Rapport fra tilsyn med beredskapsplanlegging i Sirdal kommune 2023

Sammendrag

Denne rapporten beskriver avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

• planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
• planene er samordnet
• planene baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen
• planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
• planene er implementert, kjent og øvet og om ansvarslinjer er klare
• planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til

Statsforvalteren er opptatt av at tilsynet er relevant i forhold til pågående samtidige hendelser som kan påvirke kommunens krisehåndtering. Det var derfor også fokus på;

• kommunens rutiner for ivaretakelse av beredskapsmessige hensyn i samfunns- og arealplanleggingen
• kommunens bevissthet rundt og prosedyrer ved utfall av kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon
• kommunens arbeid med evaluering av planverk med tanke på erfaringer fra covid-19- håndteringen og videre oppfølging
• hvordan langvarige kriseperioder håndteres når det gjelder opprettholdelse av ordinær drift av tjenester og ivaretakelse av særlig utsatte grupper i de ulike krisesituasjoner
• krisekommunikasjon under pandemien, a. med fremmedspråklige og fremmedkulturelle grupper og
• kommunens oversikt over risiko knyttet til omfattende hytte- og

Det ble påvist 3 avvik:

Avvik 1:

Kommunen har ikke en oppdatert oversikt over uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen.

Avvik 2:

Kommunen har ikke utarbeidet en overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig og sosial beredskap iht. lov- forskriftsbestemmelser.

Avvik 3:

Kommunens har ikke et tilfredsstillende system for helhetlig samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

 

Dato: 19.02.2024

 

Yngve Årøy
revisjonsleder

Synnøve Spinnangr
seniorrådgiver

 

1.   Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Sirdal kommune i perioden 12.10.2023 – 19.02.2024. Revisjonen inngår som en del av Statsforvalteren i Agders planlagte tilsynsvirksomhet i 2023.

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Statsforvalteren er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2.   Beskrivelse av virksomheten

Sirdal kommune har rundt 1800 innbyggere og er en innlandskommune. Den grenser til fem kommuner i Rogaland i vest, til Bykle kommune i nord, til Valle, Bygland og Kvinesdal i øst og til Flekkefjord i sør. Tonstad er kommunesenter mens Sinnes er senter i nord. Høyeste punkt er Urddalsknuten på 1434 moh.

Kommunen har stor vannkraftnæring og er vertskommune for anlegg som har betydning for den nasjonale kraftforsyningen. Kommunen har noe småindustri. Kommunen har jordbruksarealer, men også mye beitemark i fjellene. Turistnæringen er stor i Sirdal, særlig i vintersesongen. Det er om lag 4600 hytter i kommunen, hovedsakelig i nord. I turistsesongen kan befolkningen øke med 15-20 000 personer, de fleste fra Rogaland. Kommunen er langstrakt der befolkningstyngdepunktet er i den sørlige delen av kommunen mens turistnæringen er konsentrert i den nordlige delen.

De viktigste transportformene går langs vei. Fv 468 binder den sørlige og nordlige delen av kommunen sammen mens fv 42 og 450 er bindeledd østover og vestover i hhv. sør og nord.

Grunnet topografien er Sirdal ras-, skred- og flomfareutsatt.

Ny organisering av kommuneadministrasjonen er under implementering. Under kommunedirektøren er det fire kommunalområder – velferd, oppvekst, samfunn og virksomhetsstyring – ledet av hver sin kommunalsjef. I tillegg er det en næringssjef. Kommunedirektøren, kommunalsjefene, beredskapskoordinator, kommunikasjonskonsulent og kommuneoverlege sitter i kriseledelsen.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er fra 2018. Overordnet beredskapsplan (OBP) er oppdatert i desember 2017, plan for helsemessig og sosial beredskap i oktober 2019 og smittevernplanen i februar 2020.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt og med helsemessig og sosial beredskap i Sirdal kommune ble gjennomført i 2017.

3.   Gjennomføring

 Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 12.10.2023.

Dokumentasjon ble oversendt 15.10.2023. I tillegg ble Statsforvalteren gitt tilgang til kommunens kvalitetssystem. Oversikt over tilgjengelig dokumentasjon er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Formøte ble gjennomført 29.11.2023.

Åpningsmøte ble avholdt og intervjuer gjennomført 12.12.2023. 11 personer ble intervjuet.

Oppsummerende møte ble avholdt 10.01.2024.

Rapport ble utsendt 19.02.2024.

4.   Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (SBL) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS-analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS-analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om OBP.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens OBP. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§ 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og OBP.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve OBP hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

Ifølge lov av 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene (HSB-plan). Ifølge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift av 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (forskrift om HSB). Det vises også til «Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009), og til veileder for felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.

HSB-planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskrift om HSB § 2 sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen, og det skal i beredskapsplanen fremgå hvor ofte planen og ROS- analysen skal evalueres og oppdateres. Slik oppdatering av ROS- analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en ROS-analyse innen området, jf. forskrift om HSB § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, Statsforvalter og andre samarbeidspartnere bør også komme frem av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr, jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift av 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5.   Funn

Avvik 1:

Kommunen har ikke en oppdatert oversikt over uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen.

Avvik fra følgende krav:

• Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) §§ 14, første ledd og 15, første ledd
• Forskrift 08.2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt § 6
• Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3

Avviket bygger på følgende observasjoner:

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og ROS-analyser for helsemessig og sosial beredskap er ikke oppdatert iht. krav i lov og forskrift. Kommunen har derfor ikke en oppdatert oversikt over risikobildet i kommunen som grunnlag for risikoreduserende arbeid og som grunnlag for kommunens beredskapsplaner.

Avvik 2:

Kommunen har ikke utarbeidet OBP og HSB-plan iht. lov- forskriftsbestemmelser.

Avvik fra følgende krav:

• Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) §§ 14, første ledd og 15, første ledd
• Forskrift 08.2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt § 6
• Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 5

Avviket bygger på følgende observasjoner:

Kommunens beredskapsplaner er ikke oppdatert og revidert iht. forskriftsbestemmelser. Mangel på oppdatert oversikt over risikobildet medfører at grunnlaget for beredskapsplanene ikke er tilfredsstillende.

Avvik 3:

Kommunen har ikke et tilfredsstillende system for helhetlig samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Avvik fra følgende krav:

• Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) § 14, andre ledd
• Forskrift 08.2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt §§ 3, 6, 7 og 8
• Lov 06.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2
• Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2, 4, 5, 6, 7, 8 og 9

Avviket bygger på følgende observasjoner:

Kommunens grunnlag for et helhetlig samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er mangelfullt pga. at risikobildet ikke er oppdatert. Kommunens beredskapsdokumentasjon er ikke oppdatert og revidert iht. lov- og forskriftsbestemmelser. Kommunen har ikke en plan for opplæring og ikke rutiner for evaluering av hendelser og øvelser.

6.   Hovedinntrykk

Sirdal kommunes ivaretakelse av kommunal beredskapsplikt og helsemessig og sosial beredskap tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Sirdal kommune har ved hendelser vist en god krisehåndteringsevne, senest ved de vanskelige værforholdene i slutten av januar 2024. Kommunen har profitert på handlekraft, på tett kontakt med eksterne aktører og på eget eierskap til brannvesen og ambulansetjeneste.

Hovedutfordringen med beredskapsarbeidet i Sirdal kommune ligger i det systematiske. Det er viktig med god systematikk i beredskapsarbeidet fordi det vil sikre et godt nivå på forebyggende beredskapsarbeid og krisehåndtering selv om stedfortredere må tre inn og selv om nøkkelpersonell slutter og nye begynner. Det fremstår som om det har vært lite aktivitet rundt sentral beredskapsdokumentasjon de senere årene. Helhetlig ROS-analyse er utdatert, beredskapsplanverket er ikke oppdatert eller revidert og oversendt internkontrolldokument er fra 2014. Det har vært tilsynelatende lite fokus på oppfølging av den gjeldende helhetlige ROS-analysen ved at det ikke er utarbeidet en oppfølgingsplan. Dermed har heller ikke kommunen et godt grunnlag for et systematisk og helhetlig beredskapsarbeid. Tilsynet observerer også at flere av de forholdene som lå til grunn for avvikene ved forrige tilsyn i 2017 også er gjeldende ved dette tilsynet. Vi observerer også at kommunen har mangelfulle rutiner for kompetansetilførsel/-vedlikehold og erfaringsoverføringer. Disse forholdene medfører at kommunens beredskap er sårbar ved det ikke er sikret at stedfortredere har tilstrekkelig kompetanse og informasjon til å tre inn i en krisehåndtering. I intervjuene gir flere respondenter uttrykk for et ønske om større fokus på det helhetlige og tverrsektorielle beredskapsarbeidet.

Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2018. Den inneholder en målformulering for beredskapsarbeidet og et eget satsningsområde for samfunnssikkerhet og beredskap med tilhørende delmål. Økonomiplanen har fem satsningsområder relatert til samfunnssikkerhet og beredskap. Strukturelt sett er dette positivt, men det faglige grunnlaget svakt ved at risikobildet ikke er oppdatert. Kommuneplanens arealdel er todelt med en delplan for nordre del av kommunen (2017) og en for søndre del (2013). Sistnevnte plan skulle vært rullert i 2023, men dette ble nedprioritert. Begge planer inneholder ras- og skredkartlegginger og det er i ettertid gjort flomsonekartlegginger av Sira i begge områder. Bestemmelsene til delplanene inneholder krav til fagkyndig vurdering av naturfare.

Kommunens helhetlige ROS-analyse ble sist oppdatert i 2018 og er dermed utdatert iht. forskriftsbestemmelsene. FKB slår fast at helhetlig ROS-analyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommunens overordnede planverk. Helhetlig ROS-analyse skal være en av premissgiverne for utarbeidelsen av dette planverket og på den måten sikre at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gis riktig retning og prioritet. Helhetlig ROS-analyse skal ligge til grunn for kommunens risikoreduserende arbeid og for kommunens beredskapsplanverk. Ingen av disse forholdene er ivaretatt med en utdatert analyse. Helhetlig ROS-analyse omfatter også hendelser innen helsemessig og sosial beredskap, men disse er ikke oppdatert og analysen er derfor heller ikke gjeldende for dette fagområdet. Det fremstår uklart hvordan disse skal revideres.

I tilsynet fremkommer det at deltakerne har et ulikt syn på hvilke store risikofaktorer kommunen påvirkes av. Når helhetlig ROS-analyse skal oppdateres er det derfor viktig med god tverrsektoriell involvering internt for å sikre en felles forståelse av risikobildet. Det samme gjelder overfor eksterne aktører.

I oppdateringsarbeidet kan kommunen ta med seg at kommunebeskrivelsen i nåværende helhetlig ROS-analyse er god og at det er et godt samsvar mellom målsettingen i analysen og målsettingen med beredskapsarbeidet slik den er formulert i kommuneplanens samfunnsdel. Det bør spesielt vurderes å se på utfordringer knyttet til turisttilstrømning gjennom hele året og hvordan dette vil kunne påvirke helsemessig og sosial beredskap. Konsekvens av endringer i ambulansetjenesten bør også vurderes, da det opplyses i tilsynet at denne ambulansen også utfører oppdrag utenfor vanlig drift av ambulanse – eksempelvis betjening av trygghetsalarmer fra hjemmeboende.

Kommunens OBP er ikke revidert eller oppdatert iht. forskriftskrav. Det foreligger heller ikke et tilfredsstillende grunnlag for en OBP ved at helhetlig ROS-analyse ikke er oppdatert. Som følge av dette har heller ikke kommunen en tilfredsstillende plan for krisekommunikasjon.

Tilsynet er innforstått med at det pågår revisjonsarbeid både for OBP og for plan for

krisekommunikasjon. Dette arbeidet ser ut til å trekke i en positiv retning. Kommunen bør være oppmerksom på at nærværet av kraftinfrastruktur av nasjonal betydning kan gjøre terror og sabotasje til aktuelle hendelser i en gitt sikkerhetspolitisk situasjon. Kommunen har ikke ansvar for å forebygge og håndtere dette, men kan få en indirekte oppgave i forhold til kommunikasjon mot befolkningen. Denne oppgaven må eventuelt løses i tett samarbeid med politiet og Forsvaret.

I tilsynet fremkommer det at OBP ikke er samordnet med andre aktører og med annet eksternt og internt planverk. Dette er viktig for å sikre en enhetlig og målrettet håndtering av hendelser fra alle involverte aktører.

Kommunens HSB-plan er under utarbeidelse og er derfor ikke gyldig. For å forenkle oppdatering og revisjon og for å sikre samordning mellom planverkene bør kommunen vurdere å slå OBP og HSB-planen sammen. Tilsynet finner ikke dokumentasjon for øvelser siden 2020. Samtidige hendelser har vanskeliggjort gjennomføring av øvelser samtidig som hendelsene i seg selv er god trening. Situasjonen nå er slik at tilsynet forventer at kommunen gjenopptar sin egeninitierte øvingsaktivitet. Det bør utarbeides en plan for øvelser sikrer at det øves, at det øves på de riktige scenarioene, at de riktige personene øves og at øvingsformen varieres.

Kommunen har ikke en plan for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det er ikke ensbetydende med at kommunen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner, men kommunen har ikke et system som sikrer at dette er tilfellet. Planen må også inkludere stedfortrederne til medlemmene i kriseorganisasjonen.

Tilsynet finner ikke evalueringer etter pandemien, etter uværet i nordre del av kommunen i januar 2021 eller etter ulykker de siste årene som kommunen har bidratt i håndteringen av. Kommunen har ikke et system for å sikre helhetlig evaluering og oppfølging av hendelser og øvelser. Dette er viktig for å sikre bevaring av verdifulle læringspunkter som grunnlag for forbedring.

Kommunen har god oversikt over kritisk infrastruktur, også over den de ikke eier selv (bl.a. kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon og fylkesvei). Sårbarheter i infrastruktur knyttet til turisme og hytter bør vurderes nærmere. Forsyningssikkerheten for kraft har økt med byggingen av Ertsmyra transformatorstasjon og med krav om at kraftkabler skal legges i jord. Parallelt med dette har kommunen en god egenberedskap for kraft, med flere mobile og stasjonære nødstrømsaggregater.

Sira-vassdraget er kommunens hovedvannkilde. Kommunen har tre vannverk og reservevannverk. Kommunen er oppsatt med nødnetterminaler og satellittelefon. For å redusere sårbarheten i elektronisk kommunikasjon har kommunen vært pådriver for økt fiberkapasitet og bedre redundans i mobilnettet.

Det er mange plansaker i Sirdal, primært relatert til hyttebygging. Risiko og sårbarhet er tema i oppstartmøtene mellom utbygger, kommune og konsulent. Det er krav om fagkyndige vurderinger av ras, skred og flom. Kommunen har kjøpt ekstern saksbehandlerstøtte for planarbeidet, men vektlegger å ha god GIS-kompetanse i egen organisasjon. Plankart utarbeides av kommunen selv. Kommunen har tett dialog med Norges vassdrags- og energidirektorat.

7.   Regelverk 

• Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
• Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt
• Lov 30.03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
• Lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
• Lov 18.12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
• Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
• Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
• Forskrift 17.6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
• Forskrift 13.2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
• Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

8.   Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble gjort tilgjengelig under forberedelsen av revisjonen:

• Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030
• Kommunedelplan Sirdal Sør 2013-2025 med planbeskrivelse, plankart og bestemmelser
• Kommunedelplan Sirdal Nord 2017 med planbeskrivelse, bestemmelser og konsekvensutredning
• Kommunedelplan Sirdal Nord flomsonekartlegging Kilen-Handeland 2019
• ROS Sirdal 2018-2022
• Beredskapsplan 2017 med tiltakskort
• Varslingslister (Oppdatert varslingsliste ble overlevert under tilsynet.)
• Plan for helsemessig og sosial beredskap (udatert, oppgitt til 2017)
• Plan for helsemessig og sosial beredskap 2019
• Smittevernplan 2020
• Diverse beredskapsplaner for helse og omsorg
• Infeksjonskontrollprogram SSHF 2013
• Intensjonsavtale - interkommunalsamhandling innen helsemessig og sosialberedskap mellom kommunene i Helsenettverk Lister 2013
• Pandemiplan 2020
• Retningslinjer kommunalt kriseteam 2016
• Tuberkulosekontrollprogram (udatert)
• Beredskapsplan Sinnes vannverk 2010
• Beredskapsplan Tonstad vannverk 2010
• Hovedplan vann og avløp 2012
• Hovedplan veg 2013
• Tiltakskort for handling etter storm/ekstremvær (skole) 2015
• Tiltakskort ved bortfall av strøm i mer enn 8 timer (skole) 2015
• Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet 2017
• Branntilsyn - Sirdal kommune/Sirdalsheimen – rapport uten avvik 2021
• Kart over ny organisasjon 2023

Annen dokumentasjon som Statsforvalteren har innhentet selv eller hadde tilgang til fra tidligere:

• Planstrategi 2020
• Folkehelseoversikt Sirdal 2022
• Betydningen av turistnæringen og fritidsboligutbyggingen for Sirdal kommune 2017
• Helsefremmende og forebyggende tiltak 2019
• Evaluering av vassdragsøvelse 2019
• Evalueringsrapport etter Fylkesmannens kommuneøvelse 2019
• Evalueringsrapport etter øvelse med Sira-Kvina, kommunen og nødetatene 2020
• Retningslinjer for håndtering av avvik 2020

Korrespondanse mellom virksomheten og Statsforvalteren:

• Varsel om tilsyn datert 12.10.2023
• Oversendelse av dokumentasjon fra Sirdal kommune datert 15.11.2023, 30.11.2023, 04.12.2023 og 11.12.2023
• Program og administrative bestemmelser for tilsynet datert 01.12.2023

9.   Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her.

Fra tilsynsmyndigheten deltok:

• Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder
• Seniorrådgiver Synnøve Spinnangr, Statsforvalteren i Agder, revisor helsemessig og sosial beredskap
• Seniorrådgiver Geir Evensen, revisor helsemessig og sosial beredskap
• Seniorrådgiver Bengt Henriksen, revisor