Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Nav Elverum og barneverntjenesten i Elverum kommune. Tema for tilsynet var ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav, med vekt på brukermedvirkning 2019

Tidsrom for tilsynsbesøket:

13.05.2019 – 15.05.2019

Fylkesmannen i Innlandet

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Elverum kommune og besøkte i den forbindelse Nav Elverum og barneverntjenesten i Elverum kommune fra 13.mai 2019 til 15.mai 2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav, med vekt på brukermedvirkning, blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at de unge får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Det ble avdekket to lovbrudd under tilsynet:

  1. Kommunen har ikke utviklet et tilstrekkelig system for styring og kontroll til ungdom som har eller kan ha behov for helhetlige og koordinerte tjenester fra barneverntjenesten og Nav. Dette medfører risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på, og at ungdom ikke får nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.
  2. Kommunen sikrer ikke at ungdommens medvirkning blir systematisk ivaretatt og dokumentert.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester §§ 3-2, 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3 og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 13, 4, 17, 18, 19, 20 a, 42, 43, jf. forvaltningsloven § 11 og sostjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesing 19.6.2019, med frist for tilbakemelding 10.8.2019. Kommunen ga tilbakemelding den 11.7.2019 og 18.7.2019. Rapporten er i hovedsak korrigert i henhold til tilbakemeldinger.

For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6 «Oppfølging av påpekte lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til ungdom som mottar eller som har mottatt barneverntiltak og som har eller kan ha behov for sosiale tjenester fra Nav:

  • Tilsynet gjelder unge til og med 24 år. En nedre aldersgrense er ikke satt fordi det må vurderes individuelt hva som er riktig tidspunkt for å starte samtaler om ettervern. For noen ungdom kan det være allerede fra 15-16 års alder. De fleste som er i kontakt med Nav er fylt 18 år, men ungdom under 18 år kan også ha rett til tjenester på selvstendig grunnlag.
  • Tilsynet er rettet mot unge som har ettervern fra barneverntjenesten. Formuleringen «unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten» er valgt for også å fange opp fasen før ettervern og unge som har takket nei til ettervern, men som er i perioden hvor man fortsatt kan få det.
  • Tilsynet er rettet mot unge som mottar sosiale tjenester fra Nav. Formuleringen «unge som har eller kan ha behov for sosiale tjenester fra Nav» er valgt for også å fange opp unge som har eller har hatt barnevernstiltak og som kan ha krav på sosiale tjenester.

Overgangsfasen fra ung til voksen er en viktig periode og svikt i hjelpetilbudet kan få store konsekvenser for den det gjelder. I barnevernet handler dette om sluttfasen i barneverntjenestens kontakt med ungdommen, mens i Nav handler det om startfasen. I barneverntjenesten har Fylkesmannen undersøkt tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret har Fylkesmannen undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det undersøkt om det:

  • Innhentes informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • Legges til rette for og gjennomføres løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • Tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter koordineres
  • Tilbys og ytes individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • Tilrettelegges for og følges opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Det ble sendt ut invitasjon til 8 underdommer om samtale med Fylkesmannen om tilsynsteamet, og det ble gjennomført samtaler med 4 ungdom.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste og sosiale tjenester, etter barnevernloven § 2-3 b og lov om sosiale tjenester i Nav § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det er lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som regulerer kravene til kommunens arbeid med tiltak som ettervern og sosiale tjenester i Nav, som er aktuelle for unge som har eller har hatt barneverntiltak.

Barnevernlovens (bvl.) formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår, jf. bvl. § 1-1.

Formålet med sosialtjenesteloven (sotjl.) er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet, jf. sotjl. § 1. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

2.1 Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven

Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn som er under 18 år, etter bvl. § 1-3 første ledd. Det er bvl. § 1-3 andre ledd som regulerer barneverntjenestens adgang til å videreføre tiltak etter barnevernloven også etter at barnet har fylt 18 år. Ifølge bestemmelsen kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år, jf. bvl. § 1-3 andre ledd. Bvl. § 1-5 slår fast at barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt.

Tiltak etter fylte 18 år etter barnevernloven skal gis etter en skjønnsmessig individuell og konkret vurdering av ungdommens behov og situasjon. Overgangen mellom ungdom og voksen kan være en sårbar fase og barneverntjenesten plikter å tilrettelegge best mulig ut fra ungdommens forutsetninger og behov. Ved vurderingen skal det i tillegg legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste.

I barnevernloven er prinsippet om barnets beste nedfelt i § 4-1 og det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet er også grunnlovsfestet, jf. § 104 andre ledd og følger videre av FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettsloven § 3.

Barnets beste har betydning både for spørsmålet om det skal settes inn tiltak og hvilke tiltak som skal velges. Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og hans/hennes mening.

Sosialtjenesteloven

Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene etter loven. Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17. Etter denne bestemmelsen plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

Retten til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Det er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, som har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. § 19.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning skal tilpasses den enkeltes behov for veiledning og baseres på aktiv involvering og deltakelse, jf. rundskrivet til loven punkt 4.17.1. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenesten. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, utdanning, arbeid, bolig, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving hvor det skal tas hensyn til den unges helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendige for den enkelte. Såkalte ungdomssatser eller andre satser for livsopphold kan ikke gis sjablongmessig til alle unge utfra alder. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger, jf. rundskrivet til loven punkt 4.20a.2.1.

2.2 Forsvarlighetskravet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at:

  • Kommunen skal sørge for at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven er forsvarlige, jf. bvl. § 1-4.
  • Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. sotjl. § 4.

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Normene er et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det må vurderes konkret hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før det blir uforsvarlig. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense vil det være rom for at kommunen utøver skjønn. Forsvarlighetskravet betyr at tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kilder som har vært brukt i normeringen av forsvarlig praksis:

  • Rundskriv til barnevernloven, «Barnevernloven § 1-3 – tiltak for ungdom over 18 år»
  • Saksbehandlingsrundskrivet til barnevernloven
  • Rundskriv til sosialtjenesteloven, utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) i 2012
  • «Veileder til sosialtjenesteloven § 17», utgitt av AVdir i 2014
  • «Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning», utgitt av AVdir i 2013
  • «Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret», utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og AVdir i 2016
  • Brev fra AVdir til Fylkesmannen i Vestfold av 7.6.17 og til Fylkesmannen i Troms av 20.4.18, begge om tilgjengelige sosiale tjenester

Faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere bidrar til å gi forsvarlighetskravet et innhold, men anbefalingene der kan ikke alene benyttes som grunnlag for eventuelle lovbrudd.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl § 2-3 tredje ledd og sotjl. § 5.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes. Det er en barnevern- og

sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov som er avgjørende for hva kommunen plikter å tilby av tjenester i det enkelte tilfellet.

2.3 Kommunens plikt til å samarbeide

Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer, jf. bvl. § 3-2 og sotjl. §§ 13 og 17. Samarbeid er avgjørende for at unge i målgruppa skal få forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet innebærer at kommunens tilbud som helhet må være forsvarlig.

2.4 Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp i barneverntjenesten og ved Nav-kontoret, og en forutsetning for forsvarlige tjenester. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende bestemmelser:

  • § 1-6: Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til
  • Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42

2.5 Krav til skriftlighet

Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Skriftlighet sikrer den enkeltes rettssikkerhet og gjør det mulig å overprøve tjenestenes vurderinger og beslutninger i saken. Skriftlighet bidrar til å sikre kvalitet og kontinuitet.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Etter forvaltningsloven (fvl.) § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Forsvarlig saksbehandling forutsetter at saken er tilstrekkelig opplyst før beslutning tas. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjon er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort. Dette er viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis.

2.6 Styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

  • Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utdypet i forskrift om internkontroll for kommunes oppgaver etter lov om barneverntjenester.
  • Kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5. Innholdet i styringsplikten er utdypet i forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav § 4.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Kommunen må ha beskrivelser av hvordan barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er organisert og hvilke hovedoppgaver og mål tjenestene har. Kommunen skal også ha mål for forbedringsarbeidet. Det skal fremgå klart hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, og de ansatte skal ha tilgang til aktuelle lover og forskrifter.

Det følger av bvl. § 2-1 syvende ledd og sotjl. § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov. Det er opp til kommunen å vurdere hvilke krav som skal stilles til nødvendig kompetanse. Kompetansekravene vil være avhengig av hva brukergruppa har behov for. Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge. Kommunen skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, og iverksetter kompetansehevende tiltak ved behov.

Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene. Kommunen skal bruke erfaringer fra unge som har eller har hatt barneverntiltak og deres pårørende til å forbedre tjenestene.

Kommunen må sørge for at det legges til rette for at de ansatte medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Det skal iverksettes tiltak slik at mangler i tjenestene fanges opp og meldes fra om av de ansatte. Kommunen skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler i tjenesten. Det er opp til kommunen å vurdere i hvilken grad det er behov for rutinebeskrivelser for å oppfylle lovkravene. Rutiner som ikke er skriftlige, men som åpenbart er kjent for ansatte, kan være tilstrekkelig.

Eksempler på forbedringstiltak kan være å øke kompetansen til ansatte, lage skriftlige rutiner og maler, benytte kartleggings- og saksbehandlingsverktøy og gjennomgå praksis og saker i møter med de ansatte. Kommunen skal også gjennomgå internkontrollen på en systematisk måte for å sikre at den fungerer etter hensikten og bidrar til kontinuerlig forbedring av tjenesten.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Organisering, bemanning, ansvar og myndighet

Elverum kommune har ca. 21000 innbyggere, og ca. 2000 innbyggere som er mellom 18-24 år. Organisasjonskart inntatt nedenfor viser den administrative organiseringen av tjenestetilbudet til brukergruppen. Organisasjonskartet er en forenklet fremstilling av organiseringen og utarbeidet av tilsynslaget.

forenklet organisasjonskart Elverum landsomfattende tilsyn 2019

Barneverntjenesten er organisert som en enhet under sektor for familie og helse. Enhetsleder i barneverntjenesten har det overordnede fag- og personalansvar og rapporterer til familie og helsesjef.

Barneverntjenesten er på tilsynstidspunktet organisert med en fagleder og to team; undersøkelsesteam og tiltaksteam. Oppfølging av ungdom med ettervern skjer av både saksbehandlere i tiltak og i omsorg. Det er 3 saksbehandlere for omsorg og 8 saksbehandlere for tiltak. Teamleder for tiltaksteamet jobber 50 % med saksbehandling. Fagleder har det faglige ansvaret for barneverntjenesten, og har vedtakskompetanse med unntak av akuttvedtak. Teamleder har ansvar for å kvalitetssikre saksbehandlingen.

Fra intervjuene fremkom det at det ikke var felles forståelse for hvilken av lederfunksjonene som har ansvar for hva i barneverntjenesten eller hvem som har vedtaksmyndighet. Det var ulik beskrivelse fra saksbehandlere, teamleder og fagleder av hvilket ansvar som er lagt til hhv. teamleder, fagleder og enhetsleder. De ansatte oppga at de forholdt seg ulikt til hvem som har beslutningsmyndighet for vedtak. Kostnaden for tiltaket og behovet for rask avklaring ble av flere sagt å være utslagsgivende for om de gikk til fagleder eller enhetsleder for godkjenning av vedtak. Det ble beskrevet usikkerhet blant de ansatte om hvem som hadde den reelle vedtaksmyndigheten.

NAV er organisert som en egen enhet, med fungerende NAV leder som rapporterer til Rådmannen. NAV har fire avdelinger; jobbsenteravdeling, markedsavdeling, avdeling for oppfølging og IPS. Avdelingene har hver sin avdelingsleder. Ansvaret for sosiale tjenester ligger inn under jobbsenteravdelingen. Avdelingsleder for jobbsenteravdelingen har fag- og personalansvar for hele avdelingen. Avdelingsleder har ansvar for opplæring og kvalitetssjekk av saker. Avdelingsleder rapporterer til fungerende NAV leder.

Det er et eget ungdomsteam i NAV som jobber med ungdom under 25 år. Teamet består av en veileder fra henholdsvis jobbsenteravdeling, markedsavdeling og avdeling for oppfølging. Veileder fra markedsavdeling er koordinator for teamet, men har ikke lederansvar. NAV er organisert slik at ungdommer mellom 18 og 25 år, som har behov for sosiale tjenester, følges opp av én veileder i samarbeid med de andre veilederne i ungdomsteamet. På tilsynstidspunktet var det ca. 100 ungdommer som ble fulgt opp. Veileder som følger opp ungdommer mellom 18 og 25 år, som har behov for sosiale tjenester, er kontaktperson for barnevern og har delegert vedtaksmyndighet. Det foreligger ingen rutine eller praksis for at avdelingsleder, eller andre lederfunksjoner hos Nav, godkjenner eller kvalitetssikrer oppfølgingen av den enkelte ungdom eller vedtak som fattes av veiledere med delegert vedtaksmyndighet.

Det ble oppgitt i intervju fra enhetsleder og familie og helsesjef at det har vært tett dialog dem imellom. Enhetsleder rapporterer hver måned om sykefravær, avvik, økonomi og nøkkeltall. Barneverntjenesten har over flere år hatt utfordringer med uklare ansvarsforhold, misnøye blant ansatte og høyt sykefravær. Dette har blitt identifisert av tjenesten og rapportert om til familie og helsesjef og rådmann. Det er besluttet omorganisering av tjenesten fra sommeren 2019. Teamlederfunksjonen skal tas ut, og det skal bli en fagleder for undersøkelse og en fagleder for tiltak. Formålet med omorganiseringen ble oppgitt å være å rydde opp i uklarheter rundt myndighet, funksjon og delegering.

Fra intervju med rådmann fremkom det at det er flere møtepunkter mellom rådmann og familie og helsesjef og med enhetsleder barnevern, og at det rapporteres om økonomi og det faglige perspektivet i tjenestene, herunder hovedsakelig om nøkkeltall og kostnader. Det ble beskrevet fokus på ungdom i møtepunktene, men ikke på om barneverntjenesten og NAV har samordnet sine tjenester. For å sikre helhetlige tjenester i kommunen oppga rådmann at sektorsjef må sørge for at innbyggerne får forsvarlige tjenester og tjenestelederne må samarbeide rundt budsjettarbeidet. Fylkesmannen legger til grunn at Rådmann forutsatte at sektorsjef tok dette ansvaret. Rådmann opplevde at kommunen hadde kontroll og oversikt over de aktuelle ungdommene, og at han har tillit til at de blir fulgt opp så lenge det er behov for hjelp.

3.2 Samarbeid mellom tjenestene:

Det ble inngått samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og NAV i 2018 vedrørende ungdom mellom 18-23 år. Samarbeidsavtalen ble revidert i 2019 i samarbeid mellom sektorsjef for familie og helse, enhetsleder barnevern, tidligere NAV leder, avdelingsleder jobbsenteravdelingen og veiledere fra NAV. Avtalen beskriver den økonomiske fordelingen av ansvaret for ungdommer, samt hvilke tjenester barneverntjenesten og NAV kan bidra med. Fra intervju med sektorsjef, enhetsleder barnevern og NAV leder fremkom det at det ikke var kjennskap til at ungdommer med ettervern mottok samtidige tjenester fra barneverntjenesten og Nav i Elverum kommune, eller at det var ungdommer som hadde mottatt samtidige tjenester i kommunen de siste to årene. Det ble av flere ledere oppgitt at de hadde vært undrende til årsaken om at ungdommer ikke hadde mottatt eller mottok samtidige tjenester, men at årsaken ikke var blitt løftet opp og undersøkt i fellesskap. Det hadde imidlertid blitt identifisert behov for flere forhånds-avtalte møter mellom Nav og barneverntjenesten, men det var ikke iverksatt tiltak for å få i gang slike møter.

I intervju med enhetsleder barnevern fremkom det at det ikke hadde skjedd endringer i etterkant av revideringen av samarbeidsavtalen, og at det fortsatt var lite dialog begge veier mellom tjenestene. Enhetsleder opplevde at samarbeidsavtalen sikret at det blir gjennomført møtepunkter for revidering av avtalen, men ikke det løpende arbeidet og samarbeidet rundt ungdommene. Avtalen ble oppgitt å være overordnet og for lite konkret for de ansatte som arbeider med aktuelle ungdommer, og et dokument som «lå i ledernes skuff». Avdelingsleder for jobbsenteravdelingen hos NAV oppga i intervju at samarbeidsavtalen beskriver tydelig hva de ulike tjenestene skal gjøre hver for seg, men at det ikke er tilstrekkelig avklart hvordan tjenestene kan jobbe sammen.

Samtlige ansatte som ble spurt, både i barneverntjenesten og NAV, oppga i intervju at samarbeidsavtalen innebærer at ungdom under utdanning og som mottar ettervern, kun skal følges opp av barneverntjenesten. Det foretas ingen vurdering av om NAV kan bidra med tjenesten opplysning, råd og veiledning og økonomisk stønad til denne gruppen.

Tjenestene var ikke kjent med at det var ungdom som mottok tiltak fra begge tjenester på tilsynstidspunktet. Etter sammenligning fra mottatte navnelister fremkommer det at det er 1 ungdom som mottar tiltak fra begge tjenestene. Samtidig fremkom det at barneverntjenesten samarbeider med NAV-kontorer i andre kommuner for ungdommer i ettervern, og at Nav-Elverum samarbeider med barneverntjenester i andre kommuner der ungdommer mottar ettervern.

Fra intervjuer og journalgjennomgang i tjenestene fremkom det at oppmerksomheten mot individuell plan er liten. Det var fattet ett vedtak om individuell plan fra journalgjennomgangen hos barneverntjenesten. Ingen vedtak var fattet hos Nav, og ansatte mente at kontoret har et forbedringspotensial når det gjaldt å ha fokus på individuell plan.

3.4 Beskrivelse hos barneverntjenesten

3.4.1 Opplæring/kompetanse

I 2013 ble det utarbeidet retningslinjer for oppfølging av nyansatte i Elverum kommune. Retningslinjene beskriver ikke særskilt hvordan Elverum kommune ønsker at opplæring for ansatte i barneverntjerntjenesten skal være. Det ble ikke fremlagt øvrig beskrivelse for opplæring eller oppfølging av nyansatte i barneverntjenesten under tilsynet.

Fra intervju med enhetsleder fremkom det at nyansatte skal ha faddere ved ansettelser og at teamleder har et spesielt ansvar for å følge opp og å sikre opplæring. Opplæringsansvaret er delegert til teamleder. Enhetsleder skal ha oppfølgingssamtaler med teamleder og nyansatte undervegs i prøveperioden, men oppfølgingen ble beskrevet å være lite systematisert. Teamleder oppga i intervju at hun antok selv å ha noe ansvar for opplæring for saksbehandlere i teamet sitt, men at opplæringen ikke var systematisk. Nyansatte blir satt inn som saksbehandler 2, og opplæringen foregår i stor grad «learning by doing». Saksbehandler bekreftet i intervju at opplæringen var mangelfull, og at hun måtte lære ved å prøve.

Barneverntjenesten har utarbeidet kompetanseoversikt over den formelle kompetansen blant de ansatte, og i årlige medarbeidersamtaler vurderer den ansatte selv sin reelle kompetanse ut fra et scoringssystem. I intervju med enhetsleder fremkom det imidlertid at de ansattes kompetanse om NAV sine tjenester ikke konkret har blitt kartlagt. Det foreligger kompetanseplan for hele tjenesten og det er beskrevet kompetansehevende tiltak for flere ansatte, men det er ikke beskrevet behov for opplæring i hvilke sosiale tjenester NAV kan tilby ungdom eller kompetansehevende tiltak vedrørende tilsynstemaet.

Fra intervju fremkom det at det ikke har blitt gitt opplæring i NAV sine tjenester for ungdom. Fra samtlige intervjuer der det ble etterspurt, fremkom det mangelfull kjennskap til hvilke sosiale tjenester NAV kan tilby ungdom, utover økonomisk sosialhjelp til de som ikke går på skole. Videre ble det av ansatte og ledelsen beskrevet mangelfull kjennskap til tjenesten opplysning, råd og veiledning i sotjl. § 17.

Barneverntjenesten har flere arenaer for opplæring- og erfaringsutveksling. Det er flere faste møter mellom saksbehandlere og ledere i tjenesten, og kommuneadvokaten veileder de ansatte om temaer innen barnevernloven 4 ganger i året. Fra intervjuene ble det beskrevet en praksis hvor de ansatte får beskjed om å lese regelverk, rutiner og prosedyrer. Det var imidlertid ikke noen system for å kontrollere om informasjonen er lest, forstått og tatt i bruk i henhold til lovkrav. Enhetsleder beskrev at det er gjennom ukentlige fagmøter og via teamlederne at tjenesten sikrer at ansatte setter seg inn i rutiner. Lovverk sikres ved at kommuneadvokat veileder de ansatte om temaer innen barnevernloven 4 ganger i året. Videre skal fagleder holde de ansatte oppdaterte på lovverk, rutiner og praksis ved at det sendes ut e-post ved endringer og at ansatte får beskjed om å lese. Fra intervjuene med de ansatte og enhetsleder ble det imidlertid beskrevet at det ikke var noen system for å kontrollere om informasjonen var lest, forstått og tatt i bruk i henhold til lovkrav. Videre oppga enhetsleder at det var liten en-til-en oppfølging av den enkelte ansatte og at tjenesten kunne forbedre oppfølgingen av at den enkelte hadde forstått regelverket.

Av enhetsleder ble det oppgitt at teamleder har ansvar for å kvalitetssikre saksbehandlingen, og at fagleder skal følge opp og kvalitetssikre sakene. Teamleder og fagleder har faste saksgjennomganger med de ansatte, og status blir rapportert muntlig til enhetsleder. Enhetsleder kontrollerer ikke enkeltjournaler, men nøkkeltall.

3.4.2 Praksis

Fra intervju fremkom det at saksbehandlere har god kjennskap til ungdommene de følger opp, og at det er fokus på relasjon og medvirkning. Det er innarbeidet at ungdommen skal få ettervern hvis de ønsker det. Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner særskilt for oppfølging av ungdom med ettervern, men det foreligger flere rutiner som også omfatter ungdom med ettervern, herunder rutine for oppfølging av barn i fosterhjem, oppfølging av barn med hjelpetiltak, utarbeidelse av tiltaksplaner, evaluering av tiltaksplaner og dokumentasjon.

Fylkesmannen gjennomgikk journaler til 11 ungdommer som får eller som har mottatt ettervern hos barneverntjenesten, i tidsperioden fra tilsynstidspunktet og tilbake til starten av 2017.

Forberedelse av ettervern:
Det fremkom fra intervju at de ansatte er kjent med at ungdom skal få informasjon om ettervern i god tid før de fyller 18 år. I rutinene for oppfølging av barn over 18 år i fosterhjem står det beskrevet at ungdommene skal kontaktes senest ett år før 18-årsdagen. Det foreligger ingen tilsvarende rutine for tiltaksteamet for kontakt med ungdom før de fyller 18 år. Det fremkom fra intervju at det er ulik praksis for når ungdommen får informasjon om ettervern. Enkelte saksbehandlere oppga at de vurderer tidspunktet ut fra ungdommens situasjon, mens andre oppga at kapasitetshensyn var styrende for tidspunktet. Det er mangelfylt dokumentert at ungdommen blir informert om ettervern, når de får informasjonen og hva de blir informert om. Fra journalgjennomgangen var det ikke dokumentert at informasjon om ettervern var gitt for 4 av 8 ungdommer. For 3 ungdommer er det ikke dokumentert at det ble gitt informasjon om ettervern før 6 måneder før de fylte 18 år, og for en av disse ungdommene ble det etterspurt informasjon fra ungdommen selv.

Det fremgikk fra intervjuer og journalgjennomgang at det ikke utarbeides plan for fremtidige ettervernstiltak. Det fremkom mangelfull kjennskap blant flere ansatte om at utarbeidelse av planverk er et lovkrav.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Det fremkom fra intervju og fra vedtak om ettervern at det foretas vurderinger om hvorvidt ungdommen skal innvilges ettervern eller ikke. Journalgjennomgangen viste imidlertid at vurderingen ikke baserer seg på en systematisk kartlegging og en helhetlig vurdering av ungdommens situasjon og behov. Både fra intervju med de ansatte og fra journalgjennomgang fremgår det at behovet for ettervern vurderes ut fra samtale med ungdommen og ut fra informasjon om ungdommen fra den løpende oppfølgingen av barnevernstiltak, før de fyller 18 år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at ungdommens helhetlige behov har blitt kartlagt i de gjennomgåtte journalene. For 7 av 8 ungdommer er det ikke dokumentert i journalen at ungdommen har fått informasjon om Nav sine tjenester, eller at barneverntjenesten har kartlagt ungdommens behov for slike tjenester.

Blant de gjennomgåtte journalene til ungdommene var det ikke fattet vedtak om avslag på søknad om ettervern. Det fremkom heller ingen opplysninger fra intervju med ansatte eller fra samtale med ungdommene at søknader var muntlig avslått. Journalgjennomgangen viste at for 8 ungdommer er det de to siste årene fattet 11 vedtak om innvilgelse og/eller avslutning av ettervern. I 6 av vedtakene er det ikke dokumentert vurderinger av barnets beste. I 4 av vedtakene er det ikke dokumentert ungdommens synspunkter, og det er kun i 1 vedtak at vektleggingen av ungdommens ønsker er beskrevet.

Evaluering og avslutning av ettervernstiltak
Det er rutine for at det skal utarbeides tiltaksplaner for ungdommer før vedtak godkjennes av fagleder. Det fremkom fra intervjuer og fra journalgjennomgang at rutinene ikke alltid blir fulgt, og at for noen ungdommer utarbeides tiltaksplaner i etterkant av at vedtak om ettervern er fattet. I intervju med fagleder og ansatte ble årsaken oppgitt å være kapasitetshensyn og kravet om undersøkelsestid.

Det er en praksis for at det skal utarbeides tiltaksplaner for ettervernstiltak. Journalgjennomgangen viste imidlertid at det var utarbeidet tiltaksplaner for 7 av 8 ungdommer med ettervern. For den ene ungdommen som ikke hadde tiltaksplan, var det opprettet dokument for tiltaksplan sommeren 2018, men dokumentet var ikke utfylt. Fra intervju med enhetsleder fremkom det at rapporteres til enhetsleder dersom det er mange barn/ungdommer som ikke har tiltaksplaner som er ferdigstilte. Det settes deretter av dager der dette arbeidet skal gjennomføres. Enhetsleder oppga at han var «mye ute i miljøet», etterspurte situasjonen og avklarte om saksbehandlere trengte mer tid til utarbeidelse av tiltaksplaner. Enhetsleder kontrollerte imidlertid ikke at tiltaksplaner var utarbeidet eller ferdigstilt.

Journalgjennomgangen viste at tiltaksplanene var ulikt utformet, og fra intervjuene med ansatte og ledelsen ble det beskrevet at det ikke foreligger felles forståelse for hvordan en tiltaksplan skal utformes. Enhetsleder beskrev at tiltaksplaner har vært krevende å få på plass, og at tiltaksplaner flere ganger har vært drøftet i møter. Flere ansatte fortalte likevel at de var usikre på innholdet og formen på tiltaksplanen. I 3 av 8 tiltaksplaner for ungdommene var det ikke beskrevet konkrete målsettinger, og det var kun beskrevet målbare tiltak i 2 tiltaksplaner. Videre viste planene at det stort sett var ungdommen selv som hadde ansvar for å oppfylle delmålene, og det var få beskrivelser av hva barneverntjenesten skulle bidra med.

Fra intervjuene fremkom det at tiltaksplanene blir utarbeidet ut fra ungdommens ønsker. Det ble imidlertid beskrevet ulik praksis for om ungdommen var med på å utarbeide planene, eller om saksbehandler utarbeider forslag til tiltaksplan ut fra tidligere samtaler med ungdommen og at planen blir oversendt ungdommen i ettertid. Journalgjennomgangen viste at ungdommens synspunkter og angitte behov for oppfølging ikke blir dokumentert i tiltaksplanene, og det mangler beskrivelse av hvordan ungdommen har medvirket i utarbeidelse av tiltaksplanen.

Det er rutiner for at tiltaksplaner jevnlig skal evalueres og at evalueringen skal dokumenteres. Tiltaksplanen skal evalueres fortrinnsvis kvartalsvis, i henhold til intervallene satt opp i tiltaksplanen. Journalgjennomgangen viste imidlertid til at rutinene ikke blir fulgt, og det fremkom fra intervjuer at det ikke kontrolleres om tiltaksplaner jevnlig evalueres i samarbeid med ungdommen. Evalueringstidspunkter var sjelden konkretisert, og det var ulik praksis på om tidspunktet ble beskrevet som «jevnlig», «kontinuerlig» eller om det var oppgitt måned. Der evalueringstidspunkter var oppgitt med måned, var ikke tidspunktet blitt overholdt. For 4 av 8 ungdommer var det ikke dokumentert at tiltaksplanen hadde blitt evaluert, og 2 av disse ungdommene hadde hatt ettervernstiltak i henholdsvis 1 år og 1 ½ år. Det var flere evalueringsskjemaer for ungdommene som var blitt opprettet, men som ikke var fylt ut. For 4 ungdommer var det dokumentert evalueringer, gjennomsnittlig utført 1 gang i året. Fylkesmannen fant konkret vurdering av mål og tiltak i 3 av de 4 sakene med dokumentert evaluering.

Journalgjennomgangen viste videre at ungdommens synspunkter ikke blir systematisk dokumentert i evalueringene. Synspunktene til ungdommen fremkommer kun for av 2 av 4 ungdommer der det er dokumenterte evalueringer. Det er ikke beskrevet hvilken vekt ungdommens synspunkt har fått.

I barneverntjenestens oppfølging av ettervernstiltakene, er det kun dokumentert informasjon og vurdering hvorvidt ungdommen har behov for tjenester fra NAV for 2 av 8 ungdommer. For den ene av ungdommene, der behovet for tjenester fra NAV ble vurdert, ble det opprettet samarbeid med NAV i en annen kommune. Det er imidlertid ikke beskrevet at ungdommen medvirket i evalueringen, samtykket til informasjonsutveksling eller at ungdommen medvirket i samarbeidet med NAV.

Fra intervju med fagleder fremkom det at det var en utfordring i tjenesten at det ikke ble utarbeidet tiltaksplaner til rett tid og med rett innhold og at det ikke ble gjennomført evalueringer i henhold til rutiner. Ledelsen har sagt ifra om hva som skal prioriteres med tanke på tiltaksplaner og evalueringer, uten at dette har medført endring. Det er ikke satt inn andre tiltak.

Avslutning av ettervern
Det fremkom fra intervju at ettervernstiltak ikke avsluttes med mindre det er et uttrykt ønske fra ungdommen, eller at ungdommen fyller 23 år. Journalgjennomgangen bekreftet denne praksisen, med unntak for én ungdom der ettervernstiltaket ble avsluttet fordi barneverntjenesten ikke lyktes med å få kontakt med vedkommende.

Saksbehandlere formidlet i intervju at det ikke var noe system for å kontakte ungdom som har takket nei til ettervern, og at oppfølgingen av ungdom som takker nei til ettervern er sårbart. Noen saksbehandlere legger det inn i kalenderen sin, men det ble beskrevet at det ikke er noen som kontrollerer om ungdommen blir kontaktet. Det ble uttalt at denne praksisen medfører en risiko for at ungdom ikke blir kontaktet. Ledelsen var kjent med at oppfølgingen av ungdom som takker nei til ettervern er sårbart, men det er ikke satt inn forbedringstiltak.

3.4.3 Internkontroll

Det fremkom fra intervju at ansvaret for opplæring, oppfølging av saker og kvalitetskontroll er delegert til teamleder og fagleder.

Det foreligger flere rutiner, prosedyrer og sjekklister som skal sikre en forsvarlig oppfølging av ungdom og kvalitetskontroll av saker. Det fremkom fra intervju at disse jevnlig har blitt evaluert i fellesmøter i barneverntjenesten. Det er utarbeidet en egen prosedyre for ivaretakelse av det faglige ansvaret, som skal sikre at saksbehandlingen foregår i samsvar med relevant lovverk og retningslinjer, rammer og vedtatte planer. Prosedyren beskriver at leder skal påse at all dokumentasjon tjenesten utarbeider er av god faglig standard og at tjenesten ivaretar sakene på en forsvarlig måte og til enhver tid i tråd med gjeldende faglige standarder. Det er flere sjekkpunkter, men på et overordnet nivå. Det fremkommer ikke hvordan og når leder skal kvalitetssikre dokumentasjonen og oppfølgingen av barn og ungdom.

Fra intervjuer med ansatte og ledelse og journalgjennomgang fremkom det at rutiner, prosedyrer og sjekklister ikke alltid blir fulgt. For eksempel blir ikke sjekkliste for nyansatte fulgt, ungdommens synspunkter blir ikke tilstrekkelig dokumentert, vedtak blir godkjent uten at det foreligger tiltaksplan, tiltaksplaner blir utarbeidet med ulik form og innhold, tiltaksplaner blir ikke underskrevet og evalueres ikke i henhold til rutiner.

Det foreligger et system for å melde avvik hos barneverntjenesten. Det fremkom imidlertid fra intervju med de ansatte og dokumentgjennomgang at avvikssystemet ikke er implementert og tatt i bruk. Det foreligger ingen kultur for å melde avvik, og ansatte oppga at avvik ikke har blitt tematisert eller gitt opplæring i.

Ledelsen er kjent med at flere rutiner og prosedyrer ikke blir fulgt, og at det ikke meldes avvik. Det er ikke satt inn tiltak som har endres praksis.

3.5 Beskrivelse hos NAV

3.5.1 Opplæring/kompetanse

Nav har utarbeidet en sjekkliste for opplæring av nyansatte, der det blant annet står beskrevet opplæring i sosiale tjenester i Nav, fadderordning og oppfølgingssamtaler i prøvetiden. Det har også blitt utarbeidet kompetanseoversikt over den formelle kompetansen blant de ansatte. De ansattes realkompetanse er ikke systematisk kartlagt.

NAV har flere arenaer for opplæring og erfaringsutveksling for de ansatte. Fra intervju fremkom det at det gjennomgås saker som omhandler sosiale tjenester i avdelingsmøter, for blant annet veiledning av ansatte og erfaringsdeling.

Fra samhandlingsdokumentet fremgår det at alle på kontoret skal ha kunnskap og kjennskap til å identifisere behov for tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sotjl. § 17. Det ble imidlertid beskrevet under intervju med ansatte at det er mangelfull kjennskap til rekkevidden og innholdet i tjenesten. Videre fremkom det mangelfull kunnskap om når det skulle fattes vedtak om tjenesten. Avdelingsleder oppga i intervju at det har vært fokus på tjenesten opplysning, råd og veiledning, men at fokuset ikke har vært tilstrekkelig den siste tiden.

Det ble uttalt i intervju at ansatte ikke får systematisk opplæring i hvilke tjenester barneverntjenesten kan tilby ungdom. Barneverntjenesten har vært på kontormøte og informert, men da hovedsakelig om meldeplikt. Fra intervju fremkom det at den informasjonen ansatte har om barneverntjenesten sine tjenester, har de tilegnet seg på egenhånd. Det har ikke blitt etterspurt fra leder om ansatte opplever å ha nok kompetanse i hvilke tjenester barneverntjenesten kan tilby ungdommer eller hvordan ansatte skal identifisere et behov for slike tjenester.

3.5.2 Praksis

Fra intervju og journalgjennomgang fremkommer det at samtaler med ungdom ikke blir systematisk dokumentert. Flere ansatte formidlet at tiden ikke strakk til for å referatføre brukersamtalene. Dokumentgjennomgangen viste videre at faglige vurderinger i liten grad nedtegnes. Det fremkom imidlertid at veiledere har god kjennskap til ungdommene som følges opp.

Fylkesmannen gjennomgikk journaler til 10 ungdommer som har eller som har mottatt sosiale tjenester fra NAV, i tidsperioden fra mai 2017 til mai 2019.

Informasjon og kartlegging
Det foretas en kartlegging i forkant av utarbeidelse av et § 14a vedtak etter Nav-loven. Det ble oppgitt under tilsynet at brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering, og at det foretas en utvidet vurdering av brukerens ressurser og hindringer sett opp mot omgivelsenes krav og forventninger. Fra dokumentgjennomgang og intervju fremkom det at det ikke foreligger noe kartleggingsverktøy som ansatte bruker for å kartlegge ungdommens situasjon og behov for sosiale tjenester fra Nav, men at faste temaer i samtalene er økonomi og skole/utdanning og arbeid.

Fra intervju fremkom det at ungdommer ikke blir spurt om de mottar eller har mottatt tiltak fra barneverntjenesten. Hvorvidt Nav-kontoret blir kjent med om ungdommen mottar ettervernstiltak fra barneverntjenesten, ble oppgitt å avhenge av om ungdommen formidler det på eget initiativ. Nav informerer ikke ungdom uten ettervernstiltak om adgangen til å få det, dersom vilkårene i barnevernloven er oppfylt. Ungdom med avsluttet ettervernstiltak, som kan ha rett til tjenesten, blir heller ikke informert av Nav om adgangen til å få det.

Dokumentgjennomgangen viste at kartlegging og samtaler med ungdommen i liten grad blir dokumentert i fagsystemene. Enkelte forhold om ungdommens situasjon og behov for økonomi og skole/utdanning og arbeid blir for de fleste ungdommene kun beskrevet i vedtak.

Opplysning, råd og veiledning
Fra intervjuene fremkom det ulik praktisering og forståelse av tjenesten opplysning, råd og veiledning til ungdom mellom avdelingene på Nav-kontoret. Noen uttalte at det ble fattet vedtak, men at disse vedtakene ble fattet av ansatte som ikke fulgte opp ungdommer som har behov for sosiale tjenester. Andre uttalte at denne tjenesten blir gitt, men at det ikke fattes vedtak og at arbeidet ikke dokumenteres. En ansatt uttalte å ha kjennskap til omfanget av tjenesten, men var usikker på grensen for «vanlig veiledning» og § 17-tilfeller. Nav-leder og avdelingsleder uttalte at det blir fattet § 17 vedtak, men var usikre på om det ble fattet vedtak på tjenesten for ungdom. Dette ble ikke etterspurt eller kontrollert. Dokumentgjennomgangen viste at det ikke var fattet vedtak på tjenesten for ungdom som kan ha behov for sosiale tjenester fra Nav, og at tjenesten som ble oppgitt å ha vært gitt ikke har blitt dokumentert. Fra samtale med ungdom under tilsynet ble det formidlet mangelfull informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning, om øvrige sosiale tjenester fra Nav, og om andre tjenestetilbud i kommunen. Fylkesmannen legger til grunn at ungdom har fått noe råd og veiledning om økonomi og skole/utdanning og arbeid, men ikke mer inngående veiledning enn generell informasjon.

Økonomisk stønad med vilkår
Det fremkommer fra intervjuer og fra journalgjennomgang at det fattes vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om økonomisk stønad. Fra gjennomgangen av vedtak fremkommer det imidlertid at det i 7 av 11 vedtak ikke er dokumentert en konkret og individuell vurdering av ungdommens behov.

Fra intervju ble det uttalt at vilkår blir satt i samarbeid med ungdommen. Dokumentgjennomgang av vedtak eller øvrig dokumentasjon i fagsystemene viste ingen beskrivelse av at ungdommene har medvirket i fastsettelsen av vilkår.

I 7 av 11 gjennomgåtte vedtak om økonomisk stønad er det satt vilkår med hjemmel i sotjl. § 20 eller 20 a. I intervju ble det opplyst at «tungtveiende grunner» til å ikke sette vilkår blir vurdert, og at denne vurderingen fremkommer i vedtaket. Det ble også opplyst at vilkår begrenses til å være arbeidsrelatert. Fra gjennomgangen av vedtak fremkommer det ikke at «tungtveiende grunner» er vurdert for disse 5 ungdommene.

Fra intervju ble det beskrevet mangelfull kjennskap til at vilkårsfastsettelse skal skje i samarbeid med barneverntjenesten, i de tilfeller der det er aktuelt å stille vilkår om aktivitet overfor ungdom som samtidig mottar ettervernstiltak fra barneverntjenesten.

Dokumentasjon
Nav-ansatte forholder seg til mange fagsystemer. Kommunen er eier og drifter av ett fagsystem for de sosiale tjenestene, mens staten er eier og drifter av flere fagsystemer for de statlige tjenestene. De ulike fagsystemene er ikke koblet opp mot hverandre, og dokumentasjon om en bruker er ikke samlet i ett felles fagsystem. Det fremkom fra intervju at ansatte ikke dokumenterer samtaler med brukere i tilstrekkelig grad, fordi det er usikkerhet om hvor samtalene skal dokumenteres. Det er skriftlige rutiner for at arbeidsrettet oppfølging skal dokumenteres i fagsystemet Modia, men ikke dokumentasjon om økonomisk stønad. Ansatte fortalte at dette fører til dobbeltarbeid, og at tiden ikke strekker til for å referatføre og dokumentere opplysninger om og fra brukeren. Det ble også formidlet under intervju at gjeldende praksis var at notat fra samtaler med ungdommer skulle dokumenteres i fagsystemet Arena med kontorsperre, men at dette ikke ble gjort i tilstrekkelig grad. Ansatte fortalte at det ikke ble skrevet nok i Arena, og at de tenkte det gikk greit at opplysningene om og fra ungdommene fremkom i vedtakene. Ansatte opplevde imidlertid at brukermedvirkning ikke blir synlig på grunn av utfordringer knyttet til fagsystemene. Dokumentasjonsgjennomgangen bekreftet at opplysninger om brukere var fragmentert dokumentert i de ulike fagsystemene, og at samtaler med ungdom og faglige vurderinger ikke blir systematisk dokumentert.

3.5.3 Internkontroll

Det foreligger flere rutiner/prosedyrer og sjekklister som skal sikre forsvarlige tjenester til ungdom og kvalitetskontroll av saker. Det foreligger imidlertid ingen rutine for kartlegging av ungdommens behov for sosiale tjenester.

Det fremgikk fra intervjuer og journalgjennomgang at rutiner/prosedyrer og sjekklister ikke alltid blir fulgt. For eksempel blir ikke sjekkliste for nyansatte alltid fulgt, ungdommens synspunkter blir ikke tilstrekkelig dokumentert, det blir ikke fattet vedtak om tjenester etter sotjl. § 17 for ungdom eller dokumentert at tjenesten blir gitt, og vedtak om økonomisk stønad mangler individuelle vurderinger av ungdommens behov.

Fra intervjuer og styringsdokumenter fremkom det at Nav har delegert ansvar for opplæring, oppfølging av saker og kvalitetskontroll til avdelingsleder. Det fremkom imidlertid at NAV leder og avdelingsleder har ulik oppfatning av hvordan kvalitetssikring av saker og vedtak skal foregå og blir utført. NAV leder oppga at avdelingsleder foretar kvalitetssjekk av sakene til to brukere per veileder hver måned, i tillegg til gjennomgang av saker og vedtak i møter. Avdelingsleder oppga derimot at det ikke foretas månedlige kvalitetssjekk per veileder, men at kvalitetssikringen foretas ved å gå gjennom en sak/et vedtak i avdelingsmøter/fagmøter. I 2019 har det blitt gjennomgått 20 saker som omhandlet sosiale tjenester. Avdelingsleder oppga i intervju at det ikke forelå et system for kvalitetsforbedring fra gjennomgangen av sakene/vedtakene. Avdelingsleder rapporterer om daglig drift i avdelingen til NAV leder, men NAV leder etterspør ikke kvalitet og kvalitetskontroll.

Ledelsen er kjent med at det ikke fattes vedtak om sotjl. § 17 for ungdom innen målgruppen og at det er mangelfull dokumentasjon fra samtaler og kartlegging av ungdom, uten at det er satt inn tiltak som har endret praksis.

Det foreligger system for å melde avvik, som er gjort kjent for de ansatte på kontormøter. Det er rapportert inn 6 avviksmeldinger for 2018/2019, men ingen av avvikene omhandler tilsynstemaet. Fra intervjuer med ledelsen fremkommer det at rapporterte avvik blir fulgt opp, blant annet i avdelingsmøter. Det fremkom imidlertid fra intervjuer med ansatte og avdelingsleder at det var ulik oppfatning om hva det skal meldes avvik på. Det var ikke tydeliggjort fra ledelsen hva de ansatte skulle melde som avvik, og det ble ikke etterspurt avviksmeldinger om faglig kvalitet.

3.6 Samtale med ungdommer under tilsynet

Fylkesmannen snakket med 3 ungdommer som mottok eller har mottatt tiltak fra barneverntjenesten og med 1 ungdom som mottok tjenester fra Nav.

Fra samtalene med ungdom som har eller har hatt kontakt med barneverntjenesten, fremkom det at ungdommen generelt var fornøyd med måten de ble fulgt opp på. Flere ungdommer opplevde imidlertid at barneverntjenesten ikke var så tilgjengelig som de kunne ønske, og en ungdom opplevde at oppfølgingen var personavhengig. Ungdommen hadde varierende opplevelse om hvorvidt de fikk medvirke i alle forhold som vedrørte dem. To ungdommer opplevde god medvirkning og at sine ønsker ble tatt hensyn til og vektlagt, men savnet mer informasjon om hva som skulle skje og kunne ikke huske å ha sett tiltaksplanene sine.

Ungdommen som mottok tjenester fra Nav savnet mer informasjon om hvilke tjenester Nav kunne tilby og hvilke rettigheter ungdommen hadde til sosiale tjenester. Ungdommen opplevde også at det var vanskelig å forstå hvordan man skulle søke om tjenester, da det var tungvidt å lese seg opp på regler og retningslinjer. Det fremkom også at ungdommen syntes det var vanskelig å få tak i veileder fra Nav, og at det tok lang tid før veileder ringte tilbake etter henvendelser. Videre fremkom det at ungdommen ikke opplevde å få medvirke, herunder at Nav ikke kjente godt nok til ungdommens situasjon og behov, det ble gitt mangelfull informasjon og at ønsker ikke ble innhentet eller hensyntatt dersom de var formidlet.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Samarbeid mellom tjenestene

Ungdom som har hatt tiltak i barneverntjenesten kan ha behov for og rett til tjenester fra både barneverntjenesten og Nav-kontoret. Selv om tjenesten i seg selv kan være forsvarlige, kan det være behov for at tjenestene samarbeider for at den enkelte skal få et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset hans/hennes situasjon og behov.

Etter vår vurdering har kommunen ved samarbeidsavtalen lagt til rette for at ungdommer ikke skal bli stående uten nødvendige tjenester, da den tydeliggjør ansvarsfordelingen. Samarbeidsavtalen

har imidlertid virket begrensende for at det opprettes samarbeid rundt den enkelte ungdom. Den har også medført et fokus på hvem av tjenestene som skal følge opp ungdom, uten at det i praksis foretas individuelle vurderinger av ungdommens situasjon og behov for tjenester fra Nav eller barneverntjenesten. Den ivaretar heller ikke situasjoner hvor ungdom kan ha behov for samtidige, helhetlige og koordinerte tjenester. Avtalen beskriver ikke hvordan samarbeid skal skje når ungdom har behov fra begge tjenestene samtidig.

Kommuneledelsen har ikke fulgt med på om de har tilstrekkelige systemer som sikrer ungdommer, som kan ha behov for det, et helhetlig tjenestetilbud hos barneverntjenesten og i Nav. Ledelsen har ikke kontrollert eller evaluert om ungdommer mottar eller kan motta et helhetlig tjenestetilbud i kommunen.

En forutsetning for helhetlige og koordinerte tjenester er at de ansatte har nok opplæring/kompetanse i sitt eget tjenestetilbud og i hverandres tjenestetilbud for ungdommer, at ungdommens situasjon og behov blir godt nok kartlagt, at ungdommer får informasjon om tjenestetilbudet i kommunen og at kommuneledelsen sikrer at innholdet i samarbeidsavtalen er forstått og implementert i tjenestene. Elverum kommune har ikke et forsvarlig system som sikrer disse forholdene når det gjelder ungdommer som har eller har hatt ettervernstiltak, og som har eller kan ha behov for sosiale tjenester i Nav. Dette beskrives nedenfor.

Kommunen har ikke satt inn tilstrekkelige tiltak som sikrer at ansatte hos Nav og barneverntjenesten har god nok kompetanse i hverandres tjenestetilbud for ungdommer, eller at alle ansatte hos Nav har god nok kompetanse i hvilke sosiale tjenester ungdommer kan ha behov for og rett til, slik at behov for samarbeid og tjenester fra henholdsvis Nav og barneverntjenesten identifiseres og blir gitt.

Kommunen har ikke styringstiltak som sikrer at Nav-kontoret fanger opp om ungdommer mottar eller har mottatt ettervernstiltak fra barneverntjenesten. Dette medfører en risiko for at Nav-kontoret ikke informerer ungdommer om ettervern, eller motiverer ungdommer til ettervern dersom de har rett til slike tiltak. Videre medfører det en risiko for at Nav-kontoret ikke samarbeider med barneverntjenesten om tjenester etter sosialtjenesteloven.

Kommunen har heller ikke styringstiltak som sikrer at barneverntjenesten fanger opp om ungdommer kan ha behov for sosiale tjenester fra Nav. I de tilfeller der ungdommens behov for sosiale tjenester fanges opp, er det etter vår vurdering en etablert praksis for at barneverntjenesten i stor grad selv vurderer at ungdommens behov kun skal følges opp av barneverntjenesten. Vi viser til at det foreligger en risiko for at ungdom ikke får tilstrekkelige og helhetlige tjenester, ved at ansatte hos barneverntjenesten ikke har den samme kompetansen og kjennskap til sosiale tjenester som ansatte i Nav, da de ikke har den samme utdanningen, opplæringen og kompetansen i sosiale tjenester. Videre innebærer praksisen en risiko for at overgangen til en selvstendig voksentilværelse blir vanskeligere for ungdommer, ved at barneverntjenesten ikke har mulighet til å følge opp ungdommer etter fylte 23 år. Ungdommer sikres dermed ikke en god overgang fra å motta ettervernstiltak fra barneverntjenesten til å motta sosiale tjenester fra Nav, der ungdommer har ytterligere hjelpebehov etter fylte 23 år.

4.2 Oppfølging av ungdom hos barneverntjenesten

En forsvarlig forberedelse av ettervern innebærer blant annet at ungdommer får informasjon om ettervern i god tid, at ungdommens situasjon og behov kartlegges tilstrekkelig for å kunne vurdere hvorvidt ettervern skal innvilges og/eller om ungdommen har behov for tjenester fra andre enheter i kommunen, at det foretas en konkret vurdering av hvilke ettervernstiltak ungdommen har behov for og at det lages en plan i samarbeid med ungdommen over fremtidige hjelpetiltak. Forberedelsen må dokumenteres.

Fylkesmannen vurderer at Elverum kommune ikke sikrer at barneverntjenesten forbereder og informerer ungdommen på en forsvarlig måte og planlegger ettervernet i god tid i samarbeid med ungdommen. Tildeling av ettervern skjer uten at det foreligger målsetting og plan for innholdet i ettervernet, og det er personavhengig hvorvidt forberedelse av ettervern for den enkelte ungdom skjer planmessig og i henhold til lovkrav. Det er mangelfull systematikk på at ungdommens helhetlige situasjon og behov kartlegges og vurderes, og dokumenteres. Kommuneledelsen har ikke fulgt med på om forberedelse av ettervern skjer i henhold til lovkrav, eller at viktige opplysninger om ungdommen og fra ungdommen dokumenteres.

En forsvarlig oppfølging av ettervernstiltak innebærer at barneverntjenesten utarbeider tiltaksplan samtidig som ungdommer innvilges ettervern, slik at oppfølgingen blir systematisk. Tiltaksplaner bidrar til kontinuitet, og skal ha en sentral plass i veiledning og i ansvarsgruppe/samarbeidsmøter og ved situasjoner hvor saksbehandler slutter, er sykmeldt eller på ferie. Tiltaksplanen skal tydeliggjøre hva som er ungdommens særlige behov og hvordan disse skal imøtekommes, og barneverntjenesten må følge opp jevnlig og vurdere om tiltakene faktisk fører mot målet. Ungdommer skal sikres medvirkning i utarbeidelsen og evalueringen av tiltaksplanen, og medvirkningen må dokumenteres.

Fylkesmannen legger til grunn at ungdom med ettervern følges opp noe tettere enn det som fremkommer av dokumentgjennomgangen. Elverum kommune har imidlertid ikke sikret at oppfølging av ungdom med ettervern skjer planmessig og målrettet. Mangelfulle tiltaksplaner gjør det vanskelig å evaluere effekten av ettervernstiltakene. Det dokumenteres ikke fortløpende hvordan barneverntjenesten arbeider med hver enkelt ungdom for å nå mål i tiltaksplaner. Det er mangelfullt dokumentert hvordan ungdommene er involvert i dette arbeidet eller hvordan barneverntjenesten evaluerer og korrigerer egen praksis. Etter vår vurdering kan det bli tilfeldig og personavhengig hvorvidt ungdommer med ettervern får de tiltakene de kan ha rett til. Mangelfull dokumentasjon av evalueringer medfører videre en høy risiko for at viktige opplysninger fra ungdommen selv, opplysninger om ungdommen og barneverntjenestens faglige vurderinger, ikke blir fulgt opp og at opplysningene blir glemt av saksbehandler og/eller ikke videreført til andre ansatte ved saksbehandlerens fravær. Videre vil ikke ledelsen kunne følge med på, kontrollere og evaluere om oppfølging av ungdom er i tråd med lovkrav.

Systemet for å kontakte ungdom som har takket nei til ettervern er sårbart. Etter vår vurdering er det en risiko for at ungdom som takker nei til ettervern ikke vil bli kontaktet, og at dette ikke blir fanget opp av ledelsen.

4.3 Oppfølging av ungdom hos Nav

Nav kan ha en viktig rolle for ungdom som ikke har foreldre eller andre voksne støttepersoner rundt seg. Nav bør så langt det er mulig komme tidlig inn med tjenester til den enkelte som har behov for det, og helst i samarbeid med barneverntjenesten. Nav kan ha en viktig støttefunksjon for tiltak som er iverksatt av barneverntjenesten.

Ved kontakt mot Nav skal den unge informeres om rett til å få vurdert behovet for tjenesten opplysning, råd og veiledning og om økonomisk stønad. I tillegg skal det gis informasjon om retten til ettervern fra barneverntjenesten, og om muligheten til å ombestemme seg dersom den unge har takket nei til ettervern. Ledelsen skal sørge for at de ansatte som er ansvarlig for å gi informasjon om sosiale tjenester, har tilstrekkelig opplæring og kompetanse og at det er systemer som sikrer at ungdommens behov blir kartlagt og at ungdommen får riktig og tilstrekkelig informasjon.

Fylkesmannen vurderer at Elverum kommune ikke har sikret at de ansatte har tilstrekkelig opplæring eller kompetanse om de mest relevante tjenestene for ungdom som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, og at behovet for disse tjenestene blir kartlagt og fulgt opp. Særlig gjelder dette tjenesten opplysning, råd og veiledning hos Nav og hvilke ettervernstiltak ungdom kan ha rett til fra barneverntjenesten. Det foreligger ingen praksis eller rutine om at ungdommens helhetlige situasjon kartlegges for å fange opp eventuelle behov for tiltak etter barnevernloven. Fylkesmannen finner også at Elverum kommune ikke sikrer at ungdommens helhetlige situasjon blir kartlagt slik at behovet for sosiale tjenester blir identifisert. Dette medfører at tjenesten økonomisk stønad gis uten tilstrekkelig oppfølging og at tilgjengelighet til- og innhold i tjenesten opplysning, råd og veiledning ikke er i samsvar med krav til forsvarlig tjeneste.

Samtale med ungdom og dokumentgjennomgangen viste etter vår vurdering at flere ungdommer kunne hatt behov for mer inngående veiledning i henhold til tjenesten opplysning, råd og veiledning, slik at de kunne blitt styrket i deres mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette gjelder blant annet temaer om livet generelt, økonomi, arbeids- og skolesituasjon, relasjoner, bolig og andre tjenestetilbud i kommunen. Ledelsen har ikke sikret at de ansatte har nok opplæring og kompetanse om hva slags råd og veiledning ungdom kan ha behov for, og hvilken rekkevidde tjenesten opplysning, råd og veiledning kan ha. Det er heller ikke lagt til rette for at ettervern hos barneverntjenesten kan være en del av veiledningen fra Nav, og at Nav-kontoret og barneverntjenesten kan samarbeide om tjenesten. Ledelsen har ikke et system som sikrer at ungdom som kan ha behov for det, får informasjon om og tilbys tjenesten opplysning, råd og veiledning ut fra sitt konkrete behov.

Ungdommer som kontakter Nav-kontoret får behandlet søknader om økonomisk støtte, og det fastsettes vilkår om aktivitet. Nav-kontoret har imidlertid ikke et system som sikrer at det foretas konkrete og individuelle vurderinger av ungdommens behov ved utmåling av stønad, ved vurderingen av om det foreligger «tungtveiende grunner» ved fastsettelse av vilkår eller at ungdom har fått medvirke. Ledelsen i Nav-kontoret har heller ikke lagt til rette for at det skal samarbeides med barneverntjenesten i de tilfellene der det er aktuelt å stille vilkår om aktivitet overfor ungdom som samtidig mottar ettervernstiltak fra barneverntjenesten. Opplæring og gjennomgang av saker og vedtak i fagmøter har ikke vært tilstrekkelige tiltak til å sikre nødvendig kartlegging og individuell vurdering i sakene, og til å sikre at Nav-kontoret samarbeider med barneverntjenesten der kartleggingen viser at slikt samarbeid er nødvendig for helhetlig oppfølging.

Dokumentasjonen i fagsystemene for ungdom som mottar sosiale tjenester er mangelfull og ikke enhetlig. Dette utgjør en uoversiktlig situasjon for ansatte på Nav-kontoret og en risiko for at ungdom ikke mottar forsvarlige tjenester. Vi viser til at dataavtaler mellom stat og kommune, og regler og nasjonale føringer regulerer noe av bruken av fagsystemene hos Nav. Nav-kontoret har innenfor disse rammene begrensede muligheter til å påvirke hva som skal nedfelles i hvilke fagsystemer, og når. Det er likevel et handlingsrom, og innenfor dette handlingsrommet skal Nav-kontoret ha tydelige prosedyrer for å sikre forsvarlig praksis for dokumentasjon av opplysninger. Fylkesmannen vurderer at Nav-Elverum ikke har sikret tydelige prosedyrer for dokumentasjon. Etter vår vurdering er det risiko for at ungdommer i Elverum kommune ikke får de tjenestene de kan ha behov for på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon.

4.4 Medvirkning

Ungdommens medvirkning er helt sentralt for å få frem ungdommens perspektiv og for at de skal kunne motta det tjenestetilbudet som er til ungdommens beste. En forutsetning for medvirkning er å få tilstrekkelig informasjon til rett tid, at ungdommens meninger blir innhentet og at barneverntjenesten og Nav foretar faglige vurderinger av hvilken vekt ungdommens mening skal få i utformingen av tjenestetilbudet.

Ungdommer har ikke fått tilstrekkelig informasjon, eller informasjon til rett tid, om tjenestetilbudet fra barneverntjenesten eller Nav. Ungdommens innspill om ønsker og behov er ikke godt nok dokumentert, oppdatert og evaluert. Etter vår vurdering har ikke kommunen sikret at ungdommens reelle medvirkning har blitt ivaretatt i henhold til lovkrav.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

Det ble avdekket to lovbrudd under tilsynet:

  1. Kommunen har ikke utviklet et tilstrekkelig system for styring og kontroll til ungdom som har eller kan ha behov for helhetlige og koordinerte tjenester fra barneverntjenesten og Nav. Dette medfører risiko for at en sårbar gruppe ikke får det samlede tjenestetilbudet de har rett på, og at ungdom ikke får nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse.
  2. Kommunen sikrer ikke at ungdommens medvirkning blir systematisk ivaretatt og dokumentert.

Dette er brudd på:

  • Lov om barneverntjenester §§ 3-2, 1-3, 1-4, 1-6, 4-1, 4-5, 4-15, 6-3 og 2-1, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 13, 4, 17, 18, 19, 20 a, 42, 43, jf. forvaltningsloven § 11 og sotjl. 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi om hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerheten for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Fylkesmannen ber Elverum kommune om å:

  • Legge fram en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen skal som minimum inneholde følgende fire elementer:
    • Tiltak som skal settes i verk for å rette lovbrudd
    • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
    • Hvordan ledelsen bil gjennomgå om tiltakene fører til forventet endring
    • Når kommunen vil forvente at lovbruddene skal være rettet og hvilke frister som blir satt for å sikre framdrift

Vi ber om å få en tilbakemelding på det etterspurte snarest og senest innen 9.9.2019.

Med hilsen

Eli Blakstad (e.f.)
Direktør

Solveig Hansen (e.f)
avdelingsdirektør

Ida Kjerschow Harstad (e.f)
avdelingsdirektør </

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

ELVERUM KOMMUNE v/enhetsleder

ELVERUM KOMMUNE v/Nav leder

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 13.03.2019.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 24.04.2019.

Journal- og mappegjennomgang ble gjennomført 6.5.2019 og 7.5.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Elverum kommune og Nav Elverum, og innledet med et kort informasjonsmøte 13.05.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 15.05.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Barneverntjenesten:

  • Organisasjonskart
  • Virksomhetsplan
  • Oversikt over ungdom i målgruppen
  • Oversikt over ansatte og stillingsbeskrivelse
  • Ansvarsfordeling/prosedyre
  • Samarbeidsavtale med Nav
  • Plan for opplæringstiltak/kompetanseplan
  • Prosedyre for omsorgsteam/tiltaksteam/ettervern
  • Prosedyre for avviksbehandling
  • Søknadsskjema/prosedyre
  • Ros-analyse
  • Møtereferater
  • Siste godkjente årsmelding

Nav:

  • Oversikt over ungdom i målgruppen
  • Oversikt over ansatte og stillingsbeskrivelse
  • Delegasjonsreglement
  • Dialogseminar som metode
  • Samarbeidsavtale Nav-barnevern 2018/2019
  • Samhandlingsdokument
  • Kvalitetssjekk Nav sosial
  • Ulike opplæringsarenaer ved Nav Elverum
  • Rutine for mottak av muntlige søknader
  • Håndbok interne retningslinjer sosialhjelp
  • Felles avviksbehandling
  • Avviksbehandling i Nav – avviksskjema
  • Avviksprotokoll
  • Avviksmeldinger
  • Tverrfaglig team
  • Møtestruktur ved Nav Elverum
  • Møtereferater
  • Sjekkliste ny medarbeider
  • Sjekkliste stikkprøvekontroll
  • Kompetanseplan for Jobbsenteravdelingen
  • Rutine/prosedyre for ungdomsteam

Det ble valgt 21 journaler/saksmapper etter følgende kriterier:

  • Barn/ungdom i målgruppa som mottar/nylig har mottatt (i løpet av de siste 2 år) barnevernstiltak fra kommunen (herunder ettervernstiltak og øvrige barnevernstiltak
  • Barn/ungdom i målgruppa som mottar sosiale tjenester og som kontoret eventuelt kjenner til har eller har hatt barnevernstiltak

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 ungdom ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Monica Åsen Gjerald, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
  • seniorrådgiver, Tone Huuse Svesengen, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
  • seniorrådgiver, Jorunn Ødegårdstuen, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
  • rådgiver, Ingrid Svarstad Nørstebø, Fylkesmannen i Innlandet, revisjonsleder

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk etter tilsynsrapporter

Søk