Rapport fra tilsyn med tjenesten økonomisk stønad i Nav ved Øyer kommune

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med sosiale tjenester i Nav og besøkte i den forbindelse Øyer kommune fra 06.11.2019 til 08.11.2019. Fylkesmannen undersøkte om kommunen sikrer at gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad utøves forsvarlig og i henhold til lov og forskriftskrav.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen. Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. Temaet for tilsynet er:

Gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad.

Fylkesmannen undersøkte om gjennomføringen av tjenesten økonomisk stønad utøves forsvarlig, i henhold til lov og forskriftskrav.

Det ble lagt særlig vekt på å undersøke om kommunen sikrer at det tilbys oppfølging av personer som mottar økonomisk stønad, herunder bruk av vilkår og identifisering av behov for tjenestene kvalifiseringsprogram og opplysning, råd og veiledning.

Revisjonen omfattet internkontroll knyttet til tilsynsområdene. Vi undersøkte om kommunen har planlagt, organisert og styrt sin virksomhet på tilsynsområdene på en tilfredsstillende måte slik at kravene i lovgivningen overholdes.

For å oppfylle formålet med sosialtjenesteloven, må de sosiale tjenestene ses i sammenheng. Det fordi at de fleste som har behov for sosiale tjenester, kommer i kontakt med Nav-kontoret når de leverer søknad om økonomisk stønad. Nav-kontoret kan i forbindelse med tjenestemottakers kontakt, avdekke behov for andre tjenester slik som opplysning, råd og veiledning og avdekke om tjenesten kvalifiseringsprogram er den riktige tjenesten. Ved oppfølging av tjenesten økonomisk stønad, kan individuelt tilpasset veiledning, herunder vilkår om aktivitet, bidra til at folk kommer ut av vanskelige livssituasjoner og over i aktivitet.

Tema for tilsynet var opprinnelig om kommunen sikrer at tildeling og gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad utøves forsvarlig og i henhold til lov- og forskriftskrav. Etter at varselet ble sendt ut, ble tilsynslaget kjent med at stikkprøvetilsynet som ble gjennomført ved Nav Øyer den 02.05.18 vedrørende tildeling av tjenestene økonomisk stønad og tjenesten opplysning, råd og veiledning til personer mellom 17 og 29 år, ikke er avsluttet fra Fylkesmannens side. På bakgrunn av det, så vi hovedsakelig på om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad. Om kommunen sikrer forsvarlig tildeling av tjenesten økonomisk stønad var derfor ikke et tema for tilsynet, men vi

gjennomgikk allikevel Nav Øyer sine tiltak og forbedringsarbeid etter stikkprøvetilsynet. I denne gjennomgangen undersøkte vi om lovbruddet etter dette tilsynet kunne anses rettet slik at stikkprøvetilsynet kunne avsluttes. På bakgrunn av undersøkelsen vurderte vi at lovbruddet ikke var rettet og at stikkprøvetilsynet ikke kunne avsluttes.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om økonomisk stønad. Loven hjemler rett til stønad til livsopphold i § 18, og stønad i særlige tilfeller i § 19. Sosialtjenesteloven §§ 21 og 22, omhandler stønadsform og utbetaling.

Lovens formålsbestemmelse, jf. § 1, har betydning for tolkningen av bestemmelsene om økonomisk stønad. Ett av formålene med loven er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet

Forsvarlighetskravet

De sosiale tjenestene skal være forsvarlige, jf. sosialtjenesteloven § 4. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan regnes for å være god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut ifra fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet.

Forsvarlighetskravet er grundig omtalt i rundskrivet til sosialtjenesteloven, rundskriv 35/2012. Under pkt. 2.4.1, står det bl.a.: «Forsvarlighetskravet setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det regnes som uforsvarlig tjenesteyting. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil

være brudd på loven. Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og omfang.» Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.

Styring

Kravet om forsvarlig tjeneste gjelder også som et overordnet krav. Kravene til styring av tjenesten, herunder styring og kontroll av saksbehandlingen, er nødvendig for at tjenestene som til enhver tid ytes, skal være forsvarlige.

Kommunen har ansvaret for at tjenestene hjemlet i sosialtjenesteloven, er forsvarlige. Sosialtjenesteloven § 5 fastslår at kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lov eller forskriftskrav, jf. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (interkontrollforskriften) § 3. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Plikten til å utarbeide et styringssystem er lagt til den kommunale administrative ledelsen. Den praktiske gjennomføringen av internkontrollen ligger i Nav-kontoret. Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinær drift, og fremstå som en integrert og tilpasset del av de løpende oppgavene.

God internkontroll forutsetter medvirkning fra de ansatte og at ledere på alle organisatoriske nivå i kommunen og Nav-kontoret legger til rette for, og følger opp at tjenester er i tråd med gjeldende regelverk og er av god nok kvalitet. Det innebærer at ledelsen må ha kunnskaper om kvaliteten på virksomhetens tjenester, sørge for klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet og at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver. Ledelsen må også ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav. Håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenestene er også en del av internkontrollen.

Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig for å etterleve lov og forskriftskrav, jf. internkontrollforskriften § 4.

Opplæring av ansatte som yter tjenester og utfører oppgaver etter loven

Kommunen har ansvar for å gi nødvendig opplæring til alle ansatte ved Nav-kontoret som yter tjenester og utfører oppgaver etter sosialtjenesteloven. Det innebærer at kommunens opplæringsansvar gjelder både ovenfor kommunalt og statlig ansatte. Ansvaret er hjemlet i sosialtjenesteloven § 6, samt internkontrollforskriften § 4 bokstav c. De ansatte må blant annet ha kunnskap og kompetanse om:

• regelverket - herunder sosialtjenesteloven med tilhørende forskrifter og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, som i forvaltningsloven, NAV-loven og kommuneloven.
• rettsanvendelse - herunder lovtolking og forståelse i samsvar med lovens formål.

Brukermedvirkning

Et sentralt prinsipp i sosialt arbeid, er at tjenestetilbudet så langt det er mulig skal utformes med utgangspunkt i tjenestemottakerens behov og ønsker. Dette har en klar sammenheng med lovens mål om hjelp til selvhjelp. Plikten til å rådføre seg med tjenestemottaker og dermed legge til rette for brukermedvirkning, er hjemlet i sosialtjenesteloven § 42. Retten til brukermedvirkning fremgår også av sosialtjenesteloven § 43 om innhenting av opplysninger. Tjenestemottaker skal medvirke og ha innflytelse i hele søknadsprosessen, fra henvendelse, søknad og kartlegging av behov, til vedtak og utforming og tilrettelegging av tjenestetilbud, slik som relevante oppfølgingsaktiviteter. Nav-kontoret må holde tjenestemottaker informert gjennom hele søknadsprosessen for at brukermedvirkningen skal være reell. All informasjon skal tilpasses tjenestemottakers forutsetninger.

Oppfølging

Oppfølgingsansvaret ved innvilgelse av tjenesten økonomisk stønad, går lenger enn til å utbetale innvilget stønad. For at tjenesten økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 skal være forsvarlig, jf. sosialtjenesteloven § 4, må den ha et innhold og omfang som holder et kvalitativt nivå som er i samsvar med samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid. Formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven § 1 er retningsgivende for å angi innholdet i oppfølgingsansvaret. Et forsvarlig oppfølgingsløp innebærer en identifisering og konkretisering av nødvendige «stoppunkt», med den hensikt til bl.a. å bidra til å gi tjenestemottakere mestring og kontroll over eget liv gjennom selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet. Det betyr at tilbud om oppfølgingssamtaler og kartleggingssamtaler,

er viktige elementer i oppfølgingen. Kravet til forsvarlig oppfølging, forutsetter også brukermedvirkning for å komme frem til relevante og nødvendige oppfølgingsaktiviteter, jf. sosialtjenesteloven § 42. Gjennomføring av oppfølgingen av tjenesten må dokumenteres, jf. forsvarlighetskravet i § 4, internkontrollplikten § 5, samt forvaltningsloven § 11d.

Vilkår om aktivitet

Nav-kontoret skal gjennom tilbudet til, og oppfølgingen av tjenestemottaker, bidra til at vedkommende så langt som mulig blir i stand til å sørge for seg selv. Dette innebærer at Nav- kontoret skal motivere den enkelte til å mestre, endre eller komme ut av en vanskelig livssituasjon. I dette arbeidet kan det være nødvendig å stille krav om at tjenestemottaker selv bidrar og tar ansvar for sin situasjon. Sosialtjenesteloven §§ 20 og 20a, gir Nav-kontoret mulighet til å stille vilkår om aktivitet som ledd i den videre oppfølgingen. For personer under 30 år, skal det settes vilkår om aktivitet for tjenestemottakere, jf. sosialtjenesteloven § 20a, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.

Vilkår om aktivitet innebærer at kommunen må kunne tilby aktivitetstiltak, tilpasset den enkeltes behov.

Identifisering av behov for tjenestene opplysning, råd og veiledning og kvalifiseringsprogram

Forsvarlighetskravet i sosialtjenesteloven § 4, sammenholdt med rettighetsbestemmelsene i §§ 17 og 29, hjemler kommunens plikt til å gjøre tjenestene opplysning, råd og veiledning og kvalifiseringsprogram tilgjengelige for alle som kan rett på disse tjenestene. Plikten støttes av forvaltningsloven § 11. Nav-kontoret må derfor kunne identifisere om tjenestemottakere har behov for disse tjenestene, selv om henvendelsen i utgangspunktet gjelder søknad om økonomisk stønad.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Øyer kommune ligger i Oppland fylke, og er tradisjonelt en jord- og skogbrukskommune. Kommunen har 5 090 innbyggere. I 2018 mottok 3,1% av befolkningen i Øyer kommune økonomiske ytelser etter sosialtjenesteloven. Tilsvarende tall for Oppland og for landet er 2,6%. 26,4% av sosialhjelpsmottakerne i Øyer kommune forsørget barn. Tilsvarende tall for Oppland fylke var 25,6%.

Nav Øyer

NAV Øyer ble etablert i 2007 og har i dag 9 ansatte, inkludert Nav – leder. De obligatoriske oppgavene etter Nav-loven og sosialtjenesteloven inngår i Nav- kontoret. Ved Øyer er det et økonomiteam som har ansvaret for å fatte vedtak etter sosialtjenesteloven, herunder tjenestene økonomisk stønad og opplysning, råd, og veiledning. Teamet består av 3 medarbeidere, inkludert Nav- leder og gjeldsrådgiver. Nav- kontoret har også et eget ungdomsteam, VP- team og VO-team som har ansvaret for å følge opp ungdom og voksne.

Nåværende Nav-leder har vært leder fra 2017. Fram til da hadde hun siden 2015 vært konstituert Nav-leder. Hun har sosialfaglig bakgrunn og er også en del av økonomiteamet ved kontoret. Vedtak etter sosialtjenesteloven blir skrevet under av Nav-leder, og hun fatter også egne vedtak. I tilfeller Nav-leder fatter vedtak, er det en veileder fra økonomiteamet som skriver under.

Nav-kontoret har en ukestruktur som inneholder møtepunkter for planlegging, saksfordeling og saksdrøfting. I hovedsak er møtene fordelt etter team, men hver onsdag har Nav-kontoret fag- og kontormøte hvor alle ansatte ved Nav-kontoret, inkludert Nav-leder deltar. Det fremgår av helse- og familietjenestens møtestruktur 2019 at det er Nav-leder som er ansvarlig for møtet, og at noen av hennes oppgaver er å påse at saker som blir tatt opp på møtet følges opp i etterkant, og prioritere saker det skal brukes tid på. Det fremkom av intervjuene at brukere og arbeidet med disse blir gjennomgått på møtet, og at Nav-leder etterspør oppfølgingen av brukerne både i fag- og kontormøtet og ellers.

Økonomitemaet har også et sosialfaglig forum hvor søknader om sosialtjenester blir tatt opp og drøftet. Ved behov kan også veiledere fra andre team delta, eller de har muligheten til å gi innspill til økonomitemaet om brukere de jobber med og som skal tas opp i sosialfaglig forum. Annenhver onsdag har gjeldsrådgiver og Nav-leder møte hvor gjeldssaker tas opp til drøfting.

Hver uke har ungdomsteamet møte, og en gang i måneden har dette teamet møte med rus- og psykisk helse.

Annenhver tirsdag er det et flyktningemøte hvor tre veiledere fra Nav og 2 fra flyktningetjenesten deltar. Hensikten med møtet er gjensidig informasjonsutveksling og drøfting av felles utfordringer og enkeltsaker. VO- og VP teamet har også ukentlige møter.

I tillegg til de faste møtepunktene er det uformelle møtepunkter mellom medarbeiderne, herunder at de ved behov snakker med hverandre på tvers av team om brukere og deres hjelpebehov. De bistår også hverandre ved behov når faglige problemstillinger oppstår.

