Rapport etter tilsyn med Halse legesenter. Rusmiddeltesting av omsorgspersoner med barneverntjenesten som rekvirent 2021

Statsforvalteren i Agder har i 2021 gjennomført tilsyn med flere fastlegekontor og barneverntjenester i Agder som dreier seg om rusmiddeltesting i regi av barneverntjenesten.

Tilsynene er et samarbeid mellom helse- og sosialavdelingen og utdanning- og barnevernsavdelingen hos Statsforvalteren i Agder. De er en del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Halse legesenter er ett av legekontorene vi fulgte opp tilsynsmessig i regionen til Barnevern Sør. Vi har undersøkt om rusmiddeltesting ved legesenteret blir utført på en forsvarlig og omsorgsfull måte, med særlig fokus på samhandlingen mellom legesenteret og barneverntjenesten. Videre har vi undersøkt om legesenteret sikrer god styring oppimot tilsynstemaet.

Statsforvalterens konklusjon

Tilsynet har ikke avdekket noen brudd på helselovgivningen. Halse legesenter sikrer at rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en omsorgsfull og forsvarlig måte.

Samhandlingspraksisen med barneverntjenesten er god. Det er påpekt konkrete forbedringsområder for ressursbruk og legesenterets kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeid opp imot tilsynstemaet.

Bakgrunn

Tilsynets tema

Statsforvalteren i Agder har gjennom klagesaker og henvendelser fra privatpersoner fått kjennskap til at gjennomføring og oppfølging av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking av barn/unge og omsorgspersoner i flere tilfeller ikke har vært i tråd med god praksis i våre kommuner. Tilsynslaget har også egne erfaringer med dette som tidligere fastlege og sosionom i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste.

Statsforvalteren har derfor i 2021 gjennomført et risikobasert tilsyn med barneverntjenester

og fastlegekontorer som rekvirerer og gjennomfører slik rusmiddeltesting av personer som er under oppfølging av barneverntjenesten. Disse personene er sårbare unge og voksne som også ofte har omsorgsansvar for barn i sårbare situasjoner.

Rusmiddeltesting ved bruk av urinprøver er en vanlig oppgave ved ethvert fastlegekontor. Av og til rekvirerer fastlegene selv slike prøver som ledd i en behandlingsoppfølging, mens andre ganger er det eksterne rekvirenter som anmoder fastlegen om å bistå med prøvetaking. Foruten barneverntjenestene, rekvirerer også sykehus (f. eks legemiddelassistert rehabilitering), kriminalomsorgen og kommunale oppfølgingstjenester slik rusmiddeltesting. Når andre aktører rekvirerer rusmiddeltesting, har fastlegene en rolle som sakkyndig ettersom den aktuelle prøvegiver står på fastlegens pasientliste.

Det knytter seg mange rettslige, etiske, faglige og økonomiske problemstillinger til rusmiddeltesting ved urinprøvetaking. Slik testing er et særlig inngripende tiltak og det er viktig at gjennomføringen har trygge rammer og fyller lovpålagte krav. Det stilles flere krav til gjennomføringen, herunder krav til:

• vilkår for rusmiddeltesting/indikasjon  ¹
• frivillig og informert samtykke ²
• vedtak fra barneverntjenesten
• praktisk gjennomføring, herunder samhandling med ulike tjenester og ivaretakelse av prøvegivers integritet og personvern, samt
• utgiftsdekning.

Tilsynsmessig oppfølgingsmetode

Statsforvalteren har gjennomført tilsynene som systemrevisjoner. En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, intervjuer og andre undersøkelser, som eksempelvis befaring av lokaler/utstyr mv. Som regel gjennomfører statsforvalterne slike systemrevisjoner gjennom stedlig tilsyn. Disse tilsynene har vi imidlertid gjennomført ved gjennomgang av oversendt styringsdokumentasjon, plantegninger og prøvegiveres journaler. Dokumentasjonen er innhentet i flere omganger. Videre har vi intervjuet ledere av barneverntjenestene, ledere av legetjenestene i kommunen, fastleger, sykepleiere, helsesekretærer og prøvegivere over hhv. Microsoft Teams eller telefon. En slik gjennomføring er etter vår vurdering både mer tidseffektivt for de vi fører tilsyn med og oss selv. Dessuten har vi med dette unngått kjøring over lengre geografiske avstander og dermed bidratt til mer klimanøytrale tilsyn.

