlagte aktiviteter i 2019
• Samarbeidsavtale med Norske kvinners sanitetsforening
• Sjekkliste for årlig evaluering beredskap 2018

Fylkesmannen ble gitt en orientering om QM+ i forkant av tilsynet. Dokumentasjon som ble oversendt etter intervjuene:

• Plandokumenter for ny arealdel til kommuneplanen
• Grimstad brann- og redning – Forebyggende analyse
• Grimstad kommune – brann- og feietjenesten – evalueringer etter
  • Brann i Arendalsveien 26B akuttbolig
  • Brann Berge gård senter
  • Brann Jon Lilletuns vei 15
• Grimstad brann- og redning – Analyseskjemaer helhetlig ROS for brann i risikogruppe og brann i særskilt

Annen dokumentasjon som Fylkesmannen har innhentet selv eller hadde tilgang til fra tidligere:

• Evalueringsrapport etter flom høst 2017
• Kommunebilde 2018 - Grimstad kommune (Styringsdialogen mellom Grimstad kommune og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder)

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

• Varsel om tilsyn, datert 03.2019
• Brev fra Grimstad kommune datert 07.05.19 – Tilsyn – tilgang til dokumenter
• Program og administrative bestemmelser for tilsynet, datert 05.2019

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndighetene deltok:

• Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder helsemessig og sosial beredskap
• Synnøve Spinnangr, Fylkesmannen i Agder, revisor helsemessig og sosial beredskap
• Yngve Årøy, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder kommunal beredskapsplikt
• Jan Gunnar Bjørtvedt, Fylkesmannen i Agder, revisor kommunal beredsskapsplikt