Nav-leder deltar også i psykososialt team og koordineringsteam barn/unge sammen med ledere fra de andre enhetene i helse og familie etaten. Aktuelle fagpersoner på enkeltsaker eller tema tas inn i koordineringsteamet barn/unge.

Styring og ledelse

Øyer kommune har en fire nivå organisasjonsstruktur med rådmann, og to kommunalsjefer. Kommunalsjefene har ansvaret for flere etater, og har tjenesteenhetsledere under seg.

Tjenesteenhetsleder for familie og helse har ansvaret for bla. Nav-kontoret. Kommunalsjefene inngår i rådmannens ledergruppe.

Kommunalsjefene har månedlige samtaler med rådmann. På disse møtene blir ikke de sosiale tjenester etterspurt. Tjenesteenhetsleder for Helse- og familie har også månedlige samtaler med sin kommunalsjef. Det fremkom under intervjuene at det ikke har blitt tatt opp mye fra de sosiale tjenester, men at tjenesteenhetsleder er selvstendig ved at hun styrer eget fagområde og har et system for styring og kontroll av de sosiale tjenestene og tjenestene for øvrig.

Tjenesteenhetsleder gjennomgår tjeneste for tjeneste, og kommunalsjefen blir trukket inn i de ulike tjenestene når behovet for det oppstår.

Fylkesmannen ble under tilsynet informert om at kommunalsjefen har hatt et møte med Nav- leder i forbindelse med at det var noen utfordringer med bruk av Digisos.

Månedlig gjennomføres lederteam. Møtet består av tjenesteenhetsleder for helse- og familie etaten og ledere av de ulike enhetene som ligger under etaten, herunder Nav-leder. Møtet er en arena for utviklingsarbeid og drøfting av felles utfordringer for å nå tjenesteenhetens og kommunens mål, jf. helse- og familietjenesten møtestruktur 2019. Hensikten med møtet er bla. å sikre felles forståelse av mål og oppgaver i organisasjonen og felles forståelse for fordeling og samhandling rundt oppgavene.

Tjenesteenhetsleder har også hver 14. dag møte med Nav-leder. På disse møtene er konkrete problemstillinger fra hverdagen i Nav-kontoret tema. Under intervjuene fremkom det at tjenesteenhetsleder og Nav-leder i tillegg til de faste møtepunktene er veldig tilgjengelige for hverandre, og at det derfor er lett å holde seg orientert om situasjonen på Nav-kontoret.

Tilsendt dokumentasjon viser at Øyer kommune har en kompetanseplan. Kommunen har lagt til rette for at ledere på relevante nivå følger med på tjenesten økonomisk stønad. Ledere gjennomgår saksmapper, drøfter enkeltsaker, avholder fagmøter, kontrollerer vedtak o.l. for å holde seg orientert om kvalitet og mulig svikt når det gjelder tjenesten økonomisk stønad.

Ansvar og oppgaver ved gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad er imidlertid ikke tilstrekkelig beskrevet og kjent. Det har heller ikke blitt gjort analyse av hvilken kompetanse, opplæringstiltak og arbeidsbeskrivelser som er nødvendig for å kunne ivareta lov- og forskriftskrav vedrørende gjennomføringen av tjenesten. Det er identifisert behov for kompetansetiltak, men disse er ikke iverksatt. Enhetsleder og øvrige ledere i kommunen er positiv til at medarbeidere som har behov for faglig påfyll deltar på ulike fagsamlinger.

Det er ikke gjennomført ROS- analyse på tjenesten økonomisk stønad eller de øvrige sosiale tjenestene.

Kommunen benytter kvalitetssystemet TQM, hvor ansatte kan melde avvik. Kommunen har prosedyre for melding og håndtering av avvik, og har etablert system for å fange opp feil i tjenesteytingen og gjøre dette til gjenstand for systematisk kvalitetsarbeid. Avvik som blir meldt behandles av enhetslederne, som følger opp og retter disse.

Oppfølging

Det er ikke gjort en felles gjennomgang av hva som skal til for å sikre forsvarlig innhold i tjenesten økonomisk stønad. Med «forsvarlig innhold» menes riktig tildeling av den økonomiske stønaden, identifisering og igangsetting av relevante oppfølgingsaktiviteter. Det er ikke en omforent forståelse i Øyer kommune, at tjenesten økonomisk stønad ikke er forsvarlig, kun ved utbetaling av stønad. Helhetlig tjenesteyting forutsetter også at det igangsettes og gjennomføres relevante oppfølgingsaktiviteter som understøtter formålet med tjenesten.

Det ble under tilsynet beskrevet at notater fra samtaler skal journalføres, alternativt vises til i vedtak. Gjennomgang av vedtak og saksbehandlingssystem viser at dette ikke gjøres systematisk.

Nav-kontoret fatter vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, men da i hovedsak vedtak om økonomisk rådgivning som en del av vedtak vedrørende økonomisk stønad. Det er ikke gjort en felles gjennomgang og etablert felles forståelse for hva innholdet i tjenesten opplysning, råd og veiledning innebærer. De gjennomgåtte vedtakene viser imidlertid at mange får tjenesten opplysning, råd og veiledning, men at den ikke alltid fremstår systematisk og som et resultat av identifisering, gjennomføring, evaluering og korrigering.

Øyer kommune har iverksatt tiltak for å ivareta sine plikter som følger av ny lovbestemmelse i sosialtjenesteloven § 20 a, om aktivitetsplikt for personer under 30 år. Ved Nav – kontoret er det gjort en felles gjennomgang og etablert felles forståelse for hva innholdet i bestemmelsen om vilkår om aktivitet § 20a innebærer. Ut fra gjennomgåtte vedtak og intervju så vi imidlertid at det er etablert en feil forståelse av hvordan aktivitetsplikten skal forstås.

Fylkesmannen har en opplevelse av at medarbeiderne ved Nav- kontoret forstår aktivitetskravet som kontroll eller en innskrenkning i en vanskelig livssituasjon i stedet for individuelt tilpassede tiltak som skal hjelpe tjenestemottakere til å bli selvhjulpne.

Gjennomgang av sakssystem viste likevel at de fleste har en aktivitet eller annen oppfølging, men at dette ikke alltid fremstår som et resultat av synlig kartlegging og identifisering av hva som skal til for å nå formålet om hjelp til selvhjelp. Arbeidet med aktivitetsplikten fremstår også som lite systematisk og ikke et resultat av identifisering, gjennomføring, evaluering og korrigering.

Nav–kontoret stiller også vilkår etter sosialtjenesteloven§ 20. I alle de gjennomgåtte vedtakene ble det satt som vilkår om at tjenestemottaker skulle registrere seg som arbeidssøker.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag.

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2. Sosialtjenesteloven setter krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige tjenester. Fylkesmannen har vurdert at tjenesten økonomisk stønad er underlagt styring og kontroll, slik sosialtjenesteloven § 5 og internkontrollforskriften krever.

Kommunen har ikke foretatt en ROS – analyse på tjenesten økonomisk rådgivning med påfølgende oppfølgingsaktiviteter, men den har lagt til rette for at ledere på relevante nivå følger med på tjenesten økonomisk stønad. Ledere gjennomgår saksmapper, drøfter enkeltsaker, avholder fagmøter, kontrollerer vedtak o.l. for å holde seg orientert om kvalitet og mulig svikt når det gjelder tjenesten økonomisk stønad. Kommunen har også etablert et styringssystem på de reviderte områdene.

Kommunen har heller ikke gjort en analyse av hvilken kompetanse, opplæringstiltak og arbeidsbeskrivelser som er nødvendig for å kunne ivareta lov- og forskriftskrav vedrørende gjennomføringen av tjenesten.. Dette sammenholdt med at ansvar og oppgaver ved gjennomføring av tjenesten økonomisk stønad ikke er tilstrekkelig beskrevet og kjent, medfører en risiko for at tjenestemottakere som har behov for oppfølgingsaktiviteter eller tjenestene opplysning, råd og veiledning og KVP ikke blir identifisert og tilbudt tjenesten. Det at informasjon fra samtaler ikke alltid blir skriftliggjort/dokumentert medfører også en risiko for at oppfølging som har blitt identifisert som nødvendig, ikke blir iverksatt til rett tid, med rett innhold og at den er tilpasset stønadsmottakers hjelpebehov.

Fylkesmannen har imidlertid vurdert at risikoen for at tjenestemottakere ikke får forsvarlig oppfølging ved Nav Øyer ikke er så stor at det gir grunnlag for å konkludere med lovbrudd. Under tilsynet og ved gjennomgang i datasystemer ble det kjent at de fleste har en aktivitet eller annen oppfølging, samt at mange får tjenesten opplysning, råd og veiledning. Vi kan ikke se at de relevante oppfølgingsaktivitetene som var identifisert og iverksatt ikke tilfredsstilte krav til forsvarlighet. Likevel vil vi presisere at en systematisk nedtegnelse av kartlegging og samtaler med tjenestemottaker vil bidra til å øke kvaliteten på hjelpen, og lettere «fange» opp stønadsmottakere som kan ha behov for oppfølging. En slik systematisk nedtegnelse vil også gjøre det lettere å følge opp tjenestemottakerne, samt fortløpende evaluere/korrigere oppfølgingen som gis.

Som sagt over så Fylkesmannen ved gjennomgang av vedtak og journalnotat at de fleste hadde en aktivitet. Vi så også at aktiviteten ikke alltid fremstår som et resultat av kartlegging og identifisering av hva som skal til for å nå formålet om hjelp til selvhjelp. Arbeidet med aktivitetsplikten fremstår også som lite systematisk og ikke som et resultat av identifisering, gjennomføring, evaluering og korrigering. Tjenesten opplysning, råd og veiledning etter stl. § 17 fremstår heller ikke alltid systematisk og som et resultat av identifisering, gjennomføring, evaluering og korrigering.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at Nav Øyer har forbedringspotensiale i å systematisere arbeidet med aktivitetsplikten og tjenesten opplysning, råd og veiledning. Herunder også gjøre en gjennomgang og etablere riktig forståelse for hva innholdet i bestemmelsene om vilkår om aktivitet etter § 20a og tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17 innebærer. I forbindelse med dette arbeidet, er det også viktig å etablere en felles forståelse for at tjenesten økonomisk stønad ikke er forsvarlig kun ved utbetaling av stønad. Det er Fylkesmannens vurdering at dette vil bidra til å øke kvaliteten på hjelpen.

Videre anbefaler vi at Nav Øyer fremover jobber med å skape en kultur for kontinuerlig forbedringsarbeid. Med dette mener vi at mulige forbedringsområder presentert gjennom fagmøter, saksbehandling, saksgodkjenning og annen samhandling i organisasjonen blir fanget opp og gjort til gjenstand for forbedringsarbeidet.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det er vår vurdering at kommunens styringstiltak, funn fra resultatdokumenter og samtaler ansatte og ledere fører til at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vi har i kapittel fire påpekt noen forbedringspunkter som vi oppfordrer kommunen til å arbeide videre med.

Som følge av at det ikke ble avdekket lovbrudd er tilsynet avsluttet.

Med hilsen

Eli Blakstad
virksomhetsdirektør

Unn Aasterud
Seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

 

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 06.06.2019.

Tilsynet ble gjennomført ved Øyer kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte

• Oppsummerende møte med gjennomgang av funn, ble avholdt 08.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Samarbeidsavtalen mellom Øyer kommune kommune og Nav Innlandet
• Nord – Odal kommunes delegasjon til Nav-kontoret samt eventuelle vedtak om videredelegering.
• Styringssystem 25.10.2018
• Eventuelle kommunestyrevedtak som gjelder kommunens ansvar etter sosialtjenesteloven i perioden 2016 til d.
• En oversikt over styrende dokumenter i internkontroll/kvalitetssystemet som omfatter de sosiale tjenestene i Nav. Alle styrende dokumenter som direkte gjelder tjenesten økonomisk stønad.
• Organisasjonskart for Nav-kontoret som viser styringslinjene for tjenesten økonomisk stønad.
• Stillingsbeskrivelser (instrukser, fullmakter eller andre dokumenter) som omtaler fordeling av ansvar, myndighet og oppgaver vedrørende tjenesten økonomisk stønad.
• Kompetanseplan 2019/2020 for helse- og familietjenesten
• Kompetanseplan for Nav Øyer
• Oversikt over ansatte ved Nav-kontoret som er involvert i arbeidet med tjenesten økonomisk stønad.
• Beskrivelse av system for melding av avvik i tjenesteytingen samt kopi av eventuelle avviksmeldinger inneværende år (Styringssystem 25.10.2018).
• Beskrivelse av utført eller planlagt evaluering av egen virksomhet, opplysninger om

resultat av siste gjennomgang og beskrivelse av hvordan resultatet av gjennomgangen blir brukt.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• Seniorrådgiver, Unn Aasterud, Fylkesmannen i Innlandet, revisjonsleder
• Avdelingsdirektør, Solveig Hansen, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
• Seniorrådgiver , Randi Irene Midthaugen, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
• Seniorrådgiver, Monica Åsen Gjerald, Fylkesmannen i Innlandet, revisor