Rapport fra tilsyn med Lindesnes kommune/Nav Lindesnes kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2022

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Lindesnes kommune og besøkte i den forbindelse Nav Lindesnes fra 07.11.2022 til 17.11.2022. Vi undersøkte om Lindesnes kommune/Nav Lindesnes sørger for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Lindesnes kommune/Nav Lindesnes sikrer ikke systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad. Det mangler individuell vurdering om barns behov i stønadsvedtak som gjelder familien.

Ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Det er en kvalitetssvikt hvis Nav ikke fanger opp at det mangler slik grunnleggende kartlegging av barns behov.

To av tre brukere vi snakket med var fornøyd med hvordan Nav var opptatt av barna i familien. Den tredje ønsket at Nav spurte mer om barnas situasjon, og etterlyste informasjon om hva Nav kunne hjelpe til med.

Dette er brudd på:

• Forvaltningsloven § 17
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § § 18,19, jf § 4.
• Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Kommunens styringstiltak sikrer ikke at barns behov blir kartlagt, og at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet. Kommunen har ikke selv avdekket feil ved egen praksis. Det kan være risiko for svikt i tjenesteytingen siden kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få konsekvenser for den enkelte familie.

Vi ba om eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget innen 07.02.2023. Nav Lindesnes fikk utsatt frist til 14.02.23. Vi fikk kommentarer til utkast til rapport og har justert noe. 

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven §17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosial problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomførbart samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelsen, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

KOSTRA tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2021 viser at det var totalt 420 sosialhjelpsmottakere i Nav Lindesnes, av disse var 104 i aldersgruppa 18-24 år. Det var 141 mottakere som hadde sosialhjelp som hovedinntekt. Det var 196 barn i familier som mottok økonomisk sosialhjelp.

Beskrivelse av virksomhetens organisering

Nye Lindesnes kommune ble etablert fra 2020, og er en sammenslåing av tidligere Lindesnes kommune, Mandal kommune og Marnardal kommune. Nav kontoret flyttet inn i nytt bygg i sentrum av Mandal 01.04.2022. Det var totalt 23.436 innbyggere i Lindesnes per 3. kvartal 2022 (SSB).

Nav Lindesnes er med i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst». Dette er et prosjekt rettet inn mot barnefamilier med vedvarende lavinntekt, og de får tilbud om en kontaktperson.

Det er inngått en samarbeidsavtale med «Ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning». Dette er et samarbeid mellom flere kommuner i Agder om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning.

Nav Lindesnes er organisert med Nav leder, og følgende avdelinger med hver sin avdelingsleder:  UngVoksenavdeling, Økonomiavdeling, Oppfølgingsavdeling, Markedsavdeling, Integreringsavdeling.

Søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven behandles av Økonomiavdelingen.  Veiledere i denne avdelingen har ansvar for å kartlegge, vurdere og avgjøre søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Oppfølging av familier kan skje fra veiledere i Økonomiavdelingen, prosjektet «Nye Mønstre – trygg oppvekst», eller gjennom Oppfølgingsavdelingen.

Det er en møtestruktur for interne og eksterne møter. Et eksempel er møte for drøfting av saker etter sosialtjenesteloven en time to dager i uka. Da kan veileder ta opp saker til drøfting, i tillegg til at saker drøftes ved behov. Ved Nav Lindesnes er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven og hvem som har ansvar for å godkjenne vedtakene.

Kartlegging

Vi fikk informasjon om at Nav Lindesnes er i gang med å lage et nytt kartleggingsskjema til bruk i saksbehandlingen i enkeltsaker. Ved intervju av ansatte fikk vi informasjon om at mange er godt kjent med brukerne og deres livssituasjon. Videre at det ved behov var samarbeid mellom de ulike avdelingene for å avklare hjelpebehovet til en familie.

Ved gjennomgang av 20 saksmapper fant vi ingen dokumentasjon på:

• At Nav gjennomfører og tilrettelegger for kartleggingssamtaler hvor barns behov inngår som tema.
• At Nav innhenter, muntlig og skriftlig, opplysninger om barna hvor opplysningene ikke allerede foreligger.

I saksmappene fant vi informasjon om antall barn i familien, kjønn og alder. Det var informasjon om omfang av samvær for barn der det var aktuelt. Videre om familien leide/eide bolig, eller midlertidig stod uten bolig. I tre av sakene var det informasjon om at familiene var del av prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst». Tre andre familier hadde vært med i prosjektet, men var nå avsluttet.        I fem saker var det informasjon om at barneverntjenesten var i kontakt med familien og i to saker at psykiske helse/habiliteringstjenesten var i kontakt med familien, ellers ikke opplysninger om evt særskilte behov og barnas livssituasjon.

De familiene som deltar i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst» får tilbud om en egen kartlegging, men kartlegging i regi av prosjektet er ikke tilgjengelig i Nav sine fagsystemer. Veileder kan ta kontakt med familiens kontaktperson i «Nye mønstre – trygg oppvekst» dersom behov for informasjon om barna i familien. Prosjektet er del av Økonomiavdelingen, og det er utstrakt  samarbeid.

Kartlegging fremgår ikke av stønadsvedtakene, der opplysninger om fakta i saken hovedsakelig er fokusert rundt dokumenterte inntekter/utgifter. Barnas livssituasjon som f eks sosial- og helsesituasjon, fritidsaktiviteter, barnas skolesituasjon og behov for utstyr, er ikke regelmessig nevnt i vedtakene. 

Vurdering/beslutning

Nav har egen sjekkliste for godkjenning av vedtak og utbetaling. Den viser til delegasjon og tekniske registreringer for å få gjennomført utbetaling av økonomisk stønad.

Ved beregning av livsopphold til barn, er det automatisk lagt til grunn et lavere beløp fra og med barn nr. 3. Intervju med ansatte bekrefter at dette er intern praksis ved Nav kontoret. Det er ikke kommunal instruks om slik begrensning av utmåling av økonomisk stønad.

Barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.

Ved gjennomgang av 28 vedtak og herav 20 saksmapper fant vi:

• Ikke individuell vurdering av barnet/hvert enkelt barn i familien, og dermed ikke synlig om barnets livssituasjon er vurdert i saksbehandlingen av økonomisk stønad til familien.
• I søknader som er avslått etter sosialtjenesteloven § 18 er det vist til at det er vurdert etter samme lovs § 19. Vi fant imidlertid ikke reell vurdering etter loven § 19, men kun standardsetning.

Siden individuell vurdering ikke er synlig, er det ikke mulig å si om beslutningene tar hensyn til barnas livssituasjon.

Intervju med ansatte bekreftet heller ikke at barnas livssituasjon systematisk var vurdert. De er imidlertid kjent med flere av brukernes livssituasjon.

Oppfølging

Ved gjennomgangen av 20 saksmapper fant vi fire vedtak etter lovens § 17 (opplysning, råd og veiledning) og seks saksmapper med informasjon om at familien kunne få slikt tilbud om de ønsket det.

Nav kontoret skriver journalnotat etter møter/kontakt med familiene. Intervju med ansatte bekrefter at det gis oppfølging til familier som deltar i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst». Det er ellers bruker som selv må ta kontakt med Nav ved behov for oppfølging.

Brukernes tilbakemeldinger

Vi snakket med 3 brukere hver for seg i ca 30 minutter. En fjerde bruker møtte ikke. Brukerne vi snakket med hadde litt ulik erfaring med om Nav spurte om barnas situasjon. To av tre var fornøyd med hvordan Nav var opptatt av barna i familien. Den tredje ønsket at Nav spurte mer om barnas situasjon, og etterlyste informasjon om hva Nav kunne hjelpe til med.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

Når Nav ikke dokumenterer kartlegging av hjelpebehovet til hvert enkelt medlem i familien, kan det tilsi at evt hjelpebehov ikke systematisk blir avklart. Kartlegging av hjelpebehov er nødvendig både når Nav skal behandle søknad om økonomisk stønad og avklare om familien har andre hjelpebehov og evt behov for oppfølging.

Nødvendige opplysninger skal være tilgjengelige for å sikre en forsvarlig saksbehandling. Nav skal ikke innhente flere opplysninger enn det som er nødvendig for å yte tjenester.

Statsforvalteren viser til at det i denne sammenheng også kan være annen informasjon knyttet til barns behov som ikke nødvendigvis lar seg dokumentere. Muntlige opplysninger må da nedtegnes skriftlig av Nav kontoret i saken. Dette kan eksempelvis være opplysninger om behov for klær og utstyr til barna, opplysninger om boligstandard, nettverk eller sosiale forhold. Det er derfor avgjørende at Nav kontoret aktivt etterspør og innhenter opplysninger om barnas behov gjennom samtaler med foreldrene, for å ha tilstrekkelige opplysninger for å vurdere stønadsbehovet.

Når kartlegging ikke blir gjennomført og dokumentert, gir dette et mangelfullt grunnlag for vurdering og beslutning.

Vurdering og beslutning

Vurdering basert på kartlegging av hvert enkelt familiemedlems hjelpebehov er grunnleggende for å vurdere og avgjøre en søknad om økonomisk stønad fra en familie. Når det ikke er informasjon om f eks barns livssituasjon i familien, fremkommer det ikke at barns behov er vurdert.

Siden individuell vurdering ikke er synlig, er det ikke mulig å si om beslutningene tar hensyn til barnas livssituasjon.

I alle saker med mer enn tre barn i familien, var de kun gitt fullt livsopphold etter veiledende satser til de to eldste barna. Fra om med barn nr tre var det beregnet et stønadsbeløp som avviker fra statens veiledende norm for livsopphold uten at det var vist til en individuell vurdering.

Det er viktig at bruker forstår vedtak Nav skriver, og hvordan de har kommet fram til stønadsutmålingen. I flere av sakene går det ikke frem hvilke fakta og momenter vurderingen bygger på av opplysninger som er innhentet i kartleggingen. Begrunnelsen består hovedsakelig av en økonomisk beregning knyttet til inntekter, utgifter og faste satser. Det er derfor uklart hva som ligger til grunn for beslutningen, og om det er foretatt en individuell vurdering i den enkelte sak.

Oppfølging

Familier som har behov for oppfølging har rett på et vedtak om opplysning, råd og veiledning (lov om sosiale tjenester i Nav § 17). Et slikt vedtak gir familien rett til å klage dersom de ikke får tjenesten, eller vil klage på tjenesten. Statsforvalteren ser at det er skrevet journalnotat etter samtaler/kontakt med bruker, men utover dette ikke vurdert kvaliteten på oppfølgingen. Nav Lindesnes gir tilbud om oppfølging til familier og de som selv ber om det.  

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Lindesnes kommune/Nav Lindesnes gjør ikke systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad. Det mangler individuell vurdering om barns behov i stønadsvedtak som gjelder familien.

Dette er brudd på:

• Forvaltningsloven § 17
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § § 18,19, jf § 4.
• Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Nav Lindesnes har fagmøter for drøfting av saker, og ledelsen følger med på tjenesten via møter og ellers samtaler ved behov. Kommunalsjef for dette fagområdet er opptatt av at de skal fange opp og hjelpe utsatte barnefamilier, og dette er også et tema politikerne i kommunen er opptatt av.

Dette tilsynet viser behov for at ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Det er en kvalitetssvikt hvis Nav ikke fanger opp at det mangler slik grunnleggende kartlegging av barns behov. Svikten kan få konsekvenser for den enkelte familie.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjøre vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd. 

Vi ber kommunen/Nav Lindesnes redegjøre for hvordan de vil endre egen praksis, for å ivareta:

• At det gjennomføres en kartlegging av barns behov, og at dette er tilgjengelig informasjon i saken, før det fattes vedtak om økonomisk stønad
• At barns behov kommer tydelig frem i vurdering og avgjørelse av søknad om økonomisk stønad. I praksis betyr det at Nav må gjøre en individuell vurdering i alle saker, og det må fremgår hvordan Nav har vurdert utmålingen av stønad.

Kommunens tilbakemelding vil bli lagt til grunn for den videre dialogen med Statsforvalteren.

Antall dialogmøter vil avhenge av omfanget og alvorligheten av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 14.09.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Lindesnes, og innledet med et kort informasjonsmøte 07.11.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 17.11.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart Lindesnes kommune
• Oversikt ansatte Nav Lindesnes
• Oppgavefordeling Nav Lindesnes
• Referat fra et Partnerskapsmøte i 2020
• Årsmelding 2021, Lindesnes kommune
• Skjema for egenrapportering fra Nav Lindesnes i forbindelse med tilsynet
• Oversikt over aktuelle fagsystem som brukes ved Nav Lindesnes
• Oversikt møtestruktur hvor sosiale tjenester er tema
• Samarbeidsavtale mellom kommune og Nav fylke
• Risiko og sårbarhetsanalyse Nav Lindesnes (oppdatert 11.01.2022)
• Samarbeidsavtale for «Ressurssenter Økonomi- og gjeldsrådgivning»
• Delegasjonsoversikt økonomisk sosialhjelp
• Sjekkliste ved godkjenning og utbetaling
• Anonymisert liste over 40 brukere som har hatt kontakt med Nav Lindesnes siste 12 måneder forut for 13.09.2022
• 4 vedtak fra nye familier, 4 vedtak om akutthjelp fra familier, 4 vedtak fra familier som har samvær med barn, 4 vedtak om langtidsmottakere av økonomisk stønad, 4 vedtak fra familier med flere enn tre barn.

Det ble valgt 20 saksmapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
• Familier med mer enn tre barn
• Samvær
• Akuttsaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. En fjerde møtte ikke.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Heidi Svindland Sandtveit, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk