Rapport fra tilsyn med barneverntjenesten i Grimstad og sosiale tjenester i NAV Grimstad. Ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV, med vekt på brukermedvirkning 2019

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Grimstad kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 17.09.19 til 19.09.19. Vi undersøkte om barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav sørger for at ettervern og samarbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester. 

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/ utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

• innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
• legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
• koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
• tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
• tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Dette innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommens meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg ungdommer har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med ungdommene i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 10.

Rett til tiltak og tjenester
Tiltak etter barnevernloven kan treffes til barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgangen til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf § 1-5.

Prinsippet om barnets beste står i § 4-1, og det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og   FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av sosialtjenesteloven § 17, og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering, støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønaden innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering, for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf § 20 a. Nav kontoret må forta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingen.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsen som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven §§ 43 og 44, jf forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelsen som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes som enkeltvedtak, sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut ifra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov. Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barnevernstiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge. 

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Grimstad kommune har 21.783 innbyggere. Kommunalsjef for helse- og omsorgssektoren har ansvaret for blant annet barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav.

Barneverntjenesten er organisert under enhet for helse- og barneverntjenester i kommunen.

Barneverntjenesten er organisert med leder, fagkoordinator, og saksbehandlere fordelt i følgende grupper: Mottak/undersøkelse, Tiltak og Omsorg. Hver gruppe skal ha en gruppeansvarlig. Denne organiseringen er ny. Ettervern er spesielt aktuelt i tiltaksgruppa og omsorgsgruppa da det er her de eldste ungdommene hører til. Tilsynet fikk informasjon om at de fleste ungdommene ønsket ettervern, og fikk det fra Grimstad barneverntjeneste.

Nav Grimstad er organisert med leder og en avdelingsleder for markedsavdeling og en for oppfølgingsavdeling. I markedsavdeling er to ansatte del av «Ungdomsteamet», som har ansvar for mottak av ungdom fra barneverntjenesten og fatter vedtak etter sosialtjenesteloven. Avdelingsleder godkjenner vedtak etter sosialtjenesteloven, og er ellers med i ukentlige fagmøter om sosiale tjenester. 

Barneverntjenesten
De siste årene har det vært høyt sykefravær og stort arbeidspress. Ny leder startet i stillingen for under et år siden, tjenesten har fått innvilget to nye stillinger og organiseringen med fagkoordinator og gruppeansvarlig er nytt.

Det foreligger egen rutine om ettervern. Den er kjent for saksbehandlere, og følges. Alle saksbehandlere i barneverntjenesten har ansvar for å informere de aktuelle ungdommene om retten til ettervern og følge opp unge som eventuelt takker nei til ettervern. For å ha kontroll med at det tas kontakt med ungdom som takker nei til ettervern, har barneverntjenesten jevnlige fagmøter der dette er et tema. Tjenesten har oversikt over ungdommene som mottar ettervern, og følger dem opp med møter/treffpunkter og telefonkontakt. 

Ansatte har faglig formell kompetanse innen ettervern. Det er lagt til rette for tilgang til lovdata og andre digitale verktøy til hjelp i saksbehandlingen. Flere ansatte deltar i planlagte opplæringsmoduler for barneverntjenesten gjennom kompetanseutvikling for barnevernet i Agder (KUBA-prosjektet). Barneverntjenesten er kjent med behov og utfordringer unge i overgangsfasen til voksenlivet kan ha, og de er opptatt av motiveringsarbeid og god relasjon til de unge. Barneverntjenesten i Grimstad har ikke opplevd at ungdom takker nei til ettervern.

Unge får informasjon om ettervern i god tid før de fyller 18 år. Det samme gjelder ungdommens foreldre/fosterforeldre. Tidspunktet for når barneverntjenesten informerer om ettervern vurderes konkret og individuelt utfra ungdommens situasjon og hjelpebehov. De utreder hjelpebehov og fanger opp om det er behov for sosiale tjenester fra Nav. Det innhentes skriftlig samtykke fra ungdommene der det er aktuelt. Ungdommer som ikke ønsker å gi samtykke til samarbeid får informasjon om hva det betyr i praksis, og dette noteres i datasystemet.

Ettervern drøftes i fagmøter. Informasjon ungdommen har fått og hvilke opplysninger som er innhentet, dokumenteres. Det fattes vedtak om ettervern, og vedtakene er begrunnet. Deretter utarbeides en tiltaksplan sammen med ungdommen. Det legges vekt på den unges mening og synspunkter. Planen evalueres jevnlig sammen med den unge og justeres ved behov. Barneverntjenesten hadde ikke mottatt klager som gjaldt ettervern.

Barneverntjenesten er med i møte med Nav om ungdommen ønsker det. Både barneverntjenesten og Nav samarbeider med de unge.

Barneverntjenesten har ukentlige fagmøter i gruppene, kollegaveiledning og ekstern veiledning fra psykolog en gang i måneden. Mye av styringen/interkontrollen ivaretas i fagmøtene. Det er etablert møtestruktur på kommunenivå. Kommunalsjef har ukentlige møter med barnevernleder og enhetsleder for helse og barnevern. I tillegg er det ukentlige møter med alle enhetslederne i kommunen og månedlig møte med den enkelte enhetsleder.

Barneverntjenesten har nylig hatt en gjennomgang av skriftlige rutiner og prosedyrer, og dette arbeidet pågår fortsatt.

Det er oftest barneverntjenesten som tar første initiativ til kontakt med Nav. Det fremkom følgende under intervju med ansatte i de to tjenestene:

• Barneverntjenesten sa at det kan være vanskelig å komme gjennom til Nav på telefon via Nav sitt kontaktsenter. Dette har blitt enklere etter at barneverntjenesten fikk direktetelefon til to kontaktpersoner på Nav i «Ungdomsteam», som jobber med ungdom
• Barneverntjenesten sa at nettsida til nav.no kan være et hinder for noen unge, som opplever det som en høy terskel inn til Nav
• Barneverntjenesten sa at de har behov for mer kunnskap om hva sosiale tjenester i Nav kan tilby ungdommen, og ansatte på Nav sa at de har behov for mer kunnskap om hva ettervern fra barneverntjenesten kan inneholde
• Barneverntjenesten og Nav snakket sammen om den unge når det var behov for det og ungdommen har gitt tillatelse til det 

Sosiale tjenester
«Ungdomsteam» har to ansatte som er kontaktpersoner for barneverntjenesten. De to jobber blant annet med unge med behov for sosiale tjenester. De to kartlegger, vurderer og fatter vedtak om tjenester og følger opp unge. Det er avdelingsleder som godkjenner vedtak og sørger for at rutiner blir oppdatert og justert. Det er kontormøte for alle hver 14. dag, avdelingsmøte hver 14. dag og ansatte i markedsteam som jobber med saksbehandling etter sosialtjenesteloven har fagmøter hver uke for å drøfte saker. Avdelingsleder deltar i disse fagmøtene og gir veiledning.

Ved Nav Grimstad er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om økonomisk stønad og sette vilkår, og hvem som har ansvar for å godkjenne vedtakene.

Samarbeid
Kommunen laget et utkast til samarbeidsavtale om ettervern mellom barneverntjenesten og Nav i 2015. Både barneverntjenesten, Nav og kommunalsjef er enige om at denne avtalen må bli ferdig formalisert.

Selv om kommunen ikke har en formell samarbeidsavtale mellom de to tjenestene når det gjelder ungdom som har ettervern, så har de kjennskap til hverandre. Barneverntjenesten har fått oppgitt navn på to saksbehandlere i Nav, som jobber i «Ungdomsteam». De er kontaktpersoner for barneverntjenesten.

System for avvik og risikovurdering
Barneverntjenesten har avvikssystemet Qm+, men det er lite praksis i barneverntjenesten for å melde faglige avvik i dette systemet. Tema som gjelder avvik tas opp muntlig på fagmøtene, og leder følger opp at det blir en justering/forbedring. Informasjon om avvik til kommuneledelsen er i stor grad avhengig av møtene på ledernivå. 

Nav har sitt eget avvikssystem, og Nav kontoret bruker ikke kommunens avvikssystem for å melde faglige avvik fra ønsket praksis. Avvik som gjelder sosiale tjenester må da formidles til kommuneledelsen på annen måte.

Ungdommens tilbakemeldinger
Vi snakket med fem ungdommer hver for seg i ca 30 minutter. Ungdommene kom med nyttige tilbakemelding til tema for tilsynet. Opplysningene ble brukt til å spisse spørsmål til ansatte og ledere. For barneverntjenesten gjaldt det for eksempel spørsmål om koordinering av tjenester når Nav er involvert, og for Nav kontoret om informasjon til ungdommen om hva aktivitetsplikt betyr. Ungdommen ga flere positive tilbakemeldinger til barnverntjenesten. De opplevde å bli sett, lyttet til og at barneverntjenesten var opptatt av å hjelpe dem. Flere ungdommer syntes Nav var et vanskelig system å forstå, selv om ansatte var hyggelige. Det var vanskelig å komme i kontakt med Nav på telefon, og det tok for lang tid før Nav ringte tilbake. Ungdommen syntes også det tok for lang tid å få svar på søknader om økonomisk stønad.

Gjennomgang av vedtak
Vi har gjennomgått 5 vedtak om ettervern fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten fatter vedtak om ettervern, skriver tiltaksplan og journalnotat fra samtaler med ungdom som mottar ettervern.

Når det gjelder Nav har vi gjennomgått 15 vedtak om sosiale tjenester for unge i målgruppa. Nav fatter vedtak om tjenester/avslag på tjenester. I vedtakene står det beskrevet hva som er kartlagt og hvilke avtaler Nav og ungdommen er enige om. Videre skriver Nav journalnotat fra samtaler og møter.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Den unges situasjon kartlegges gjennom samtaler med ungdommen, foreldre/fosterforeldre, og det skrives ned i rapporter og journalnotat. Ungdommens synspunkter og meninger noteres ulike steder i datasystemet. Det tar tid å få oversikt, og her er det en fare for at ungdommens medvirkning blir utydelig.

Ungdommene vi intervjuet forteller oss at de opplevde å bli sett og lyttet til av barneverntjenesten. Barneverntjenesten legger til rette gjennom rutine, drøfting i fagmøter og kontroll av at det gis informasjon om retten til ettervern. Ettervernstiltak som er innvilget er av ulik karakter og er individuelt begrunnet.

Barneverntjenesten samarbeider med Nav når det er aktuelt, men koordinering av tjenestene er svakt forankret på systemnivå. Det mangler en planmessig koordinering av tjenestene rundt den unge. Hvem som gjør hva og når kan bli mer forpliktende og tydelig, slik at det er et system som sikrer tjenester rundt den unge.

Styringstiltakene beskrevet i kapittel tre gir slik vi vurderer det en styring av barneverntjenesten som fører til forsvarlige tjenester. Ledelsen av barneverntjenesten har kunnskap om ettervernet som ytes, og behovet for ettervern til barn og unge som mottar eller har mottatt barneverntjenester i Grimstad.

Barneverntjenesten har jevnlige møter med kommunalsjef for helse- og omsorg der ulike tema tas opp. Denne møtestrukturen utgjør deler av kommunens internkontroll på dette fagområdet, og sikrer at barneverntjenesten har gitt forsvarlige tjenester.   

Nav kontoret legger til rette for forsvarlige sosiale tjenester til unge under 25 år ved at det er veiledere med relevant utdanning som kartlegger og følger opp, skriftlige rutiner, fagmøter og faglig veiledning fra avdelingsleder. Opplysninger om den unge finnes i flere dataprogrammer, og saksbehandler må hente informasjon fra flere steder for å få oversikt. Kommunen innvilger stønad etter en individuell vurdering. Det vurderes om det ikke skal stilles vilkår om aktivitetsplikt der det er tungtveiende grunner. Vi så eksempler på vedtak der det ikke var stilt vilkår om aktivitetsplikt med begrunnelse. De unge får samtale med saksbehandler utfra behov, og dersom de ønsker det er saksbehandler fra barneverntjenesten med. Avdelingsleder er i tett dialog med ansatte og gir veiledning ved behov. Unge får tjenesten opplysning, råd og veiledning.

Ungdommene vi intervjuet forteller oss at det er vanskelig å forstå hva Nav må ha av dokumentasjon. Videre at det er lang saksbehandlingstid og problemer med å komme i kontakt med Nav på telefon.

Ungdommen peker på utfordringer i Nav slik de ser det. Tilsynet er enig med dem i at dette er en utfordring for Nav kontoret. Det er imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med lovbrudd.

Samarbeid
Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav samarbeider med hverandre, og evt med andre kommuner i den grad det er nødvendig for å kunne gi unge et forsvarlig tjenestetilbud. Videre skal kommunen sørge for at tiltak til unge blir koordinert i den grad det er behov for det.

Det foreligger ikke planer for samarbeid på systemnivå mellom barneverntjenesten og Nav om ettervern i kommunen. Ledere opplyser at de ser behovet for å få formalisert samarbeidsavtalen. Kommunen har laget utkast til slik samarbeidsavtale fra 2015, og den fungerer som en rettesnor for samarbeidet uten at den er formalisert og oppdatert. 

Under intervju kom det frem at både barneverntjenesten og sosialtjenesten har begrenset kunnskap om hverandres saksfelt. Fylkesmannen oppfordrer til å formalisere samarbeidsmøter slik fellesskrivet anbefaler, eller gjennom en formalisert samarbeidsavtale. 

Opplysninger fra saksgjennomgang, samtaler med ansatte, ledere og ungdommer gir slik vi vurderer det ikke grunnlag for å konkludere med at barneverntjenesten og Nav kontoret ikke legger til rette for samarbeid med andre kommunale enheter i enkeltsaker. Både ansatte og ledere ser behovet for å sluttføre påbegynte utkast til samarbeidsavtale fra 2015.

Avvikssystem
Kommunens avvikssystem Qm+ er lite brukt. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen til å vurdere hva som trengs for å sikre at avvik blir fanget opp og meldt inn. 

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det er vår vurdering av kommunens styringstiltak at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vår konklusjon bygger på gjennomgang av dokumentasjon, samtaler med ungdom, ansatte og ledere. Vi har i kapittel fire påpekt noen forbedringspunkt, som vi oppfordrer kommunen til å arbeide videre med.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet. 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 03.06.2019.

Samtale med 5 ungdommer ble gjennomført på rådhuset i Grimstad 02.09.19 og 03.09.19. Gjennomgang av elektroniske saker på Nav Grimstad 27.08.19.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Grimstad og Nav Grimstad, og innledet med et kort informasjonsmøte 17.09.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 19.09.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens elektroniske saker på Nav ble gjennomgått på Nav Grimstad 27.08.19. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Barneverntjenesten:

• Organisasjonskart
• Oversikt over ungdom i målgruppen
• Oversikt over ansatte som jobber med ettervern
• Prosedyre om internkontroll, barneverntjenestens hovedoppgaver, ettervern
• Utkast til samarbeidsavtale med Nav

Nav:

• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte, stillingsbetegnelse og ansvarsforhold i Nav Grimstads Ungteam
• Oversikt over ungdom i målgruppen
• Utkast til samarbeidsavtale med barneverntjenesten i Grimstad kommune
• Rutine ved forespørsmål fra barneverntjenesten

Det ble valgt 5 journaler/saksmapper fra barneverntjenesten og 15 journaler/saksmapper fra Nav etter følgende kriterier:

• Fra barneverntjenesten: barn/unge i målgruppa som mottar/nylig har mottatt barnevernstiltak fra kommunen (herunder ettervernstiltak og øvrige barnevernstiltak)
• Fra Nav: 15 vedtak/journaler fra unge i målgruppa som mottar sosiale tjenester og som kontoret eventuelt kjenner til har eller har hatt barnevernstiltak

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

9 ansatte og ledere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver Johan Inge Misund, Fylkesmannen i Agder, revisor
• rådgiver Siri Løvbukten, Fylkesmannen i Agder, revisor
• seniorrådgiver Birthe Guttormsen, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder

Med hilsen

Kristin Hagen Aarsland (e.f.)
ass. direktør

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver
Helse- og sosialavdelingen

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk etter tilsynsrapporter

Søk