Vi hadde innledningsvis ønske om at tilsynene skulle omfatte rusmiddeltesting av både barn/unge samt omsorgspersoner. På tilsynstidspunktet viste det seg imidlertid at de aktuelle barna/ungdommene bodde i fosterhjem eller institusjon utenfor Agder og derfor gjennomfører rusmiddeltesting andre steder. Ettersom den lokale samhandlingen rundt rusmiddeltestingen er sentral i tilsynene våre har vi derfor kun vurdert rusmiddeltesting av omsorgspersoner i regi av barneverntjenesten. Rusmiddeltestingen skjedde både gjennom observert urinprøvetaking, samt blodprøvetaking for måling av alkoholmarkøren fosfatidyletanol (forkortet PEth).

Begrepsbruk i tilsynet

• Rekvirent = den som beslutter hvorvidt vilkårene for å iverksette rusmiddeltesting er oppfylt/om det foreligger indikasjon, i vårt tilsyn er det barneverntjenestene som er rekvirent.
• Prøvegiver = personen som det tas prøver av, i vårt tilsyn omsorgspersoner.
• Prøvetaker = virksomheten som er ansvarlig for selve prøvetakingen.

Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har med hjemmel i helsetilsynsloven § 4 myndighet til å føre tilsyn med et fastlegekontor, uavhengig av om det er kommunalt drevet eller drevet av selvstendig næringsdrivende fastleger med kommunal driftsavtale. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Vi gir her en oversikt over lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet: forsvarlighet, samhandling, ressursbruk og styring.

Forsvarlig og omsorgsfull hjelp

Kommunen har ansvar for at alle personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 jf. § 3-2 første ledd nr. 4. Ansvaret er presisert og utdypet i forskrift om fastlegeordning i kommunen (fastlegeforskriften).

Det er et grunnleggende krav at tjenestene som gis av helse- og omsorgstjenesten er faglig forsvarlig. Kommunens ansvar for forsvarlige tjenester fremgår av helse og omsorgstjenesteloven § 4-1 jf. § 3-1.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. 

Når det gjelder kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten er dette presisert i fastlegeforskriften §7 første ledd. Kommunen må sørge for at tjenester er tilrettelagt på en slik måte at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenesten ytes av ansatte leger eller det inngås avtale med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene. Dette følger også av helse- og omsorgstjenesten § 3-1 femte ledd.

Helsepersonellets plikter fremgår av helsepersonelloven. Uavhengig av kommunens ansvar, har den enkelte lege et selvstendig ansvar for å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, jf. helsepersonelloven § 4, første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. 

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. 

Kravet om at fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med lov, forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer, er presisert i fastlegeforskriften § 16.

Det er flere såkalte normerende produkter som kan bidra til å gi kravene i helselovgivningen et innhold, eksempelvis faglige retningslinjer og veiledere. Anbefalinger i slike normerende produkter er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis.

Kjernen i forsvarlighetskravet er at det handles i samsvar med det som er faglig godt, og i noen situasjoner opp mot det som er optimalt. Det er rom for avvik fra «god praksis» og optimal behandling før en tjeneste anses som uforsvarlig. I dette tilsynet vurderer vi at følgende normerende produkter er særlig aktuelle i vår vurdering av forsvarlighet:

• Veilederen Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231) (2014)
• Rusmiddeltesting – en rettledning til rekvirenter, utgitt av Norsk forening for klinisk farmakologi i 2018
• Rundskriv fra KMD Retningslinjer om hjelpetiltak, Barnevernloven § 4-4 (2016)

Kravene om samarbeid etter helselovgivningen

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 inneholder en generell bestemmelse om kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Denne innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommune, eksempelvis den kommunale barneverntjenesten.

Det er i tillegg gitt en bestemmelse i fastlegeforskriften § 8 som pålegger kommunene et ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud.

Fastlegenes krav til koordinering og samarbeid med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere fremgår av fastlegeforskriften § 19.

Ressursbruk

Det følger av barnevernloven § 8-1 og ovennevnte rundskriv fra KMD at barneverntjenesten har det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak, eksempelvis rusmiddeltesting. Av helsepersonelloven § 6 om ressursbruk fremgår det videre at:

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. 

Styring: kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid

Av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 første ledd fremgår det at:

Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. 

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunen har gjennom avtalelinjen også et ansvar for kvaliteten i fastlegekontor bestående av selvstendig næringsdrivende fastleger. Dernest har fastlegekontoret også selv et ansvar til å sørge for at kontoret leverer gode tjenester i tråd med allmenne standarder for god praksis og regulatoriske krav til internkontroll.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten kom i 2017 og gjelder både for kommunalt drevne fastlegekontorer og fastlegekontorer som driftes av selvstendig næringsdrivende fastleger. I forskriftens §§ 6- 9 beskrives pliktene til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i tråd med lov og forskrift.

Forskriften er ytterligere utdypet i Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten.

Beskrivelse av faktagrunnlaget

Kort beskrivelse av kommunen, allmennlegetjenesten og barneverntjenesten

Halse legesenter ligger i Lindesnes kommune. Legesenteret har seks fastlegehjemler med listeansvar for cirka 6050 pasienter. Legesenteret drives som et aksjeselskap hvor fastlegene er aksjonærer og selvstendig næringsdrivende. En av fastlegene er daglig leder. På tilsynstidspunktet var en av hjemlene besatt av en fastlegevikar lønnet av kommunen.

Fysisk utforming av legekontoret og gjennomføring av rusmiddeltesting

Legesenteret leier lokalene av Lindesnes kommune. I forbindelse med en ombygging i 2014 satte legesenteret krav om behov for skjerming med tanke på overvåket urinprøvetaking.

Det er to laboratorier ved legesenteret, hvorav ett er mindre og ligger skjermet bak resepsjonen og venterommet. Tilknyttet dette laboratoriet er det et toalett som er utstyrt med enveisglass som sikrer observert urinprøvetaking.

Ansatte som gjennomfører prøvetaking, er legesekretærer. Nye legesekretærer hospiterer med andre ansatte før de begynner å jobbe selvstendig med slik prøvetaking.

Legesenteret har i forbindelse med tilsynet utarbeidet en intern rutine for rusmiddeltesting. Rutinen ble ytterligere revidert underveis i den tilsynsmessige oppfølgingen, den siste er datert 11.04.2021 og beskriver hhv. rekvisisjon, prøvetaking (inkludert bruksanvisning) og prøveforsendelse. Følgende kontrolltiltak med tanke på mulig manipulasjon beskrives i rutinen:

• Bekreftelse av prøvegivers identitet ved fremvisning av gyldig legitimasjon.
• Overvåket urinprøvetaking.
• Glasset med urin skal settes i vinduskarm mens pasienten kler på seg.
• Måling av urinens temperatur.

Stikkprøve-pasienten vi intervjuet, beskrev inngående hva som skjer fra prøvegiver kommer og går fra legesenteret i forbindelse med overvåket urinprøver. Prøvegiver følte at anonymitet og integritet ble ivaretatt ved legesenteret i forbindelse med prøvetakingen. Prøvegiver hadde ingen negative opplevelser av at andre pasienter som ventet på venterom og/eller laboratoriet skjønte hvorfor han var der. Urinprøveglasset blir satt igjen i «vinduskarmen» ved luken når prøvegiver forlater prøvetakingstoalettet.

Samhandling med barneverntjenesten

Det foreligger ingen samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og legesenteret om rusmiddeltesting.

Det har hendt at barneverntjenesten har «bedt om rusprøver telefonisk». I intervjuet med legene fremkom det også konkrete erfaringer med personer som dukket opp til urinprøvetaking i regi av barneverntjenesten, uten at fastlegene kjente noe til dette. Legesenteret uttaler at de ønsker at slike prøver skal være basert på «skriftlige avtaler/bestillinger».

Hos en av de to stikkprøve-pasientene, gjenfant vi kopi av barneverntjenestens skriftlige avtale i pasientjournalen. Avtalen beskrev imidlertid ingen sluttdato for tiltaket. Av pasientjournal fremkom det at fastlegen selv hadde skriftlig etterspurt skriftlig bekreftelse på endring av tiltaket, uten å få noen tilbakemelding om det fra barneverntjenesten.

Hos den andre stikkprøve-pasienten fremgikk det av barneverntjenestens tiltaksplan at prøvegiver skulle ta ukentlige rusmiddelprøver hos fastlegen, samt at de skulle innhente svarene på dette som ledd i sin oppfølging (fra 06.01.2021 til 31.12.2021). Imidlertid har det i denne saken ikke vært noen slags kontakt mellom barneverntjenesten og fastlegen, verken om at barneverntjenesten ønsker slike prøver eller at de noen gang har innhentet noen prøvesvar. Fastlegen har derimot over lang tid rekvirert rusmiddeltesting ved urinprøvetaking som ledd i oppfølging av sin behandling av pasienten. Dette er prøver som pasienten og HELFO belastes utgifter til. Da vi intervjuet denne prøvegiveren fremkom det at han over lang tid hadde tatt det for gitt at barneverntjenesten fulgte opp prøvesvarene. Prøvegiver hadde i lang tid hatt regelmessige utgifter i forbindelse med prøvetakingen fordi barneverntjenesten ikke hadde informert om at de skal betale slike prøver.

Inngående prøvesvar signeres av fastlegen. Deretter er det meningen at fastlegene skal sende prøvesvarene til barneverntjenesten via «sikker melding» ³ på kommunens hjemmesider. For en av stikkprøve-pasientene fant vi at dette var gjennomført, og vi gjenfant også prøvesvarene i barneverntjenestenes journal. For den andre har det som gjengitt ovenfor ikke vært noen dialog mellom fastlegen og barneverntjenesten, ettersom fastlegen ikke var kjent med at barneverntjenesten ønsket slik urinprøvetaking. Barneverntjenesten hadde heller aldri etterspurt prøvesvar for denne prøvegiveren.

Ressursbruk

Legesenteret opplyser om at fakturamottaker i forbindelse med utgifter til selve prøvetakingen sendes til Barnevern Sør. Dette forutsetter at legesenteret er kjent med at barneverntjenesten faktisk er rekvirent. I den ene stikkprøven fant vi som beskrevet overfor at en pasient over lengre tid hadde tatt rusmiddeltester og feilaktig hatt personlige utgifter til dette fordi fastlegen ikke var kjent med at Barnevern Sør var rekvirent.

I intervjuet kom det ikke frem opplysninger om at legesenteret sikrer at utgiftene ved analyselaboratoriet dekkes av Barnevern Sør.

Styring

Det står ikke noe om hvordan den interne rutinen er tenkt å gjøres kjent for fastlegene og ansatt hjelpepersonell ved legesenteret. Videre fremgår det ingen opplysninger om hvordan det skal sikres at rutinen etterleves i praksis. I intervjuet med legene kom det fram opplysninger om at legesenteret har en perm som inneholder alle interne rutiner. Permen er lett tilgjengelig for alle legene og ansatte. Den nye rutinen er nylig gjennomgått på det månedlige personalmøte.

Det er ikke skrevet noen avvik i forbindelse med gjennomføring av rusmiddeltesting. I intervjuet kom det frem at daglig leder over tid har ønsket å ta i bruk avvik som ledd i legesenterets kvalitetsforbedringsarbeid, men at det er en motstand mot å bruke avvik blant de ansatte fordi det forstås som «angiveri» og/eller «kritikk». Daglig leder er opptatt av arbeidet med internkontroll gjøres enkelt og jordnært.

Statsforvalterens vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag 

I det følgende vil vi vurdere faktagrunnlaget opp mot kravene til forsvarlighet, samhandling, ressursbruk og styring som følger av helselovgivningen, hver for seg presentert i spørsmålsform.

Sikrer Halse legesenter at rusmiddeltesting gjennomføres på en omsorgsfull og forsvarlig måte?

Halse legesenter har en fysisk utforming som sikrer prøvegivers anonymitet. Videre har legekontoret en fysisk utforming som sikrer prøvegivers integritet gjennom at den som observerer ikke står i samme rom/tett opptil prøvegiver, men i et tilstøtende rom med enveisglass mellom.

Kommunen som huseier sikrer dermed at legetjenesten ved Halse legesenter er tilrettelagt på en slik måte at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på forsvarlig måte, noe som er i tråd med krav i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16.

Det vil alltid være en mulighet for manipulasjon ved rusmiddeltesting ved urinprøvetaking. Selv om prøvetaker aldri kan eliminere risikoen for dette helt, bør risikoen for dette minimeres så godt som mulig gjennom ulike kontrolltiltak. Ny rutine legger grunnlag for at Halse legesenter gjennomfører flere kontrolltiltak, herunder sikring av prøvegivers identitet og temperaturmåling av urin, samt at urinprøveglasset rutinemessig settes i vinduskarmen når prøvegiver kler på seg.

Legesenteret bør imidlertid sikre at prøvetakerne, i tillegg til legesenterets interne rutine, har analyselaboratoriets prøvetakingsinstruks tilgjengelig. Denne kan fås ved henvendelse til det aktuelle analyselaboratoriet.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at legesenteret sikrer at rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en omsorgsfull og forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. helsepersonelloven § 4, jf. fastlegeforskriften § 16.

Sikrer Halse legesenter forsvarlig samhandling med barneverntjenesten?

En god samhandling mellom barneverntjenesten og legesenteret fordrer at tjenestene er kjent for hverandre og at det er mulig å oppnå kontakt med hverandre, eksempelvis gjennom digital kommunikasjon og/eller telefon. Fastlegene vi intervjuet uttrykte at de på et generelt grunnlag opplevde et godt samhandlingsklima mellom barneverntjenesten og legesenteret.

Når barneverntjenesten rekvirerer rusmiddeltesting, er det avgjørende at fastlegen som ansvarlig prøvetaker sikres nødvendig skriftlig informasjon. I den ene stikkprøven, var det flere mangler i barneverntjenestens informasjon til prøvetaker, samt helt fraværende i den andre stikkprøven. Dette er imidlertid ikke noe legesenteret kan lastes for, noe som er påpekt i tilsynsrapporten overfor Barnevern Sør. Vår vurdering er at legesenteret kan motsette seg å være prøvetaker inntil nødvendig informasjon fra barneverntjenesten foreligger.

Det foreligger ingen samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og legekontoret. En slik avtale kunne ha medvirket til klare rammer og forhindret unødvendig usikkerhet og unøyaktigheter i oppstart, gjennomføring og oppfølging av rusmiddeltesting. Legesenteret har et eget ansvar for god samhandling, noe som både følger av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 og fastlegeforskriften § 19 første ledd. Imidlertid er det kommunen som har det overordnete ansvaret for å sikre at kommunens deltjenester samhandler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4, jf. fastlegeforskriften § 8. Vi ber derfor om at kommunen merker seg dette.

Det er i tråd med god samhandlingspraksis at prøvesvar til barneverntjenesten sendes skriftlig fra prøvegivers fastlege. Det at barneverntjenesten ringer og får oppgitt svar via legesenterets helsesekretærer kan føre til unødig belastning på en allerede presset tjeneste og kan føre til misforståelser/kommunikasjonssvikt. Samtidig kan en telefon (i tillegg til skriftlig oversendelse) være nyttig i de tilfellene hvor det haster å få kjennskap til prøvesvaret. I den ene stikkprøven fant vi at prøvegivers fastlege hadde sendt prøvesvar via sikker melding til barneverntjenesten, noe som etter vår vurdering representerer en optimal samhandlingspraksis.

Samlet sett vurderer Statsforvalteren at Halse legesenter sikrer en forsvarlig samhandling med barneverntjenesten når de tar rusmiddeltester på oppdrag fra barneverntjeneste som rekvirent, jf. helse – og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. helsepersonelloven § 4 og fastlegeforskriften § 19 første ledd.

Sikrer Halse legesenter en riktig ressursbruk i forbindelse med rusmiddeltestingen?

Legene vi intervjuet var kjent med at når barneverntjenesten er rekvirent, så er det også de som skal dekke utgiftene til rusmiddeltestingen, herunder egenandel og takster som HELFO vanligvis dekker. I den ene konkrete stikkprøven så vi at dette også var etterlevd i praksis. I den andre stikkprøven hadde prøvegiver urettmessig over lengre tid hatt unødvendige utgifter i forbindelse med rusmiddeltestingen, men som omtalt overfor ligger ansvaret for det hos barneverntjenesten.

Legesenteret har ingen rutine for å sikre at også selve analysekostnadene dekkes av barneverntjenesten. Det fører til at trygden påføres unødvendige utgifter. Dette er et forbedringsområde som krever at analyselaboratoriet gjøres kjent med at barneverntjenesten også skal dekke disse kostnadene.

Et annet konkret forbedringsforslag kan være å innlemme opplysninger om utgiftsdekning i legesenterets reviderte interne rutine om rusmiddeltesting.

Til tross for ovennevnte avvik fra god praksis, vurderer Statsforvalteren at Halse legesenter sin praksis ikke representerer brudd på helsepersonelloven § 6.

Sikrer Halse legesenter god styring med tanke på kvalitet og pasientsikkerhet oppimot tilsynstema?

Legesenteret har en perm med kopi av interne rutiner. Ifølge de vi intervjuet er permen kjent og lett tilgjengelig for ansatte og fastlegene. Det er opp til hver enkelt virksomhet hvordan internkontrollsystemet er utformet, eksempelvis er det ikke noe lovkrav om at rutiner skal være digitalisert. Vi forventer at ledelsen ved legesenteret har kopier/digitalt arkiv av gjeldende interne rutiner i tilfelle den aktuelle permen skulle forsvinne/bli ødelagt mv.

Legesenteret hadde en intern rutine for rusmiddeltesting som ble videreutviklet underveis i tilsynet. Statsforvalteren vurderer at den tidligere rutinen hadde klare mangler, eksempelvis manglende konkret beskrivelse av kontrolltiltak. Etter vår vurdering vil den reviderte rutinen legge til rette for at gjennomføring av rusmiddeltesting ved legesenteret blir forsvarlig, eksempelvis gjennom konkret beskrivelse av temperaturmåling og «bruksanvisning» for korrekt prøvehåndtering. Det er videre viktig at rutinen henviser til veilederen «Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231)», fordi ansatte da både blir gjort kjent med at en slik veileder finnes og at de ved behov for avklaringer kan slå opp i denne. Vi har også overfor vist til at prøvetakingsinstruks fra laboratoriet bør være tilgjengelig for prøvetakerne.

Statsforvalteren ser positivt på at tilsynet underveis har bidratt til et slikt kvalitetsforbedrende tiltak som å revidere den interne rutinen. Det at den nye rutinen er gjennomgått på et personalmøte og at ingen nye ansatte/vikarer får gjennomføre rusmiddeltesting ved urinprøvetaking før de har fått tilstrekkelig opplæring, illustrerer etter vår vurdering at legesenteret har fokus på arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Dette er i tråd med §§ 6 og 7 i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten.

Legesenteret har ingen konkrete rutiner for å lære av uheldige hendelser, eksempelvis gjennom bruk av avviksmeldinger eller liknende. Ved legesenter er det flere måter dette kan organiseres på, men det viktigste er at det arbeides systematisk med en åpenhetskultur omkring at alle både gjør feil og kan lære av feil. Vi vurderer at legesenteret på dette området har et forbedringspotensial for å strukturere sitt arbeid knytte til uheldige hendelser, jf. §§ 8 og 9 i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten.

Samlet sett vurderer Statsforvalteren at Halse legesenter opp imot tilsynstemaet har en interkontroll i tråd med helselovgivningens krav, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten kom ledelse.

Statsforvalterens konklusjon 

Halse legesenter sikrer at gjennomføring av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en omsorgsfull måte, jf. krav om tilrettelegging som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16.

Halse legesenter sikrer at gjennomføring av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. helsepersonelloven § 4, jf. fastlegeforskriften § 16.

Halse legesenter sikrer at samhandlingen med barneverntjenesten har vært i tråd med helselovgivningens krav, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4, jf. fastlegeforskriften §§ 8 og 19.

Det er ikke avdekket brudd på kravet til ressursbruk som følger av helsepersonelloven § 6, men Halse legesenter bør sikre at også selve utgiftene ved analyselaboratoriet sendes til barneverntjenesten fremfor at HELFO belastes med dette.

Halse legesenter har rom for forbedring av internkontrollen opp imot tilsynstemaet, men det er ikke avdekket brudd på plikt til internkontroll, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6 – 9.

Statsforvalteren forutsetter at Halse legesenter sikrer at rapporten gjøres kjent for alle ansatte og fastleger ved legesenteret, og den brukes inn i legesenterets videre kvalitetsforbedringsarbeid.

Beskrivelse av gjennomføring av tilsynet 

Tilsynsteamet fra Statsforvalteren

• fylkeslege, Aase Aamland, helse- og sosialavdelingen, revisjonsleder
• rådgiver/sosionom, Elisabeth Fevik, helse- og sosialavdelingen, revisor
• seniorrådgiver/jurist Gro Lislegard-Bækken, utdanning og barnevernsavdelingen, revisor

Varsel om tilsynet ble sendt 11.01.2021.

Følgende dokumenter er innhentet og vurdert som relevante for tilsynet

• Beskrivelse av Halse legesenter
• Egenvurdering av rutiner for rusmiddeltesting ved urinprøvetaking
• Plantegning over legesenteret, inkludert fotos av prøvetakingstoalettet
• Intern rutine «Rusmiddeltesting», først udatert, i senere oversendelse revidert og datert 11.04.2021
• Kopi av to pasientjournaler for pasienter som har tatt /tar urinprøver ved legesenteret i regi av barneverntjenesten Barnevern Sør

Gjennomførte intervjuer

• Pasient NN som har tatt/tar rusmiddeltesting ved urinprøvetaking ved Halse Gjennomført av Aamland og Fevik over telefon 21.05.2021.
• Daglig leder ved legesenteret Stein Grytten og fastlegene til de to aktuelle pasientene, Braadland og Gjennomført av Aamland og Fevik på Teams den 27.05.2021 kl. 15.30- 16.30.

Oversikt over saksdokumenter

1. Varsel om tilsyn, datert 11.01.2021
2. Purrebrev med anmodning om oversendelse av opplysninger, datert 15.02.2021
3. Mottatt dokumentasjon, datert 07.03.2021
4. Brev med anmodning om ytterligere dokumentasjon, datert 17.03.2021
5. Mottatt ytterligere dokumentasjon, datert 11.04.2021
6. Anmodning om ytterligere dokumentasjon og invitasjon til intervju, datert 28.04.2021
7. Mottatt ytterligere dokumentasjon, datert 09.05.2021
8. Internt notat etter gjennomført intervjuer med:
   • Pasient NN den 21.05.2021
   • Legene Grytten og Braadland den 27.05.2021

1 Tilsynene er avgrenset mot hvorvidt vilkårene for å iverksette rusmiddeltesting var oppfylt

2 Tilsynene er avgrenset mot de tilfellene hvor fylkesnemnda har pålagt rusmiddeltesting

3 https://www.lindesnes.kommune.no/send-sikker-digital-post-til-oss.6285882-522537.html?showtipform=2

Barnevern Sør. Rusmiddeltesting av omsorgspersoner med barneverntjenesten som rekvirent 2021