Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Tilsynsrapport - Farsund kommune - tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn plassert i fosterhjem 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

17.10.22-18.10.22

Statsforvalteren i Agder

Oppfølging av tilsynet

I dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Farsund kommune og besøkte i den forbindelse Lister barnevern fra 17.10.2022 til 18.10.2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i fosterhjem, er forsvarlig og blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren har ikke mottatt tilbakemelding fra kommunen på faktagrunnlaget i foreløpig rapport. Innhold fra foreløpig rapport opprettholdes i sin helhet. 

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak 
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon, og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og Forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem, som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk, eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem, har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet, slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd  bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne, blir overholdt.

Organisering

Kommunedirektøren er øverste administrative leder i Farsund kommune. Det er tre kommunalsjefer, som representerer ulike sektorer. Barneverntjenesten er organisert under helse og omsorgssektoren.

Lister barnevern ble etablert 1. januar 2010 og er organisert etter vertskommune-modellen med Farsund som vertskommune. Tjenesten er lokalisert vest i Agder, og består av kommunene; Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal og Hægebostad. Kommunene har pr 2. kvartal 2022 ett innbyggertall på totalt 39 148 i henhold til tall fra SSB. Pr 30.06.2022 er andel barn 0 - 17 år 8 512. Det er 57 barn i kommunale fosterhjem (inkl. slekt og nettverk) plassert etter barnevernloven § 4-12 og 4-8, annet og tredje ledd pr 01.10.2022.  

Ifølge årsberetning til Lister barnevern har tjenesten en ramme på 42 årsverk. Barneverntjenesten har en intern organisering bestående av; mottak, undersøkelse, tiltak, familie og omsorg/ettervern.

Ledergruppen består av barnevernleder, nestleder og tre teamledere. Ansvaret for fosterhjem er lagt til team omsorg/ettervern som har 13 årsverk fordelt på 14 ansatte. Teamet består av teamleder, åtte kontaktpersoner, to fosterhjemsveiledere og tre miljøarbeidere.

Barneverntjenesten har ifølge kommuneledelsen utfordringer med å rekruttere og beholde kompetanse. For tiden har omsorg-/ettervernsteamet flere nye ansatte. Teamleder er også ny i jobben, men har tidligere vært kontaktperson, og kjenner tjenesten og arbeidsoppgavene godt. Det kommer frem i intervjuene med alle ansatte, at det er en fin gruppe å jobbe i. Ansatte er trygge på hverandre, det er mye humør og de er en sosial gruppe. Ansatte gir uttrykk for at de er en faglig dyktig gjeng med mye kunnskap som jobber godt sammen som et team. 

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Barnevernleder rapporterer månedlig på nøkkeltall på sentrale områder i barnevernet, inkludert tilsyn og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Månedsrapport gir et bilde av status i barnevernet til kommunalsjefene i alle kommunene tilhørende Lister barnevern. Utover dette foreligger ingen rapporteringskrav fra barnevernleder. Rapportering følger linjen - informasjon fra barnevernleder (enhetsleder) går gjennom kommunalsjefen. Kommunedirektør har ingen direkte møte med barnevernleder.

Det er en referansegruppe for Lister barnevern. Referansegruppen består av kommunalsjefene i alle samarbeidskommunene og barnevernleder. Det er barnevernleder som er ansvarlig for innkalling til referansegruppemøter.

Barnevernleder har ukentlige møter med ledergruppen i barneverntjenesten, med en fast agenda for møtene. I tillegg har barnevernleder og nestleder oppfølging av teamleder på omsorg/ettervern hver andre uke. Her etterspørres status og fremgang, og ekstra krevende saker gjennomgås.

Internkontroll

Rutiner og prosedyrer

Det foreligger en delegering av myndighet i Lister barnevern. Barnevernleder er gitt ansvar og myndighet for å utføre det daglige, løpende arbeidet innenfor lovens rammer, jf. barnevernloven § 2-1. Ved barnevernleders fravær er barnevernledermyndigheten delegert til nestleder. 

Tjenesten benytter kvalitetssystemet Compilo, som inneholder avvikssystem og dokumentstyring. Rutiner er tilgjengelige gjennom kvalitetssystemet og er en beskrivelse på hva som skal gjøres. Aktiviteter gjennom året fremkommer i årshjul Lister barnevern 2022. Barnevernleder og  teamleder gjennomfører stikkprøver og følger opp nøkkeltall for å kontrollere om oppfølgingsbesøkene gjennomføres i henhold til lovkrav. Manglende tilsynsfører, tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk fanges opp i forbindelse med månedsrapportering, og avvik registreres i Compilo.

Ved gjennomgang av fosterbarnas mapper fremkommer det ikke god lederkontroll i 8 av 10 mapper. I to av mappene fremkommer lederkontroll delvis, ved at tilsynet kan se at saken er drøftet med leder. Gjennom intervjuene fremkommer det at ledelsen ved en tilfeldighet hadde oppdaget mangler i dokumentasjon i enkeltsaker i forbindelse med oppfølgingsarbeidet av fosterbarn. Dette har resultert i endringer i rutine - det skal fremover gjennomføres stikkprøver i to kontaktpersoners arbeid to ganger i året. Dette for å føre en tettere kontroll på arbeidet i den enkelte sak.

Tjenesten har en rutinehåndbok med rutine for tiltak utenfor hjemmet. Gjennom intervjuene fremkom det at rutine er kjent for de ansatte og at den fungerer godt. Det fremkom imidlertid også fra intervjuene at rutine kunne vært mer detaljert. Ansatte ønsket seg en «smørbrødliste» på hva de som kontaktpersoner helt konkret skal gjøre ved oppfølging av barn i fosterhjem.    

Tjenesten er i implementeringsfasen av Omsorgspakken [1]. Dette er en systematisk oppfølging av barnet/ungdommen, foreldrene og fosterfamilien etter at barnet/ungdommen har flyttet i

fosterhjem. Omsorgspakken er utarbeidet av fosterhjemsnettverket Trøndelag. Det er gjennomført opplæring og fagdager, men er ikke fullt ut tatt i bruk på nåværende tidspunkt.

Tjenesten har en nylig tatt i bruk en mal for oppfølgingsbesøk, som alle kontaktpersonene skal bruke ved gjennomføring av oppfølgingsbesøk. Vi fikk vite at når malen blir benyttet, fanges det opp ulike behov hos fosterbarn og fosterhjemmene som igjen blir godt dokumentert. Malen inneholder ulike tema som dekker fosterbarnas ulike rettighets- og behovsområder.

Ifølge rutinene skal kontaktpersonene også bruke skjemaet årshjul for plan og sjekkliste for oppfølging av barn i fosterhjem (sjekkliste), som er en huskeliste ved gjennomføring av de ulike

lovpålagte oppgavene/rutinene, knyttet til oppfølging i fosterhjemmet. Dokumentet skal skannes inn i barnets mappe i juni og slutten av desember hvert år.

Det er gjennomført brukerundersøkelse for fosterhjemmene i 2021. Formålet med undersøkelsen var å se på fosterhjemsarbeidet til Lister barnevern, for å avdekke styrker og svakheter.

Opplæring og veiledning

I henhold til rutine får nytilsatte ved barneverntjenesten opplæring, og ukentlig veiledning med teamleder det første halve året. De får også tildelt fadder som hjelp og støtte i starten. Gjennom årshjul Lister barnevern 2022 fremkommer plan for kurs og opplæring gjennom året.

Alle ansatte følges opp med veiledning hver 14 dag fra teamleder. I forkant av veiledningen går teamleder gjennom dokumentasjon som foreligger i sakene. Kontaktperson fyller ut skjema omsorg – kvartalsrapportering, som inneholder en oversikt over oppgaver knyttet til oppfølging av fosterhjem pr kvartal. Skjemaet brukes i veiledningen kontaktpersonene får av teamleder, for å sikre forsvarlig oppfølging. Behov for ekstra drøftinger av saker og/eller problemstillinger, løftes inn i temamøter for felles drøfting.

Barneverntjenesten har ett system for å synliggjøre sakens alvorlighetsgrad; trinn 1, 2, 3. I henhold til rutine fremkommer det at teamleder på trinn 1, skal ha individuell saksveiledning med kontaktpersonene i teamet hver andre uke. Her drøftes og gjennomgås enkeltsaker. I intervjuene kom det imidlertid frem at saksveiledning ikke har kommet helt i gang, etter at tjenesten nylig fikk ny teamleder. Interne drøftinger skal dokumenters på det enkelte barnet, i barnets mappe. Teamleder har i tillegg ett eget system, slik at temaer som ikke tilhører den enkelte saken blir dokumentert. Dersom en sak ikke løses på trinn 1, løftes den til trinn 2 og skal tas opp på felles ukentlig gruppemøte for teamet. Ved ekstra kompliserte saker, trinn 3 skal barnevernleder involveres i drøftingene.

Oppfølging av barn i fosterhjem

Tilsynet har gjennomgått 10 saksmapper tilfeldig fordelt mellom de ulike kommunene tilhørende Lister barnevern. Mappene er valgt ut på bakgrunn av barnets alder, og hvor lenge barnet har vært plassert i fosterhjemmet. Vi har sett på dokumenter tre år tilbake i tid, i tillegg til andre vesentlige dokumenter.

Barnets medvirkning

Styringsdokumenter

Ifølge rutine skal barn inviteres til å medvirke og gis anledning til å delta i alle faser; i forkant, underveis og etter flytting til fosterhjem. Barn skal gis anledning til å bli hørt før avgjørelser rettet mot dem blir fattet. Det er kontaktperson og teamleder som er ansvarlige for at manglende gjennomføring av samtaler med barn rapporteres som avvik.

Mal for oppfølgingsbesøk tilrettelegger for barns medvirkning. I skjemaet blir det dokumentert hva det er snakket med barnet om. Ifølge rutine skal samtale med barnet oppsummeres muntlig i slutten av samtalen. Rapport fra oppfølgingsbesøk gjennomgås med fosterforeldre i ettertid, og eventuelle kommentarer skal dokumenteres.

Mappegjennomgang

Det tilrettelegges for medvirkning, noe som også er dokumentert i 6 av de 10 mappene tilsynet har gjennomgått. Vi ser at barnets synspunkter fremkommer på en god måte, at informasjon vektes, og det gjøres vurderinger. Det gjennomføres samtaler med barna. I mappene deres, fremkommer det at endringer blir gjort i tråd med barnets ønsker og behov.  

Vurderinger knyttet til om barnet kan ha med tillitsperson eller ha samtale alene med barneverntjenesten, er ikke dokumentert eller vurdert i mappene tilsynet har gjennomgått. Vi ser heller ikke i mappene at barna får tilbakemelding på hva som er blitt bestemt eller besluttet.

I 4 av 10 saker er tema og informasjon fra samtalene med barna noe mangelfullt dokumentert. En av disse sakene er svært mangelfull, mens vi i de tre andre ser at sakene kunne vært mer utfyllende. Mappegjennomgang viser at skjema mal for oppfølgingsbesøk ikke benyttes fult ut av alle ansatte.

Barneverntjenesten sikrer i 8 av 10 mapper kontinuitet i oppfølgingen og gode overganger ved bytte av kontaktperson. Det fremkommer at ny og «gammel» kontaktperson har vært på oppfølgingsbesøk sammen. 

Intervjuer med ansatte

Ansatte er opptatt av fosterbarnas medvirkning og tilrettelegger for dette gjennom sine forberedelser til oppfølgingsbesøk. Dersom barnet ikke ønsker samtale, skal dette dokumenteres.  Samtale med barn er tema som følges opp i veiledning med teamleder. Det utarbeides planer med fokus på involvering av barnet og ansatte vi intervjuet, strekker seg langt for å imøtekomme det enkelte barnets ønsker og behov. Tjenesten har fokus på bruk av familieråd [2] og involvere brukeren så fort som mulig.

Det legges opp til samtale med barnet ut fra ønsker den enkelt har for hvordan dette skal gjennomføres. Mål for samtalen presenteres for barnet i tillegg til hva kontaktperson vil gjøre med informasjon som fremkommer. Ansatte er opptatt av å legge til rette slik at det enkelte barnet, føler trygghet og tillitt til kontaktperson. Barnet får på den måten innvirke i forhold til hvor og hvordan en samtale best kan gjennomføres, og blir gitt mulighet for å kunne snakke med kontaktperson alene. Tema som skal følges opp etter samtale videreformidles så snart som mulig til barnet, enten via fosterforeldre, telefon eller på neste oppfølgingsbesøk.

Planlegging av oppfølgingen av barnet

Styringsdokumenter

Endelig omsorgsplan skal ifølge rutine utarbeides innen to år etter vedtak i fylkesnemnda er fattet. Har barnet behov for hjelpetiltak, skal det utarbeides en tiltaksplan.

Plan for oppfølgingsbesøk skal sendes fosterfamilien tidlig i januar hvert år. Det samme skal plan for samvær mellom barnet, søsken og foreldre. Fosterhjemsavtalen skal være tema og gjennomgås på det første oppfølgingsbesøk i året. Sjekkliste skal arkiveres i den enkelte saken i juni og desember.

Mappegjennomgang

Det fremkommer i mappene tilsynet har gjennomgått, at alle barna har en omsorgsplan. Samtlige omsorgsplaner mangler imidlertid dateringer og signering av det elektroniske dokumentet.

Det fremkommer ingen konkret arbeidsplan for oppfølgingsarbeidet i noen av mappene. I 7 av 10 mapper ser vi imidlertid tydelige spor av at barneverntjenesten planlegger oppfølgingen, blant annet ved å følge opp temaene fra forrige besøk. Bruk av sjekkliste ses ikke i noen av mappene. Vurderinger av oppfølgingen er mangelfullt dokumentert, men det fremkommer at ny mal for oppfølgingsbesøk sikrer mer kontinuitet i planlegging og oppfølging. I 9 av 10 mapper ser vi at barneverntjenesten benytter en systematikk i oppfølgingsarbeidet. De benytter malen, men en ser ofte at disse er lite og mangelfullt utfylt.

Intervju med ansatte

Det fremkommer gjennom intervjuene at barnets omsorgsplan «ligger i bunnen», og ikke er i aktivt bruk i oppfølgningen av fosterbarna. De ansatte forteller at i flere tilfeller der barn har hjelpetiltak foreligger det tiltaksplan.

Ansatte forteller at det skal utarbeides en plan for oppfølgingsbesøkene i henhold til krav om minimumsbesøk. Flere vi intervjuet forteller at det ofte gjennomføres møte med skole og barnehage i forkant av oppfølgingsbesøkene. Ved planlegging av besøk gjennomgås referat fra sist oppfølgingsbesøk, tilsynsrapporter, evt. epikriser og rapporter fra besøkshjem, samt referat fra skole- og barnehagemøter. I forkant av oppfølgingsbesøk bes fosterforeldrene å informere barnet om at kontaktperson kommer.

Ansatte forteller at fosterhjemsavtaler hvor det er iverksatt forsterkningstiltak gjennomgås årlig sammen med fosterhjemmet. Dette for å vurdere om behov for forsterkning har endret seg. Ordinære fosterhjemsavtaler evalueres ikke årlig.

Informasjonsinnhenting

Styringsdokumenter

Ifølge rutine skal det dokumenteres hva det er snakket med barnet om under oppfølgingsbesøk, inkludert vurdering. Hva som er dokumentert skal muntlig oppsummeres med barnet i slutten av samtalen. Rapport fra oppfølgingsbesøk gjennomgås med fosterforeldre i ettertid, og eventuelle kommentarer skal dokumenteres. Mal for oppfølgingsbesøk skal brukes under besøkene, og sikrer relevante temaer i dokumentasjonsinnhentingen.   

Mappegjennomgang

I samtlige 10 saksmapper som tilsynet har gjennomgått er det oppdatert informasjon om relevante området i barnets liv. Barnet er en sentral informasjonskilde om egen situasjon og egne behov i 8 av 10 mapper. Relevant informasjon om barnet er fulgt opp av kontaktperson.  

Mappegjennomgang viser at relevant informasjon fra tilsynsførerrapportene blir benyttet i oppfølgingsarbeidet i 4 av 10 saker. I 5 av mappene inneholder rapportene fra tilsynsfører lite eller ingen relevant informasjon å ta opp. I en sak ser vi at det fremkommer informasjon som burde vært tatt opp, men som ikke er gjort.

Intervju med ansatte

Gjennom intervjuene fremkommer det at kontaktperson i forkant av oppfølgingsbesøk gjennomgår tilsynsrapporter, rapport fra besøkshjem og eventuell ny informasjon fra andre instanser rundt barnet, foreldre og fosterhjemmet. Referater fra samarbeidsmøter og informasjon fra tidligere besøk, er viktige dokumenter med tanke på å kunne oppdatere seg på informasjon om det enkelte barnet.

Gjennom samarbeidsmøter får ansatte oppdatert informasjon om barnet. Fosterforeldrene er også en sentral informasjonskilde hvor barnet alltid er i fokus.

Ansatte etterstreber å gi barnet informasjon om hva som skjer med det de forteller. For kontaktpersonen er det viktig å høre hva barnet sier, samt snakke med fosterforeldrene og ledelsen ved barneverntjenesten. Dersom det er informasjon som trenger avklaringer får barnet beskjed om hva som skjer videre. Det fremkommer ikke i intervjuene at det er noen systematikk på å gi barna informasjon om at de kan ha med tillitsperson i samtalene. Mal for oppfølgingsbesøk sikrer en systematisk gjennomgang av tema fra forrige oppfølgingsbesøk, samt at det tydelig fremkommer hva som skal tas opp neste gang. Det er ingen rutiner for at det skal foreligge en arbeidsplan.

Oppfølging av fosterhjemmene

Styringsdokumenter

Ifølge rutine skal oppfølgingsbesøk skje så ofte som nødvendig, minimum 4 eller 2 ganger i året. Det lages en plan for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, som skal sendes ut tidlig i januar hvert år.

Omsorgspakken benyttes i nye fosterhjemsplasseringer fra 2022. I fosterhjem etablert før 2022, skal veiledning tilpasses det enkelt fosterbarn- og fosterfamilies behov ut fra tematikken i omsorgspakken. Alle fosterhjem skal tilbys opplæring i TBO-F [3] (TraumeBevisst Omsorg for Fosterforeldre) og månedlig gruppeveiledning i en toårs periode i etterkant av opplæringen.  

Mappegjennomgang

I alle mappene tilsynet har gjennomgått fremkommer det at barneverntjenesten har innhentet informasjon om, og vurdert fosterforeldrenes behov for hjelp til å ivareta barnets omsorgsbehov.

I 9 av 10 mapper er oppfølgingen tilpasset og særlig oppmerksom på kritiske overganger i barnets liv. Innhold i oppfølgingsbesøkene blir dokumentert i alle mappene.

Intervju med ansatte

Barneverntjenesten får god kjennskap til fosterhjem gjennom TBO-F opplæring. Det tilstrebes gode dialoger med fosterforeldre for å høre hva som fungerer, hva de ønsker, hva de trenger av oppfølging og hvordan de ønsker at kontaktperson skal følge opp utenom oppfølgingsbesøkene.  

Alle fosterhjem har en beslutning på to eller fire besøk i året. Dersom det er nødvendig med mer, følger kontaktperson dette opp i den enkelte familien. Ledelsen følger med på nøkkeltall i forhold til om besøk gjennomføres i henhold til lovkrav. Eventuell reduksjon i antall oppfølgingsbesøk drøftes i teamet. Det skal dokumenteres og lages en beslutning i barnets mappe. Det vurderes fortløpende om det er behov for å øke antall besøk. Rører det seg mye i et fosterhjem eller det blir mer krevende, settes det opp igjen til minimum fire besøk. Barnets stemme må fremkomme. Fosterforeldrene involveres også i beslutninger om reduksjon/økning av antall oppfølgingsbesøk, og vurderingene skal fremkomme i notat fra oppfølgingsbesøkene. Ved behov for forsterkninger, skal dette tidsbegrenses og fremkomme i oppdragsavtalen til fosterhjemmet.

Ansatte tilpasser tidspunkt for oppfølgingsbesøk etter fosterhjemmene. Det er generelt høy terskel for å ta ut fosterbarn fra skolen. I fosterhjem hvor det er andre barn, vurderes samtale med fosterbarnet på ett annet sted, for å ivareta hensynet til taushetsplikten overfor øvrige barn.

Samtale med biologiske barn i fosterhjem hvor det er aktuelt, har ikke vært gjennomført i stor grad. Det fremkommer at ansatte har «en vei» å gå på dette området. Vi fikk opplyst at ansatte har fokus på biologiske barn i fosterhjem, da hensynet til de barna ofte er årsak til brudd i fosterhjemmet med påfølgende flytting av fosterbarnet.   

Barnets utvikling og omsorgssituasjon

Styringsdokumenter

Mal fra oppfølgingsbesøk gir barneverntjenesten mulighet for barnevernfaglige vurderinger. Gjennom skjemaet sikres dermed vurderinger av om barnet får den omsorg det trenger. 

Mappegjennomgang

I 7 av 10 mapper fremkommer det en jevnlig og systematisk vurdering av om barnet får den omsorgen det trenger, og om plasseringen fungerer etter sitt formål. Vurderinger er godt dokumenterte og tiltak følges opp. Tilsynet ser en positiv endring etter at mal for oppfølgingsbesøk  er tatt i bruk. Hvorvidt det vurderes behov for å foreta endringer eller iverksette ytterligere tiltak for barnet, fremkommer tydelig i 7 av 10 mapper. I 2 av 10 mapper fremkommer det bekymringsfull informasjon som barneverntjenesten ikke har fulgt opp, vurdert eller konkludert.

Intervju med ansatte

I veiledning og teammøter, drøftes fosterbarnas sak blant annet for å se om det er behov for endringer. Kontaktperson er ansvarlig for dokumentering av vurderinger i tråd med interne drøftinger. Barnevernleder involveres i saker hvor det er behov for ekstra innsats.

Samtaler med fosterhjemmene og hvordan fosterbarnet trives, er viktige momenter for å følge med på barnets utvikling og omsorgssituasjon. Andre instanser som er involvert bes også om uttalelser, dersom det fremkommer bekymringer rundt barnet. På bakgrunn av det som observeres, opplysninger fra fosterhjemmene og eventuelt andre instanser, gjennomføres det fortløpende vurderinger hvorvidt det skal settes inn ekstra tiltak i fosterhjemmet. Dette for å sikre at omsorgsituasjonen til fosterbarna fungerer så godt som mulig. 

Iverksettelse av nødvendige beslutninger

Styringsdokumenter:

Gjennom tjenestens graderingssystem fremkommer det hvorvidt det er behov for å iverksette tiltak i den enkelte saken. Systemet skal bidra til å gi ett bilde av situasjonen i det enkelte fosterhjem, eller for det enkelte fosterbarn.

Mappegjennomgang:

Beslutninger i tråd med informasjon, vurderinger og konklusjoner barnevernet har fattet, er i 8 av 10 mapper raskt iverksatt. I 9 av 10 mapper ser vi at barneverntjenesten kommuniserer utfallet av beslutningene til fosterhjemmet. Videre fremkommer det i 7 av 10 mapper, at beslutninger er kommunisert til eventuelle andre berørte instanser eller parter i saken. I seks saker har det vært aktuelt å sende henvisning til andre instanser, noe barneverntjenesten har fulgt opp. 

Intervju med ansatte

Ledelsen følger opp hvordan tiltakene fungerer og eventuelle behov for endringer. Tiltak nedskaleres dersom tiltakene hjelper, og økes der det vurderes nødvendig. Det er fokus på involvering av fosterforeldre og barna, når tiltak skal iverksettes. Kontaktperson følger opp prosessen for iverksettelse, oppfølging og evaluering av disse. Fosterhjemmene blir gjort kjent med fungeringen av tiltakene i oppfølgingsbesøkene.

Det er fokus på dokumentering av hva som ble drøftet i oppfølgingsbesøkene. Ansatte opplyser at referat fra oppfølgingsbesøkene ikke sendes fosterhjemmene, men at fosterhjemmene kan få disse om de ønsker. Referat fra forrige oppfølgingsbesøk skal gjennomgås i starten av neste besøk.  Det skal fremkomme i mal for oppfølgingsbesøk under punktet «dette snakket vi om sist»

Oppsummering fra intervju med fosterbarn og fosterforeldre

Statsforvalteren gjennomførte samtale med 6 fosterforeldre og 4 fosterbarn. Samtlige opplyser at de er kjent med hvem kontaktperson i barnevernet er. Alle barna er blitt snakket med og forteller at det er lett å komme i kontakt med «sin» kontaktperson. Barna opplever at de blir lyttet til, og stort sett er blitt imøtekommet på sine ønsker. Flertallet av fosterforeldrene gir uttrykk for å være fornøyd med oppfølgingen de får fra barneverntjenesten. Videre gir de uttrykk for at kontaktperson i sine møter med dem, er opptatt av hvordan barna har det.

Det fremkommer i samtale med fosterforeldre at 4 av 6 mener møter med barnevernet er nyttige for barnet, og at de er trygge i møter med barnevernet. Videre forteller fosterforeldrene at barna opplever å forstå det kontaktperson sier. Ifølge fosterforeldrene har de ikke sett referat fra barnevernets oppfølgingsbesøk, men kontaktperson har oppsummert og fortalt hva de noterer. Barna forteller at de opplever det som forutsigbart når barnevernet skal komme på besøk.

Det er ikke tilrettelagt for søskensamvær i noen av de aktuelle fosterhjemmene tilsynet intervjuet. Aktuelle fosterforeldre opplyser at dette er noe de selv ordner.

Fosterforeldrene forteller om en varierende opplevelse av barnevernets planmessighet. Noen opplever at det er en plan og at barnevernet er godt forberedt, mens andre opplever at det er mer  tilfeldig hvordan møtene med barnevernet blir.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Internkontroll

Farsund kommune har en organisering og delegering som har tydelig fordelt ansvar, oppgaver og myndighet på oppfølging av barn i fosterhjem. Kommunedirektøren i Farsund kommune har delegert ansvaret for Lister barnevern til barnevernleder, jr. bvl. § 2-1.

Tjenestens utfordringer med å rekruttere og beholde kompetanse, er slik Statsforvalteren vurderer en sårbarhet i tjenesten. Dette kan medfører en fare for svikt i oppfølgingsarbeidet rundt fosterbarna. Det er avgjørende med gode overganger mellom ny og tidligere kontaktperson og veiledning av nyansatte, for å sikre kontinuitet i oppfølgingen. Det vurderes imidlertid som positivt, at teamleder er godt kjent i tjenesten og at det i løpet av den korte tiden teamleder har fungert, har blitt iverksatt flere tiltak som bidrar til å redusere faren for svikt. Statsforvalteren vurderer også at ansattes beskrivelse av ett positivt arbeidsmiljø, med god kollegastøtte, fadderordning for nyansatte og at det er en god arbeidsplass, gjør at risikoen ved nyansettelser reduseres.

Statsforvalteren vurderer at det er en risiko knyttet til manglende vurdering av kvalitet fra kommuneledelsen i forhold til barneverntjenesten. All rapportering er basert på oppfølging av nøkkeltall og lovpålagte oppgaver. Kommuneledelsen har således lite oversikt over den faktiske kvaliteten på arbeidet som tjenesten utfører. Det er slik Statsforvalteren vurderer det, ikke sannsynlig at kommuneledelsen vil kunne avdekke eventuell svikt eller mangler i barneverntjenestens rutiner for oppfølging av fosterhjem.

Barneverntjenestens har en rutinehåndbok som er godt kjent og som det opplyses fungerer godt. Rutine for tiltak utenfor hjemmet har flere skjemaer som tilrettelegger for en systematisk oppfølging. Ved bruk av de ulike skjemaene sikres progresjon og kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Tjenesten har likevel en utfordring med å ta i bruk eksisterende rutine fullt ut, slik at man sikrer at skjemaer benyttes på en hensiktsmessig måte. 

Tjenesten har ett avvikssystem som er kjent. Det fremkommer imidlertid gjennom tjenestens egenrapportering i forkant av tilsynet at de ser behov for en oppfriskning av avvikshåndtering og rapportering. Statsforvalteren vurderer behov for avvikssystem for faglige avvik som viktig. Dette for å sikre at feil fanges opp så snart som mulig, og at tiltak iverksettes for å rette opp og forebygge ytterligere feil i andre saker.

Tilsynet ser i de gjennomgåtte mappene mangel på lederkontroll. Gjennom intervjuene fremkommer det imidlertid opplysninger som tyder på en større grad av lederkontroll, enn det som fremkommer i mappene. Statsforvalteren vurderer at lederkontroll er en viktig del av internkontroll, og at dette i større grad må dokumenteres i sakene. Tjenestens graderingssystem (1,2 og 3) sikrer oppfølgingen av sakene til sakens alvorlighet, og at det blir god lederkontroll i de mest alvorlige sakene. Statsforvalteren vurder at tjenesten har tilstrekkelig oppfølging og nødvendig støtte i oppfølgingsarbeidet. Vi ser god faglig kvalitet i gjennomgåtte mapper.

Statsforvalteren vurderer at kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet, jr. kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1.

Barnets medvirkning

Det fremkommer i intervjuer og mappegjennomganger at barneverntjenesten har fokus på, og tilrettelegger for barns medvirkning. Det tilrettelegges og gis informasjon slik at barna gis mulighet for å medvirke i oppfølgingen, og i spørsmål som omhandler dem. Statsforvalteren vurderer imidlertid at det er mangelfull dokumentering av innholdet i samtalene. Tjenesten har forbedringspunkter i forhold til dette, noe som også fremkommer gjennom intervjuene.

Statsforvalteren vurderer at mal for oppfølgingsbesøk vil sikre dokumentasjon av barnets rett til medvirkning på en forsvarlig måte, jf. bvl. § 1-6.

Tjenestens sjekkliste ser vi ikke tatt i bruk ved mappegjennomgang eller gjennom intervjuer med ansatte. Statsforvalteren vurderer at denne bør tas i bruk i henhold til rutinehåndbok, da dokumentet er en god huskeliste, for å gjennomføre de ulike lovpålagte oppgavene/rutinene, knyttet til oppfølging i fosterhjemmet.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer Statsforvalteren samlet sett at barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert jfr. bvl. § 1-6.

Planlegging av oppfølgingen av barnet

Tjenesten har en rutine for å sende ut plan for oppfølgingsbesøk og samvær tidlig i januar hvert år.

Gjennomføringen av denne rutinen er noe Statsforvalteren vurderer som mangelfullt. Dette må følges opp av ledelsen i det videre, og det bør tilstrebes å gjennomføres i alle saker.

Statsforvalteren vurderer at en etterlevelse av rutinen vil øke planmessigheten i oppfølgingen og gi forutsigbarhet for familiene.

Mappegjennomgang viser at alle barna har en overordnet og langsiktig omsorgsplan. Barns behov for ivaretakelse i ulike livsfaser og ved endringer i livssituasjonen, fremkommer ikke i en slik overordnet omsorgsplan. Hvilke behov barnet har og hvordan behovene skal følges opp kan konkretiseres på en tydeligere måte ved bruk av en arbeidsplan. For å sikre et mer systematisk arbeid anbefaler derfor Statsforvalteren at en slik plan benyttes i oppfølgingsarbeidet.

Skjemaet sjekkliste er ment som en huskeliste og sikrer gjennomføring av de lovpålagte oppgavene for oppfølging av fosterhjem. Bruk av sjekkliste ser vi ikke i noen av mappene, noe Statsforvalteren mener er ett forbedringspunkt for å sikre planlegging av oppfølgingen på en god måte.

Vi ser at tjenesten har en systematikk i planlegging av oppfølgingsbesøkene. Det gjennomføres  samarbeidsmøter med andre instanser i forkant av besøkene. I tillegg gjennomgås relevante dokumenter, og på den måten sikres det at barnets tanker, meninger og fungering fremkommer på en tydelig og god måte. Statsforvalteren ser en klar forbedring på dette området etter at mal for oppfølgingsbesøk er tatt i bruk. Statsforvalteren ser at det fortsatt mangler litt for å få på plass en god rutine for å ta malen i bruk fullt ut. Vår vurdering er at dette må komme på plass som en fast praksis, for å sikre at oppfølgingen og systematikken blir lik for fosterhjemmene, og for å sikre at oppfølgingen er i tråd med rutiner og lovkrav. Samtidig ser vi at tjenesten er på vei, og at bruken av den nye malen har ført til at kontinuiteten i oppfølgingen har blitt tydeligere. Vi ser også at tema fra forrige oppfølgingsbesøk følges opp.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet, jf. bvl. 4-16 og at saksbehandlingen er forsvarlig, jr. bvl. § 1-4.

Informasjonsinnhenting

Statsforvalteren vurderer at samtlige mapper som er gjennomgått inneholder oppdatert informasjon om relevante områder i barnets liv. Mal for oppfølgingsbesøk tilrettelegger for at barneverntjenesten sikrer forsvarlig dokumentasjon av de fleste relevante temaer. I saker hvor mal ikke benyttes ser vi tydelig at dokumentasjonen er mangelfull.

Ansatte deltar på nødvendige samarbeidsmøter rundt barnet og innhenter i slike møter relevant informasjon om barnet. Det vurderes at dette er en viktig del av informasjonsinnhentingen som gir kontaktpersonen oversikt over flere arenaer i barnets liv.

Det fremkommer ved mappegjennomgang spor av at relevant informasjon fra tilsynsførerrapportene er gjennomgått og at relevant informasjon er tatt opp i oppfølgingsbesøkene. Intervju med ansatte støtter opp om at rapporter, referater og annen dokumentasjon gjennomgås i forkant av besøk, slik at endringer eller ytterligere behov vurderes fortløpende sammen med fosterhjemmene og barna. Statsforvalteren vurderer det som positivt at kontaktpersonene gjennomgår det skriftlige materialet før besøk. Dette er viktig for at informasjon ikke blir oversett.

Tjenesten har rutine for å dokumentere hva som er tatt opp med barnet og at det skal foretas en vurdering. Fosterbarna vi har intervjuet forteller at de opplever å få informasjon i etterkant om hva barnevernet har notert fra samtalene. Fosterforeldrene oppgir at de ikke får informasjon i etterkant av oppfølgingsbesøkene. Statsforvalteren vurderer at tjenesten bør følge sin rutine og gjennomgå referater med fosterhjemmene. Dette vil sikre at dokumentasjonen er riktig og ytterligere fremme samarbeidet med fosterhjemmene.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak, jr. bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.    

Oppfølging av fosterhjemmene

Statsforvalteren ser lite dokumentasjon av barneverntjenestens vurderinger av behov for økning eller reduksjon i antall besøk. Vi ser imidlertid at flere fosterhjem har fått besøk utover de lovpålagte, dersom dette har vært nødvendig. Mappegjennomgang viser at tjenesten har fokus på overganger i barnets liv.

Slik Statsforvalteren ser det er dokumentasjon av samtaler med biologiske barn i fosterhjemmene fraværende. Det opplyses i intervjuene at tjenesten har satt fokus på dette. Statsforvalteren vurderer det som viktig at barneverntjenesten rutinemessig gjennomfører samtaler med biologiske barn, fordi hensynet til biologiske barn ofte kan være årsak til brudd i fosterhjem.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenestens oppfølging av fosterhjem er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie.  Det vurderes videre at besøk gjennomføres så ofte som nødvendig, for å gi barnet forsvarlig oppfølging i tråd med kravene i forskrift om fosterhjem § 7 andre og tredje ledd og bvl. § 4-16, jfr. § 1-4. 

Barnets utvikling og omsorgssituasjon

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten innhenter tilstrekkelig informasjon og gjør forsvarlige vurderinger av barnets utvikling og omsorgssituasjon. Barneverntjenesten konkluderer i tråd med innhentet informasjon ved behov for endringer eller ytterligere tiltak. Vi ser imidlertid at tjenesten i større grad kan dokumentere hvordan de benytter den innhentede informasjonen i sine vurderinger. ​

Det er ikke krav om at barnevernfaglige vurderinger dokumenteres systematisk. Statsforvalteren vurderer derfor at saksbehandlingen er innenfor kravene som fremgår av bvl. § 4-16, jf. § 1-4. Det vurderes at dokumenteringen er innenfor forsvarlighetskravet.

Iverksettelse av nødvendige beslutninger 

På bakgrunn av mappegjennomgang og intervjuer ser Statsforvalteren at barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger på bakgrunn av informasjon som fremkommer i det enkelte barnets saksmappe. Informasjon formidles raskt til fosterhjemmene. Det fremkommer imidlertid ikke dokumentasjon på at beslutningene kommuniseres til barna, men fosterbarna vi intervjuet gir uttrykk for at de får raskt kjennskap til beslutningene.  

Statsforvalteren vurder at tiltak iverksettes innen rimelig tid etter at beslutningene fattes. Barnets behov for hjelp og alvorligheten i barnets situasjon avgjør hvor raskt tiltak tilbys. Det vurderes derfor at saksbehandlingen er innenfor kravene som fremgår av bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Ingunn Lund (e.f.)
ass. direktør

Åse Nesbu
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 27.06.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Lister barnevern, og innledet med et kort informasjonsmøte 17.10.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.10.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenrapporteringsskjema
  • Organisasjonskart – oversikt over kommunens og barnevernstjenestens organisering
  • Oversikt over ansatte i omsorg og ettervern
  • Årsberetning 2021 Lister barnevern
  • Farsund kommune. Overordnet HMS mål- og virksomhetsplan 2022
  • Årshjul Lister barnevern 2022
  • Risiko- og sårbarhetsanalyse /vurderinger - Tiltakskort:
    • Manglende godkjent akuttvedtak
    • Krav om tilbakeføring/samvær fra private parter
    • Manglende iverksettelse av vedtak etter nemndsbehandling
    • Manglende engasjementsavtaler
    • Manglende oppfølgingsbesøk
    • Manglende omsorgsplan
    • Manglende samtaler med barn/unge
    • Manglende tilsynsfører og tilsynsrapporter
    • Manglende brukermedvirkning
  • Delegering av myndighet – Lister Barnevern
  • Rutinehåndbok – Lister Barnevern – tiltak utenfor hjemmet
    • Mal - notat fra oppfølgingsbesøk
    • Årshjul for plan og sjekkliste for oppfølging av barn i fosterhjem
    • Omsorgspakke for fosterbarnet
  • Rutine for å unngå avvik knyttet til saksbehandling og oppfølging æ- omsorg/ettervern
  • Fosterhjemsundersøkelsen Lister barnevern 2021
  • Rutiner for avvikshåndtering, avviksskjema
  • Sjekklister/rutiner for godkjenning og stikkprøvekontroll av vedtak
    • Skjema – omsorg - kvartalsrapportering
  • Statusrapport nr. 1 – prosjekt styrking av fosterhjem

Det ble valgt 10 mapper etter følgende kriterier:

  • barn plassert i fosterhjem
  • aktiv oppfølging de to siste årene

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

4 barn og 6 fosterhjem ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Åse Nesbu, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Torhild Tallaksen, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • seniorrådgiver, Svenny Karlson, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • rådgiver, Katrine Dahle, Statsforvalteren i Agder, revisor

[1] 211208-Veileder-Omsorgspakken.pdf (ks.no)

[2] Familieråd - en håndbok for kommunal barnevernstjeneste | Bufdir

[3] TraumeBevisst Omsorg for Fosterforeldre (TBO-F)

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk