Tilsynsrapport Risør kommune - landsomfattende folkehelsetilsyn 2024

Tilsynet ble gjennomført 24.05.24 og 17.06.24 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Risør kommune var en av tre kommuner i Agder som ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf.

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023).

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har Statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen. Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møte med et utvalg barn og unge.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

«Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,
2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3- 3 og
3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.»

Folkehelseloven § 6 lyder:

«Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.»

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

«Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.»

Folkehelseloven § 30 lyder:

«Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.»

4.  Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

4.1 Bakgrunnsinformasjon

Risør ligger lengst øst i Agder fylke med grense i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Kommunen hadde 6833 innbyggere i Q1 2024 og de fleste av disse bor i og rundt Risør sentrum. Resterende innbyggere bor hovedsakelig på to definerte lokalsentre (Hope og Søndeled) og to større boligområder (Moen og Viddefjell). Innbyggertallet har holdt seg nokså stabilt de siste årene, primært på grunn av innvandring. Antall fødte har vært nokså stabilt i perioden 2013-2023.

Organisatorisk består kommunen av en kommunedirektør med tilhørende politisk sekretariat og interne tjenester, og tre tjenesteområder med hver sin kommunalsjef: samfunnsutvikling, helse og omsorg samt skole og barnehage. NAV, frivillighet og kultur er organisert under kommunalsjef samfunnsutvikling. Kommunelege 40 % er organisert under kommunalsjef helse og omsorg.

Folkehelsekoordinator har en 60% stilling som rådgiver i kommunedirektørens stab. Oppgaven som koordinator for folkehelsearbeidet er én av flere ansvarsområder. De resterende 40% av hennes stilling er under kommunalsjef skole og barnehage med arbeid innen Bedre Tverrfaglig Innsats,

«BTI». Samfunnsplanlegger er organisert under kommunalsjef samfunnsutvikling. Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt. Se vedlegg. Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. Møtet med kommunen ble gjennomført på rådhuset, med intervju av seks ansatte. Disse ble delt inn i to grupper der ledere var i gruppe 1 og resterende i gruppe 2. Det ble også avholdt et eget møte med ungdomsskolens elevråd cirka en måned før tilsynet1. Møtet fant sted i skolens lokaler i skoletiden og ca. 12 medlemmer av elevrådet var til stede. Sosiallærer og ansvarlig for elevrådet var til stede under møtet og bidro med informasjon. Et par av ungdommene i elevrådet var også representanter i ungdomsrådet og kunne svare på spørsmål også som ungdomsrådsrepresentanter. Av hensyn til ungdommens anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt. Se vedlagt oppsummering av intervjuet.

4.2 Oversiktsarbeid og utfordringsbilde

Risør kommune jobbet mye med folkehelseoversikt i 2014/2015. Et nytt oversiktsdokument, «folkehelseoversikt 2024», ble utarbeidet høsten 2023 og er sendt på høring. Statsforvalteren har etter tilsynet blitt opplyst om at politisk behandling av dokumentet som etter planen skulle gjennomføres i mai er utsatt til i høst og at det fortsatt pågår arbeid med oversiktsdokumentet. Oversikten har følgelig ikke rukket å innvirke på nåværende vedtatte planer. Kommunen har ingen operativ tverrfaglig folkehelsegruppe, men en tverrfaglig arbeidsgruppe som har utarbeidet oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Denne består av folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, frivilligkoordinator, samfunnsplanlegger og saksbehandler.

Kommunen opplever at arbeidet fra 2015 fortsatt har mye relevans og det er delvis hentet inn nyere data når kommunen har trengt dette i eksempelvis arbeid med nye planer. I intervjuet kan det ikke bekreftes eller avkreftes om det er de samme hovedutfordringene fra 2015 som nå gjelder for kommunen, men det antas ut fra oppdatert data at mye fortsatt er likt.

Utfordringene som ble vektlagt i folkehelseoversikten fra 2015 var økende andel eldre og innvandrere, lavt inntektsnivå, høy andel uføre, levevaner, dårlige levekår og psykiske plager. Folkehelsekoordinator har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen av folkehelseoversikten, men alle sektorer i kommunen bidrar og gir innspill i planarbeid på sine områder. Intervjuet avdekker at det er ulike oppfatning av enkelte begreper knyttet til folkehelse. Eksempelvis i kommunens planer – om psykisk helse inngår i tema om utenforskap eller om utenforskap er noe annet enn psykisk helse i utfordringsområde og folkehelsedataene. Dette kan medføre at ansatte forstår folkehelseutfordringer og tilhørende tiltak på litt ulik måte, noe som igjen kan påvirke den systematiske tilnærmingen for å løse utfordringene. Forstår man utfordringene forskjellig, kan det også skape ulik forståelse for løsningene.

Folkehelseoversikten 2024 inneholder en del informativ tekst, men har flere mangler hva angår kravene som fremgår av Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3. At oversikten foreløpig ikke inneholder alle de pålagde punktene er ikke kjent for alle som ble intervjuet. Oversikten mangler data på blant annet ulike faktorer under oppvekst- og levekårsforhold, sosiale faktorer, og kjemiske og biologiske faktorer. Flere av determinantene er i liten grad belyst med kvantitative data. Andre steder er kvantitative funn kun beskrevet med ord og det vises ikke til den aktuelle statistikken.

Dette gjør det vanskeligere for utenforstående å få informasjon om hvordan Risør ligger an sammenlignet med andre kommuner og eventuelt hvordan det har utviklet seg over tid. Oversikten inneholder noe kvalitative data og det blir til en viss grad vurdert årsaksfaktorene og potensielle konsekvenser.

I det nye oversiktsdokumentet vises det til hovedutfordringene som ble definert under kommunens tverrfaglige og politiske verksted i 2017 og disse legges til grunn for arbeidet med folkehelseoversikten. Oversikten er dermed skrevet med utgangspunkt i utfordringene; demografi, utenforskap og levevaner. Det kommer ikke tydelig frem om bildet har endret seg og om det er andre utfordringer som nå markerer seg mer.

Psykisk plager, spesielt blant unge, var en av hovedutfordringene som ble definert i 2017. Folkehelseoversikten inneholder foreløpig ikke statistikk som knytter seg til barn og unges psykiske

helse utover det som er tatt inn fra Folkehelseinstituttets oppvekstprofil for 2024. Kommunen har deltatt i Ungdataundersøkelsen og har hatt tilgang på relevant data, men dette er i liten grad brukt.

I nyere arbeid med planer viser kommunen til data i folkehelseprofil, oppvekstprofil og regionale data – oversikter som er gode, men enkle. I intervjuet gis det uttrykk for at arbeid med data til folkehelseoversikten er for omfattende til å kunne gjøres systematisk jevnlig, gitt rammer og press en mindre kommune står i. Kommunen mener at regionale data i noen sammenhenger kanskje kan være et alternativ å foretrekke, med kilder og datasett som lages til kommuner i regionen av aktører – eksempelvis fylkeskommunen.

4.3 Planarbeid og medvirkning

I kommunens planstrategi 2020-2030 ser det ikke ut til at folkehelseoversikten fra 2015 har vært lagt til grunn som en del av kunnskapsgrunnlaget. Det vises til andre datakilder som folkehelseprofilen fra FHI og kommunefakta fra SSB. Utfordringer som trekkes frem er høy andel unge med psykiske plager, høy andel barn i vedvarende lavinntektsfamilier, lavt utdanningsnivå og mange arbeidsledige og uføre. Utfordringene og planbehov drøftes.

Videre i kommuneplanens samfunnsdel er utfordringene mindre tydelige. Målene og strategiene for å møte utfordringene er til dels vage og vanskelig å finne. Av mål som er relevante for tilsynets tema finner vi blant annet at kommunen ønsker å legge til rette for god livskvalitet ved å fremme gode oppvekst og levekår, samt tilgang til meningsfulle aktiviteter og fellesskap for innbyggerne, utforming av bomiljøer, inkluderende miljøer som fremmer trivsel og gode møtepunkter. Av strategier for folkehelsearbeidet nevnes videre arbeid med Oppvekstreformen og BTI som spesielt viktig. Videre vises det til at mål og strategier er å finne i underliggende temaplaner.

Det fremkommer at det mest sannsynlig er noe ulik vurdering av folkehelse som fag og tilhørende utfordringer i de ulike tjenesteområdene og enheter når planer skal skrives. Både politikere og administrasjon er bevisste på at kommunen har folkehelseutfordringer som bør tas tak i, men det er sprikende svar på hva disse utfordringene konkret gjelder. De er tydelig på at folkehelse og levekår er et gjennomgående tema i kommunens enheter. Det vises blant annet til at alle saksfremlegg til politiske utvalg skal ha folkehelse som ett av flere obligatoriske tema som skal vurderes. Det er laget mal for politiske saker som sikrer dette.

Det er ikke faste møter med ledere der folkehelse er et eget tema. Den systematiske tilnærmingen har kommet i press på grunn av lite ressurser og mange samtidige arbeidsoppgaver og prosesser.

Klima, natur og folkehelse har vært hovedsatsningene i arbeid med nyere planer. Folkehelsekoordinator og rådgiver på plan har i dette arbeidet jobbet tett. Annen kompetanse blir koblet på ved behov når planprosessene tilsier dette.

Kommuneoverlege er koblet på folkehelsearbeidet og ivaretar fagområdet i faste ukentlige ledermøter i sin sektor. Kommunen har nå valgt å ta opp folkehelse på et årlig statusmøte i kommunens øverste ledergruppe. Det er positive forventninger til at dette skal føre til et mer systematisk arbeid.

En tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe, inkludert helse og omsorg og barnehage og skole, utarbeidet kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategier. Det oppleves at arbeid med arealdel til nå har handlet om tema som ikke er like relevant for andre sektorer enn tjenesteområde samfunnsutvikling. Dette gjelder for eksempel den forrige arealplanen der mye av fokuset var nye veier og nye næringsområder. Kommunen vurderer nå at det trengs å få inn både omsorgs-, barnehage- og skolerelevante tema inn i arbeidet med ny arealplan, blant annet for å jobbe bedre med gode boligområder og arealer satt av til møteplasser og aktivitet. Lederne opplever at oversiktsdokumentet og kommuneplanens samfunnsdel henger nokså godt sammen og at kommunen gradvis har fått en tydeligere kobling mellom planer og utfordringer enn før. Det oppleves at politikerne har økende grad av oppmerksomhet blant annet på levekårsutfordringene for de unge i kommunen. Det er likevel spenning knyttet til arbeidet med folkehelse i ny arealdel. Det ønskes utbygging og næringsarealer, men antas å bli utfordrende å få tilstrekkelig bevissthet for hvordan arealbruk kan bidra til å løse noen av folkehelseutfordringene i en slik plan. Eksempler på arealsaker der det er mye politisk oppmerksomhet er mulighetsstudier knyttet til svømmehall og ungdomsskole. I slike konkrete saker blir folkehelse og levekår et mer naturlig tema. I intervjuet antas det at politikerne har mindre kunnskap på hvordan arealbruk kan løse folkehelseutfordringer, samtidig er det også politisk interesse for egne workshop på slike temaer i arbeid med større planer. Til nå har det riktig nok vært mest interesse for vurderinger og workshop rundt klima og natur.

Kommunen har erfaring med å gjennomføre ulike folkemøter, kafédialog eller tilsvarende om nye større kommuneplaner. Det jobbes også med å ta i bruk digitale løsninger for enklere innspill til kart og plansaker. Medvirkning fra ungdomsrådet blir hovedsakelig gjort gjennom å presentere konkrete saker eller reguleringsplaner slik at rådet deretter kan gi innspill. Større planer, som samfunnsdel eller arealdel blir ikke prioritert for dette rådet, da kommunen har erfaring med at det blir litt for stort og lite konkret. Gjennom møtet vi hadde med ungdomsskolens elevråd fikk vi informasjon om at det er mye fokus på idrett når det snakkes om tilbud til barn og unge, og ikke så mye tilbud om møteplasser. Elevrådet vet at ungdomsrådet får uttale seg om saker som er viktige for barn og unge, men kjenner ellers ikke til hvordan kommunen jobber med planer.

Risør har også Barnas kommunestyre. En gang i året møter fire representanter fra hver skole ordfører, kommunedirektør samt andre politikere og representanter fra administrasjonen. Barnas representanter spiller inn spørsmål til diskusjon i forkant av møtene, og de drøfter skolenes forslag om bruk av tilskudd som barnas kommunestyre hvert år får til disposisjon. Her kommer også samfunnsplanleggeren og presenterer planer for å sikre medvirkning. I Statsforvalterens møte med elevrådet gir de uttrykk for at de opplever å bli hørt, men erfarer at tiltak som prøves ut ikke alltid treffer slik de egentlig ønsket eller hadde tenkt.

4.4 Tiltak og evaluering

Tiltak som knyttes til utfordringer i folkehelseoversikten er noe vanskelig å gjenfinne i kommunale planer, men i intervjuet har kommunen flere eksempler på at utfordringer følges opp med tiltak. Blant annet i kommuneplanens samfunnsdel der mangel på møteplasser for barn og unge er et tema. I tilknytning til denne utfordringen ble det ekstra politisk oppmerksomhet, noe som førte til at det også ble prøvd ut helt konkrete løsninger som administrasjonen la ned mye arbeid rundt.

I folkehelseoversikten 2024 viser kommunen til ulike folkehelsetiltak de har iverksatt. Noen av de relevante tiltakene for tilsynets tema er listet opp nedenfor:

• Plan for sosial kompetanse i Risørskolen
• Plan for godt skolemiljø
• Handlingsplan for skolenærvær
• Frivillighetsstrategi
• Robust Ungdom – trinn 2023/24, deretter gradvis til alle trinn på ungdomsskolen
• Støtte fra NAV til én fritidsaktivitet per person i lavinntektsfamilier
• Fritidskassa for barn 6-19 år som av ulike grunner ikke deltar på faste ukentlige fritidsaktiviteter
• Fri bruk av kommunens haller/baner for lag og foreninger
• Program for foreldresamarbeid i skolen
• Frivilligsentral (SEFF) og mobilisering av frivillige
• BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats)

«Innsatstrappa» er en modell som omtales i flere av kommunens planer. I kommunens oppvekstplan 2022-2023 står følgende om modellen:

«Innsatstrappa er utviklet for kommunene Øst i Agder for å synliggjøre behovet for tidlig innsats og virkningsfulle tiltak på alle trinn i trappa for å unngå videre problemutvikling og behov for mer omfattende og kostbare tjenester, som også innebærer stadig større inngripen i innbyggernes liv. Kommunene skal med sin innsats på lavest mulig trappetrinn forsterke en mestringskultur fremfor å videreføre en hjelpekultur som hverken er ønskelig for individet eller bærekraftig. Størst positiv virkning for flest innbyggere er kommunens innsats for aktive lokalsamfunn (trinn 1 i Innsatstrappa).»

I intervjuet beskrives det at modellen brukes til å diskutere hvilke tjenester som skal forsterkes, hvor de hører til i «trappa» og bevisstgjøring av den enkelte tjenestes oppgaver. Videre viser den hva man har å spille på av virkemidler og hvordan man kan forvalte kommunens ressursbruk på en mer bærekraftig måte. Kommunen informerer om at det så langt ikke er lagt så mye tid og ressurser på Innsatstrappa og at Risør kommune er i ferd med å fylle den med innhold.

Kommunens ledere ønsker generelt noe færre planer enn før, herunder eksempelvis temaplaner og delplaner. Kommunen har nå ingen egen plan for helse og omsorg siden denne er revidert inn i samfunnsdelen. Det er en opplevelse av at politikerne er interessert, føler eierskap og er opptatt av planer kommunen har, men at tiltak i planene også er utfordrende å få videreført inn i budsjett. Det antas at færre planer vil gjøre det enklere å følge opp utfordringer og tiltak, og at det blir mer oversiktlig.

Det fremkommer at folkehelsedata i liten grad blir analysert og vurdert i fellesskap i kommunen. Det er satt av lite tid med ledergruppene til slikt arbeid. Evalueringer av konkrete tiltak gjøres i liten grad systematisk før ny rullering av planarbeid. Kommunen har nylig utarbeidet en skriftlig rutine for å sikre det systematiske folkehelsearbeidet. Rutinen setter blant annet rammer for løpende og koordinert folkehelsearbeid og definerer noen ansvarsområder. I rutinen legges det vekt på oversiktsarbeidet, organisering av tverrfaglige møter og ansvarsfordeling. Det er mindre fokus på å sikre at det systematiske arbeidet inneholder alle delene av folkehelsehjulet, og at man ser en rød tråd fra oversiktsarbeidet til fastsetting av mål, strategier og påfølgende tiltak.

Ungdomsrådet kobles på i vurdering av funn fra ungdata og det inviteres da til diskusjon om hvordan dataene skal tolkes. Også skolen har jobbet med dette, men da mer med elevundersøkelser fremfor ungdata.

5.  Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalteren undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse.
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende tiltak.
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske helse.

Kommunen har i planer frem til nå referert til en folkehelseoversikt som ble laget i 2015. Nytt oversiktsdokument og data fra denne er ikke ferdigstilt og har dermed ikke rukket å innvirke på nåværende vedtatte planer. Det nye foreløpige oversiktsdokumentet er ikke i tråd med kravene i Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 og har til dels store mangler. Eksempelvis inneholder den få kvalitative og kvantitative data som omhandler barn og unges psykiske helse til tross for at dette er trukket frem som en hovedutfordring. Kommunen har også hatt tilgang på Ungdataresultater som kun er brukt i svært liten grad. Oversiktsdokumentet inneholder en del informativ tekst om de ulike temaene. Dette er hentet fra ulike kilder, både nasjonale og regionale. Beskrivelsene gir ikke informasjon om hvordan situasjonen er i Risør. Dokumentet oppleves mer som en strategi for folkehelsearbeidet enn et kunnskapsgrunnlag for videre planarbeid. Det vises til flere eksempler på hva kommunen gjør av folkehelserelatert arbeid som kan ha, eller har, relevans til utfordringer.

Flere av kommunens vedtatte planer berører folkehelse som tema, både samfunnsdel og temaplaner. Dette er bra, men systematikken er utydelig, og mål og strategier er uklare i samfunnsdelen. Flere av kommunens enheter jobber hver for seg med blant annet psykisk helse rettet mot barn og unge, men et helhetlig system som tar tak i de viktigste utfordringene på dette feltet på tvers av de ulike tjenesteområdene finner vi ikke. Kommunen gjorde en vurdering av hva som var deres hovedutfordringer i 2017. Disse hovedutfordringene ser ut til å ha blitt videreført uten at det har blitt drøftet om utfordringsbildet har endret seg. De definerte hovedutfordringene fra 2017 ser også ut til å være lagt til grunn for hvordan folkehelseoversikten 2024 så langt er lagt opp. Tydelige prioriteringer for folkehelsearbeidet er vanskelig å gjenfinne.

Ansatte og ledere jobber med folkehelse og levekårsrelevante temaer, men sannsynligvis med forskjellig forståelse og tolkning. Intervjuet viste eksempelvis noe sprikende svar på hvilke hovedutfordringer kommunen har. Ulik forståelse og tolkning av utfordringene fører igjen til risiko for at kommunen også kan velge feil strategi og tiltak.

Kommunen har iverksatt en del relevante tiltak. Blant annet har de fulgt opp ungdommens ønske om møteplass, og de har forskjellige tiltak å sikre at alle barn og unge har tilgang på fritidsaktiviteter. Det er tverrsektoriell forankring og medvirkning i det kommunale planarbeidet, de forskjellige tjenesteområdene kobles på og gir innspill. Utover dette er det varierende grad av samarbeid om de store planene.

Det er ikke tilstrekkelig systematikk på å evaluere tiltak før rullering av planarbeid. Kommunen har nylig utarbeidet en skriftlig rutine for å følge det systematiske folkehelsearbeidet. Denne inneholder mange viktige punkter, men har også noen mangler knyttet til systematikken med arbeidet fra folkehelseoversikt til mål, strategier og tiltak.

Kommunen bruker innsatstrapp for å bevisstgjøre organisasjonen på hvilke tjenester de har, og hvilket ressursnivå de berørte tjenestene ligger på. Foreløpig viser den at kommunen har lagt mye fokus på forebyggende arbeid, som utgjør trinn to og tre, mens vi finner mindre arbeid som styrker helsen på trinn én. Modellen kan bevisstgjøre kommunen hvor i årsakskjeden de legger inn innsats og gi en oversikt over tilbudet og tjenestene i kommunen. Samtidig oppfattes den noe uferdig, og at bruken av den ikke har kommet ordentlig i gang.

Risør kommune synes å være bevisst på temaet folkehelse, men jobber likevel fragmentert med utfordringene. Mye arbeid er gjort på folkehelseområdet, men forankringen til ledergruppene i de ulike sektorene kunne vært tydeligere. Inntrykket vårt er at kommunen bør forbedre systematikken i arbeidet med folkehelse.

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Synva Nesheim Hasseleid
rådgiver

1 På grunn av utfordringer med å finne et passende tidspunkt, måtte møtet gjennomføres en stund før tilsynsdatoen.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk