Rapport fra tilsyn med Kristiansand kommune/Nav Kristiansand. Tema for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Kristiansand kommune og besøkte i den forbindelse Nav Kristiansand fra 13.04.2023 til 21.04.2023. Vi undersøkte om Kristiansand kommune/Nav Kristiansand sørger for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

• Kristiansand kommune/Nav Kristiansand gjør ikke systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad.
• Det mangler individuell vurdering om barns behov i stønadsvedtak vi har gjennomgått.

Ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Det er en kvalitetssvikt hvis Nav ikke fanger opp at det mangler slik grunnleggende kartlegging av barns behov.

Brukerne vi snakket med sa at Nav ikke spør om barnas situasjon. Flere etterlyser informasjon om rettigheter og hva de kan søke om. Noen ga uttrykk for at Nav ikke vurderte søknad om økonomisk stønad individuelt. Videre sa brukerne at de får tilbud om oppfølging, men at det i hovedsak skjer på initiativ fra dem selv.

Dette er brudd på:

Forvaltningsloven § 17

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § § 18,19, jf § 4.

Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Kommunens styringstiltak sikrer ikke at barns behov blir kartlagt, og at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet. Kommunen har ikke selv avdekket feil ved egen praksis. Det kan være risiko for svikt i tjenesteytingen siden kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Tilsynet viser behov for at ledelsen må sørge for at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Også at opplysninger fra kartleggingen skrives ned. Svikt på dette området kan få konsekvenser for den enkelte familie ved at Nav ikke får fanget opp og gitt nødvendig hjelp til barn og unge i utsatte familier.

Vi ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget ble sendt til Statsforvalteren innen 01.08.2023. Vi mottok epost fra Nav Kristiansand 18.07.2023 med forslag til korrigering av teksten på den delen av rapporten som gjelder organisering på Nav kontoret. Dette har vi korrigert i denne endelige rapporten.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukernes meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf, sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven §17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn. Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosial problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomførbart samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelsen, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

KOSTRA tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2022 viser at det var totalt 2 746 sosialhjelpsmottakere i Nav Kristiansand, av disse var 535 i aldersgruppa 18-24 år. Det var 211 mottakere som hadde sosialhjelp som hovedinntekt. Det var 1 668 barn i familier som mottok økonomisk sosialhjelp.

Beskrivelse av virksomhetens organisering

Fra 01.01.2020 ble Søgne kommune, Songdalen kommune og Kristiansand kommune slått sammen til en storkommune; Kristiansand. Nav Kristiansand har kontor sentralt i sentrum av byen. Det var totalt 115.569 innbyggere i kommunen per 1. kvartal 2023 (SSB).

Kristiansand kommune er med i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst». Dette er et prosjekt rettet inn mot barnefamilier med vedvarende lavinntekt, og de får tilbud om en kontaktperson.

En ansatt er frikjøpt i 30 % som barneansvarlig, og har blant annet et hovedansvar for å administrere kommunal ordning med billetter til f.eks. kino og svømmehall til utsatte barnefamilier. Det er også barneansvarlig i de fleste avdelinger ved kontoret, og de skal ha et særlig fokus på barneperspektivet i saksbehandlingen. 

I Nav kontoret er det etablert et eget «Familieteam» med fire ansatte. De ivaretar både rollen som veileder og saksbehandler i kontakt med familier som ønsker tett arbeidsrettet oppfølging. Familieteamet har blant annet fokus på følgende tema: økonomi, bolig, barn og jobb.

Nav Kristiansand er organisert med en Nav leder, og følgende tre seksjoner med hver sin enhetsleder: Stab, Marked og veiledning, Arbeidsinkludering.

I seksjon Marked og veiledning er det følgende fem grupper med hver sin avdelingsleder: Møtesenter, Kartlegging, Marked, Sykefraværsoppfølging, Mestring og aktivitet og «Nye mønstre – trygg oppvekst».

I seksjon Arbeidsinkludering er det følgende 5 grupper med hver sin avdelingsleder: voksen 1, voksen 2, voksen 3, ungdom 1, ungdom 2. Søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven behandles av avdelinger i begge seksjonene Arbeidsinkludering, Marked og veiledning.

Saksbehandlere i seksjonene har ansvar for å kartlegge, vurdere og avgjøre søknader om økonomisk stønad. Oppfølging av familier kan bla skje fra denne avdelingen, Familieteamet eller «Nye Mønstre – trygg oppvekst».

Nav kontoret har en møtestruktur for interne fagmøter. Eksempler på møter: ulike fagmøter for alle ansatte 1-2 ganger per måned. Felles saksbehandlermøte 1 time hver fjerde uke. I de ulike avdelingene gjennomføres saksmøter hver uke for saksbehandlere, og annet møte for både saksbehandlere og veiledere. De som godkjenner vedtak (godkjennerteamet) har felles møte en gang per uke, og felles møte med ledere med særskilt ansvar for sosiale tjenester en gang hver fjerde uke. Fagansvarlig har møte med ledergruppa, som har personalansvar for saksbehandlere, en gang per måned. Rutinegruppa består av fagansvarlig for sosiale tjenester og noen fra godkjennerteamet. De har møte hver tredje uke, og formålet er å lage rutiner, slik at arbeidet med sosiale tjenester blir praktisert mest mulig likt i avdelingene.

Ved Nav Kristiansand er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det er en to-trinns ordning for godkjenning av vedtak ut fra visse kriterier, utover dette godkjenner saksbehandler selv. Det er et eget godkjennerteam på tvers av avdelingene, og dette teamet har ansvar for å godkjenne vedtak som saksbehandler ikke selv har myndighet til å godkjenne.

Nav Kristiansand skriver blant annet i egenrapporteringen at de rapporterer til kommunens øverste ledelse om tilstand og risiko i tjenesten ved tertialrapporteringer og ved årsrapport. Det er avtalte møter mellom direktør for helse og mestring i kommunen og Nav leder. Sammen har de en årlig evaluering av kvalitetsarbeidet/internkontrollen. Videre skriver de at Nav Kristiansand har ei rutinehåndbok på Teams som oppdateres jevnlig med blant annet tema barnefamilier.

Direktør for helse og mestring i kommunen er opptatt av at kommunen skal fange opp og hjelpe utsatte barnefamilier. Dette er også et tema politikerne i kommunen er opptatt av.

Kartlegging

Ved intervju av ansatte fikk vi informasjon om at mange er kjent med flere av brukerne og deres livssituasjon, særlig de som jobber i Familieteamet. Det er samarbeid mellom de ulike avdelingene ved behov, for å avklare hjelpebehovet til en familie.

Ved gjennomgang av 25 vedtak herav 20 saksmapper fant vi: 

• Individuelt hva saksbehandler kartlegger når familien søker økonomisk stønad, og om det journalføres. Det er ingen spor av systematisk kartlegging som omfatter barna når familien søker om økonomisk stønad. Saksbehandlere innhenter informasjon (muntlig) om det familien søker om, men ingen spor av kartlegging utover akkurat det de søker om.

I saksmappene fant vi informasjon om antall barn i familien, kjønn og alder. Det var informasjon om omfang av samvær for barn der det var aktuelt. I tre saker var det informasjon om sykdom hos barn i familien, ellers ikke opplysninger om evt særskilte behov og barnas livssituasjon.

Vi fant informasjon om familien eide/leide bolig, men lite om familiens bosituasjon for øvrig. I alle sakene var det informasjon om foreldrenes inntektssituasjon. Eksempel på dette var fire saker der en av foreldrene deltok i kvalifiseringsprogram i regi av Nav. I fem saker hadde Familieteamet på Nav oppfølging med familien. Vi så eksempler på samarbeid internt i Nav slik som: samarbeid med økonomisk rådgiver og arbeidsrettet oppfølging.

Nav har: «Rutine godkjenning av vedtak». Der står det bla:

 «… Godkjennerteamet består av syv medlemmer, inkludert fagansvarlig. Det er en godkjennerturnus hvor det er to personer som godkjenner hver dag. Det er ikke faste dager eller fast medlem en godkjenner sammen med, men det lages en turnus med rullering …»

Ansatte fortalte at de har informasjon om barna/familien, men vi fant ikke noe skriftlig om dette. De er selv klar over at det er behov for systematikk for å skrive ned slik informasjon i saksmappene/journalnotat.

Kartlegging fremgår ikke av stønadsvedtakene. Fakta i saken er hovedsakelig fokusert rundt dokumenterte inntekter/utgifter. Barnas livssituasjon som f eks sosial- og helsesituasjon, fritidsaktiviteter, barnas skolesituasjon og behov for utstyr, er ikke regelmessig oppdatert i sakens dokumenter.

Vurdering/beslutning

Ved beregning av livsopphold til barn, er det automatisk lagt til grunn et lavere beløp fra og med barn nr. 4. Intervju av ansatte bekrefter at dette er intern praksis ved Nav kontoret. Det er ikke kommunal instruks om slik begrensning av utmåling av økonomisk stønad.

Barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.

Ved gjennomgang av 25 vedtak og herav 20 saksmapper fant vi:

• I de vedtakene vi har gjennomgått kommer det ikke frem at hvert enkelt barns behov er vurdert ut fra familiens situasjon (Eksempelvis: livsoppholdssatser).
• Det er ikke informasjon om det også er andre hjelpebehov i familien i vedtak/journal.
• Det fremgår ikke av vedtaket hva som er begrunnelsen for stønadsutmålingen, spesielt når det gjelder livsopphold.
• I de vedtakene vi har gjennomgått finner vi ikke reell vurdering etter sosialtjenesteloven § 19 når det er gitt avslag etter lovens § 18. Det er kun en standardsetning.

Intervju med ansatte bekrefter at det er faste møter for drøfting av saker, i tillegg til drøfting ved behov. Ansatte forteller at barns situasjon ofte er tema på fagmøtene. Det kan for eksempel være om barna har det de trenger av klær og utstyr.

Oppfølging

Ved gjennomgang av 20 saksmapper fant vi ingen vedtak etter lovens § 17 (opplysning, råd og veiledning).

Nav kontoret skriver journalnotat etter møter/kontakt med familiene. Det er både planlagte møter, dialogmøter med flere aktører og telefonsamtaler. Intervju med ansatte og brukere bekrefter at det gis tilbud om oppfølging til familier med barn, men at det i hovedsak skjer på initiativ fra bruker. Familieteamet og «Nye Mønstre – trygg oppvekst» skiller seg ut med tettere oppfølging.

Brukernes tilbakemeldinger

Vi snakket med seks brukere hver for seg i ca. 30 minutter. Flere fikk tilbud om å snakke med tilsynet, men ønsket det ikke. Brukerne vi snakket med sa at Nav ikke spør om barnas situasjon. De etterlyser informasjon om rettigheter og hva de kan søke om. Noen ga uttrykk for at Nav ikke vurderte søknad om økonomisk stønad individuelt. Videre sa brukerne at de fikk tilbud om oppfølging om deres økonomiske situasjon, men at det i hovedsak skjedde på initiativ fra dem selv.

Brukerne ga ellers uttrykk for at de ble møtt på en omsorgsfull måte av ansatte på Nav, og at de stolte på dem.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

Når Nav ikke dokumenterer kartlegging av hjelpebehovet til hvert enkelt medlem i familien, kan det tilsi at evt hjelpebehov ikke blir avklart. Kartlegging av hjelpebehov er nødvendig både når Nav skal behandle søknad om økonomisk stønad og avklare om familien har andre hjelpebehov, og evt behov for oppfølging.

Nødvendige opplysninger skal være tilgjengelige for å sikre en forsvarlig saksbehandling. Når Nav ikke har skrevet ned faktaopplysninger de er kjent med, blir det ikke mulig å se i ettertid hva vedtaket er basert på.

Muntlige opplysninger som er relevante for saken, må nedtegnes skriftlig. Dette kan eksempelvis være opplysninger om behov for klær og utstyr til barna, opplysninger om boligstandard, helseutfordringer, nettverk eller sosiale forhold. Det er avgjørende at Nav kontoret aktivt etterspør og innhenter opplysninger om barnas behov gjennom samtaler med foreldre, for å ha tilstrekkelige opplysninger for å vurdere stønadsbehovet.

Når slik kartlegging ikke blir gjennomført systematisk og heller ikke dokumentert, kan dette gi et mangelfullt grunnlag for vurdering og beslutning.

Vurdering/beslutning

Vurdering basert på kartlegging av hvert enkelt familiemedlems hjelpebehov er grunnleggende for å vurdere og avgjøre en søknad om økonomisk stønad fra en familie. Når det ikke er informasjon om   for eksempel barns livssituasjon i en familie, fremkommer det ikke at barns behov er vurdert. Siden kartlegging ikke er synlig, er det heller ikke mulig å si om vurdering/beslutning tar hensyn til barnas livssituasjon.

I alle saker med mer enn fire barn i familien, var det kun gitt fullt livsopphold etter veiledende satser til de tre eldste barna. Fra og med barn nr fire var det beregnet et stønadsbeløp som avviker fra statens veiledende norm for livsopphold uten at det var vist til en individuell vurdering. Dette er i strid med lovens krav om individuell vurdering.

I flere saker fremgår det ikke hvilke fakta og momenter vurderingen bygger på av opplysninger som er innhentet i kartleggingen. Begrunnelsen består hovedsakelig av en økonomisk beregning knyttet til inntekter, utgifter og faste satser til livsopphold. Det er derfor uklart hva som ligger til grunn for beslutningen, og om det er foretatt en individuell vurdering i den enkelte sak. Det er viktig at bruker forstår vedtak Nav skriver, og det skal være tydelig hvordan Nav har vurdert stønadsutmålingen.

Oppfølging

Familier som har behov for oppfølging har rett på et vedtak om opplysning, råd og veiledning (lov om sosiale tjenester i Nav § 17). Et slik vedtak gir familien rett til å klage dersom de ikke får tjenesten, eller vil klage på tjenesten. Statsforvalteren ser at det er skrevet journalnotat etter samtaler/kontakt med bruker, men vi har utover dette ikke vurdert kvaliteten på oppfølgingen. Nav Kristiansand gir tilbud om oppfølging til familier og de som selv ber om det.

Statsforvalteren oppfordrer Nav Kristiansand til å være oppmerksom på om flere brukere kan ha rett til vedtak etter sosialtjenesteloven § 17.   

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

• Kristiansand kommune/Nav Kristiansand gjør ikke en systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad.
• Det mangler individuell vurdering om barns behov i stønadsvedtak som gjelder familien.

Dette er brudd på:

Forvaltningsloven §17

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § §18,19, jf § 4.

Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Tilsynet viser behov for at ledelsen må sørge for at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Også at opplysninger fra kartleggingen skrives ned. Svikt på dette området kan få konsekvenser for den enkelte familie ved at Nav ikke får fanget opp og gitt nødvendig hjelp til barn og unge i utsatte familier.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapitlet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen/Nav Kristiansand redegjøre for hvordan de vil endre egen praksis, for å ivareta:

• At det gjennomføres en kartlegging av barns behov, og at dette er tilgjengelig informasjon i saken, før det fattes vedtak om økonomisk stønad
• At barns behov kommer tydelig frem i vurdering og avgjørelse av søknad om økonomisk stønad. I praksis betyr det at Nav må gjøre en individuell vurdering i alle saker, og det må fremgår hvordan Nav har vurdert utmålingen av stønad.

Kommunens tilbakemelding vil bli lagt til grunn for den videre dialogen med Statsforvalteren. Antall dialogmøter vil avhenge av omfanget og alvorligheten av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 16.02.2023.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Kristiansand, og innledet med et kort informasjonsmøte 13.04.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 21.04.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering fra Nav Kristiansand i forbindelse med tilsynet
• Anonymisert liste over 66 brukere som har hatt kontakt med Nav Kristiansand siste 12 måneder forut for 14.02.2023.
• Organisasjonskart kommunen
• Organisasjonskart Helse og mestring
• Organisasjonskart Nav Kristiansand
• Oversikt ansatte Nav Kristiansand med navn, ansvarsområde, stillingsprosent, avdeling
• Årsrapport for 2021 Helse og mestring, Kristiansand kommune
• Dialog mellom kommunen og Nav Kristiansand om sentrale leveranser i 2022
• Virksomhetsplan 2023 for Nav Kristiansand
• Partnerskapsavtale datert 07.03.2011 mellom Kristiansand kommune og den gang Nav Vest-Agder om drift og forvaltning av Nav Kristiansand
• Årshjul for kommunen, 2023
• Fagmøter Nav Kristiansand der sosiale tjenester er tema
• Operativ risikostyringsverktøy for Nav Kristiansand
• Delegering av myndighet fra kommunedirektøren i Kristiansand kommune
• Delegering av administrativ myndighet fra direktør for helse og mestring i Kristiansand kommune
• Rutine godkjenning av vedtak, rutine stikkprøver
• Grensesnitt Livsmestring, Forvaltning og koordinering og Nav Kristiansand
• Utdrag fra rutinehåndboka hvor det er tatt ut punkter som handler om tema for tilsynet.
• Stillingsbeskrivelse for barneansvarlig Nav Kristiansand.
• Informasjon om opplæring for nyansatte som jobber med økonomisk saksbehandling Nav Kristiansand. Huskelapp til ledere og ansvarlige for opplæring. Velkommen til din første uke ved Nav Kristiansand.
• Oversikt over fagsystem som brukes

Det ble valgt 20 saker etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
• Familier med mer enn tre barn
• Samvær
• Akuttsaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Seks brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Flere enn de seks fikk tilbud om å snakke med tilsynet, men ønsket ikke det.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Heidi Svindland Sandtveit, Statsforvalteren i Agder , revisor
• seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk